Redigerer Georg VI av Storbritannia

{{Infoboks monark|
navn=Georg VI|
navn2=Albert Frederick Arthur George|
tittel=Konge|
land=Storbritannia|
regjerte=11. desember 1936-6. februar 1952|
fsted=York Cottage, [[Norfolk]], Storbritannia|
dsted=Sandringham House, Norfolk|
ektefelle=[[Elizabeth Bowes-Lyon]]|
barn=[[Elizabeth II av Storbritannia|Elizabeth]] <small>([[1926]]–[[2022]])</small><br />
[[Margaret av Storbritannia|Margaret]] <small>([[1930]]–[[2002]])</small>}}
'''Georg VI''' (Albert Frederick Arthur George; født [[14. desember]] [[1895]] i York Cottage i Norfolk, død [[6. februar]] [[1952]] på Sandringham House i Norfolk) var konge av [[Storbritannia]] og samvelderikene fra 1936 til 1952. Han var [[keiser av India]] fra han ble kronet til landet ble selvstendig i 1947.  Han var den tredje [[Liste over britiske monarker|britiske monarken]] av [[Dynasti|fyrstehuset]] [[Huset Windsor|Windsor]].

[[Prins]]en, som til daglig ble kalt Albert, var [[Georg V av Storbritannia|Georg]] og [[Mary av Teck]]s andre sønn. Da Albert var 15 år gammel ble hans far kronet til konge, og i [[1920]] ble Albert selv gitt tittelen [[hertug av York]].

[[Hertug]]en giftet seg med [[Elizabeth Bowes-Lyon]] den [[26. april]] [[1923]] i [[Westminster Abbey]] i [[London]]. Ekteparet fikk to døtre: [[21. april]] [[1926]] ble [[Elizabeth II av Storbritannia|Elizabeth]] født og [[21. august]] fire år senere kom [[Margaret av Storbritannia|Margaret Rose]].

Hertugens far, kong Georg V døde den [[20. januar]] [[1936]] og storebroren ble kong [[Edvard VIII av Storbritannia|Edvard VIII]]. Men den [[11. desember]] [[1936]] [[Abdikasjon|abdiserte]] kong Edvard for å kunne gifte seg med [[Wallis Simpson]], en fraskilt kvinne. Hertugen av York ble nå konge av Storbritannia, og tok navnet Georg VI.

I løpet av [[andre verdenskrig]] ble kong Georg og dronning Elizabeth selve symbolet på Storbritannias motstandsvilje, og gjennom radiotaler og i møte med soldater og mennesker som var rammet av krigen oppnådde kongeparet stor popularitet hos folket.

Etter krigen slet kong Georg med dårlig helse. Mye [[røyking (nytelsesmiddel)|røyking]] hadde ført til [[lungekreft]], og hans datter og arvtaker, prinsesse Elisabeth, påtok seg etter hvert flere av hans oppgaver. Natt til [[6. februar]] [[1952]] døde kongen, og eldstedatteren [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth]] tok over som [[monark]].

== Fødsel og familieliv ==
Han ble født med Albert som første navn, og var kjent som prins Albert («Bertie» i familien).<ref>{{Cite book|last=Windsor|first=The Duke of|authorlink=Edward VIII of the United Kingdom|title=A King's Story|publisher=Cassell & Co Ltd|location=London|year=1951|pages=p.9}}</ref>  Han ble født i Yorkhytten ved [[Sandringham House]], [[Norfolk]]‚ [[England]], i tiden da hans oldemor, [[Victoria av Storbritannia|Victoria]] var regjerende monark. Hans foreldre var hertugen av York (senere [[Georg V av Storbritannia|kong Georg V]]) og hertuginnen av York (senere [[Mary av Teck|dronning Mary]]). Han var deres andre sønn. Faren var eldste levende sønn av prinsen (senere [[Edvard VII av Storbritannia|kong Edvard VII]]) og prinsessen (senere [[Alexandra av Storbritannia|dronning Alexandra]]) av Wales. Hans mor, hertuginnen av York, var den eldste datteren av prins Francis, hertug av Teck og prinsesse [[Mary Adelaide av Cambridge]].

