Redigerer Georges Dumézil

{{Infoboks biografi}}
'''Georges Dumézil''' (født [[4. mars]] [[1898]] i [[Paris]], død [[11. oktober]] [[1986]] i Paris) var en [[Frankrike|fransk]] komparativ [[filolog]] som er best kjent for sin analyse av «herre og makt» i den [[Urindoeuropeere|urindoeuropeiske]] [[religion]] og samfunn. Han er betraktet som en av de viktigste bidragsytere i forskningen på [[mytologi]], særlig for sin formulering av [[trifunksjonelle hypotese]] av sosiale klasser.

== Liv og verk ==
Dumézils far var en klassisist og han ble således interessert i oldtidens språk i en ung alder – det har blitt sagt at han kunne lese ''[[Æneiden]]'' på [[latin]] da han var kun ni år gammel. I løpet av hans tid på den videregående skolen ble han påvirket av [[Michel Bréal]], en ledende fransk filolog som var bestefar til en av hans klassekamerater. På den tiden da han begynte å studere ved [[École normale supérieure]] i [[1916]], var han allerede godt i gang med å studere [[lingvistikk]] og klassikerne.

Dumézils studier ble avbrutt av [[den første verdenskrigen]]. Han ble innkalt og tjenestegjorde som artillerioffiser. Etter krigen gjenopptok han studiene og ble spesielt påvirket av [[Antoine Meillet]]. Han mottok sin doktorgrad i [[1924]] etter å ha skrevet en avhandling som sammenlignet felles opprinnelse for den [[Antikkens Hellas|greske]] [[ambrosia]] («gudenes føde») og en tilsvarende [[indisk]] navngitt drikke kalt ''amrita'', som etter sigende gjorde den som drakk udødelig. Avhandlingen ble kontroversiell ettersom en del av eksamensnemnden, som [[Henri Hubert]], mente at Dumézil hadde tatt seg friheter med fakta for å kunne sammenfatte en mer vakker tolkning – noe som han også senere ble kritisert for.

Da Dumézil følte at han ikke fant sin plass i den franske akademiske verden flyttet han til [[Tyrkia]] i [[1925]] for å undervise ved [[Universitetet i Istanbul]] og ble der en del av [[Kemal Atatürk]]s forsøk på å omdanne Tyrkia til en moderne, verdslig nasjon. Som et resultat lærte han seg tyrkisk og utviklet en interesse for ubychisk og reiste omfattende i [[Russland]], Tyrkia og i [[Kaukasus]]. Han ble en av de fremste franske ekspertene i [[kaukasiske språk]]. Han sammenlignet [[etruskisk språk]] med kaukasiske. I [[1931]] tok han en ny posisjon ved [[Uppsala universitet]] i [[Sverige]] som tillot ham å slipe sine kunnskaper i [[svensk]] som et [[germansk språk]] utledet fra [[indoeuropeisk]].

I [[1929]] utga Dumézil sitt verk ''Flamen-Brahman'', det første fullstendige uttrykk for hans trifunksjonelle hypostese, og tankene ble gjentatt i ''Mitra-Varuna'', kanskje hans mest tilgjengelige verk.

Dumézils innflytelse sted på midten av [[1930-tallet]] og i [[1935]] forlot han Uppsala for å ta imot en posisjon i komparativ indoeuropeisk religion ved det prestisjetunge [[École Pratique des Hautes Études]]. Han ble professor ved [[Collège de France]] i [[1949]] og endelig innvalgt til [[Académie française]] i [[1978]] takket være støtte fra hans kollega og medstudent i [[myte]]r, [[Claude Lévi-Strauss]]. I [[1984]] ble han belønnet med verdensprisen [[Cino Del Duca]], en betydelig internasjonal pris etablert i [[1969]].

Dumézil er også velkjent som mentor og veileder av mange unge franske forskere, eksempelvis hadde [[Michel Foucault]] fordeler av hans støtte da Dumézil sørget for at han fikk undervise i Uppsala tidlig i sin karriere.

