Redigerer Gerd Brantenberg

{{Infoboks biografi
|bilde = Gerd Brantenberg.JPG
|bildetekst = Gerd Brantenberg i 2009
|byline = Jarle Vines
}}
'''Gerd Mjøen Brantenberg''' (født [[27. oktober]] [[1941]] i [[Oslo]]) er en [[Norge|norsk]] [[forfatter]], oppvokst i [[Fredrikstad]]. 

== Bakgrunn ==
Gerd Brantenberg er kusine til [[Lars Mjøen]], barnebarn av [[Jon Alfred Mjøen]], og oldebarn av [[Augusta Mjøen]], som var hemmelig forlovet med [[Bjørnstjerne Bjørnson]] før hun giftet seg med statsagronom Nils Hansen. Brantenberg har skrevet romanen ''Augusta og Bjørnstjerne'' (1997) om dette hemmelige forholdet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012904096|tittel=Augusta og Bjørnstjerne: roman|etternavn=Brantenberg|fornavn=Gerd|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1997|isbn=8203177395|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Hun har studert både i Fredrikstad, [[London]], [[Edinburgh]] og Oslo, og også arbeidet som [[au-pair]] i Edinburgh. Fra [[Universitetet i Oslo]] har hun [[engelsk]] [[hovedfag]], [[historie]] og [[statsvitenskap]].

Ved siden av virksomheten som forfatter har Gerd Brantenberg arbeidet som [[lektor]] i [[Drammen]], Oslo og [[København]]. Brantenberg er [[feminisme|feminist]], og er og har vært aktiv i mange foreninger. Hun ble medlem av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1963 og var blant de yngre medlemmene av Norsk Kvinnesaksforening som startet [[Nyfeministene]] i 1970, som innledet den andre feminismebølgen i Norge.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2018 | tittel = Vi var mange | isbn = 9788249519200 | forlag = Oktober | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020041748027 | side = 95 }}</ref> Senere var hun også aktiv ved kvinnehusene i Oslo og København. Hun har startet krisesentre og hatt styreverv i [[Norsk Lektorlag]] og [[Den norske Forfatterforening]]. Hun har også vært styremedlem i Norges første forening for [[homofili|homofile]], [[Det norske forbundet av 1948]] og aktiv i [[Lesbisk bevegelse]] i både København og Oslo.

== Forfatterskap ==
Allerede i 1973 ga hun ut sin første roman. Siden 1982 har hun vært forfatter på heltid.

Romanen ''Egalias døtre'' (1977) handler om et «omvendt samfunn» der kvinnerollene og mannsrollene er byttet om.<ref>Janneken Øverland. [https://bok365.no/artikkel/om-sjokvinner-skamkapsler-og-om-a-befrue-seg/ «Om sjøkvinner, skamkapsler og om å befrue seg»]; bok365.no, 20.3.2021</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072400088|tittel=Egalias døtre: en roman|etternavn=Brantenberg|fornavn=Gerd|dato=|utgiver=Pax|år=1977|isbn=8253008147|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Boken er solgt i flere hundre tusen eksemplarer over hele verden, og er oversatt til mange språk. 

I 1979-1989 kom ''St. Croix-trilogien''. Den første boken i trilogien, ''Sangen om St. Croix'' (med undertittelen ''En bok om en by (1948-55)'')<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062500003|tittel=Sangen om St.Croix: en bok om en by (1948-55)|etternavn=Brantenberg|fornavn=Gerd|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1979|isbn=8203101054|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>, ble Brantenbergs litterære gjennombrudd. Trilogien ble fullført med ''Ved fergestedet'' (utgitt i 1985, undertittel ''Skjebner om en skole (1955-60)'')<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012206071|tittel=Ved fergestedet: skjebner om en skole (1955-60) : roman|etternavn=Brantenberg|fornavn=Gerd|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1985|isbn=8203151744|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> og ''For alle vinder'' (utgitt i 1989, undertittel ''En roman om en jente (1960-65)'')<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121106100|tittel=For alle vinder: en roman om en jente (1960-65)|etternavn=Brantenberg|fornavn=Gerd|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1989|isbn=8203157491|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. 

