Redigerer Georg III av Storbritannia

{{Infoboks monark|
navn=Georg III|
bilde=George III of the United Kingdom-e.jpg|
navn2=Georg Wilhelm Friedrich|
tittel=Konge|
land=Storbritannia og Hannover|
regjerte=25. oktober 1760-29. januar 1820|
fsted=Norfolk House, London|
dsted=Windsor slott, London|
ektefelle=[[Sophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz]]|
barn=bl.a.:<br />[[Georg IV av Storbritannia|Georg IV]] <small>(1762-1830)</small><br />[[Vilhelm IV av Storbritannia|Vilhelm IV]] <small>(1765-1837)</small>}}
'''Georg III av Storbritannia''' (tysk ''Georg Wilhelm Friedrich'', engelsk ''George William Frederick'') (født {{JULGREGDATO|4|6|1738|Lenke="sann"}}, død [[29. januar]] [[1820]]) var fra 1760 til 1801 konge av [[Kongeriket Storbritannia|Storbritannia]] og konge av [[Irland]]. Fra 1801 til 1820 var han konge av [[Storbritannia og Irland]]. Han var også hertug av [[Braunschweig-Lüneburg]] og dermed tysk [[kurfyrste]] og fra 1814 også konge av [[Hannover (stat)|Hannover]].

== Familie ==
[[Fil:George III when Prince of Wales (Reynolds).png|thumb|left|Georg mens han fremdeles var [[prins av Wales]].]]
Han tilhørte det tyske fyrstehuset [[Huset Hannover|Hannover]], en gren av [[Welferne]], og nedstammet blant annet fra [[Henrik Løve]]. Han var sønn av [[Fredrik Ludvig av Hannover]] og [[Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha]]. Den 8. september 1761 giftet han seg med [[Sophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz]]. De fikk ikke mindre enn 15 barn, blant andre den senere kong [[Georg IV av Storbritannia]] og hans etterfølger, [[Vilhelm IV av Storbritannia|Vilhelm IV]]. Kong Georg og dronning Sophies [[hoff]] var beryktet for sin strenghet; ikke en gang barna deres fikk sitte ned når de var sammen med sine foreldre, eller si noe uten å bli snakket til først. Kongeparet fulgte [[etikette]]n så strengt at de aldri kunne få noe normalt forhold til andre. Ingen – ikke engang gamle folk, [[gravid]]e eller uføre – fikk sette seg i kongeparets nærvær, men måtte stå oppreist, ofte i timevis. [[Hoffdame]]n Fanny Burney beklaget seg over at man måtte bite seg i kinnet for å hindre [[hoste]] eller [[nys]]; slikt var nemlig også forbudt når man befant seg i samme rom som kongeparet.<ref>Karl Shaw: ''Royal Babylon'' (s. 165), Virgin 1999, ISBN 1-7535-0360-3</ref>

Georg var enestående blant hannoveranerne fordi han forble trofast mot sin kone, selv om det gikk rykter om at han i forveien var hemmelig gift med [[kveker]]jenten Hannah Lightfoot, som han fikk tre barn med.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/wales/916965.stm|tittel=BBC News {{!}} WALES {{!}} Mystery royal burial site found|besøksdato=2023-05-07|verk=news.bbc.co.uk}}</ref>

Georg var Storbritannias lengst regjerende mannlige monark, og den første av Georg-ene som var født og oppvokst i England. I motsetning til sine tyske forgjengere forstod han det britiske systemet, og regjerte landet i tradisjonen etter engelske konger.<ref name=":0">Kevin Flude: ''Divorced, beheaded, died...'' (s. 128), Michael O'Mara books, London 2009, ISBN 978-1-84317-362-5</ref>

