Redigerer Georg Sverdrup

{{Infoboks politiker
| verv = [[Stortingsrepresentant]]
| periode = [[1818]]–[[1820]]
| verv2 = [[Stortingsrepresentant]]
| valgkrets2 = [[Oslo|Christiania]]
| periode2 = [[1824]]–[[1826]]
| verv3 = [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|Eidsvollsmann]]
| valgkrets3 = [[Oslo|Christiania]]
}}
'''Georg Sverdrup''' (1770–1850) var en norsk professor, universitetsbibliotekar og politiker. Han var et fremtredende medlem av [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]]. 

Han ble født på [[Lauga (Nærøysund)|Lauga]] i [[Nærøy (sogn)|Nærøy]]. Foreldrene var proprietær Peter Jacob Sverdrup (1728–1795) og Hilleborg Margrethe Schultz (1742–1829). Han ble døpt Jørgen, men brukte selv navnet Georg.<ref>https://nbl.snl.no/Georg_Sverdrup_-_1</ref> 

Han var gift med Petronelle Marie Treschow (1781–1849), datter av høyesterettsdommer [[Michael Treschow (1741)|Michael Treschow]].<ref name=":0" /> 

== Bakgrunn og utdanning ==
Sverdrup ble student i 1789. Han oppholdt seg 9 år i København, og ble uteksaminert som  [[filolog]] med [[embetseksamen]] fra [[Københavns Universitet]] i [[1798]]. Etter dette oppholdt han seg 1,5 år i [[Göttingen]].<ref name=":0">[https://runeberg.org/dbl/17/0022.html Dansk Biografisk Leksikon] via Runeberg, lest 19. juni 2016.</ref>

I 1799 ble han overlærer ved Katedralskolen i Oslo, og i 1803 ble han overlærer i København. Han ble professor i [[gresk]] ved Københavns universitet fra [[1805]], og ved det nyopprettede [[Universitetet i Oslo]] fra [[1813]], og professor i [[filosofi]] [[1831]]&ndash;[[1841|41]]. Etter at han flyttet til Norge publiserte han ikke noen vitenskapelig arbeider av betydning.<ref name=":0" /> Ved universitetet var han tilhenger av klassisk dannelse for eliten og med vekt på latin og gresk også i lavere skoleslag. Blant annet på grunn av dette synet var han ofte i strid med [[Niels Treschow]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.muv.uio.no/uios-historie/mennesker/forskeren/humanister/toprof-afandresen-60307.html|tittel=Strid fra første stund: Universitetets to første professorer|besøksdato=19. juni 2016|forfattere=Anton Fredrik Andresen|dato=25. okt. 2012|forlag=}}</ref>

I perioden 1813 - 1815 bodde Sverdrup og hans kone Petronelle (født Treschow) i en leilighet i Toldbodgaten 28, hos skreddermester Schouw<ref>{{Kilde bok|tittel=Revolusjonens datter - Jakten på Elisabeth Sverdups historie|etternavn=Diesen|fornavn=Hilde|utgiver=Cappelen Damm A/S|år=2016|isbn=978-82-02-42257-8|utgivelsessted=Oslo|sider=189|kapittel=}}</ref>, før familien i 1815 fikk leie hele 1. etasje i Dronningens gate 11 (i dag lokalene til [[Fortidsminneforeningen]]).<ref>{{Kilde bok|tittel = De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus|etternavn = Holme (red.)|fornavn = Jørn|utgiver = Cappelen Damm|år = 2014|isbn = 978-82-02-44564-5|utgivelsessted = Oslo|sider = 170-173|kapittel = }}</ref> Under [[Slaget om København (1807)|bombingen av København i 1807]] tjenestegjorde han som kaptein i "livjægerne".<ref name=":0" />

Sverdrup var ansvarlig for stiftelsen av [[Universitetsbiblioteket i Oslo|det første norske universitetsbiblioteket]]. Universitetet i Oslo ble opprettet i [[1811]], men på grunn av [[Napoleonskrigene]] kunne han ikke motta de 50&nbsp;000 bøkene, som da befant seg i [[København]], tiltenkt det norske universitetsbiblioteket. Det tok ennå et år før regjeringen skaffet tilstrekkelige lokaler til samlingen, og biblioteket stod ferdig først i [[1828]], med totalt 90&nbsp;000 bind. Sverdrup var universitetsbibliotekar fra [[1813]] til [[1845]]. Stortinget bevilget ham full lønn i pensjon.<ref name=":0" /> 

Sverdrup bodde på byløkken Frydenlund i Aker og døde der i 1850.<ref>{{NBL|Georg_Sverdrup_-_1770–1850}}</ref>

Hans nevøer, sønner av broren Jakob, [[Johan Sverdrup]] og [[Harald Ulrik Sverdrup (1813–1891)]] var også politikere. Georgs søster, Elisabeth Sverdrup (1173-1865) var huslærer for sine nevøer Johan og Harald Ulrik. Elisabeth Sverdrup var selvlært innenfor flere akademiske fag og lærte seg dessuten tysk i København, og hun var sterkt påvirket av opplysningstidens ideer.<ref>{{Kilde www|url=http://agendamagasin.no/artikler/parlamentarismens-tante/|tittel=Parlamentarismens tante|besøksdato=2016-06-18|forfattere=Gjerdset, Gabrielle Legrand|språk=nb-NO|verk=Agenda Magasin}}</ref> [[Hilde Diesen]] mener det særlig var fra "tante Lise" at Johan Sverdrup fikk sine radikale ideer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kvinnen bak folkehelten|avis=Morgenbladet|url=https://morgenbladet.no/boker/2016/05/kvinnen-bak-folkehelten|etternavn=|fornavn=|dato=6. mai 2016|side=45}}</ref>