Gjennom disse tre romanene beskrives de tre søstrene Gjarms oppvekst i [[Fredrikstad]]. St. Croix er bydelen der hovedpersonen bor med sin familie. I bøkene behandles temaer som klasseforskjeller, kjønnsroller, familievold, alkoholisme og gryende seksuell oppvåkning. Opplevelsene av å ha familiemedlemmer som stod på okkupasjonsmaktens side under [[Norge under andre verdenskrig|krigen]] er også behandlet. Samtidig inneholder bøkene nære og varme portretter av barna som berøres av disse tildels dramatiske temaene. Brantenberg har uttalt at romanene er skrevet med inspirasjon i hennes egen familiehistorie. Trilogien fikk svært gode kritikker og gjorde at flere lesere fikk øynene opp for Brantenbergs forfatterskap.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/programmer/stemmer_fra_arkivet/stemmer_fra_litteraturen/3535888.html|tittel=NRK.no - Stemmer fra litteraturen|besøksdato=2017-02-18|forfattere=|dato=26. april 2004|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=www.nrk.no|forlag=|sitat=Brantenberg, Gerd, f. 1941, forfatter. Har bl.a. utgitt romanene Egalias døtre (1977), trilogien Sangen om St. Croix (1979), Ved fergestedet (1985) og For alle vinder (1989). Videre essaysamlingen Eremitt og entertainer (1991), barneboken Ompadorastedet (1992) og romanene Augusta og Bjørnstjerne (1997) og Landssvikersken (2003).}}</ref>

Barneboken ''Ompadorastedet'' (1992) er en fortelling hentet fra samme univers som ''St. Croix-trilogien''. Søstrene Gjarms historier fra fantasiverdenen de har bygget opp sammen er hovedtemaet i barneboken.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112900071|tittel=Ompadorastedet|etternavn=Brantenberg|fornavn=Gerd|etternavn2=Rudi|fornavn2=Robert (illustratør)|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1992|isbn=8203171850|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Brantenberg har skrevet romanen ''Augusta og Bjørnstjerne'' (1997) om sin oldemors hemmelige forlovelse med dikteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Oldemoren Augusta Mjøen var datter på storgården [[Gjøvik gård]], som i dag huser Gjøvik Museum.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012904096|tittel=Augusta og Bjørnstjerne: roman|etternavn=Brantenberg|fornavn=Gerd|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1997|isbn=8203177395|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

I 2003 ga Brantenberg ut romanen ''Landssvikersken. Kvinne mellom to land''. På nytt brukte hun sin familiehistorie som utgangspunkt for skjønnlitteratur. Romanens hovedperson Cläre Emilie ("Emmi") var en bifigur i ''St. Croix-trilogien'', der leserne møtte henne som farmor til trilogiens hovedperson. I ''Landssvikersken'' fortelles historien om den [[Tyskland|tyske]] kvinnen fra en velstående familie i [[Magdeburg]], som i 1893 gifter seg med kjemikeren Hans Rudolf Gjarm fra en storgård på Gjøvik. Kjemikeren blir i tidens løp [[Rasebiologi|rasebiolog]], og Emmi støtter sin manns ideologi og virke. Politisk tiltrekkes Emmi av Hitlers propaganda. Brantenberg har modellert Emmi og Hans Rudolf med sine egne besteforeldre som forelegg; hennes farmor Cläre giftet seg i 1893 med rasebiologen [[Jon Alfred Mjøen]]. Forfatteren sår i boken tvil om sider av [[Det norske landssvikoppgjøret|landsvikoppgjøret]] som fant sted i Norge etter krigen. Romanen fikk blandet mottagelse av anmelderne, som gjennomgående mente at boken tar opp interessante spørsmål, men at forfatteren hadde lagt boken for stort opp og at romanfigurene tildels ble pappfigurer i stedet for levende mennesker.<ref>{{Kilde avis|tittel=Stort løft fra Brantenberg|avis=VG|url=http://www.vg.no/rampelys/bok/musikkanmeldelser/stort-loeft-fra-brantenberg/a/81197/|besøksdato=2017-02-18|etternavn=Hjeltnes|fornavn=Guri|dato=20. oktober 2003|side=|språk=no|sitat=Mange års research ligger bak Gerd Brantenbergs nye roman, som spenner fra en septemberdag i 1881 til en arvesak i Potsdam i 2003.  Hovedpersonen, Cläre Emilie, kommer fra en velstående borgerlig familie i Magdeburg som møter den belevne norske kjemikeren Hans Rudolf Gjarm fra en storgård på Gjøvik. De gifter seg i 1893, og Emmi som hun kalles, lever hele sitt liv mellom de to land, Norge og Tyskland, med store familier på begge sider. Hans Rudolf blir en omstridt rasehygieniker som får varm støtte fra sin hustru. Gjennom to verdenskriger skildres en sterk kvinne med litterære anlegg som oversetter diktere som Bjørnstjerne Bjørnson. Politisk tiltrekkes Cläre av Hitlers regime, hun får stempel som landssvikerske med bot og familieskam.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/kultur/2003/11/03/382478.html|tittel=Landssvikersken (litteraturanmeldelse)|besøksdato=2017-02-18|forfattere=Tiril Broch Aakre|dato=3. november 2003|verk=www.dagbladet.no|forlag=Dagbladet|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Omstendelig landssvikhistorie|avis=Aftenposten|url=http://www.aftenposten.no/kultur/Omstendelig-landssvikhistorie-563244b.html|besøksdato=2017-02-18|etternavn=Prinos|fornavn=Anne Merethe K.|dato=24. november 2003|side=|sitat=Det er ingen tvil om at Gerd Brantenberg har mye på hjertet i sin nye roman. Ambisjonene er det heller ingenting i veien med. Boken er et forsøk på å gi en alternativ versjon av motivene bak det såkalte landssviket, samtidig som den vil fortelle historien om et kvinneliv i alle dets fasetter og avskygninger. Resultatet vi sitter igjen med, er en omfangsrik, omstendelig og springende tekst som tærer temmelig kraftig både på leserens velvilje og tålmodighet.}}</ref>