== Regjering ==
[[Fil:Caricature gillray plumpudding.jpg|thumb|[[Karikatur]] av [[James Gillray]]: ''[[William Pitt den yngre|Pitt]] og [[Napoleon]] deler verden mellom seg''. [[26. februar]] [[1805]].]]
Georg etterfulgte sin farfar på tronen, og med [[tilnavn]]et ''Farmer George'' (norsk: Bonden Georg) var han en velmenende og pliktoppfyllende regent som gjerne slo av en prat med sine undersåtter. [[Samuel Johnson]] møtte ham og sa: «Si om kongen hva dere vil, men han er den edleste ''[[gentleman]]'' jeg har møtt.»<ref>{{Kilde bok|url=http://name.umdl.umich.edu/004790896.0001.000|tittel=A conversation between His most sacred Majesty George III. and Samuel Johnson, LL.D. Illustrated with observations, by James Boswell, Esq:|etternavn=Boswell|fornavn=James|dato=|år=2007}}</ref> Men kongen satte aldri sin fot i [[Skottland]], [[Wales]] eller [[Irland]], og reiste knapt noe sted utover ferieopphold i [[Weybridge]]. Han forstod seg verken på [[vitenskap]] eller [[kunst]], men grunnla [[Royal Academy]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.rct.uk/collection/themes/trails/george-iii-joseph-farington-and-the-royal-academy|tittel=George III, Joseph Farington and the Royal Academy|besøksdato=2023-05-07|språk=en|verk=www.rct.uk}}</ref> og understøttet personlig [[astronom]]en [[William Herschel]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencehistory.org/distillations/a-giant-of-astronomy|tittel=A Giant of Astronomy|besøksdato=2023-05-07|dato=2017-11-16|språk=en|verk=Science History Institute}}</ref> Han syntes [[Shakespeare]] var «trist lesning», men ervervet datidens største boksamling, som i dag utgjør ''King's library'' i [[British Museum]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.britishmuseum.org/about-us/british-museum-story/architecture|tittel=Architecture|besøksdato=2023-05-07|språk=en|verk=The British Museum}}</ref> Han hadde også en opplyst holdning til [[medisin]] og behandlingen av [[sinnssykdom]], noe som gjør det ekstra trist og [[ironi]]sk at han selv ble utsatt for så mye uforstand da han ble syk.<ref>Karl Shaw: ''Royal Babylon'' (s. 30)</ref>

Uheldigvis mente han at de [[De tretten kolonier|nordamerikanske koloniene]] skulle være med på å betale kostnadene ved [[syvårskrigen]], som tross alt hadde tvunget franskmennene til å oppgi sine territorier i [[Nordamerika]]. Men blant annet en [[stempelavgift]] og senere en avgift på [[te]] vakte kolonistenes vrede og resulterte i ''[[Teselskapet i Boston]]'', og [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] som fulgte, måtte konstateres tapt av Storbritannia i [[1783]]. Resultatet var at [[USA]] ble alment anerkjent som et uavhengig land, bestående av de tretten koloniene i et felles forbund. Situasjonen bedret seg for Storbritannia da [[William Pitt den yngre]] samme år ble [[statsminister]], bare 24 år gammel. Dette innledet en politisk stabil periode som strakte seg over femti år.<ref name=":0" /> 

Utenrikspolitisk var Georgs regjeringstid preget både av tapet av de amerikanske koloniene, og av krigen mot [[Napoléon Bonaparte]]s Frankrike. Britenes seier ved [[slaget ved Trafalgar|Trafalgar]] og [[slaget ved Waterloo|Waterloo]] markerte starten på Storbritannias tid som verdensmakt. Innenrikspolitisk førte [[den franske revolusjon]] til inndragning av [[borgerrettighet]]er, så som tilsidesettelsen av ''[[habeas corpus]]'' (vern mot ulovlig fengsling) og forbud mot [[fagforening]]er. En irsk uavhengighetsbevegelse ble brutalt nedkjempet, og [[Irland]] innlemmet i det som fikk navnet ''United Kingdom'' - det forente [[kongedømme]]. Kong Georg forbød personlig William Pitt å bevilge [[katolikk]]er noen [[stemmerett]], slik at Parlamentets irske medlemmer utelukkende var [[protestant]]er, en beslutning med katastrofale følger som fremdeles er merkbare i dagens Storbritannia. Samtidig merket man fremveksten av [[industri]]virksomheter.<ref>Kevin Flude: ''Divorced, beheaded, died...'' (s. 129)</ref>