Albert ble født [[14. desember]] [[1895]]. Dronning Victorias mann, [[Albert av Sachsen-Coburg-Gotha|prins Albert]] døde denne dagen for 24 år tidligere, og det var uvisst hvordan barnets oldemor ville ta nyheten.  Prinsen av Wales skrev i et brev til sin sønn at dronningen hadde blitt nokså bekymret.<ref name="bennett">{{Cite book|authorlink=John Wheeler-Bennett |last=Wheeler-Bennett |first=Sir John |title=King George VI: ''His Life and Reign'' |publisher=Macmillan |location=New York |year=1958 |pages=pp.7–8 }}</ref> To dager senere skrev han «Jeg tror det ville gjort henne glad dersom du foreslo navnet Albert for henne».<ref name="bennett" /> Dette blidgjorde barnets oldemor, som skrev i et brev til Alberts mor, at hun var glad for at det skjedde noe så gledelig på en så sørgelig dag, og at hun satte pris på at han fikk navnet Albert, som for henne stod for alt som var godt.<ref name="bennett" /> Han ble døpt Albert Frederick Arthur George i St Maria Magdalenakirken nær Sandringham tre måneder etter fødselen. Bestemoren på morsiden, prinsesse [[Mary Adelaide av Cambridge]] likte ikke hans første navn, og hun håpet at navnet Georg ville erstatte Albert.<ref>{{Cite book|last=Bradford |first=Sarah |title=King George VI |url=https://archive.org/details/kinggeorgevi0000brad |publisher=Weidenfeld and Nicolson |location=London |year=1989 |pages=p.2 |isbn=0297796674}}</ref> Prinsen var den fjerde i [[Arvefølgen til den britiske tronen|arvefølgen]] ved fødselen, og hans storebror [[Edvard VIII av Storbritannia|Edvard]], født et år tidligere den 23. juni 1894, var nummer tre.

== Tidlig liv ==
[[Fil:Edward VII UK and successors.jpg|thumb|Fire konger: [[Edvard VII av Storbritannia|kong Edvard VII]] hans sønn [[Georg V av Storbritannia|Georg, prins av Wales]] og sønnesønnene prins Albert og [[Edvard VIII av Storbritannia|prins Edvard]]]]
Som dronning Victorias oldebarn ble Albert titulert Hans Høyhet prins Albert av York fra sin fødsel av. Dronningen uttrykte senere i et offisielt dokument at barna til den eldste sønnen til prinsen av Wales skulle få tittelen Kongelig Høyhet. Så i en alder av to år, ble Albert Hans Kongelige Høyhet prins Albert av Wales.

Han slet mye med dårlig helse og ble beskrevet som «en lettskremt gutt som tar lett til tårene».<ref>Wheeler-Bennett, pp.17–18.</ref> Foreldrene stod ikke for den daglige oppdragelsen av sine barn, noe som var vanlig i [[aristokrati]]ske miljø. Albert stammet mye som barn og utviklet kroniske mageproblemer. I tillegg hadde han problemer med knærne som måtte rettes opp med skinner, noe som var meget smertefullt. Han ble også tvunget til å skrive med høyrehånden, selv om han var [[venstrehendthet|venstrehendt]].<ref name="matthew">{{Citation|first=H. C. G. |last=Matthew |title=George VI (1895–1952) |journal=Oxford Dictionary of National Biography |publisher=Oxford University Press |year=2004 }}</ref>

Da dronning Victoria døde 22. januar [[1901]], ble Alberts bestefar, prinsen av Wales, kronet til kong Edvard VII. Alberts far gikk da fra å være hertug av York til å bli prins av Wales. Broren Edvard ble nå andre person i arverekken og Albert ble tredje.

== Militær karrière og utdannelse ==
I 1909 begynte Albert på den kongelige marinens college i [[Osborne House|Osborne]] som marinekadett. Hans resultater var blant de verre, men allikevel gikk han videre til colleget i Dartmouth i 1911.<ref>Bradford, pp.41–45.</ref> Da kong [[Edvard VII av Storbritannia|Edvard VII]] døde 6. mai 1910, ble Alberts far kong Georg V, prins Edvard ble til prins av Wales og Albert andre person i arverekken. 

Albert ble sjøkadett den 15. september 1913 og et år senere tjenestegjorde han i [[første verdenskrig]]. Hans offiserkolleger kalte ham «Mr. Johnson».<ref>''Current Biography 1942'', p. 293–296</ref> Han var om bord på skipet HMS Collingwood i [[Jyllandsslaget]] (31. mai–1. juni 1916), som endte med [[taktisk seier]] til Tyskland, men strategisk seier for Storbritannia. Albert tjenestegjorde ikke stort mer i krigen, da han var syk og hadde mavesår.<ref>Bradford, pp.55–76.</ref> I februar 1918 ble prinsen utnevnt til offiser med ansvar for de unge mennene på den kongelige marines luftvåpens treningsbase på [[RAF Cranwell|Cranwell]].<ref name="cranwell">{{Kilde www
 |url = http://www.raf.mod.uk/rafcranwell/aboutus/collegehistory.cfm
 |tittel = RAF Cranwell - College History
 |besøksdato = 2007-04-16
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20070525134631/http://www.raf.mod.uk/rafcranwell/aboutus/collegeHistory.cfm
 |arkivdato = 2007-05-25
 |sitat = 
 |url-status=død
 }}</ref> Som en følge av at Royal Air Force ble stiftet senere det samme året, ble  Albert forflyttet fra marinen til luftvåpenet.<ref>Bradford, pp.55–76.</ref> Senere ble han utnevnt til kommanderende offiser for skvadron nummer 4 i guttefløyen på Cranwell, og han fortsatte der til august 1918.<ref name="cranwell" />     

