Redigerer Gerhard Fischer

{{Infoboks biografi
| navn = Johan Adolf Gerhard Fischer
| bilde = Gerhard Fischer.jpg
| bildestørrelse = 220 px 
| bildetekst = Gerhard Fischer (til høyre) og den tyske koloratursopranen [[Rita Streich]] omkring 1967
| byline = Frode Inge Helland
| navn2 = 
| dødsårsak = 
| ektefelle = Dorothea «Tulla» Stoud Platou
| samboer = 
| barn = 
| utdannelse = 
| beskjeftigelse = [[Arkitekt]] og [[arkeolog]]
| parti = 
| nasjonalitet = Norsk
| alma mater = Statens håndverks- og kunstindustriskole
}}
[[Fil:Nidarosdomen ussia fischer.jpg|thumb|150px|Statuen av [[Kong Ussia]] på [[Nidarosdomen]] bærer ansiktstrekkene til Gerhard Fischer. Fischer hadde [[høydeskrekk]], og fikk hjelp av sin kone Tulla til oppmålinger i høyden - her vist på stige på statuens sokkel. Statuen er formet av [[Sivert Donali]].{{Byline|Morten Dreier}}]]
'''Johan Adolf Gerhard Fischer''' (1890–1977) var en norsk [[arkitekt]] og [[arkeolog]], sønn av arkitekten [[Adolph Fischer]]. 

Fischer studerte ved [[Bergens tekniske skole]], [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i [[Oslo]], samt kunstakademiet i [[København]]. 
I 1915 ble Fischer engasjert ved [[Ingeniørvåpen]]ets arkitektkontor i Oslo. Her tegnet han bl.a bygningsmassen ved [[Trøgstad fort|Trøgstad]] og [[Høytorp fort]]. Fra 1916 til 1926 var han ansatt ved [[NSB Arkitektkontor]]. I denne stillingen tegnet han blant annet [[Notodden nye stasjon]] (1917), [[Garnes stasjon]] (1918), [[Åneby stasjon]] i [[Nittedal]] (1919), en rekke stasjoner langs [[Numedalsbanen]] (1919), [[Ljan stasjon]] (1923) og [[Bekkelaget stasjon]] (1923).

I 1917 ble det aktuelt med store utbygginger i forbindelse med forsterkningen av [[Østfoldbanen]] på [[Sørenga]], [[Loenga]] og [[Gamlebyen]]. Det var fra før kjent at det var mange spor av bygninger fra det gamle Oslo i dette området. Det fantes på den tiden ingen ekspertise på [[middelalderen]]s arkeologi i Norge. Det som var gjort inntil da var at arkitekter, som bygningskyndige, var de nærmeste til å dokumentere spor av hus og bygninger som ble påtruffet ved diverse større utbygginger. Som yngste arkitekt ved NSBs arkitektkontor var det Fischer som fikk som oppgave å dokumentere bygningsfunn ved de forestående arbeidene. I mars 1917 sto Fischer for første gang ute i Gamlebyen og skulle ta seg av noe som skulle vise seg å være en av de mest omfattende arkeologiske oppgavene i landet. Han var så godt som uten erfaring på feltet, og måtte lære seg faget etter hva som arbeidet bød. Etter hvert utviklet han seg som arkeolog, og skulle bli grunnleggeren av norsk middelalderarkeologi.

I perioden 1938–1960 var Fischer konservator (senere førstekonservator) ved [[Universitetets Oldsaksamling]] og han ledet en rekke utgravninger og undersøkelser av norske middelalderbyggverk, bl.a. [[Sverresborg i Trondheim]], [[Utstein kloster]], [[Hovedøya kloster]], kirke- og klosterruinene i [[Minneparken]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i [[Oslo]], [[Bergenhus festning]], [[Tunsberghus]], [[Stavanger domkirke]], [[Erkebispegården]] og [[Nidarosdomen]].

Fischer var en pioner i den moderne bygningsarkeologien i Norge og bygget opp et fagmiljø som har ført denne forskningen videre. Han ga ut bl.a. bøkene ''Oslo under Eikaberg'' (1950), ''Norske kongeborger, bd. 1'' (1951), ''Domkirken i Stavanger'' (1964) og ''Domkirken i Trondheim'' (1965). Han var en av de første mottagerne av [[St. Hallvard-medaljen]] i 1956.<ref>{{Kilde www|tittel=Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen |url=http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |utgiver=Oslo kommune |besøksdato=2017-01-30 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140110175540/http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |arkivdato=2014-01-10 |url-status=død }}</ref>

Fischer var gift med Dorothea «Tulla» Stoud Platou (født 23. september 1903, død 25. august 1992), som arbeidet mye sammen med sin mann, også med forskning. Hun var [[mag.art.]] og utdannet i museumsfag ved [[Norsk Folkemuseum]]. Sammen mottok ekteparet Fischer [[Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning]] i 1965 «for deres arkeologiske og antikvariske arbeider, særlig verket Domkirken i Trondheim – Kirkebygget i middelalderen».  Dorothea var datter av fylkesmann Theodor Christian Stoud Platou (1858–1942) og Helene Boe (1874–1957).

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Blindheim, Martin, ''Gerhard Fischer som museumsmann'', Oslo 1990

== Eksterne lenker ==
* [http://www.snl.no/Gerhard_Fischer Gerhard Fischer hos Store norske leksikon ]
* [http://nbl.snl.no/Gerhard_Fischer Gerhard Fischer hos Store norske leksikon/utdypning]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Fischer, Gerhard}}
[[Kategori:Gerhard Fischer| ]]
[[Kategori:Norske arkeologer]]
[[Kategori:Norske museumsfolk]]
[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Norges Statsbaner]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1890]]
[[Kategori:Dødsfall i 1977]]