== Sinnssykdom ==
[[Fil:King George III of England by Johann Zoffany.jpg|thumb|Portrett av kong Georg i [[1771]] av Johann Zoffany.]]
[[Fil:Murphy - George III and Queen Charlotte with their thirteen children.jpg|thumb|John Murphy: Kongeparet med sine tretten barn. ''Royal Collection''.]]
[[Fil:George III by Henry Meyer.jpg|thumb|Kong Georg tegnet i [[1817]] av Henry Meyer. ''[[National Portrait Gallery]]''.]]
Kong Georg fikk i [[1788]] en periode med sinnssykdom, kjent fra [[film]]en ''[[The Madness of King George]]''. I juni ble han sendt til [[Cheltenham]] for å styrke seg på det påstått helsebringende vannet der. Han vendte tilbake til [[Windsor]] etter en måned, og virket da frisk. Men [[17. oktober]] 1788 ble han syk om kvelden med magekramper og pusteproblemer. Han snakket uopphørlig og ble voldsom mot omgivelsene inntil han falt i [[koma]] og så ut til å være døden nær. Legene mente først det dreide seg om «flygende gikt» med opphav i kongens føtter, men at det hadde forflyttet seg til hodet hans. Diverse remedier ble anvendt for å drive plagene tilbake til hans føtter, før legene ble enige om at det var snakk om sinnssykdom.<ref>Karl Shaw: ''Royal Babylon'' (s. 32)</ref>  

Mange av de best kjente historiene om kongens galskap stammer fra en [[pamflett]] utgitt av Philip Withers i [[1789]], ''History of the Royal Malady by a Page of the Presence'', som påstod at Georg hadde håndhilst på et [[eik]]etre i den tro at det var [[Fredrik den store]]. Her er det snakk om falske og overdrevne [[anekdote]]r. Monarkistene forsøkte å dysse ned kongens plager, mens [[whig]]'ene overdrev dem. I 1789 ble Georg erklært frisk, og først i [[1801]] kom et tilbakefall, der han igjen endte med å falle i koma. Igjen kom han seg, men i juni [[1804]] ble han syk igjen i noen tid. Dronning Sophie hadde vært bekymret og noe forlegen over tidligere sykdomsutbrudd; nå var hun direkte redd for sin mann, og sørget for aldri å være alene med ham. Om kvelden låste hun soveromsdøren sin og slapp ham aldri inn. Denne avvisningen virket sterkt på kongen, som ble helt ute av seg. Permanent ble situasjonen først etter tilbakefallet i oktober [[1810]], da han igjen ble lagt i [[tvangstrøye]]. I [[1811]] avla legene erklæring for Parlamentet om at ''Rex noster insanit'' (Kongen vår er sinnssyk). Han som hadde vært strengt [[monogam]], la seg etter den sytti år gamle hoffdamen lady Elizabeth Pembroke med kjærlighetsbrev og obskøne forslag. De siste 8-9 år av livet sitt var han [[blind]] og [[døv]], og tilbrakte sine dager alene på nordsiden av [[Windsor Castle|Windsor-slottet]]. Her spilte han litt [[harpe]], samtalte med avdøde venner, og [[Blotting|blottet]] seg iblant for tjenerskapet.<ref>Karl Shaw: ''Royal Babylon'' (s. 36-39)</ref>

