Redigerer Georgiansk tid

[[Fil:The.circus.bath.arp.jpg|thumb|Georgiansk arkitektur, her representert ved Circus, en historisk gate i byen [[Bath]], formgitt av arkitekten John Wood den eldre.]]
'''Georgiansk tid''' ([[engelsk]] ''Georgian era'') er en periode i [[Storbritannias historie]] som dekker styrene til de fire første [[Huset Hannover|hannoverkongene]] i [[Storbritannia]]: [[Georg I av Storbritannia|Georg I]], [[Georg II av Storbritannia|Georg II]], [[Georg III av Storbritannia|Georg III]] og [[Georg IV av Storbritannia|Georg IV]]. Tiden dekker perioden fra [[1714]] til [[1830]] med en mellomperiode regentskapet definert av styret til Georg IV som [[prins av Wales]] under sykdommen til sin far Georg III. Ofte er det korte styret til den femte og siste hannoverkongen, [[Vilhelm IV av Storbritannia|Vilhelm IV]] (fra [[1830]] til [[1837]]) også inkludert. Den siste hannovermonarken i Storbritannia var Vilhelms niese, dronning [[Victoria av Storbritannia|Victoria]] som har gitt navn til den påfølgende historiske perioden, [[viktoriansk tid]], som konvensjonelt er regnet fra begynnelsen av hennes styre da Vilhelm døde og fortsatte fram til hennes død.

Betegnelsen georgiansk<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/Georgian#Etymology_2 «Georgian»], ''Wiktionary''</ref> benyttes vanligvis i sammenheng med sosial historie og [[arkitektur]], tidvis også for [[Engelsk litteratur|litteraturen]], men i Storbritannia benyttes betegnelsen «Augustan» for engelsk litteratur i perioden fra 1700 og til 1730-tallet, oppkalt etter [[Augustus]] som en anerkjennelse av innflytelsen fra [[antikken]]s [[Latinsk litteratur|latinske litteratur]].<ref>Lund, Roger D. (2013): ''Ridicule, Religion and the Politics of Wit in Augustan England'', Ashgate, kapittel 1.</ref>

{| class="wikitable"
|-
|<!--col1-->[[Fil:GeorgeIKneller1714.jpg|120px]]
|<!--col2-->[[Fil:George II 1755-1767.jpg|125px]]
|<!--col3-->[[Fil:George III of the United Kingdom-e.jpg|116px]]
|<!--col4-->[[Fil:George IV van het Verenigd Koninkrijk.jpg|120px]]
|-
|<!--col1-->[[Georg I av Storbritannia|Georg I]]
|<!--col2-->[[Georg II av Storbritannia|Georg II]]
|<!--col3-->[[Georg III av Storbritannia|Georg III]]
|<!--col4-->[[Georg IV av Storbritannia|Georg IV]]
|}<!--end wikitable-->

== Kunstartene ==
Det georgianske samfunn og hva det var opptatthet av er godt framstilt i romaner fra forfattere som [[Henry Fielding]], [[Mary Shelley]] og [[Jane Austen]], karakterisert av arkitekturen til [[Robert Adam]], [[John Nash (arkitekt)|John Nash]] og [[James Wyatt]], og framveksten av [[Nygotikk|gotisk fornyelse]], som vendte seg tilbake til en antatt [[gullalder]] i arkitekturen.

Blomstringen i kunstartene er mest levende vist i framveksten av de [[Romantikken|romantiske]] poetene, hovedsakelig [[Samuel Taylor Coleridge]], [[William Wordsworth]], [[Percy Bysshe Shelley]], [[William Blake]], [[John Keats]], [[Lord Byron]] og [[Robert Burns]]. Deres verker innledet en ny poetisk tidsalder, karakterisert av et livlig og fargerikt språk, stemningsfullt av opphøyde tanker og ideer.

Maleriene til [[Thomas Gainsborough]], [[Joshua Reynolds]] og den unge [[J.M.W. Turner]] og [[John Constable]] illustrerte endringene i verden under den georgianske perioden. Det samme gjorde verkene til formgivere og designere som [[Capability Brown]], landskapsdesigneren, som bokstavelig endret det engelske landskapet ved å flytte på åser og skape nye elveløp.<ref>[http://www.capabilitybrown.org/about-capability-brown «About Capability Brown»] {{Wayback|url=http://www.capabilitybrown.org/about-capability-brown |date=20180215024011 }}, ''Capabilitybrown.org''</ref> Gode eksempler på særegen georgiansk arkitektur er [[Edinburgh]]s [[New Town (Edinburgh)|New Town]], et mesterverk innen [[byplanlegging]], [[georgianske Dublin]], [[Grainger Town]] i [[Newcastle Upon Tyne]], det georgianske kvarter i [[Liverpool]] og mye av Bristol og [[Bath]].

