Redigerer Gerhard Löwenthal

{{Infoboks biografi}}
'''Gerhard Löwenthal''' (født [[8. desember]] [[1922]] i [[Berlin]], død [[6. desember]] [[2002]] i [[Wiesbaden]]) var en tysk konservativ journalist og menneskerettighetsforkjemper. Fra [[1969]] til [[1987]] var han programleder for ''[[ZDF-Magazin]]'', et vesttysk fjernsynsprogram som hovedsakelig bestod av politiske reportasjer, spesielt om de kommunistiske regimene i [[østblokken|Øst-Europa]]. Löwenthal var selv en markant antikommunist og ble oppfattet som den vestlige motparten og ekvivalenten til [[Karl-Eduard von Schnitzler]] som kommenterte i det østtyske propagandaprogrammet [[Der schwarze Kanal]]. Han var initiativtager til hjelpeorganisasjonen [[Hilferufe von drüben]], som forsøkte å hjelpe flyktninger og politiske fanger i [[DDR]].

== Journalistisk karrière ==
Han var sønn av en jødisk kjøpmann. Under det nasjonalsosialistiske styret ble han og faren sendt i konsentrasjonsleir, mens besteforeldrene døde i Theresienstadt-ghettoen. Han var en av få jøder fra Berlin som overlevde krigen uten å flykte. Etter krigen valgte han å bli i Berlin.

Han studerte først medisin ved [[Humboldt-Universität zu Berlin|Humboldt-universitetet]], samtidig som han arbeidet for amerikansk radio i Berlin, [[RIAS]]. Etter å ha opplevd den kommunistiske maktovertagelsen på nært hold og følt seg stadig mer truet av kommunistene på grunn av sin jobb som reporter for amerikansk radio, avbrøt han studiet ved Humboldt-universitetet i Øst-Berlin og ble en av de første studentene ved det nye [[Freie Universität Berlin]] i Vest-Berlin.

I [[1951]] ble han stedfortredende programdirektør i RIAS og [[Sender Freies Berlin]]. Han jobbet siden i fem år for [[OECD]] i [[Paris]]. I [[1963]] ble han redaksjonssjef i Brussel for TV-kanalen [[ZDF]].

Fra [[8. januar]] [[1969]] til [[23. desember]] 1987 var han programleder for [[ZDF-Magazin]]. Han var spesielt opptatt av menneskerettighetsbrudd i [[DDR]], og fokuserte særlig på overgrep begått av kommunistregimet der. I den innenrikspolitiske journalistikken satte Löwenthal et kritisk søkelys på [[Willy Brandt]]s politikk, spesielt på Brandts [[Ostpolitik|østpolitikk]]. Han ble regnet som en motstander av den såkalte avspenningspolitikken.

Löwenthal ble tidlig et sentralt fiendebilde for [[Stasi]], som førte en aktiv kampanje mot ham og sendte spioner for å finne belastende materiale som kunne brukes i svertekampanjer. Stasis mål var dels å diskreditere Löwenthal, dels å spionere på hjelpeorganisasjonen han hadde grunnlagt, [[Hilferufe von drüben]].

== Politisk aktivitet ==

Ved siden av sitt journalistiske virke var Löwenthal aktiv i partiet [[Bund Freies Deutschland]], et regionalparti i Berlin som gikk imot østpolitikken og påståtte kommunistiske infiltreringsforsøk. Han var fra [[1977]] til [[1994]] dessuten formann for den konservative [[Deutschland-Stiftung]]. Löwenthal var også aktiv i [[Konservative Aktion]], som sprang ut fra [[Bürgeraktion Demokraten für Strauß]], en aksjon for å få [[Franz Josef Strauss]] valgt til kansler, og som førte kampanjer mot det de kalte «Moskvas nyttige idioter».

I [[1979]] deltok han i forsøket på danne en konservativ bevegelse med navnet [[Liberal-Konservative Aktion]].

Etter Berlinmurens fall var Löwenthal aktiv i oppbyggingen av partiet [[Deutsche Soziale Union]] (DSU) i [[Leipzig]]. Han skrev en stor del av partiprogrammet, og var rådgiver for DSU-ledelsen under forhandlingene med [[CDU]] om dannelsen av [[Allianz für Deutschland]]. Löwenthal mente at det måtte oppstå et konservativt parti etter modell av [[CSU]] i det tidligere DDR. Men etter valget i DDR tvang [[Helmut Kohl]] CSU til å gi opp sin støtte til DSU.