== Verk ==

* ''Opp alle jordens homofile'' (1973)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071001011|tittel=Opp alle jordens homofile|etternavn=Brantenberg|fornavn=Gerd|dato=|utgiver=Gyldendal|år=1973|isbn=8205060525|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* ''Egalias døtre'', Pax Forlag (1977)
* ''Ja, vi slutter'' (1978)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062900063|tittel=Ja, vi slutter -: en roman|etternavn=Brantenberg|fornavn=Gerd|dato=|utgiver=Pax|år=1978|isbn=8253009607|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* ''Sangen om St. Croix. En bok om en by (1948-55)'' (1979)
* ''Favntak'' (1983)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110148044|tittel=Favntak|etternavn=Brantenberg|fornavn=Gerd|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1993|isbn=8203172199|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* ''Ved fergestedet. Skjebner om en skole (1955-60)'' (1985)
* ''På sporet av den tapte lyst'' (1986, sammen med andre forfattere)
* ''For alle vinder. En roman om en jente (1960-65)'' (1989)
* ''Eremitt og entertainer. Forfatteren møter sitt publikum'' (1991)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111208051|tittel=Eremitt og entertainer: forfatteren møter sitt publikum|etternavn=Brantenberg|fornavn=Gerd|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1991|isbn=8203168329|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* ''Ompadorastedet'' (1992)
* ''Augusta og Bjørnstjerne'' (1997)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012904096|tittel=Augusta og Bjørnstjerne: roman|etternavn=Brantenberg|fornavn=Gerd|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1997|isbn=8203177395|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* ''Landssvikersken. Kvinne mellom to land'' (2003)

== Priser ==
* [[Mads Wiel Nygaards legat]] ([[1983]])
* [[Thit Jensen|Thit-prisen]], dansk ([[1986]])
* [[Sarpsborgprisen]] ([[1989]])

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.forfatterkatalogen.no/forfattere/gerd-brantenberg/ Presentasjon av Gerd Brantenberg i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider]
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=b%C3%B8ker&format=Digitalt%20tilgjengelig&CustomDateFrom=&CustomDateTo=&pageSize=10&sortBy=ranking&searchString=creator:brantenberg,%20gerd Digitaliserte bøker av Brantenberg] og [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=b%C3%B8ker&format=Digitalt%20tilgjengelig&CustomDateFrom=&CustomDateTo=&pageSize=10&sortBy=ranking&searchString=subjectname:brantenberg,%20gerd om Brantenberg] hos [[Nasjonalbiblioteket]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Brantenberg, Gerd}}
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening]]
[[Kategori:Forkjempere for homofiles rettigheter]]
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Au pairer]]
[[Kategori:Norske aktivister]]