Redigerer Georg Friedrich Grotefend

{{infoboks biografi}} 
'''Georg Friedrich Grotefend''' (født [[9. juni]] [[1775]] i [[Hann. Münden]], død [[15. desember]] [[1853]] i [[Hannover]]) var en [[Tyskland|tysk]] [[Epigrafi|epigrafist]]. Han ble født i [[Hann. Münden]] i [[Hannover]]. Hans viktigste arbeid gjorde han da han ble den første til å begynne å tyde [[gammelpersisk]] [[kileskrift]] i begynnelsen av [[1800-tallet]].

== Liv og virke ==
Han fikk sin tidlige utdannelse delvis i hjembyen og delvis i [[Ilfeld]], der han ble til 1795, da han begynte å studere ved [[universitetet i Göttingen]]. Der ble han kjent med [[Christian Gottlob Heyne]], [[Thomas Christian Tychsen]] og [[Arnold Hermann Ludwig Heeren]]. Heynes anbefalinger førte til at han ble assisterende magister ved Göttingens gymnasium i 1797. 

De publiserte han sitt arbeid ''De pasigraphia sive scriptura universali'' (1799), som førte til at han i 1803 ble utnevnt til prorektor ved gymnasiet i [[Frankfurt am Main]], og kort tid etter til kon-rektor der. I 1821 ble han direktør ved gymnasiet i Hannover, en stilling han innehadde helt til sin pensjonering i 1849.

== Forskning ==
=== Filologi ===
Grotefend var i sin levetid best kjent som [[latin]]- og [[italiensk]]-[[filolog]]. Men hans interesse for sitt eget språk fremgår blant annet av hans ''Anfangsgründe der deutschen Poesie'', publisert i 1815, og hans grunnleggelse av et selskap for granskningen av det tyske språk i 1817. I 1823-1824 utkom hans reviderte utgave av [[Helfrich Bernhard Wenck]]s ''Latinske grammatikk'', i to bind, fulgt av en mindre grammatikk for skolebruk i 1826; i 1835-1838 et systematisk forsøk på å forklare de fragmentariske rester av [[umbrisk (språk)|den umbriske dialekt]], med tittelen ''Rudimenta linguae Umbricae ex inscriptionibus antiquis enodata'' (i åtte deler); og i 1839 et lignende verk om [[oskansk]] (''Rudimenta linguae Oscae''). Samme år publiserte han et arbeide om [[Baktria]]s mynter, kalt ''Die Münzen der griechischen, parthischen und indoskythischen Könige von Baktrien und den Ländern am Indus''.

Han vendte imidlertid snart tilbake til sitt favorittemne, og utgav i fem bind verket ''Zur Geographie und Geschichte von Alt-Italien'' (1840-1842). Tidligere, i 1836, hadde han skrevet et forord til [[Friedrich Wagenfeld]]s oversettelse av ''[[Sanchoniathon]]'' av [[Filo av Byblos]], som det ble hevdet var blitt oppdaget året før i det portugisiske klosteret ''Santa Maria de Merinhão''.

=== Kileskrift ===
Men det var for kunnskapen om Orienten snarere enn for Oksidenten at Grotefend gjorde sitt viktigste arbeid. [[Persia]]s gamle [[kileskrift|kuneiforme]] inskripsjoner hadde lenge forundret europeiske lærde. Nøyaktige kopier var blitt publisert av den nederlandske kunstner [[Cornelis de Bruijn]] og den tyske reisende [[Carsten Niebuhr]], som mistet sitt gode syn under arbeidet. Grotefends venn [[Oluf Gerhard Tychsen]] (Tychsen av Rostock) trodde at han hadde påvist at skriften - som man da hadde funnet ut var på persisk - var alfabetisk.