Etter krigen studerte prinsen historie, økonomi og samfunnskunnskap i et år på Trinity College i Cambridge fra oktober 1919.<ref>Wheeler-Bennett, pp.128–131.</ref> Den 3. juni 1920 ble Albert gjort til [[hertug av York]], [[jarl av Inverness]] og baron Killarney.<ref name="creation">{{Kilde www
 |url                = http://mypage.uniserve.ca/~canyon/peerage_titles.htm#Holders
 |tittel             = Yvonne Demoskoff's Royalty: Peerage
 |besøksdato        = 2007-02-14
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår         = 
 |forfatter          = 
 |etternavn          = 
 |fornavn            = 
 |forfatter_url      = 
 |medforfattere      = 
 |utgivelsesdato     = 
 |år                = 
 |måned             = 
 |format             = 
 |verk               = 
 |utgiver            = 
 |sider              = 
 |språk             = 
 |doi                = 
 |arkiv_url          = https://web.archive.org/web/20110604220838/http://mypage.uniserve.ca/~canyon/peerage_titles.htm#Holders#Holders
 |arkivdato          = 2011-06-04
 |sitat              = 
 |url-status        = død
}}</ref> Etter dette begynte han å utføre en rekke kongelige plikter, og han representerte sin far da han besøkte kullminer, fabrikker, jernbaner, og skaffet seg med dette kallenavnet «industriprinsen».<ref>''Current Biography 1942'', p. 280</ref>

Hans fremtreden i offentligheten var mindre imponerende enn brorens. Han hadde problemer med stamming og var beskjeden. Prinsen var imidlertid fysisk aktiv og spilte mye [[tennis]].

== Ekteskap ==
{{Huset Windsor|george6}}
På Alberts tid var det vanlig at kongelige giftet seg med andre kongelige, allikevel fikk prinsen ganske frie tøyler når det gjaldt å finne seg en hustru. Han møtte Lady [[Elizabeth Bowes-Lyon]] i 1920, den yngste datteren av Claude Bowes-Lyon, 14. jarl av Strathmore og Kinghorne og Cecilia Bowes-Lyon, og han bestemte seg for å gifte seg med henne.<ref>{{Cite book|last=Vickers |first=Hugo |title=Elizabeth: The Queen Mother |url=https://archive.org/details/elizabethqueenmo0000vick_n7i7 |publisher=Arrow Books/Random House |year=2006 |isbn=9780099476627 |pages=pp.31, 44}}</ref>
Selv om Elizabeth var en etterkommer av kong [[Robert I av Skottland]] og kong [[Henrik VII av England]], var hun en vanlig borger ifølge britisk lov. Hun avslo derimot frieriet hans to ganger og nølte i nesten to år, trolig fordi hun ikke var villig til å ofre det som var nødvendig for å bli et medlem av kongefamilien.<ref>Bradford, p.106.</ref> Etter en stund svarte hun allikevel ja til frieriet.

Paret giftet seg 26. april 1923 i [[Westminster Abbey]]. Det nylig etablerte selskapet [[BBC|British Broadcasting  Company]] ønsket å gjøre et opptak av bryllupet for så å kringkaste det på radio, men [[Kapittel (kristendom)|kapittelet]] la ned forbud mot ideen.<ref>{{Cite book|last=Reith |first=John |authorlink=John Reith |title=Into the Wind |publisher=Hodder and Staughton |location=London |year=1949 |pages=p.94 }}</ref> Lady Elizabeth ble titulert Hennes Kongelige Høyhet hertuginnen av York etter bryllupet. Alberts giftermål med en vanlig borger ble sett på som en moderniserende handling.<ref>{{Cite book| last=Roberts |first=Andrew |coauthors=Edited by [[Antonia Fraser]] |title=The House of Windsor| url=https://archive.org/details/houseofwindsor0000unse |publisher=Cassell & Co. |location=London |year=2000 |isbn=0-304-35406-6 |pages=pp.57–58 }}</ref>

Ekteparet fikk to døtre, [[Elisabeth II av Storbritannia|Elizabeth]] i 1926 og [[Margaret av Storbritannia|Margaret]] i 1930. Familien på fire levde et beskyttet liv på eiendommen 145 Picadilly i London. Familien opplevde få offentlige problemer, men det vakte oppsikt da statsministeren i Canada foreslo hertugen som generalguvernør av Canada i 1931, et forslag kongen til slutt takket nei til etter råd fra sine ministre.<ref>{{Cite book|last=Howarth |first=Patrick |title=George VI |url=https://archive.org/details/isbn_9780091710002 |publisher=Hutchinson |year=1987 |pages=p.53 |isbn=0091710006}}</ref>

Hertuginnen hjalp sin mann med å komme over frykten for å tale i offentlige sammenhenger. På vei til åpningen av det australske parlamentet introduserte hustruen ham for Lionel Logue, en australskfødt ekspert på taleteknikk. Hertugen og Logue møttes flere ganger for å avhjelpe taleproblemene, og i tillegg øvde hertuginnen med ham på reisen til Australia. I [[Canberra]] klarte han å holde en tale uten problemer, og etter dette var han senere i stand til å tale i forsamlinger uten større frykt og problemer.<ref>''Current Biography 1942'', pp. 294–295</ref>