Årsaken til hans sinnslidelse har vært omdiskutert. ''London Chronicle'' slo fast at den «utelukkende skyldtes vannet han hadde drukket i Cheltenham». 1800-tallets historikere begrunnet sinnssykdommen med at han hadde unnlatt å ha elskerinner. Som ung var Georg tilbøyelig til [[depresjon]]er i en slik grad at han ved et par anledninger ville si fra seg kongeverdigheten. Sinnslidelsen ble også begrunnet med tapet av de amerikanske koloniene; men uavhengighetskrigen var avsluttet seks år før det første sykdomsutbruddet. Boken ''King George and the Mad Business'' av Ida Macalpine og Richard Hunter fra [[1969]] mente kongen led av [[porfyri]], en [[stoffskifte]]sykdom som påvirker [[sentralnervesystemet]]. I så fall var ikke kongen egentlig sinnssyk, men led av en arvelig stoffskifteforstyrrelse.<ref>Karl Shaw: ''Royal Babylon'' (s. 40)</ref>

Porfyri er likevel utelukket som kongens [[diagnose]]. Han hadde tretten overlevende barn med etterkommere i omtrent alle dagens europeiske kongehus. Porfyri er arvelig, og skulle brutt ut hos en lang rekke av disse. [[Charles III av Storbritannia|Kong Charles III]], som er en av dem, lot seg overtale til å skrive forordet i en [[biografi]] om Georg, der han mener at kong Georg ble syk av [[blyforgiftning]]. Den siste sykdomsperioden kan ut fra [[symptom]]er og hans alder skyldes [[senil demens]].<ref>Karl Shaw: ''Royal Babylon'' (s. 43)</ref>

== Barn ==
{| class="wikitable"
|- 
! Navn !! style="width: 10em;" | Født !! style="width: 10em;" | Død !! Merknader<ref>{{Cite book|last=Weir|first=Alison|authorlink=Alison Weir (historian)|title=Britain's Royal Families: The Complete Genealogy, Revised edition|url=https://archive.org/details/britainssroyalfa0000weir|publisher=Random House|year=1996|isbn=0712674489}}</ref>
|-
|[[Georg IV av Storbritannia|Georg IV]]||[[12. august]] [[1762]]||[[26. juni]] [[1830]]||gift i 1795 med [[Caroline av Braunschweig|prinsesse Caroline av Braunschweig-Wolfenbüttel]]; fikk etterkommere
|-
|[[Frederick, hertug av York og Albany|Frederick, hertug av York]]||[[16. august]] [[1763]]||[[5. januar]] [[1827]]||gift i 1791 med [[Frederica av Preussen]]; ingen etterkommere
|-
|[[Vilhelm IV av Storbritannia|Vilhelm IV]]||[[21. august]] [[1765]]||[[20. juni]] [[1837]]||giftet seg i 1818 med [[Adelaide av Sachsen-Meiningen]]; ingen legitime overlevende etterkommere
|-
|[[Charlotte av Storbritannia|Charlotte av Württemberg]]||[[29. september]] [[1766]]||[[6. oktober]] [[1828]]||giftet seg i 1797 med [[Fredrik I av Württemberg|Fredrik I, konge av Württemberg]]; ingen etterkommere
|-
|[[Edward Augustus, hertug av Kent og Strathearn|Edward Augustus, hertug av Kent]]||[[2. november]] [[1767]]||[[23. januar]] [[1820]]||gift i 1818 med [[Victoria av Sachsen-Coburg-Saalfeld]]; fikk etterkommere ([[Victoria av Storbritannia|dronning Victoria]])
|-
|[[Augusta Sophia av Storbritannia|Prinsesse Augusta Sophia]]||[[8. november]] [[1768]]||[[22. september]] [[1840]]||aldri gift
|-
|[[Elisabeth av Storbritannia|Prinsesse Elizabeth]]||[[22. mai]] [[1770]]||[[10. januar]] [[1840]]||gift i 1818 med Frederick, greve av Hessen-Homburg; ingen etterkommere
|-
|[[Ernst August I av Hannover]]||[[5. juni]] [[1771]]||[[18. november]] [[1851]]||gift i 1815 med [[Friederike av Mecklenburg-Strelitz|prinsesse Friederike av Mecklenburg-Strelitz]]; fikk etterkommere
|-
|[[August Fredrik, hertug av Sussex|August Fredrik, hertug av Sussex]]||[[27. januar]] [[1773]]||[[22. april]] [[1843]]||Gift med (1) [[Augusta Murray]] i 1793; fikk etterkommere; som følge av [[Royal Marriages Act 1772|Royal Marriages Act 1792]] ble ekteskapet erklært ugyldig i 1794. (2) I 1831 med [[Cecilia Underwood, hertuginne av Inverness|Cecilia Buggins]] (senere [[Hertuginne av Inverness|1. hertuginne av Inverness]]); ingen etterkommere
|-
|[[Adolphus, hertug av Cambridge]]||[[24. februar]] [[1774]]||[[8. juli]] [[1850]]||gift i 1818 med [[Augusta av Hessen-Kassel]]; fikk etterkommere
|-
|[[Mary, hertuginne av Gloucester og Edinburgh|Prinsesse Mary, hertuginne av Gloucester]]||[[25. april]] [[1776]]||[[30. april]] [[1857]]||gift i 1816 med [[William Frederick, hertug av Gloucester og Edinburgh|prins William, hertug av Gloucester]]; ingen etterkommere
|-
|[[Sophia av Storbritannia|Prinsesse Sophia]]||[[3. november]] [[1777]]||[[27. mai]] [[1848]]||aldri gift; noen mener hun fikk barn
|-
|[[Octavius av Storbritannia|Prins Octavius]]||[[23. februar]] [[1779]]||[[3. mai]] [[1783]]||&nbsp;
|-
|[[Alfred av Storbritannia (1780)|Prins Alfred]]||[[22. september]] [[1780]]||[[20. august]] [[1782]]||&nbsp;
|-
|[[Amelia av Storbritannia|Prinsesse Amelia]]||[[7. august]] [[1783]]||[[2. november]][[1810]]|| gift med Charles Fitzroy; hadde kanskje etterkommer
|}

