Redigerer Georgios Gemistos Plethon

{{Infoboks biografi}}
'''Georgios Gemistos Plethon''' ([[gresk]]: Γεώργιος Πλήθων Γεμιστός, født ca. 1355 i [[Konstantinopel]] i [[Det bysantinske rike]], død [[26. juni]] [[1452]] i [[Mystras]]) var en gresk [[nyplatonisme|nyplatonsk]] [[filosof]] og lærd. Han var av stor betydning for den interesse for litterære studier som gjennomsyrte Vest-Europa under hans samtid, og som munnet ut i [[renessansen]] og [[humanisme]]n.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn===
[[fil:Plethon_autograph.jpg|thumb|Ett av Plethons manuskripter på gresk, tidlig 1400-tall ([[Biblioteca Marciana]]).]]
Han var bysantinsk av fødsel, og slo seg ned i Mystras i [[despotatet Morea]] på [[Peloponnesos]], nær det sted der det gamle [[Sparta]] lå. Som ung mann begynte han å studere [[Platon]], og ble så grepet av filosofen at han tok seg det snarlike navnet Πλήθων, Plethon. Plethon er også en [[arkaisme|arkaisk]] oversettelse av det moderne greske ordet γεμιστός, gemistos (’den fulle’, ’den fylte’).

===Innflytelse===
Plethon er forfatter av ''De Differentiis'', en redegjørelse for forskjellen mellom Platons og [[Aristoteles]]’ Gudsbegrep. [[Georgios Scholarios]], som ble Gennadius II, [[patriark av Konstantinopel]], forsvarte senere Aristoteles, og overbeviste den bysantinske keiser [[Manuel II Palaiologos]] at Plethons støtte til Platon var et utslag av [[heresi]]. Manuel lot fengsle Plethon i Mystras, men til tross for dette forble han noe av en berømthet. 

I Mystras skrev han pamfletter til keiser Manuel, og beskrev hvordan han rike skulle kunne omorganiseres etter Platons ''[[Staten]]''. Han skrev også en sammenfatning av [[Zoroaster]]s lære og Platons lære, i hvilkem han formidler sin egen [[eklektisisme|eklektiske]], [[polyteisme|polyteistiske]] tro. Disse verker strakk ikke til for å renvaske ham fra anklagene om vranglære. Han skrev dessuten om forholdene på Peloponnesos, sammenstilte flere bind med utdrag fra antikke forfattere, og skrev en rekke verker om [[geografi]], [[musikk]] og andre emner.

Bysantinske lærde hadde vært i kontakt med sine like i Vest-Europa siden [[Romerriket]]s tid, og i særdeleshet etter at Det bysantinske rike hadde begynt å be om unnsetning  mot [[det osmanske rike|osmanene]] på [[1300-tallet]]. Vest-Europa hadde en viss tilgang til den greske antikkens filosofi gjennom [[den katolske kirke]] og [[muslim]]ene, men i det bysantinske rike fantes det mange kilder og tolkninger som Vest-Europa aldri tidligere hadde sett. 

Den bysantinske vitenskap ble tilgjengelig  for Vesten etter [[1438]], da den bysantinske keiser [[Johannes VIII Palaiologos]] var til stede ved [[konsilet i Ferrara]], senere kjent som [[konsilet i Firenze]], i den hensikt å drøfte en gjenforening av [[de ortodokse kirker|de ortodokse]] og den katolske kirke. Som ledsagere hadde keiser Johannes med seg Plethon, dennes student [[Johannes Bessarion]], og [[Georgios Scholarios]].

Som representant for en sekulær lærdom var Plethons tjenester sjeldent etterspurte under konsilet. I stedet dannet han for anledningen en skole der han underviste interesserte florentinere om for dem til da ukjente verker av Platon. Han gjenintroduserte dermed Platon for Vesterlandet og dermed løste han opp det dominerende grep som Aristoteles hadde hatt der i mange århundrer. [[Cosimo de' Medici (eldre)|Cosimo de' Medici]] hørte på disse forelesninger, og grunnla senere ''[[Accademia Platonica]]'' i Firenze, der Plethons italienske studenter fortsatte undervisningen etter at konsilet var avsluttet. På grunm av dette betraktes Plethon som en av de viktigste influenser for [[renessansen]]. [[Marsilio Ficino]], den florentinske [[humanisme|humanisten]] og den første lederen av ''Accademia Platonica'', tilerkjente Plethon de største av ære ved å kalle ham «den andre Platon».

Plethon døde i Mystras i [[1452]], kort før [[Konstantinopels fall|Konstantinopel falt]] under [[Det osmanske rike]]. 

I [[1466]] stjal några av hans disipler under ledelse av [[Sigismondo Pandolfo Malatesta]] hans levninger, og førte dem til [[Tempio Malatestiano]] i [[Rimini]], «så at den store lærer må befinne seg blant fri menn». Hans ''Summa'', som ble ansett som det mest kjetterske av hans verker, ble senere brent av [[patriark Gennadius II]], og innholdet er derfor gått tapt for ettertiden. Mange av hans øvrige verker er bevarte som manuskripter i biblioteker rundt om i Europa. 

Størstedelen av hans bevarte verker er blitt bevart i [[Migne]]s ''Patrologia Graeca'', og dens bibliografi i Fabricius ''Bibliotheca Graeca'' (ed. Harles), xii.

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* Artikkelen inneholder materiale fra [[Encyclopædia Britannica]] ''Eleventh Edition'', som nå tilhører [[Public Domain]].
* [http://www.bu.edu/wcp/Papers/Medi/MediDebo.htm Darien C. DeBolt, Arbeide om ''De Differentiis'' ]
* Brown, Alison M.: 'Platonism in fifteenth century Florence and its contribution to early modern political thought', ''Journal of Modern History'' 58 (1986), 383-413.
* Keller, A.: 'Two Byzantine scholars and their reception in Italy', ''Journal of the Warburg and Courtauld Institutes'' 20 (1957), 363-70 
* Mandilas, Kostas: ''Georgius Gemistos Plethon'' (Athen, 1997)
* Masai, F.: ''Pléthon et le platonisme de Mistra'' (Paris, 1956)
* Monfasani, John: 'Platonic paganism in the fifteenth century', i John Monfasani, ''Byzantine Scholars in Renaissance Italy: Cardinal Bessarion and Other Emigrés'', (Aldershot, 1995), no. X
* Runciman, Steven: ''The Last Byzantine Renaissance'' (Cambridge, 1970)
* Setton, Kenneth M.: 'The Byzantine background to the Italian Renaissance', ''Proceedings of the American Philosophical Society'', 100 (1956), 1-76
* Woodhouse, C.M.: ''George Gemistus Plethon - The Last of the Hellenes'' (Oxford, 1986)

== Eksterne lenker ==
* {{DNB-Portal|118595040}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Renessansefilosofer]]
[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]]
[[Kategori:Personer fra Istanbul]]