== Konge mot sin vilje ==
Hertugens far, kong Georg V døde den [[20. januar]] [[1936]], og broren Edvard ble utropt til kong [[Edvard VIII av Storbritannia]]. Ettersom kongen ikke hadde barn, ble Albert arveprins inntil broren selv fikk barn eller døde. Den avdøde kongen likte ikke sønnen Edvard så godt, og en gang sa han: «Jeg ber til Gud om at min eldste sønn aldri vil gifte seg og at ingenting må komme mellom Bertie og Lilibet og tronen.»<ref>{{Cite book|last=Ziegler |first=Philip |authorlink=Philip Ziegler |title=King Edward VIII: The Official Biography |location=London |publisher=Collins |year=1990 |pages=p.199 |isbn=0002157411}}</ref> Et snaut år senere, den 11. desember 1936, abdiserte Edvard for å kunne gifte seg med sin elskerinne, den fraskilte amerikaneren [[Wallis Simpson]]. Statsminister Baldwin rådet Edvard til å si fra seg tronen. Edvard valgte å abdisere for å kunne gifte seg. Prins Albert, hertugen av York, måtte da ta over som konge, noe han åpenbart ikke likte. Dagen før Edvards abdikasjon ble offentliggjort fortalte Albert sin mor om hva som skulle skje, og i sin dagbok skrev ham: «Da jeg fortalte henne dette, brøt jeg sammen og gråt som et barn.»<ref>Wheeler-Bennett, p.286.</ref>

Hoffmannen og journalisten Dermot Morroh påsto at det ble spekulert i om hvorvidt Albert og hans bror [[Henry, hertug av Gloucester|prins Henry, hertug av Gloucester]] skulle bli forbigått i arvefølgen til fordel for den yngre broren, prins [[George, hertug av Kent]], da han på denne tiden var den eneste som hadde en sønn.<ref>Howarth, p.63.</ref>

== Konge ==
Albert tok tittelen kong Georg VI for å følge faren og bevare monarkiets tillit. I begynnelsen av Georg VIs styre ble det stilt spørsmål om hvorvidt hans forgjenger og bror skulle beholde sine titler og posisjoner. Han ble introdusert som Hans Kongelige Høyhet prins Edvard på radiosendingen for abdikasjonen,<ref>{{Cite book| last=Sinclair |first=David |title=Two Georges: the Making of the Modern Monarchy |publisher=Hodder and Staughton |year=1988 |pages=p.224 |isbn=0340332409}}</ref> men den nye kongen mente at følgene av abdikasjonen måtte være at han skulle si fra seg sine kongelige titler.<ref>Howarth, p.143.</ref> For å avgjøre saken tildelte Georg broren tittelen HRH hertugen av Windsor. Men i et offentlig dokument ble det slått fast at hertugens kone og barn ikke skulle få kongelige titler. Kongen ble også nødt til å kjøpe de kongelige boligene Balmoral Castle og Sandringham House fra Edvard, da disse var hans private eiendommer og ikke tilfalt ham selv da han havnet på tronen.<ref>Ziegler, p.326.</ref> Tre dager etter at Georg ble konge tildelte han sin kone, dronningen, [[Hosebåndsordenen]].<ref>Bradford, p.223.</ref>

Georg VI ble kronet den [[13. mai]] [[1937]], dagen da [[Edvard VIII av Storbritannia|Edvard VIII]] egentlig skulle bli kronet. Georgs mor støttet sin sønn, men brøt en tradisjon da hun deltok i kroningsseremonien.<ref>Bradford, p.214.</ref> Det ble ikke holdt noen kroningsseremoni i [[Delhi]] i [[India]], da dette ville kostet de indiske myndighetene vel mye.<ref>Vickers, p.175.</ref> Den økende indiske nasjonalismen ville ført til en dårlig mottakelse,<ref>Bradford, p.209.</ref> og en forlenget britisk tilstedeværelse, var ikke ønskelig. Det nye kongeparet besøkte [[Frankrike]] og [[Nord-Amerika]], et besøk som senere ble sett på som en stor strategisk fordel i den kommende krigen.<ref>Bradford, pp.269, 281.</ref>

Den økende faren for [[krig]] i [[Europa]] dominerte Georgs første tid på tronen. Kongen var [[konstitusjon]]elt bundet til å godta [[Appeasement]]-politikken som statsminister [[Neville Chamberlain|Chamberlain]] førte mot [[Adolf Hitler|Hitler]]. Statsministeren ble riktignok invitert av kongeparet til å stå på balkongen til [[Buckingham Palace]] da han kom hjem fra forhandlinger om [[Münchenavtalen]]. Dette båndet mellom monarkiet og politikken var uvanlig, da det var en tradisjon at kun kongelige stod på balkongen.<ref name="matthew" />

