Redigerer George Hamilton-Gordon, 4. jarl av Aberdeen

{{Infoboks biografi}}
'''George Hamilton-Gordon''', 4. jarl av Aberdeen, (1784–1860), titulert '''lord Haddo''' fra [[1791]] til [[1801]], siden som '''lord Aberdeen''', var en [[Skottland|skotsk]] politiker, og ble suksessivt en [[Tory (historisk britisk parti)|tory]], [[Det konservative parti (Storbritannia)|konservativ]] og [[peelittene]] (en utbrytergruppe fra de konservative). Han var britisk [[Liste over Storbritannias utenriksministre|utenriksminister]] og [[Liste over Storbritannias statsministre|statsminister]] fra [[1852]] og fram til [[1855]]. Under hans regjering ble [[Storbritannia og Irland ]] involvert i [[Krimkrigen]] mot [[Russland]] (1853–1856).

== Tidlig liv ==
Han var født i [[Edinburgh]] den 28. januar 1784 og var den eldste sønnen til [[George Gordon, lord Haddo]], sønn av [[George Gordon, 3. jarl av Aberdeen]].<ref name="Dod"> Dod, Robert P. (1860): ''The Peerage, Baronetage and Knightage of Great Britain and Ireland''. London: Whitaker and Co.. ss. 81.</ref> Hans mor var Charlotte, yngste datter av William Baird.<ref name="Dod" /> Han mistet sin far i [[1791]] og sin mor i [[1795]], og ble fostret opp av [[Henry Dundas, 1. vicomte Melville]]. Han fikk sin utdannelse ved Harrow School, og deretter ved [[St John's College (Cambridge)|St John's College]] ved [[University of Cambridge]] hvor han tok eksamen i [[1804]] (''Master of Arts'').<ref>[http://venn.csi.cam.ac.uk/cgi-bin/search.pl?sur=&suro=c&fir=&firo=c&cit=&cito=c&c=all&tex=GRDN800GH&sye=&eye=&col=all&maxcount=50 Gordon, George Hamilton (Lord Haddo)]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} i Venn, J. & J. A., ''Alumni Cantabrigienses'', Cambridge University Press, 10 vols, 1922–1958.</ref>

== Perioden 1801–1812 ==
Før dette hadde han imidlertid blitt [[jarl av Aberdeen]] ved sin bestefars død i [[1801]], og reiste da over hele [[Europa]]. Etter at han kom tilbake til England grunnla han det athenske samfunn, ''Athenian Society''. I [[1805]] giftet han seg med lady Catherine Elizabeth, datter av [[John Hamilton, 1. marki av Abercorn |lord Abercorn]]. I desember tok han sitt sete som tory og skotsk representant i [[Overhuset]]. I [[1808]] ble han gjort til ridder [[Tistelordenen]].

== Offisiell og politisk karriere ==
[[Fil:George_Hamilton_Gordon,_4th_Earl_of_Aberdeen_by_John_Partridge.jpg|thumb|right|George Hamilton Gordon]]
Etter at hans hustru døde i 1812 gikk han inn i diplomatiet. Han ble utpekt til [[Ambassadør|ekstraordinær ambassadør]] og ministerfullmektig i [[Wien]] hvor han signerte [[Töplitz-traktaten]] mellom Storbritannia og [[Østerrike]] i oktober [[1813]]. Han var en i den britiske delegasjonen ved [[Chatillon-kongressen]] i februar [[1814]], og ved forhandlingene som førte fram til [[Paris-traktaten av 1814|Paris-traktaten]] i mai samme år.<ref>Chambers Biographical Dictionary, ISBN 0-550-18022-2, side 4</ref>

Da han kom tilbake til England ble han opphevet til den britiske adelsstanden som vicomte Gordon av Aberdeen i [[Aberdeenshire (historisk grevskap)|grevskapet Aberdeen]], også i 1814, og ble gjort til medlem av [[Det kongelige råd (Storbritannia)|Det kongelige råd]]. I juli [[1815]] giftet han seg for annen gang, nå med Harriet, datter av John Douglas, og enke etter James, vicomte Hamilton<ref name="Dod" /> I løpet av de neste 13 årene hadde Aberdeen en mindre framtredende plass i politikken.

Han tjente som [[kansler for hertugdømmet Lancaster]] mellom januar og juni [[1828]] og deretter som [[Liste over Storbritannias utenriksministre|utenriksminister]] fram til 1830 under [[Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington|hertugen av Wellington]].<ref name="Dod" />. Han trakk seg sammen med Wellington over [[Reformakten (1832)|Reformlovforslaget]] av [[1832]]. Han var minister for krig og koloniene (1834-1835) og utenriksminister på nytt (1841-1846) under [[Robert Peel]].<ref name="Dod" /> Det var i løpet av hans andre omgang som utenriksminister at han bisatte to uenigheter med [[USA]], den nordøstlige grensetvisten med [[Webster-Ashburton-avtalen]] av [[1842]] og Oregon-striden med [[Oregon-avtalen]] av [[1846]]. Han arbeidet også med hell med å forbedre det politiske forholdet til [[Frankrike]] hvor [[François Guizot]] hadde blitt personlig venn. Han fulgte igjen sin leder og gikk av sammen med Peel over saken med [[Kornlovene]]. Etter Peels død i [[1850]] ble han en anerkjent leder for [[peelittene]]. Hans avsmak for Lovforslaget om geistlige titler, avslaget som han feilet å sikre i 1851, forhindret ham fra å bli medlem av regjeringen til [[John Russell, 1. jarl Russell|lord John Russell]].