== Stamtavle ==
{{Stamtavle|[[Fredrik Ludvig av Hannover]]|[[Augusta av Sachsen-Gotha]]|[[Georg II av Storbritannia]]|[[Caroline av Ansbach]]|[[Fredrik II av Sachsen-Gotha-Altenburg]]|[[Magdalena Augusta av Anhalt-Zerbst]]|[[Georg I av Storbritannia]]|[[Sophia av Celle]]|[[Johann Friedrich, Markgreve av Brandenburg-Ansbach]]|[[Eleonore Erdmuthe av Sacshen-Eisenach]]|[[Friedrich I av Sachsen-Coburg-Gotha]]|[[Magdalena Sibylla av Sacshen-Weissenfels]]|[[Karl av Anhalt-Zerbst]]|[[Sophia av Sachsen-Weissenfels]]}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Georg II av Storbritannia|Georg II]]|Hva=[[Liste over britiske monarker|Konge av Storbritannia]]|Startår=[[1760]]|Sluttår=[[1801]]|Etterfølger=-}}
{{Verv to til en|Forgjenger1=-|Hva1=[[Liste over britiske monarker|Konge av Storbritannia og Irland]]|Startår1=[[1801]]|Sluttår1=[[1820]]|Etterfølger=[[Georg IV av Storbritannia|Georg IV]]|Forgjenger2=''Første konge''|Hva2=[[Hannover (stat)|Konge av Hannover]]|Startår2=[[1814]]|Sluttår2=[[1820]]}}
{{Sluttboks}}

{{Britiske monarker}}
{{Britiske prinser}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Georg 03}}
[[Kategori:Britiske monarker|Georg 03]]
[[Kategori:Tyske monarker]]
[[Kategori:Kurfyrster]]
[[Kategori:Regenter av Braunschweig-Lüneburg]]
[[Kategori:Huset Hannover]]
[[Kategori:Personer fra London]]
[[Kategori:Hosebåndsordenen]]