== 1814 og Riksforsamlingen ==
[[Fil:VFG GeorgSverdrup01.JPG|thumb|Georg Sverdrups grav på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]]]]
Sverdrup deltok ved [[stormannsmøtet på Eidsvoll]] (ofte kalt Notabelmøtet) den [[16. februar]] [[1814]], hvor han gjennom overbevisende argumentasjon sikret at [[Christian Frederik]] ikke tok norsk kongetittel etter arveretten, men i stedet besluttet å gjennomføre valg til det som i april ble [[Eidsvollsforsamlingen]]. Noen dager før stormannsmøtet på Eidsvoll inviterte [[Christian Magnus Falsen]] noen likesinnede til sin gård Vollebek (i [[Ås (kommune)|Ås]]) og i løpet av et to dagers opphold der redegjorde Falsen for sitt utkast til konstitution for Norge. Til stede på Vollebek var (ifølge L. Daa) blant annet Sverdrup og lektor [[Johan Gunder Adler]].<ref name="Daa1860" /> [[Jacob Aall]] siterer Sverdrup i sine erindringer og ifølge denne var [[Peder Anker]], professor [[Ludvig Stoud Platou]], og Johan Gunder Adler i tillegg til Sverdrup selv til stede på Vollebek hos Falsen.<ref>Aall, Jacob (1844): ''Erindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800-1815''. Bind nr 2. Christiania: Cappelen</ref> Han representerte [[Oslo|Christiania]] ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i [[1814]] og var en ledende person i [[selvstendighetspartiet]]. Han var medlem av konstitusjonskomiteen under forhandlingene og fungerte som Riksforsamlingens president [[17. mai]] 1814. Han var 13. august 1814 tilstede ved forhandlingen i [[Mossekonvensjonen|Moss]].<ref name=":0" /> Sverdrup ble valgt til [[Stortinget|stortingsrepresentant]] for periodene [[1818]]&ndash;[[1820|20]] og [[1824]]&ndash;[[1826|26]]. 

Sverdrup og [[Herman Wedel Jarlsberg]] hadde vært sentrale i å skape et eget norsk universitet, men sto på Eidsvoll i spissen for hver sin fløy. John Petter Collett skriver i universitetshistorien at denne splittelsen preget ettertiden: «Splittelsen skulle i mange år fremover sette sitt preg på det norske samfunn, og den skulle få avgjørende innvirkning på universitetet, like lenge som motstanderne fra Eidsvoll, Sverdrup og Wedel, var i live, ja også ut over deres levetid.»<ref>Sitert av Andreas Skartveit, Dag og Tid, 6. juli 2012, s.18.</ref>

== Minnesmerker ==
I 1992 ble det bestemt at det skulle bygges et nytt universitetsbibliotek for [[humaniora]] og [[samfunnsvitenskap]] på [[Blindern]]. Bygget, som åpnet i 1999, fikk navnet [[Georg Sverdrups hus]], oppkalt etter Georg Sverdrup.<ref>{{Kilde www|url=https://www.muv.uio.no/uios-historie/mennesker/forskeren/humanister/georgsverdrup-bberntsen-080208.html|tittel=Bibliotekspioneren Georg Sverdrup         - Museum for universitets- og vitenskapshistorie|besøksdato=2016-06-19|forfattere=Bredo Berntsen|verk=Universitetet i Oslo}}</ref>

{{Sitat|Sverdrup var en imponerende Skikkelse, der kunde tage den første Plads i store Øjeblikke. Men for Grundlovsarbejdets Enkeltheder havde han mindre Interesse og lagde sig ikke synderlig op i disse. Han var den norske Fædrelandsven, tillige ved stærke Baand knyttet til Danmark, og kunde ikke være blind for at den Politik, der havde hans Støtte, tog Sigte paa en fremtidig Gjenforening med dette Land|Dansk biografisk Lexikon<ref name=":0" />}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Daa1860">Daa, Ludvig Kr. (1860): ''K. Magnus Falsen. Et bidrag til Norges konstitutions historie''. Særtrykk av Videnskabs-Selskabets Forh. i Christiania. Christiania: I Kommission hos Feilberg & Landmark.</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans [[segl]] på Grunnloven 17. mai 1814
* Diesen, Hilde: ''Revolusjonens datter - jakten på Eisabeth Sverdrups historie. Oslo: Cappelen Damm A/S, 2016.''
* [[Jørn Holme]] (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* [http://ask.bibsys.no/ask/action/result?cmd=&kilde=biblio&fid=forfatter&term=Sverdrup%2C+Georg+1770-1850&op=and&fid=alle&term=&bibliografi=&materiale=bok.e&arstall=&sortering=sortdate-&treffPrSide=10 Digitaliserte bøker av Sverdrup]{{Død lenke|dato=mars 2022 |bot=InternetArchiveBot }} hos [[Nasjonalbiblioteket]].
* [https://runeberg.org/dbl/17/0022.html Om Georg Sverdrup], fra ''Dansk biografisk Lexikon''


{{Norge i 1814}}
{{Portal|Norge i 1814}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sverdrup, Georg}}
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Norske bibliotekarer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Stormannsmøtet på Eidsvoll]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1818–1820]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1824–1826]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer fra Nærøy kommune]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]