Löwenthal var også kurator for [[Institut für Konservative Bildung und Forschung]] (IKBF). Han var medlem av [[International Society for Human Rights|Internationale Gesellschaft für Menschenrechte]], som særlig hadde fokus på menneskerettighetsbrudd i kommunistiske stater.

Han organiserte også ''Konservatives Büro'' i Bielefeld, sammen med [[Caspar von Schrenck-Notzing]], [[Lothar Groppe]], [[Christa Meves]] og [[Hans Graf Huyn]].

Löwenthal, som sympatiserte med [[Christlich-Soziale Union in Bayern|CSU]], oppfattet seg selv som politisk sentrumsorientert, en ''Mann der Mitte''. Han beklaget imidlertid den alminnelige venstredreiningen i samfunnet.

Löwenthal ble i [[1950]] gift med legen Ingeborg Lemmer, datter av CDU-politikeren og [[Forbundsminister (Tyskland)|forbundsministeren]] [[Ernst Lemmer]]. De fikk to barn. Fra [[1967]] til sin død i [[2002]] bodde han i den [[hessen|hessiske]] hovedstaden [[Wiesbaden]].

I [[2004]] etablerte Löwenthals enke Ingeborg Löwenthal i samarbeid med Förderstiftung Konservative Bildung und Forschung og den liberalkonservative avisen [[Junge Freiheit]] en pris for unge journalister til minne om Gerhard Löwenthal: [[Gerhard-Löwenthal-Preis]].

== Utmerkelser ==

Löwenthal mottok på 1950-tallet den europeiske litteraturprisen ''Cortina Ulisse'', i [[1969]] [[De europeiske fellesskap]]s sølvmedalje, i [[1975]] [[Konrad-Adenauer-Preis|Konrad-Adenauer-Preis für Publizistik]], i [[1977]] [[Goldene Kamera]] for serien ''Hilferufe von drüben'' i ''ZDF-Magazin'', i [[1979]]  [[Bundesverdienstkreuz]] og i [[1983]] [[Bayerischer Verdienstorden]].

Hans sønn Thomas Löwenthal overrakte i 2006 farens Goldene Kamera-statuett, som han fikk for arbeidet med å dokumentere undertrykkelse i DDR, til [[Murmuseet i Berlin]].

== Publikasjoner ==

* ''Ich bin geblieben. Erinnerungen'', Junge Freiheit Verlag, Berlin 2005, ISBN 3-929886-25-1
* ''Reden wir morgen in Sprechblasen?: Auf dem Weg zu einer neuen Medienlandschaft''. HwK Koblenz, Koblenz 1985, ISBN 3-924871-04-3
* ''Hilferufe von drüben: Eine Dokumentation wider das Vergessen''. Hänssler, Holzgerlingen 2002, ISBN 3-7751-3807-2 (mit  Helmut Kamphausen, Claus P. Clausen)
* ''Wir werden durch Atome leben''. Blanvalet, Berlin 1956 (mit Josef Hausen)
* ''Die ungarische Revolution: Ein Weissbuch. Die Geschichte des Oktober-Aufstandes nach Dokumenten, Meldungen, Augenzeugenberichten und das Echo der Weltöffentlichkeit''. Colloquium Verlag, Berlin 1957 (mit Melvin J. Lasky, Karl Jaspers)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* Kathrin Gerlof: ''Gegenspieler: Gerhard Löwenthal, Karl-Eduard von Schnitzler''. Fischer Taschenbuch, Frankfurt am Main 1999, ISBN 3596141834
* Stefan Winckler: ''Ein kritischer Journalist aus Berlin: Gerhard Löwenthal''. Snayder Verlag, Paderborn 1997, ISBN 3-932319-56-7

== Eksterne lenker ==
* {{PND|118728873}}
* [http://www.gerhard-loewenthal-preis.de Gerhard Löwenthal Preis] {{Wayback|url=http://www.gerhard-loewenthal-preis.de/ |date=20080321065744 }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Løwenthal, Gerhard}}
[[Kategori:Tyske journalister]]
[[Kategori:Tyske TV-programledere]]
[[Kategori:Menneskerettighetsaktivister]]
[[Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]
[[Kategori:Den bayerske fortjenstorden]]
[[Kategori:Personer fra Berlin]]