== Samfunnsendringer ==
Befolkningen vokste i løpet av den andre halvparten av 1700-tallet, antagelig grunnet bedre ernæring og boforhold. Befolkningen i Storbritannia vokste fra 6 til 9 millioner i løpet av 1800-tallet. Det meste av denne økningen skjedde i London som ble tredoblet i størrelse til 1,5 millioner ved 1830. Andre byer var små sammenlignet med London, men også disse vokste dramatisk i størrelse, eksempelvis Manchester hvor befolkningen vokste fra rundt 10 000 ved begynnelsen av den georgiansk perioden til en befolkning på rundt 180 000 i slutten av den samme perioden. Likevel bodde det meste av den britiske befolkningen på landet.<ref name=" Background ">[http://www.gpwu.ac.jp/~biddle/THE%20GEORGIAN%20PERIOD.html «The Georgian Period-Background»] {{Wayback|url=http://www.gpwu.ac.jp/~biddle/THE%20GEORGIAN%20PERIOD.html |date=20171010062906 }}, ''GPWU''</ref>

Georgianske tid var en tidsalder med enorme samfunnsmessige endringer i Storbritannia ved å være i begynnelsen på [[den industrielle revolusjon]]. Med den begynte også prosessen med økte og store forskjeller [[Klasse (sosiologi)|samfunnsklassene]], og framveksten av rivaliserende politiske partier som [[Whig (historisk britisk parti)|whigene]] og [[Tory (historisk britisk parti)|toriene]].

I de rurale områdene førte landbruksrevolusjonen til enorme endringer ved folkeforflytninger og nedgang for de samfunnene, framvekten av byer og begynnelsen av et integrert transportsystem, men uansett da rurale byer og landsbyer minsket og det ble knapt med arbeid, førte det til stor økning i utvandring til Canada, [[De tretten kolonier|de nordamerikanske koloniene]] (som ble til [[USA]] i samme periode) og andre deler av [[det britiske imperiet]].

Landbruksøkonomien minsket raskt og den urbane industrielle ekspanderte med en uhørt og enestående vekst. Fra dette lå også betingelsene for den største framgangen innen vitenskap og ingeniørkunst som verden til da ikke hadde sett maken til, men opp mot en bakgrunn av en samfunnsmessig urettferdighet som i dag er vanskelig å tenke seg.<ref name="intriguing">[http://www.intriguing-history.com/periods-history/georgian-period-2/ «Georgian Period 1714 – 1837 CE»] {{Wayback|url=http://www.intriguing-history.com/periods-history/georgian-period-2/ |date=20180205035618 }}, ''Intriguing History''</ref>

== Det britiske imperiet ==
Den georgianske perioden var preget av kontinuerlig krigføring, blant annet [[syvårskrigen]] (som i Amerika er kjent som [[den franske og indianske krig]]) i tiden 1756–1763; [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] (1775–1783); de franske [[revolusjonskrigene]] (1792–1802); [[det irske opprøret 1798]]; og [[Napoleonskrigene]] (1803–1815). Britene vant alle krigene, unntatt den amerikanske uavhengighetskrigen hvor den kombinerte vekten av USA, Frankrike, og [[Nederlandene]] ble for mye for Storbritannia som sto alene uten allierte.<ref>Black, Jeremy (2010): ''Crisis of Empire: Britain and America in the Eighteenth Century''</ref>

Tapet av en del av de amerikanske koloniene i den amerikanske uavhengighetskrigen ble sett på som en nasjonal katastrofe og ble vurdert av en del utenlandske observatører som begynnelsen på slutten for Storbritannia som en stormakt i Europa. I Europa trakk krigene med Frankrike ut for en fjerdedel av et århundre, 1793–1815. Seieren over [[Napoléon Bonaparte]] i [[slaget ved Trafalgar]] (1805) og [[slaget ved Waterloo]] (1815) under admiral [[Horatio Nelson|lord Nelson]] og [[Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington|hertugen av Wellington]] brakte med seg en følelse av nasjonal stolthet, triumf og politisk reaksjon.<ref>Gould, Eliga H. (1997): «American independence and Britain's counter-revolution», ''Past & Present'' '''154''', s. 107–141</ref>

Ekspansjonen av imperiet skaffet berømmelse til statsmenn og utforskere som [[Robert Clive]] og [[James Cook|kaptein Cook]], og sådde frøene til den verdensomspennende britiske imperiet i de [[Viktoriatiden|viktorianske]] og [[Edvardiansk tid|edvardianske]] tidsepokene som fulgte.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Andress, David (2012): ''The savage storm: Britain on the brink in the age of Napoleon'', Little, Brown UK
* Boyd, Hilton (2008): ''A Mad, Bad, and Dangerous People?: England 1783–1846'', Oxford University Press
* Briggs, Asa (1959): ''The making of modern England, 1783–1867: The age of the improvement'', Harper & Row: Torchbooks
* Holmes, Richard (2009): ''The Age of Wonder: How the Romantic Generation Discovered the Beauty and Terror of Science'', Vintage

== Eksterne lenker ==
*[https://web.archive.org/web/20130523191653/http://www.motco.com/MAP/81002/ Rocque's Map of London Online, 1746]
*[http://www.bl.uk/learning/histcitizen/georgians/georgianhome.html Georgians] {{Wayback|url=http://www.bl.uk/learning/histcitizen/georgians/georgianhome.html |date=20150425115604 }}, historiske ressurser om georgiansk tid hos [[British Library]]
*[http://www.bl.uk/timeline Sources from History] {{Wayback|url=http://www.bl.uk/timeline |date=20100201134618 }}, British Library Timelines

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Storbritannias historie]]