Redigerer Gerald av Wales

{{Infoboks forfatter
| navn           = Gerald av Wales
| bilde          = St.David's Cathedral - Dreieinigkeitskapelle 5 Giraldus Cambrensis.jpg
| bildestørrelse = 210px
| bildetekst     = Statue av Gerald i katedralen i [[St Davids]]
| pseudonym      = 
| født           = ca. [[1146]]
| fsted          = [[Manorbier Castle]], [[Pembrokeshire]]
| død            = ca. [[1223]]
| dsted          = Antakelig  [[Hereford]], England
| beskjeftigelse           = [[Prest]], [[forfatter]], kronikør
| far            = William FitzOdo de Barry
| nasjonalitet   =
| språk = [[Latin]]
| periode        = Middelalderen
| genre          = Krøniker, historie
| debutarbeid = ''Topographia Hibernica'' (1188)
| url = 
}}
'''Gerald av Wales''' (født ca. [[1146]], død ca. [[1223]]), også kjent som under hans [[latin]]ske navn ''Giraldus Cambrensis'' og hans [[Walisisk språk|walisiske]] navn ''Gerallt Gymro'', var en prest og kronikør av egen samtid i [[middelalderen]]. Gerald ble født rundt 1146 ved [[Manorbier Castle]] i [[Pembrokeshire]] av blandet normannisk og walisisk blod. Hans virkelige navn var ''Gerald de Barri'', og hans latinske navn var ''Giraldus Cambrensis''.

== Liv og virke ==
Gerald var sønn av William FitzOdo de Barry (eller Barri), felles stamfar til Barry-familien i Irland og en av de mektigste anglo-normanniske [[baron]]ene i Wales på denne tiden.<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/06568d.htm «Giraldus Cambrensis»], ''Catholic Encyclopedia''</ref> Gerald var søstersønn av David fitzGerald, [[biskop]]en i [[St. David's]] og sønnesønn av [[Gerald de Windsor]] (også kjent som FitzWalter)<ref>[http://www.thepeerage.com/p10469.htm «Gerald fitz Walter»], ''The Peerage''</ref> gjennom hans (de Windsors) ekteskap med den beryktede [[Nest ferch Rhys|Nest]], datter av [[Rhys ap Tewdwr]]. Familien hevder også å være i slekt med adelsfamilien Rhys (Rhys ap Gruffydd).

Gerald fikk teologisk utdannelse i [[Gloucester]], etterfulgt av studier i [[Paris]]. Hans håp om å etterfølge sin morbror som biskop i [[1176]] ble knust, muligvis på grunn av hans walisiske bakgrunn. Like fullt ble han prest for kong [[Henrik II av England]] i [[1184]], og valgt til å følge kongens sønn [[Johan I av England|Johan]] på en ekspedisjon til [[Irland]]. Turen var startskuddet for hans litterære karriere, der hans nedtegnelser ble utgitt som ''Topographia Hibernica'' ([[1188]]). Han fulgte verket opp kort tid senere med en beskrivelse av kong Henriks erobring av Irland, ''Expugnatio Hibernica''.

Etter å ha vist seg nyttig, ble Gerald valgt til å følge [[erkebiskop av Canterbury|erkebiskopen av Canterbury]], [[Baldwin av Exeter]], på en turne i [[Wales]] i 1188 for å verve deltakere til [[det tredje korstoget]]. Hans nedtegnelser fra reisen, ''Itinerarium Cambriae'' ([[1191]]) ble fulgt av ''Descriptio Cambriae'' i [[1194]]. Hans to arbeider om Wales er enestående viktige historiske dokumenter, betydningsfulle med sine beskrivelser av walisisk og normannisk kultur, skjønt upålitelige og fylt med [[ideologi]]. Gerald hevdet å ha sett små, gåseaktige fugler klekkes ut av frukter på trær langs kysten av Irland.<ref>[[Morten Strøksnes]]: Havboka (s. 312), forlaget Oktober, 2015, ISBN 978-82-495-1569-1</ref>  I [[Yorkshire]] observerte han at folk vanligvis sang tostemmig med en mumlende understemme og en vakker overstemme. Denne sangtradisjonen mente han var en arv etter nordboene i området.<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/8ddef9a2a51648e25869ce7c22512f39?lang=no#163] [[Fredrik Paasche]]: ''Landet med de mørke skibe'' (s. 163), forlaget Aschehoug, Oslo 1977, ISBN 8203078443</ref>

I [[1198]] dukket det opp en ny mulighet for Gerald til å bli biskop for St. David’s, men hans søknad ble igjen avvist. Han forsøkte gjentatte ganger, og reiste til og med til [[Roma]] for be om pavens støtte. Det var forgjeves siden beslutningen var fattet av [[Hubert Walter]]. I [[1203]] trakk Gerald seg tilbake og tilbrakte resten av livet med akademiske studier, skrev verker med [[andakt]]sinstruksjoner og om politikk. Han døde rundt år 1223, sannsynligvis i [[Lincoln (England)|Lincoln]].

[[James Goldman]]s historiske roman ''Myself As Witness'' (1979) er skrevet fra Geralds synsvinkel, men i romanen kalles han Giraldus Cambrensis.<ref>[http://www.historicalnovels.info/Myself-as-Witness.html «Myself as Witness»], ''Historical Novels''</ref>

== Bibliografi ==
*''Topographia Hibernica'' (1188)
*''Expugnatio Hibernica''
*''Itinerarium Cambriae'' (1191)
*''Descriptio Cambriae'' (1194)
*''[[De instructione principis]]'' («Om utdannelsen til en monark»)
*''De rebus a se gestis''
*''De iure et statu Menevensis ecclesiae''
*''Gemma ecclesiastica''
*''Speculum ecclesiae''
*''Symbolum electorum''
*''Invectiones''
*''Retractationes''
*''Vita sancti Hugonis Lindensis''
*''Vita Galfridi archiepiscopi Eboracensis''
*''Vita sancti Ethelberti''
*''Vita sancti Remigii''
*''Vita sancti Davidii''

;Tapte verker
* ''Vita sancti Karadoci'' («Livet til sankt Caradoc»)
* ''De fidei fructu fideique defectu''
* ''Totius Kambriae mappa'' («Kart over hele Wales», ca. 1205)

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bartleby.com/211/0917.html Latin Chroniclers from the Eleventh to the Thirteenth Centuries: '''Giraldus Cambrensis'''] fra ''The Cambridge History of English and American Literature'', bind I, 1907–1921.
* [http://www.gutenberg.org/author/Giraldus+Cambrensis Works by Giraldus Cambrensis] hos [[Prosjekt Gutenberg]]

{{Portal|litteratur|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra middelalderen]]
[[Kategori:Walisiske forfattere]]
[[Kategori:Walisiske katolske prester]]
[[Kategori:Latinspråklige forfattere]]
[[Kategori:Fødsler i 1146]]
[[Kategori:Dødsfall i 1223]]