På dette punkt i forskningen kom Grotefend inn i bildet. Hans første oppdagelse ble kommunisert til Det kongfelige selskap i Göttingen i 1802,<ref name="Sayce">[[Archibald Sayce|Sayce, Rev. A. H.]], Professor of Assyriology, Oxford, [https://archive.org/stream/archaeologyofcun00sayc/archaeologyofcun00sayc_djvu.txt "The Archaeology of the Cuneiform Inscriptions"], Second Edition-revised, 1908, Society for Promoting Christian Knowledge, London, Brighton, New York; s 10-13 [https://archive.org/details/archaeologyofcun00sayc Not in copyright]</ref> og gjennomgått av Tychsen to år etter. I 1815 kom han med en fremstilling av det i Heerens arbeid om oldtidshistorie,<ref name="Sayce" /><ref>Heeren: "Ideen über die Politik, den Verkehr und den Handel der 
vornehmsten Volker der alten Welt", vol. i. pp. 563 seq., 1815, translated into English in 1833.</ref> og i 1837 publiserte han ''Neue Beiträge zur Erläuterung der persepolitanischen Keilschrift''. Tre år etter kom han med skriftet ''Neue Beiträge zur Erläuterung der babylonischen Keilschrift'', om [[Behistuninnskriften|innskriften fra Behistun]]. Hans oppdagelse kan oppsummeres slik:
#at de persiske inskripsjoner består av tre forskjellige former for kuneiform skrift, slik at dechiffreringen av én ville gi tolkningsnøkkelen til forståelsen av de andre
#at tegnene i den persiske spalten er alfabetiske og ikke syllabiske
#at de må leses fra venstre mot høyre
#at alfabetet består av 40 bokstaver, medregnet tegn for lange og korte vokaler
#at de persepolitanske inskripsjoner er skrevet på [[zend]] (her tok han feil), og må tilskrives de achaemeniske fyrster
#at et bestemt hyppig ord måtte være det persiske ord for ''konge''
#at inskripsjonene må passe i de to følgende skjemaer: A) X konge, store kongenes konge, sønn av Y konge;  B) Y konge, store kongenes konge, sønn av Z;
#at forekomsten av de to skjemaer A) og B) gir en mulighet til å identifisere personene; det er nødvendig at X var en persisk konge, hans far også var en persisk konge, ''men'' hans bestefar var ''ikke'' konge
#med dette som ledesnor var Grotefend i stand til å identifisere X som [[Xerxes I av Persia|Xerxes]], Y som [[Darius I av Persia|Darius]] og Z som [[Hystaspes]].

Et grunnlag var dermed lagt for tolkningen av inskripsjonene på persisk. Det som gjensto var å utarbeide resultatene av Grotefends oppdagelse, en oppgave som ble utført av [[Eugène Burnouf]], [[Christian Lassen]] og [[Henry Rawlinson]]. 

Denne forskningsinnsatsen fra Grotefends side var ansporet av et veddemål om saken som Grotefend hadde inngått med en venn, og tok ham bare noen få uker.

== Verker ==
* ''Über die Erklärung der Keilschriften, und besonders der Inschriften von Persepolis.'' In: Beylagen zu Heeren: Ideen über die Politik den Verkehr und den Handel der vornehmsten Völker der alten Welt. S. 931-960. Göttingen 1805. 
* ''Anfangsgründe der deutschen Prosodie''. (Gießen 1815)
* ''Lateinische Grammatik''. 2 Bde. (Frankfurt am Main 1823–1824)
* ''Neue Beiträge zur Erläuterung der persepolitanischen Keilschrift''. (Hannover 1837)
* ''Rudimenta linguae umbricae''. 8 Hefte (Hannover 1835–1838)
* ''Rudimentae linguae oscae''. (Hannover 1839)
* ''Zur Geographie und Geschichte von Altitalien''. 5 Hefte (Hannover 1840–1842)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Grotefend, Georg Fr}}
[[Kategori:Tyske assyriologer]]
[[Kategori:Personer fra Hannoversch Münden]]