Redigerer Gerhard Treschow

{{Infoboks biografi
| nasjonalitet = Dansk-norsk
}}
'''Gerhard Treschow''' (født [[1659]], død 23. mai [[1719]]<ref name=NBL>[http://nbl.snl.no/Gerhard_Treschow Gerhard Treschow] av [[Terje Bratberg]] i [[Norsk biografisk leksikon]]</ref>) var en danskfødt industripioner i [[Oslo|Christiania]]. 
==Tidlige år==
Han var sønn av Giord Rasmussen Treschow (ca. 1623–1665) og Anna Nilsdatter (død 1673). Faren var kjøpmann og rådmann i [[Stege]] på [[Møn]] i Danmark. Etter reiser utenlands startet han i 1680 ved [[Universitetet i Utrecht]] (etablert 1636). Tre år etter fikk han jobb som [[Toller (yrke)|toller]] i [[Christiania]] i Norge.  Lillebroren Herman (1665–1723) skulle bli  generaltollforvalter i Trondheim, senere poståpner. Han fikk tilnavnet «til Hlade» ([[Lade]]) var stamfar for den norske slekten [[Treschow]]. Mellom disse var det Peter Treschow (født 1663) som ble handelsmann i [[Amsterdam]].

Forøvrig var der en mye eldre Gerhard Treschow (1627–1664) som var sønn av Søfren Nielsen Træskomager, og fra 1661 var sekretær hos stattholderen i Christiania<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Finne-Grønn, S.H. (1869-1953) | utgivelsesår = 1908 | tittel = Familierne Treschow og Wiel: deres indbyrdes forbindelse og de første generationer | utgivelsessted = [S.l.] | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024037 | side = }}</ref>  
==Industriårene==
Gerhard ble i 1690 eier av et [[teglverk]] som blant annet laget steinen til Vår Frelsers kirke (i dag [[Oslo domkirke]]) som stod ferdig i 1697.  Han kjøpte var i 1697 eier av fire skip og anla en [[slip]] med kran og utstyr for [[Kjølhaling (skipsfart)|kjølhaling]].  Innen trelast eide han seks sager i [[Norderhov]] (Ringerike), og langs [[Akerselva]] eide han [[Bjølsen]] sagbruk («Treschow saug») der man i dag finner [[Bjølsen Valsemølle]]. Han var en stor eksportør av [[trelast]].  Sammen med [[Ole Bentsen]] (1653–1734, «papirindustriens far») startet Gerhard omkring 1693 et samarbeid om produksjon av papir, der hollandske eksperter ble innleid. Papirmøllen som Bentsen hadde startet i 1686, kalles i dag [[Bentse Brug]]. Eksport av papir startet i 1696. Fra 1698 hadde Treschow lykkes i å [[Bilde:Treschowgaarden Oslo.jpg|thumb|I 1710 fikk han bygget [[Treschowgården]] i Oslo.]] presse Bentsen ut og var eneeier, og fikk avtaler om papirleveranser til København og tjente grovt.  Med halvbroren [[Wiel|Mads Wiel]] (1643–1716) fra morens 2. ekteskap som drev trelast på [[Strømsø]] (Drammen), drev Gerhard også innen såpekoking («sæbesyderi») og oljemøller, men [[den store nordiske krig]] fra 1708 til 1720 skapte litt nedgangstider.  Wiel døde i 1716 og Treschow i 1719, og etterkommerne overtok inntil John Collett i J. Collett & Søn. kjøpte i 178/96 (se [[Bjølsen Valsemølle]]).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Erichsen, Egil Werner | utgivelsesår = 1946 | tittel = Møllene ved Akerselven: Bjølsen valsemølle 1884-1944 : fra vannhjulsmølle til storindustri | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011801032 | side = }}</ref> Treschow ble admiralitetsråd i 1704 og var på et tidspunkt den som betalte høyest [[parykkskatt]] i Christiania. 

Rundt år 1700 var han eier av [[Bjølsen|Bjølsen gård]]<ref>Carl-Jon Buraas: Om gården Bjølsen, Oslo 2007, side 12-13</ref> og i 1710 (årstall på fasaden) fikk han reist bygården sin, den i dag fredede [[Treschowgården]] med adresse [[Fred Olsens gate]] 2. [[Treschows bru|Treschows bro]] i [[Treschows gate (Oslo)|Treschows gate]] i Oslo er oppkalt etter ham.  

Gerhard ble i 1688 gift i Drammen med ho Karen Hansdatter Lemmich (1667–1727). Datteren Catharine ble gift med Johannes Trellund som var biskop i [[Viborg domkirke]]. Sønnen Justus (1692–1731) var løytnant og den som overtok ledelsen av farens industrier i 1719.

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Treschow, Gerhard}}
[[Kategori:Norske industrigründere]]
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Nordmenn født i Danmark]]
[[Kategori:Personer fra Stege]]