I 1939 reiste kongeparet til [[Canada]] og fikk i tillegg besøkt [[Amerikas forente stater|USA]]. Canadas statsminister var deres reisefølge, og de ble alltid presentert som ''konge og dronning av Canada'', både i USA og i Canada.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.collectionscanada.ca/05/0532/053201/053201130206_e.html
 |tittel = The Royal Tour of 1939
 |besøksdato = 2007-02-14
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Library and Archives Canada
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> Georg var den første regjerende kanadiske monarken som fikk besøke [[Nord-Amerika]], han hadde imidlertid besøkt Canada som prins Albert og hertug av York. Statsministeren i Canada på denne tiden, [[William Lyon Mackenzie King]], håpet at kongens besøk i landet ville føre til at han fikk fremstille prinsippene i [[Westminster-statutten (1931)|Westminster-statutten fra 1931]], som gav alle [[dominion]]er fullt selvstyre og gav dem hver sin trone. En historiker skrev følgende om dette kongelige besøket: «Da majestetene gikk inn i sin residens fikk Westminster-statutten sitt gjennombrudd: kongen av Canada hadde kommet hjem.»<ref name="Parl">{{Citation| url=http://www.parl.gc.ca/Infoparl/english/issue.htm?param=130&art=820 |last=Galbraith |first=William |journal=Canadian Parliamentary Review |title=Fiftieth Anniversary of the 1939 Royal Visit |volume=12 |issue=3 |year=1989 }}</ref>
[[Fil:Eleanor Roosevelt, King George VI, Queen Elizabeth in London, England - NARA - 195320.png|thumb|[[Eleanor Roosevelt]], kong Georg VI og dronning Elisabeth i London 23. oktober 1942]]
Hensikten med turen var å myke opp de sterke [[isolasjonisme|isolasjonstendensene]] i den nordamerikanske offentligheten overfor spenningene i Europa på den tiden. Selv om formålene med turen hovedsakelig var politiske, for å oppnå støtte i en mulig krig, ble kongeparet tatt godt imot av den kanadiske befolkningen.<ref>Vickers, p.187.</ref> Frykten for at den nye kongen ville bli mindre likt enn sin forgjenger, Edvard VIII, ble lagt til side.<ref>Bradford, pp.298–299.</ref> Paret ble også godt mottatt  av amerikanerne da de besøkte New York World's Fair og bodde hos president [[Franklin D. Roosevelt]] i [[Det hvite hus]] og på hans private eiendom i [[Hyde Park (New York)|Hyde Park]], [[New York]].<ref>''The Times'' mandag [[12. juni]] [[1939]] p. 12 col. A.</ref>

[[Andre verdenskrig|Krigen]] brøt ut i 1939, og til tross for bombefaren i London, bodde kongefamilien på Buckingham Palace under hele krigen, selv om det å reise til sikrere forhold i Canada ble foreslått. De fleste nettene ble allikevel tilbrakt på [[Windsor Castle]]. Georg VI og dronning Elizabeth unngikk å bli drept da to tyske bomber eksploderte i gårdsrommet til Buckingham Palace mens de var på eiendommen.<ref>{{Cite book|last=Churchill |first=Winston |authorlink=Winston Churchill |title=The Second World War |publisher=Cassell and Co. Ltd |year=1949 |volume=Vol.II |pages=p.334 }}</ref>

I [[1940]] ble [[Neville Chamberlain]] etterfulgt av [[Winston Churchill]] som statsminister. Gjennom hele krigen sørget kongeparet for moralsk opprustning, da de reiste rundt i hele landet og besøkte bombede områder og fabrikker som produserte krigsmateriell. Kongefamilien fulgte rasjoneringsrestriksjonene som var i landet.<ref>{{Cite book| last=Goodwin |first=Doris Kearns |authorlink=Doris Kearns Goodwin |title=No Ordinary Time: Franklin and [[Elenor Roosevelt]]: The Home Front in World War II |location=New York |publisher=Simon & Schuster |year=1994 |pages=p.380 }}</ref> 

Forfatteren Will Swift hevdet at det ble knyttet sterke vennskapsbånd mellom kongeparet og [[Eleanor Roosevelt|førstedamen Roosevelt]] i løpet av turen til [[Amerika]] i 1939, og at dette hadde mye å si for det gode forholdet USA og Storbritannia hadde gjennom krigen.<ref>{{Cite book|last=Swift |first=Will |title=The Roosevelts and the Royals: Franklin and Eleanor, the King and Queen of England, and the Friendship that Changed History |url=https://archive.org/details/rooseveltsroyals0000swif |publisher=John Wiley & Sons |year=2004 }}</ref> Allikevel hadde kongen mest sannsynlig ingen strategiske roller i krigen.

I 1945 inviterte kongen [[Winston Churchill|Churchill]] til å stå sammen med ham på balkongen på Buckingham Palace, i anledning feiring av seiersdagen.

