Redigerer Germanere

[[Fil:Imperium Romanum Germania.png|thumb|[[Romerriket]] og [[Germania]] ca. år [[100]] e. Kr.]]
[[Fil:Herrmann-Zoom.jpg|thumb|''[[Hermannsdenkmal]]'', monumentalstatue av [[Arminius]], høvding over den germanske stammen [[cheruskerne]] som slo romerne i [[Slaget ved Teutoburgerskogen]] i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet.]]
[[Fil:Ancient German Family.jpg|thumb|En germansk familie ca. [[300]] framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn.]] 
'''De germanske folkene''' ([[latin]]: ''Germani'') eller '''germanerne''' er en kategori nordeuropeiske [[etnisitet|etniske grupper]]. De blir første gang omtalt av [[greske]] [[forfatter]]e i år 221 f.Kr, og omtales også av [[romere|romerske]] forfattere fra 50 f.Kr og fremover. Germanerne er også assosiert med [[germanske språk]], som har sin opprinnelse og spredning blant dem. Språket er et av flere kriterier brukt for å definere germansk etnisitet. Den eldste kjente germanske inskripsjon er fra omkring 200 f.Kr.

De germanske språkene er en undergruppe av [[indoeuropeiske språk]]. Germanerne talte opprinnelig [[urgermansk]], som i tidens løp har gitt opphav til dagens germanske språk, bl.a. [[tysk]], [[nederlandsk]], [[engelsk]] og de [[skandinaviske språk]] (se [[germansk Europa]]).

Romerske skribenter fortalte om germanerne i sine bøker og skrev om at germanerne bestod av en rekke stammer i det nordlige Europa. Den første vi vet om som brukte navnet germanere var [[Poseidonios]] (c. [[135 f.Kr.]] – [[51 f.Kr.]]). [[Cæsar]] skrev også om germanerne i sin skildring av krigene. En viktig kilde er [[Tacitus]], som beskrev dem i sitt verk [[Germania (Tacitus)|''Germania'']] (omkring [[100|100 e.Kr.]]). Dette verket inneholder detaljerte opplysninger om religion, sosial lagdeling, levekår og styringsorganer hos flere germanske stammer. 

Ifølge de tidlige skribentene var germanerne i slekt med [[kelterne]]. Det ble sagt at skillet mellom landområdene til kelterne og germanerne gikk ved [[Rhinen]]. Tacitus skrev at navnet germanere etter alt å dømme var av ny dato. 

Germanerne blir av moderne historikere inndelt i tre hovedgrener: nordgermanerne i [[Skandinavia]], østgermanerne øst for [[Elben]], som blant annet omfattet [[vandaler]], [[burgundere]] og [[gotere]], og vestgermanerne lenger vest, som blant annet omfattet [[anglere]], [[saksere]], [[markomannere]] og [[frankere]]. Tacitus skrev at germanerne hadde en tradisjon om en forfader [[Mannus]], sønn av [[Tuisto]]. Mannus hadde tre sønner, som ble forfedre til tre grener, ''ingveonene'', ''istveonene'' og ''irminionene''. Ifølge Tacitus var det også noen som sa at Mannus hadde flere sønner, som gav opphav til andre stammer.<ref>Germanere. (2016, 19. februar). I Store norske leksikon. Hentet 23. november 2016 fra https://snl.no/germanere.</ref>

Germanernes opprinnelse og tidlige historie forblir dunkel. Mange tenker seg at de opprinnelig hadde sitt hjemsted i det som nå er det nordlige [[Tyskland]], det sørlige Skandinavia og [[Jylland]], og fra ca. [[1000 f.Kr.]] spredte seg vest- og sydover. 

På slutten av [[100-tallet f.Kr.]] hadde [[romerne]] de første sammenstøt med germanerne. I [[kimbrerkrigen]] kjempet romerne mot [[kimbrerne]] og [[teutonerne]], som omtales som germanske stammer. I [[113 f.Kr.]] hadde kimbrerne og teutonerne invadert en av romernes klienter og allierte, [[allobrogene]]. I [[slaget ved Aque Sextiae]] ble teutonerne slått av styrkene til [[Gaius Marius]], og deres konge [[Teutobod]] ble tatt til fange.

Cæsar støtte på germanerne under sine felttog i [[Gallia]] på vestsiden av Rhinen. Da keiser [[Augustus]] gjorde Rhinen til riksgrense for [[Romerriket]], kom disse germanerne under romerne. Men romernes planer om flytting av grensen til Elben måtte skrinlegges da [[Cheruskere|cheruskene]] under ledelse av [[Arminius]] nedkjempet en romersk hær i [[slaget ved Teutoburgerskogen]] (år [[9|9 e.Kr.]]). Siden fulgte en fredeligere periode, og romerne hadde vennskapelige forbindelser med det nye markomannerriket ved [[Donau]].<ref>Norgeshistorie.no, Lisbeth Skogstrand, «Krig og diplomati mellom romere og germanere». Hentet 23. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/romertid/makt-og-politikk/0509-krig-og-diplomati-mellom-romere-og-germanere.html.</ref>

Fra det [[3. århundre]] begynte germanere fra Rhinens østre bredde å forflytte seg i vestlig og sydlig retning, og i [[folkevandringstiden]], i det [[5. århundre]], erobret de hele det vestlige Romerriket.

[[Alemannerne]] kom i [[212]] og [[233]] frem til Rhinen. I [[257]] trengte en del av frankerne gjennom Gallia og Spania frem til Afrika. I [[258]]–[[259]] angrep alemannerne i Nord-Italia. Romerne måtte oppgi Rhingrensen i [[401]], da alemannerne og frankerne hadde krysset Rhinen. Vandalene overstrømmet Gallia i [[406]] og tok i [[409]] Spania i besittelse. På [[400-tallet]] bosatte jutere, anglere og saksere seg i [[Storbritannia (øy)|Britannia]]. 

Et av de germanske folkene som kom til å gjøre seg mest bemerket var [[goterne]], som ifølge Tacitus bodde ved elven [[Wisla]] omkring [[100|100 e.kr.]] De grunnla et kongedømme i [[Skytia]], i dagens [[Ukraina]] og [[Belarus]]. Senere delte stammen seg i to, østgoterne forble i Skytia, mens vestgoterne migrerte til [[Dacia]], dagens [[Romania]], for å etablere et uavhengig kongedømme. Goterne grunnla siden en rekke betydningsfulle riker i Europa.

== Se også ==
* [[Germania]]
* [[Germania (Tacitus)|''Germania'']], etnografisk historieverk skrevet av [[Tacitus]]
* [[Germanske språk]]
* [[Pangermanisme]]
* [[Ariere]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/germanere ''Germanere''], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/romertid/makt-og-politikk/0509-krig-og-diplomati-mellom-romere-og-germanere.html ''Krig og diplomati mellom romere og germanere''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Germanske folkeslag| ]]