Redigerer Gesell

[[Fil:Finnegården - Hanseatisk museum (Bryggen) (9213683021) (2).jpg|thumb|Gesellene var nestkommanderende i kjøpmannsstuene på [[Bryggen i Bergen]]. Finnegården inneholder nå [[Hanseatisk museum]].]]
[[Fil:Bryggen Tyskebryggen (9216458618) (2).jpg|thumb|Gesellen hadde oppsyn med handel og varer, ikke minst [[tørrfisk]]. {{Foto|[[Anders Beer Wilse]] (ca 1910-20)}}]]
'''Gesell''' var en yrkestittel brukt fra 1400-tallet i det hanseatiske handelssamfunnet på [[Bryggen i Bergen]]. En gesell var den øverste, [[regnskap]]skyndige arbeidsformannen hos en [[kjøpmann]] på Bryggen.<ref>Lotte Schønfelder: «- uti [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] han bor», ''[[Bergens Tidende]]'' 8. juni 1991</ref> Gesellen var forvalterens eller kjøpmannens (''Hausbunds'' eller ''Nabers'') stedfortreder og nestkommanderende. Eieren selv bodde vanligvis ikke i Bergen.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Koren-Wiberg, Christian  | utgivelsesår = 1945 | tittel = Gesellstanden og geseller i Bergen | utgivelsessted = Bergen | forlag = Grieg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013051306028 | side = }}</ref>

Gesellen hadde overoppsynet med handelsprosessen, og gjorde mye av skrivearbeidet. De såkalte [[gesellkladd]]ene ble ført løpende med varekontrollen. Gesellen var formann for de øvrige arbeiderne i huset. Gesellene hadde som husbonden eget soverom, mens drengene (''de jungens'') måtte sove på fellesrom. Gesellen hadde høyere lønn, egen plass i kirken og hadde krav på mer [[øl]].<ref name=":0" /> Bryggen var et mannssamfunn, og gesellene kunne ikke gifte seg mens de arbeidet på «kontoret», heller ikke ha omgang med byens kvinner.<ref name=":1" />

Handelssamfunnet på Bryggen var strengt lagdelt, både i den [[Hansaforbundet|hanseatiske perioden]] og senere. Lavest på rangstigen var drengene. Unge menn (typisk 14-15 år gamle) kom fra Nord-Tyskland ([[Mecklenburg]], [[Bremen]], [[Hannover]], [[Westfalen]]) og kom inn i fellesskapet som stuedrenger (''Stabenjungen'') med oppgaver knyttet til dagliglivet i stuene.<ref name=":0" /> Etter 3-4 år avanserte de til skutedrenger (''Schutenjungen'') som hadde oppgaver blant annet knyttet til lossing og lasting av [[Jektefarten|nordlandsjektene]]. Etter enda noen år kunne de avansere til gesell, etter å ha avlagt prøve i handelslære, varekunnskap og regning. Gesellen kunne selv rykke opp til forvalter når en forvalter for eksempel flyttet tilbake til Tyskland.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Trebbi, Marco  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Det Hanseatiske museum og Schøtstuene | isbn = 8299079454 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Schøtstuene | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009111800049 | side = }}</ref>

Gesellene organiserte seg i Gesellauget. Dette ble oppløst på slutten av 1800-tallet i likhet med andre [[laug]], men ble reorganisert som Det nye Gesellauget, eller Fiskeribranchens Geselforening, som fungerte i perioden 1927 til 1962.

I 1991 [[intervju]]et ''[[Bergens Tidende]]'' en pensjonert gesell og [[fiskevraker]], Peter E. Jacobsen (f. 1899). Selv uttalte han ordet «jesell». Han startet som løpergutt i Bøhmergården på Bryggen og husket hvordan «[[sild]]ekonene» mislikte [[madam Felle]] pga ølsalget hennes. I 1914 var han løpergutt i ''Bergens Tidende'' og siden dekk[[matros]]. I 1921 ble han ansatt hos tørrfiskhandler Nordahl Anthonisen på Kristiansholm i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]]. God [[luktesans]] var avgjørende for å bli en god vraker. Etter fire år ble Jacobsen første gang sendt nordover på innkjøpsreise. Oppkjøperne var kjent for lureri under opptellingen («atten, nitten, titten, tyve»), og nordlendingene ble dårlig behandlet («men kunne no vere utkrøpne, de òg»). I 1954 begynte «jesell Jacobsen» som vraker hos Mowinckel, og var den best lønte gesellen i Sandviken med årslønn kr 18.000.<ref>Lotte Schønfelder: «- uti Sandviken han bor», ''Bergens Tidende'' 8. juni 1991</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2003/11/17/geseller/ Geseller - oppslagsverket oVe], artikkel av  Arne Skivenes, Bergen Byarkiv.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Merkantile yrker]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Hanseatene i Bergen]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*