== Imperium til samvelde ==
[[Fil:George VI - Statue - Carlton House Terrace - London - 310504.jpg|thumb|Statue av Georg VI ved Carlton House Terrace, London]]
I løpet av sin tid som konge var Georg VI vitne til oppløsningen av [[det britiske imperiet]], en prosess som begynte med imperiekonferansene i 1926. Samveldet ble da opprettet, og dominionene ble erklært som suverene stater. Erklæringen ble formelt kalt [[Westminster-statutten (1931)]].<ref>{{Kilde www|url =http://www.youngcommonwealth.org/cw_text_only_version/ic_chap_05_history.html|tittel =The History of the Commonwealth|besøksdato =2007-02-26|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =The Commonwealth Secretariat|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20061024084243/http://www.youngcommonwealth.org/cw_text_only_version/ic_chap_05_history.html|arkivdato =2006-10-24|sitat =|url-status=død}}</ref> 

[[Mesopotamiamandatet|Mandatet over Irak]] tok slutt i 1932, og den nyopprettede staten [[Irak]] ble ikke med i det noe dårlig definerte nyetablerte [[Samveldet av nasjoner]]. [[Transjordan]] ble selvstendig, som kongedømmet [[Jordan]], i 1946, [[Burma]] i januar 1948; alle trakk seg ut av Samveldet. [[Irland]] innførte president i 1936, ble republikk i 1949 og forlot Samveldet i 1949. [[India]] ble delt i de to selvstendige statene India og [[Pakistan]]. Georg sa fra seg tittelen keiser av India og ble konge av Pakistan og konge av India isteden.{{tr}} Georgs tittel som konge av India opphørte i 1950, da India ble republikk. Hans nye tittel ble Samveldets overhode (''Head of the Commonwealth'').<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.royal.gov.uk/output/Page923.asp
 |tittel = King George VI
 |besøksdato = 2007-02-26
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = The Official Web-Site of the British Monarchy
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>

== Sykdom og død ==
Krigens spenning hadde satt sine spor på kongens helse,<ref name="royal">{{Kilde www
 |url = http://www.royal.gov.uk/output/Page147.asp
 |tittel = The official web-site of the British Monarchy
 |besøksdato = 2007-02-14
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> og hans hyppige røyking førte til at han utviklet [[lungekreft]] og andre lidelser, blant annet [[åreforkalkning]] i benene, såkalte [[røykeben]]. Datteren [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth]], arveprinsesse, påtok seg flere og flere av kongens plikter ettersom hans helse ble verre. Under en lungeoperasjon i september 1951 ble hans ene lunge fjernet, da det ble funnet en ondartet svulst.<ref>Bradford, p.454.</ref> 

Han trosset rådene fra sine nærmeste da han reiste til flyplassen for å ta farvel med sin datter Elisabeth, som skulle reise til [[Australia]] via [[Kenya]] i januar 1952. Før avgang skal han ha sagt til Elisabeths barnepike, Bobo Macdonald, som skulle følge henne på turen: «Ta godt vare på Lilibet for meg», og hun lovte at hun skulle det.<ref>{{Cite book|title=The Queen's Family|url=https://archive.org/details/queensfamily0000fish|year=1982|publisher=W. H. Allen & Co|location=London|isbn=0491028679|first=Graham|last=Fisher|coauthors=Fisher, Heather}}</ref> Dette var siste gangen han så henne. Bildet av den syke kongen som sto og vinket til flyet så lenge det kunne ses, gikk senere verden over.

Kongen døde den [[6. februar]] [[1952]] av et [[hjerteinfarkt]] mens han sov på Sandringham House i Norfolk. Dødsfallet ble oppdaget da tjeneren kom inn med en kopp te som kongen pleide å få servert ved sengen hver morgen. Han ble 56 år.<ref name="royal" /> Hans kiste ble vist frem til offentligheten i Westminster Hall inntil begravelsen den 15. februar, og han ble begravet i [[St. George's Chapel]] på [[Windsor Castle]].<ref>Bradford, p.462.</ref> I 2002 ble hans kone Elisabeths levninger og datteren Margarets aske, begravet i King George VI Memorial Chapel i St. George's Chapel ved siden av ham.

Datteren [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth]] overtok som monark etter hans død.

== Ettermæle ==
Et sitat av parlamentsmedlemmet for Labour Georg Hardie slo fast at abdikasjonskrisen i 1936 gjorde «mer for republikanismen enn femti år med propaganda».<ref>Hardie i Underhuset, 11. desember 1936, sitert i Rhodes James, s. 115</ref> Georg VI skrev til sin eldre bror Edvard at han som følge av skandalen overtok «en vaklende trone» som han ville prøve å stabilisere.<ref>Brev fra George VI til Edward, hertugen av Windsor, sitert i Rhodes James, s. 127</ref>  Han ble konge i en tid der folkets støtte til monarkiet hadde nådd et bunnpunkt. I hans regjeringstid måtte folk utholde prøvelser knyttet til krig, og de ble vitne til at imperiets makt minsket. Likevel greide han å vinne tilbake folkets gunst ved å framtre som en god familiefar og ta modige beslutninger.  