== Kritikk av Dumézil ==
Foruten den tradisjonelle gi og ta i akademisk debatt har særlig den [[USA|amerikanske]] professor religionshistorie [[Bruce Lincoln]] tilspisset miljøet med anklager om [[fascisme]] mot Dumézil i en slik grad at det ofte fikk tilsnitt av [[ad hominem-argument]], iallfall i henhold til Dumézils støttespillere. Det ble hevdet at Dumézil var tilhenger av en tradisjonell [[Hierarki|hierarkisk orden]] i [[Europa]] ved at hans indoeuropeiske dualisme og hans trifunksjonelle ideologi kunne være beslektet til [[Italia|italiensk]] og franske [[fascisme|fascistiske]] tanker.<ref>Arvidsson 2006:2, 241 ff., 306</ref> Politisk hadde Dumézil på 1930-tallet støttet den monarkistiske «[[Action française]]», en kontrarevolusjonær fransk bevegelse som støttet [[orléanistene]], og han hadde øyensynlig sympatier for [[Mussolini]].<ref>Lincoln 1999 :123</ref> Hans forhold til [[Alain de Benoist]] og [[Jean Haudry]] var tvetydig<ref>Lincoln 1999:125-26</ref>, og blant hans nærmeste kollegaer før [[den andre verdenskrigen]] var [[Otto Höfler]] (som var i [[Ahnenerbe]], en [[Tyskland|tysk]], [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistisk]] forskningsstiftelse grunnlagt av blant annet [[Heinrich Himmler]]), [[Jan de Vries (filolog)|Jan de Vries]] (som samarbeidet [[Nasjonalsosialisme|nazistene]]) og [[Stig Wikander]] ved Uppsala universitet (som også ble anklaget for et tvetydig forhold til nazismen).<ref name="lincoln137">Lincoln 1999 :137</ref>

Bruce Lincoln har også skrevet at skribenter som Alain de Benoist, Jean Haudry, og [[Roger Pearson]] tok ofte Dumézils verker til inntekt for egen politisk sak og sitert ham som støtte til fordel for [[hierarki]] og [[autoritet]], deres antipati mot [[egalitarisme]] og mot idealene til [[opplysningstiden]], og deres syn at «indoeuropeere», det vil si [[ariere]], var overlegne andre mennesker<ref name="lincoln137" />. Imidlertid inneholder Dumézils forskerutgivelser hverken påstander om overlegenhet for indoeuropeiske folk eller kultur, og heller intet politisk standpunkt forbundet med fascisme.

Til tross for det kontroversielle som var knyttet til Dumézils person har mange av hans verker fortsatt hatt innflytelse i forskningen av oldtidens religioner. Eksempelvis hans tilskynding til komparative studier, og hans grunnleggende innsikt i [[Polyteisme|polyteistiske]] guder må bli studert ikke bare ved dem selv, men i par og i samspill slik de som dyrket disse gudene selv grupperte dem.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Arvidsson, Stefan: ''Ariska idoler. Den indoeuropeiske mytologien som ideologi och vetenskap''. Stockholm 2000.
* Lincoln, Bruce: ''Theorizing Myth: Narrative, Ideology, and Scholarship''. 2000.
* Littleton, C. S.: ''The New Comparative Mythology''. 3. utg. Berkeley 1982.
* Puhvel, Jaan: ''Comparative Mythology.'' Baltimore 1987.
* Haugen, Einar: «The Mythical Structure of the Ancient Scandinavians: Some Thoughts on Reading Dumézil» i ''Introduction to Structuralism'', redigert av Michael Lane, Basic Books, 1970, ISBN 0-465-03576-0

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20180723105840/http://www.georgesdumezil.org/ Georges Dumézil In Memoriam (1898–1986) Full tekst i DjVu-format]
* {{språkikon|fr}} [https://web.archive.org/web/20040623020858/http://www.adpf.asso.fr/adpf-publi/folio/dumezil/ Oversyn av Dumézils karriere] (fransk)
* {{språkikon|fr}} [https://web.archive.org/web/20090211135234/http://www.academie-francaise.fr/immortels/base/academiciens/fiche.asp?param=658 Académie Françaises biografi av Dumézil]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dumezil, Georges}}
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Franske filologer]]
[[Kategori:Germanister]]
[[Kategori:Arméoffiserer]]
[[Kategori:Franskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Franske frimurere]]
[[Kategori:Franskmenn fra første verdenskrig]]