Redigerer Georg I av Hellas

{{Infoboks monark|
navn=Georg I|
tittel=Konge|
land=Hellas|
bilde=George I of Greece.jpg|
regjerte=[[30. mars]] [[1863]] - [[18. mars]] [[1913]]|
valgspråk=Folkets kærlighed min styrke|
født={{Fødselsdato|1845|12|24}}|
fsted=[[København]], [[Danmark]]|
død={{Dødsdato og alder|1913|03|18|1845|12|24}}|
dsted=[[Thessaloniki]], [[Hellas]]|
foreldre=[[Christian IX av Danmark]] og <br />[[Louise av Hessen-Kassel]]|
ektefelle=[[Olga av Russland]]|
barn=[[Konstantin I av Hellas]],<br />Prins Georgios,<br />Prinsesse Alexandra,<br />Prins Nikolaos<br />Prinsesse Maria<br />Prinsesse Olga<br />[[Andreas av Hellas og Danmark|Prins Andreas]]<br />Prins Christophoros|
}}

'''Georg I av Hellas''', (født [[24. desember]] [[1845]] i [[København]], død {{JULGREGDATO|18|3|1913|Lenke="sann"}} ved attentat i [[Thessaloniki|Saloniki]]) var [[Det greske kongedømmet|konge av Hellas]] i femti år [[1863]]&ndash;[[1913]]. Han var medlem av huset [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]].

== Slekt ==
Han ble født som ''prins Vilhelm av [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]]'' og var nest eldste sønn av daværende prins Christian av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (senere [[Christian IX av Danmark]]) og [[Louise av Hessen-Kassel]]. Han var broren til blant andre [[Alexandra av Storbritannia]]; gift med [[Edvard VII av England]] og [[Maria Fjodorovna|Dagmar av Danmark]]; gift med [[Alexander III av Russland]].<ref name="vdk">Van der Kiste, John (1994). Kings of the Hellenes. Sutton Publishing. ISBN 0-7509-2147-1., s. 6</ref>

I 1853 ble faren utpekt til tronfølger i Danmark.<ref name="vdk" /> Årsaken til dette var at den gamle linjen av [[huset Oldenburg|Oldenburg]]-konger var i ferd med å dø ut, og at Louise av Hessen-Kassel var en av de nærmeste slektningene til den siste Oldenburg-kongen. De andre arvingene, medlemmer av [[huset Hessen]], avstod til fordel for Louise av Hessen-Kassel og hennes mann. Huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg var etterkommere i mannslinje av [[Hans den yngre av Sønderborg|hertug Hans]], en yngre sønn av [[Christian III av Danmark og Norge]], men hadde vært fraværende fra tronen siden 1500-tallet, og i stedet regjert som hertuger over en rekke ikke-suverene hertugdømmer i [[Schleswig-Holstein]].

== Konge av Hellas ==
Ved en sammenkomst i [[London]] mellom stormakterne Storbritannia, Russland og Frankrike ble han som syttenåring valgt til Hellas' konge etter britisk ønske, og England avsto til gjengjeld [[De joniske øyer]] til Hellas. Med en konge fra det nøytrale Danmark på tronen håpet man på ro i Hellas, som på den tiden var et urolig hjørne av Europa. Tre måneder etter at han hadde blitt valgt til konge, ble han innsatt på den greske tronen [[30. mars]] [[1863]]. Han tok kongenavnet navnet Georgios og lærte seg raskt [[gresk]].

Selv om den nye kongen fra begynnelsen av ble møtt med skepsis fra grekerne, ble han etterhvert godt likt. Han styrte Hellas med større fremgang enn sin forgjenger, kong Otto. Utenrikspolitkken ble styrt i forståelse med stormaktene England og Russland. Han bremset nasjonalistene som ønsket krig mot tyrkerne, en stor del av nåværende Hellas hørte til [[Det osmanske riket]]. Han styrket det greske herredømmet over [[Thessalia]] og [[Epiros]]. Men han måtte erklære krig mot [[Tyrkia]] da [[Kreta]] gjorde opprør i [[1896]], og i [[1897]] erobret de Kreta. Hans tilbakeholdne utenrikspolitikk vakte en del misnøye i offiserkretser, og da han ikke ville innlemme Kreta i Hellas under den tyrkiske revolusjonen i [[1908]] ble han nødt til å godta, etter en offiserrevolt, kreteren [[Venizelos]] som [[utenriksminister]]. I oktober 1912 erklærte Hellas krig mot Det osmanske riket og året etter, i 1913, ble kongen drept av en beruset [[anarkist]], læreren; [[Aleksander Schinas]] på åpen gate i [[Thessaloniki]]. Hans sønn [[Konstantin I av Hellas|Konstantin]] ble Hellas' nye konge

Han åpnet de første, i moderne tid, [[Sommer-OL 1896|olympiske leker]] som ble holdt i [[Athen]] i [[1896]].

Kong Georg ble [[6. oktober]] [[1906]] utnevnt til storkors av [[St. Olavs Orden]].

== Ekteskap ==
Da han var på besøk hos sin søster Dagmar i Russland traff han [[Olga av Russland|Olga Konstantinova]], som var [[søskenbarn]] til [[tsar]] [[Alexander II av Russland]]. De giftet seg i [[27. oktober]] [[1867]], og fikk åtte barn. Georg snakket som regel [[tysk (språk)|tysk]] med Olga, men [[engelsk (språk)|engelsk]] med barna som hadde engelske barnepassere.

== Barn ==
* [[Konstantin I av Hellas|Konstantin]] ([[21. juli]] [[1868]]-[[11. januar]] [[1923]]), [[konge]] av Hellas
* Georgios (født [[1. februar]] [[1869]] død [[25. november]] [[1957]]), høykommissær for Kreta
* Alexandra ([[18. august]] [[1870]]-[[12. september]] [[1891]]), storhertuginne av Russland
* Nikolaos ([[9. januar]] [[1872]]-[[8. februar]] [[1938]])
* Maria ([[20. februar]] [[1876]]-[[14. desember]] [[1940]]), storhertuginne av Russland
* Olga ([[26. mars]] [[1880]]-[[21. oktober]] [[1880]]), levde bare fem måneder
* [[Andreas av Hellas og Danmark|Andreas]] ([[20. januar]] [[1882]]-[[3. desember]] [[1944]])
* Christophoros ([[29. juli]] [[1888]]-[[21. januar]] [[1940]])

== Referanser ==
<references />

{{Startboks}}
{{Verv|
Forgjenger= [[Otto I av Hellas|Otto I]] |
Hva= [[Det greske kongedømmet|Konge av Hellas]] |
Startår= [[1863]] |
Sluttår= [[1913]] |
Etterfølger= [[Konstantin I av Hellas|Konstantin I]]}}
{{Sluttboks}}

{{Danske prinser}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske monarker]]
[[Kategori:Kongelige grekere]]
[[Kategori:Kongelige dansker]]
[[Kategori:Danske prinser]]
[[Kategori:Huset Glücksburg]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra København]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]
[[Kategori:Myrdede politikere]]
[[Kategori:Personer drept med skytevåpen]]
[[Kategori:Fødsler i 1845]]
[[Kategori:Dødsfall i 1913]]