[[Georgskorset]] og [[Georgsmedaljen]] ble innstiftet etter kongens forslag under andre verdenskrig. Utmerkelsene hadde den hensikt å skjenke ære til sivile som hadde vist stort mot. Han ble etter sin død tildelt [[Ordre de la Libération]] av den franske regjering i 1960, en av to personer (den andre var Churchill) som har blitt tildelt medaljen etter 1946.<ref>{{Citation|url=http://www.ordredelaliberation.fr/fr_doc/liste_compagnons.pdf|publisher=Ordre de la Libération|accessdate=20. juni 2011|format=PDF|title=Liste av mottakere|archiveurl=https://web.archive.org/web/20090306131445/http://www.ordredelaliberation.fr/fr_doc/liste_compagnons.pdf|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.ordredelaliberation.fr/fr_doc/liste_compagnons.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-06-20 |arkiv-dato=2009-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090306131445/http://www.ordredelaliberation.fr/fr_doc/liste_compagnons.pdf |url-status=yes }}</ref>

Flere steder, veier og institusjoner er oppkalt etter Georg VI. Blant disse finner man [[King George Hospital]] 
i London, King George VI Highway og King George Station i [[Surrey (British Columbia)|Surrey, British Columbia]], Georg VI Sound i Antarktis, og King Georg VI Chase, et hesteløp i Storbritannia.

I 1955 ble en statue av kongen ikledd hosebåndsordenens kapper satt opp like ved [[The Mall (London)|The Mall]] og [[Carlton House Terrace]] i [[London]]. I 2009 ble det satt opp en statue av hans kone ved siden.<ref>{{Citation|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk/7906986.stm|title=Queen Mother statue is unveiled|date=24 February 2009|publisher=BBC|accessdate=22 April 2009}}</ref> En annen statue av kongen finner man i [[Hongkong]]s zoologiske og botaniske hager. Georg VI har blitt spilt av blant andre [[Colin Firth]], som vant en [[Oscar for beste mannlige hovedrolle]] for hans rolle i filmen ''[[Kongens tale]]'' (2010).

== Titler og utmerkelser ==
{{Flagg|Storbritannia}} [[Storbritannia|Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland]]
* '''1895–1898''': His Highness Prince Albert of York (''norsk: Hans Høyhet prins Albert av York'')
* '''1898–1901''': His Royal Highness Prince Albert of York (''norsk: Hans Kongelige Høyhet prins Albert av York'')
* '''1901''': His Royal Highness Prince Albert of Cornwall and York (''norsk: Hans Kongelige Høyhet prins Albert av Cornwall og York'')
* '''1901–1910''': His Royal Highness Prince Albert of Wales (''norsk: Hans Kongelige Høyhet prins Albert av Wales'')
* '''1910–1920''': His Royal Highness The Prince Albert (''norsk: Hans Kongelige Høyhet prins Albert'')
* '''1920–1936''': His Royal Highness The Duke of York (''norsk: Hans Kongelige Høyhet hertugen av York'')
** i Skottland: '''mai 1929''': His Grace The Lord High Commissioner
* '''1936–1952''': His Majesty The King (''norsk: Hans Majestet Kongen'')
i noen tilfeller, spesielt når det ble referert til India, inntil tittelen ble avskaffet som følge av indisk selvstendighet:
* '''1936–1947''': His Imperial Majesty The King–Emperor (''norsk: Hans Keiserlige Majestet Keiser-konge'')

{{Flagg|Man|lenke}}
* '''1936–1952''': Lord of Mann

{{Flagg|Guernsey|lenke}} og {{Flagg|Jersey|lenke}}
* '''1936–1952''': Duke of Normandy

Hans fulle benevnelse som konge var, fra 11. desember 1936, ''George the Sixth, by the Grace of God, of Great Britain, Ireland and the British Dominions beyond the Seas King, Defender of the Faith, Emperor of India'' (på norsk: ''Georg den sjette, av Guds nåde, av Storbritannia, Irland og de britiske oversjøiske dominionene, Konge, beskytter av troen, Keiser av India''). Etter at tittelen keiser av India ble avskaffet i 1948 ble tittelen forandret til ''George the Sixth, by the Grace of God, of Great Britain, Ireland and the British Dominions beyond the Seas King, Defender of the Faith'' (norsk: ''Georg den sjette, av Guds nåde, av Storbritannia, Irland og de britiske oversjøiske dominionene, Konge, beskytter av troen'').

=== Våpen ===
Mens han var hertug av York, bar han det kongelige våpenet med en hvit [[turnerkrage]] med tre fliker og med et anker i den midterste fliken. Det samme våpenet blir i dag båret av hans barnebarn [[Andrew, hertug av York]]. Som konge bar han det kongelige våpenet uten tillegg. 
<gallery mode="packed" heights="200">
Fil:Coat of Arms of Albert, Duke of York.svg|Det kongelige våpenet som hertug av York
Fil:Coat of Arms of the United Kingdom (1837-1952).svg|Det kongelige våpenet til Georg VI brukt i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland (unntatt Skottland)
Fil:Coat of Arms of the United Kingdom in Scotland (1837-1952).svg|Det kongelige våpenet til Georg VI brukt i Skottland
Fil:Coat of arms of Canada (1921–1957).svg|Det kongelige våpenet brukt av Georg VI i Canada
</gallery>