I desember [[1852]] ble han midlertidig statsminister og ledet en koalisjonsregjering bestående av både [[Whig (historisk britisk parti)|whiger]] og peelitter. Selv om de var enige i spørsmålet om frihandel og i spørsmålene om reformer innenlands, var hans kabinett, som inneholdt både [[Henry John Temple, lord Palmerston|lord Palmerston]] og lord John Russell, nødt til å bli uenige i utenrikspolitikken. Aberdeen førte Storbritannia inn i [[Krimkrigen]] mot [[Det russiske keiserdømmet|Russland]] og på samme side som [[Det osmanske rike]] etter å ha gitt seg fra press fra deler av sitt kabinett. Palmerston, støttet av Russell, favoriserte en mer aggressiv politikk, og Aberdeen var ikke i stand til å kontrollere Palmerston, og ga etter. Imidlertid ble krigen hans egen politiske nedtur. Da rapportene som ga detaljer om den dårlige politiske og militære ledelsen av krigen måtte Russell gå av. Den [[29. januar]] [[1855]] fikk et forslag om å utpeke en komite for undersøke hvordan krigen var blitt utført stort flertall. Aberdeen så på flertallet som klar mistillit og gikk av som statsminister.

== Død ==
[[Image:Georgehamiltongordonaberdeen.jpg|thumb|Jarlen av Aberdeen i 1828.]]
Lord Aberdeen døde ved Argyll House, St. James's, London den [[14. desember]] [[1860]], og ble gravlagt i familiens hvelv ved Stanmore.<ref>[http://www.stjohnsstanmore.org.uk/content.php?folder_id=9 «The Churches of Great Stanmore»]   {{Wayback|url=http://www.stjohnsstanmore.org.uk/content.php?folder_id=9 |date=20120209130116 }}. St John Church, Stanmore.</ref>

== Etterfølgere ==
Med sin første hustru fikk Aberdeen en sønn og tre døtre, og de døde alle før sin far. Med sin andre hustru, som døde i august [[1833]], fikk han fire sønner og en datter. Hans eldste sønn, [[George Hamilton-Gordon, 5. jarl av Aberdeen|George]], etterfulgte ham som den femte jarl; hans andre sønn [[John Hamilton-Gordon, 1. marki av Aberdeen og Temair|John]] ble gjort til [[marki av Aberdeen og Temair]] i [[1916]]. En tredje sønn var general [[Alexander Hamilton-Gordon]], ''[[Order of the Bath|K.C.B.]]''. Ytterligere en sønn var prosten Douglas Hamilton-Gordon; og hans yngste sønn [[Arthur Hamilton-Gordon, 1. baron Stanmore|Arthur Gordon]] ble gjort til [[baron Stanmore]] i [[1893]].

== Personlige liv ==
Utover sin politiske karriere var Aberdeen en anerkjent lærd. Han ble utpekt til kansler av [[Universitet av Aberdeen]] i [[1827]] og var president i samfunnet for fortidsminner i London.<ref name="Dod" /> Hans private liv er beskrevet som eksemplarisk i henhold til datidens standard. Han opptreden var opphøyd og reservert, og som taler var han vektig framfor veltalende. Det er sagt at han manglet styrke og at hans utenlandspolitikk var i sitt vesen preget av fred og ikke-innblanding.

== Utmerkelser ==
Aberdeen var ridder av [[Hosebåndsordenen]] og av [[Tistelordenen]]. Han var medlem av [[Det kongelige råd (Storbritannia)|Det kongelige råd]].

Han var også ''Fellow'' av [[Royal Society]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|en}} Wikisource: [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Aberdeen,_George_Hamilton_Gordon,_4th_Earl_of «Aberdeen, George Hamilton Gordon, 4th Earl of»], ''Encyclopædia Britannica'' av 1911
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20080827174316/http://www.pm.gov.uk/output/Page150.asp The Earl of Aberdeen] på nettsiden til Downing Street 
* {{språkikon|en}} [http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=10195 George Hamilton-Gordon, 4th Earl of Aberdeen] hos nettsiden Find a Grave

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Edward Geoffrey Smith-Stanley, 14. jarl av Derby|Edward Stanley]]|Hva=[[Liste over Storbritannias statsministre|Storbritannias statsminister]]|Startår=[[1852]]|Sluttår=[[1855]]|Etterfølger=[[Henry John Temple, lord Palmerston|Henry John Temple]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hamilton-Gordon, George}}
[[Kategori:Britiske statsministre]]
[[Kategori:Britiske utenriksministre]]
[[Kategori:Medlemmer av Det kongelige råd (Storbritannia)]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Hosebåndsordenen]]
[[Kategori:Riddere av Tistelordenen]]
[[Kategori:Order of the Bath]]
[[Kategori:Personer fra Edinburgh]]
[[Kategori:Presidenter av Society of Antiquaries of London]]
[[Kategori:Medlemmer av Society of Antiquaries of London]]