Redigerer Germania Superior

[[Fil:Germania Superior SPQR.png|thumb|Provins beliggenhet i Romerriket.]]
'''''Germania Superior''''' eller '''Øvre Germania''' var en romersk [[provins]] fra år 90 e.Kr. til utgangen av 200-tallet. Det inkluderte deler av dagens [[Sveits]], [[Frankrike]] og Sørvest-[[Tyskland]], også kalt ''Agri decumates'' eller Decumatland, området mellom elvene [[Rhinen]], [[Neckar]] og [[Main]].<ref>Harding, Merete: «Decumatland» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 13. januar 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/decumatland]</ref> Provinsen grenset i nord til ''Germania Inferior'' (= Nedre Germania, senere ''Germania Secunda''), vest til ''[[Gallia Belgica]], [[Gallia Lugdunensis]]'' og i sørvest og sørøst til ''[[Gallia Narbonensis]]''. Området øst for provinsens grense, [[Limes]], som aldri ble inlemmet i [[Romerriket]], ble omtalt som ''Germania Magna''. Setet for provinsguvernøren var ''Mogontiacum'', i dag [[Mainz]].

==Historie==
Med [[Augustus]] kampanje i årene 13/12 f.Kr. kom den venstre bredden av Rhinen under romersk kontroll. Fram til opprettelsen av provinsen i 90, var området administrert militært (''exercitus superior''). Spesielt i 100-tallet, kom det gjennom erobringer på Rhinens høyre bredd til en territorial ekspansjon, og provinsens grenser ble presset østover (Decumatland). Med et samlet areal på 93 500&nbsp;km² var Øvre Germania en av Romerrikets mellomstore provinser. Provinsens betydning lå likevel ikke i størrelsen, men den sårbare grensebeliggenheten. Derfor var militæret tungt representert her. 
[[Fil:Limes2.png|thumb|left|''[[Limes]]'' i Øvre Germania.]]
Mellom 260 og 280 oppga den romerske hær å holde Decumatland, og den militære grensen ble trukket tilbake til ''Rhenus'' (Rhinen) og ''Danubius'' ([[Donau]]). Etter keiser [[Diokletian]]s reform i 297 ble provinsen ''Germania Superior'' delt i ''Germania Prima'' i nord, med ''Maxima Sequanorum'' i sør og en del av [[bispedømme]]t (''dioecesis'') Gallia med den keiserlige byen [[Trier]] ([[Augusta Treverorum]]) som [[hovedstad]]. Keiser [[Valentinian I]] bygget rundt 370 festninger langs grensen i et forsøk å sikre den.

I 406 krysset germanske stammer Rhinen og plyndret flere romerske byer. I starten av 400-tallet kontrollerte [[burgundere]] (411-34) området som ''[[foederati]]'' sammen med vestromerske enheter. Rundt 455 kom [[alamannerne]] og til slutt, etter slaget ved Zülpich (496), overtok de [[Merovingere|merovingiske]] [[frankere]] arven etter det romerske riket ved Rhinen.

== Referanser ==
<references />

{{Romerske provinser 120}}
{{Autoritetsdata}}