== Stamtavle ==
{{Ahnentafel
|collapsible=yes
|collapsed=no
|boxstyle_1=background-color: #fcc;
|boxstyle_2=background-color: #fb9;
|boxstyle_3=background-color: #ffc;
|boxstyle_4=background-color: #bfc;
|boxstyle_5=background-color: #9fe;
|1= 1. '''Georg VI av Storbritannia'''
|2= 2. [[Georg V av Storbritannia]]
|3= 3. [[Mary av Teck]]
|4= 4. [[Edvard VII av Storbritannia]]
|5= 5. [[Alexandra, grevinne av Frederiksborg|Alexandra av Danmark]]
|6= 6. [[Francis, hertug av Teck]]
|7= 7. [[Mary Adelaide av Cambridge]]
|8= 8. [[Albert av Sachsen-Coburg-Gotha]]
|9= 9. [[Victoria av Storbritannia]]
|10= 10. [[Christian IX av Danmark]]
|11= 11. [[Luise Caroline av Hessen-Kassel]]
|12= 12. [[Alexander av Württemberg (1804–1885)|Alexander, hertug av Württemberg]]
|13= 13. [[Claudine Rhédey von Kis-Rhéde]]
|14= 14. [[Adolphus, hertug av Cambridge]] 
|15= 15. [[Augusta, hertuginne av Cambridge]] 
|16= 16. [[Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha]]
|17= 17. [[Louise av Sachsen-Gotha-Altenburg]]
|18= 18. [[Edward Augustus, hertug av Kent og Strathearn]]
|19= 19. [[Victoria von Sachsen-Coburg-Saalfeld]]
|20= 20. [[Friedrich Wilhelm, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]]
|21= 21. [[Louise av Hessen-Kassel]]
|22= 22. [[Wilhelm av Hessen-Kassel]] 
|23= 23. [[Louise Charlotte av Danmark]] 
|24= 24. [[Louis, hertug av Württemberg]]
|25= 25. [[Henriette av Nassau-Weilburg (1780-1857)|Henriette av Nassau-Weilburg]]
|26= 26. Mihaly, baron Rhédy von Kis-Rhéde
|27= 27. Ágnes, baronesse Inczédy von Nagy-Várad
|28= 28. [[Georg III av Storbritannia|George III av Storbritannia]] 
|29= 29. [[Sophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz]]
|30= 30. [[Friedrich av Hessen-Kassel]] 
|31= 31. Caroline Polyxene av Nassau-Usingen
}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* [http://www.englishmonarchs.co.uk/windsor_3.htm Kong Georg VIs illustrerte biografi] på nettsiden English Monarchs. Besøkt 4. april 2019
* [http://archives.cbc.ca/IDD-1-69-2367/life_society/royal_tour/ CBC Digital Archives – Kongeparet i Canada: Kongelig besøk i 1939] Reportasje på [[CBC|Canadian Broadcasting Corporation]]s nettsider. Besøkt 4. april 2019
{{S-start}}
{{S-hou|[[Huset Windsor]]|14. desember|1895|6. februar|1952|[[Huset Wettin]]}}
{{S-reg}}
{{S-bef|rows=3|before=[[Edvard VIII av Storbritannia|Edvard VIII]]}}
{{S-ttl|title=[[Liste over britiske monarker|Monark av Storbritannia]] og<br />[[Samveldet av nasjoner|samveldelandene]]|years=1936 – 1952}}
{{S-aft|after=[[Elisabeth II av Storbritannia|Elizabeth II]]}}
{{S-ttl|title=[[Keiser av India]]|years=1936 – 1947}}
{{S-aft|after=tittel avskaffet av<br />et samvelderåd 22. juni 1948}}
{{S-ttl|title=[[Liste over Irlands monarker|Konge av Irland]]|years=1936 – 1949}}
{{S-non|reason=[[Irland|Irland ble erklært republikk]]}}
{{S-off}}
{{S-bef|before=ny tittel}}
{{S-ttl|title=[[Samveldets overhode]]|years=1949 – 1952}}
{{S-aft|after=[[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth II]]}}
{{S-roy|uk}}
{{S-bef|before=[[Edvard VIII av Storbritannia|Edvard, prins av Wales]]<br /><small>''senere kong Edvard VIII''</small>}}
{{S-ttl|title=Tronarving'''<br />''som [[arveprins]]''|years='''20. januar 1936 – 11. desember 1936}}
{{S-aft|after=[[Elisabeth II av Storbritannia|Prinsesse Elisabeth<br /> Hertuginne av Edinburgh]]<br /><small>''senere dronning Elisabeth II''</small>}}
{{End}}

{{Britiske monarker}}
{{Britiske prinser}}
{{Autoritetsdata}}
{{Anbefalt}}
{{STANDARDSORTERING:Georg 06}}
[[Kategori:Britiske monarker|Georg 06]]
[[Kategori:Hertuger og hertuginner av Cornwall|Georg 06]]
[[Kategori:Huset Windsor|Georg 06]]
[[Kategori:Krigskorset]]
[[Kategori:Riddere av Tistelordenen]]
[[Kategori:Frigjøringsordenen]]
[[Kategori:Personer fra Sandringham]]