Redigerer Georg Brandes

{{infoboks biografi}} 
[[Fil:Georg Brandes.jpg|thumb|Ungdomsportrett av Georg Brandes]]
'''Georg Morris Cohen Brandes''' (1842–1927) var en [[Danmark|dansk]] [[kritiker]] og litteraturforsker som hadde stor innflytelse på [[Skandinavia|skandinavisk]] litteratur fra [[1870-årene]] frem til begynnelsen av det 20. århundre. 30 år gammel formulerte Brandes prinsippene for en ny [[Realisme (litteratur)|realisme]] og [[naturalisme]], der han fordømte den hyperestetiske skriving og fantasi i litteraturen. Ifølge Brandes bør litteratur formidle «frihetens store tanker og menneskehetens fremskritt». Hans litterære mål ble delt av mange forfattere, blant annet [[Henrik Ibsen]].

Georg Brandes er blitt regnet som inspirasjonskilde for den venstreorienterte intellektuelle bevegelsen i mellomkrigstiden, den såkalte [[kulturradikalisme]]n.

== Liv ==
Georg Brandes ble født 4. februar 1842 i [[København]] i en jødisk grossererfamilie. Etter avlagt studenteksamen i 1859 begynte han å studere juss ved [[Københavns Universitet]]. Han byttet etter kort tid studium til [[kulturhistorie]], [[filosofi]] og endelig [[estetikk]]. I 1862 vant han universitetets gullmedalje for sin prisoppgave i estetikk. Før dette hadde han vist utpregede evner innen skriving av vers, men resultatene var ikke omfattende nok til å rettferdiggjøre en selvstendig utgivelse. Brandes samlet ikke diktene sine før i 1898. På universitetet, som han forlot i 1864, var han under innflytelse av [[Johan Ludvig Heiberg|Heibergs]] kritikk og [[Søren Kierkegaard]]s filosofi. Denne påvirkningen fortsatte å sette sine spor i hans arbeider.
[[Fil:Hovedstrøminger 1872.jpg|thumb|Førsteutgaven av Georg Brandes' gennombruddsforelesninger ''Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur - Emigrantlitteraturen'' fra 1872. Senere utgaver inneholdt Brandes' mere modererende endringer i noen av de kritiserte passasjer.]]
[[Fil:Georg Brandes som ung.jpg|thumb|Georg Brandes som ung. Skisse ved Gotfred Rump, 1868.]]
Fra 1865 til 1871 reiste Brandes en del i [[Europa]], der han lærte om litteraturens vilkår ved de største læresentrene. Hans første viktige bidrag til litteraturkritikken var ''Æstetiske Studier'' (1868) med flere korte monografier over danske poeter. I 1870 utgav han flere viktige arbeider: ''Den franske æstetik i vore dage'', som primært omhandlet [[Hippolyte Adolphe Taine|Taine]], ''Kritiker og Portraiter,'' og en oversettelse av ''Kvindernes Underkuelse'' av [[John Stuart Mill]], som han hadde møtt samme år under et besøk i [[England]].

Brandes ble etter hvert betraktet som den ledende litteraturkritiker i [[Nord-Europa]]. Han ble dosent i dansk litteratur ved [[Københavns Universitet]]. Da professoratet i estetikk ble ledig i 1872, regnet man det for sikkert at Brandes ville bli utnevnt. Men den unge kritikeren hadde fornærmet mange med sin argumentasjon for moderne ideer, han ble betraktet som [[jøde]] (tross hans egen innstilling), han ble ansett for å være radikal og mistenkt for å være [[ateist]]. Universitetet nektet å velge ham, men at Brandes var godt egnet for stillingen, var så åpenlyst at professorstillingen forble ledig. Ingen andre ville risikere å bli sammenlignet med Brandes.

På denne tiden begynte Brandes å utgi sitt mest ambisiøse verk, ''Hovedstrømninger i det 19. Aarhundredes Litteratur'', som utkom i fire bind mellom 1872 og 1875. Denne kritikken av litteraturen i de ledende land i Europa på begynnelsen av 1800-tallet, og Brandes' beskrivelse av det generelle opprøret mot pseudoklassisismen fra 1700-tallet, tiltrakk seg umiddelbart oppmerksomhet utenfor Danmark. Verket regnes i dag som det moderne gjennombrudd i dansk litteratur. I første del kritiserte Brandes blant annet [[romantikk]]en og uttalte: «Det, at en litteratur i vore dage lever, viser sig i, at den sætter problemer under debat.»

Brandes fikk stor oppmerksomhet, spesielt i Tyskland og Russland. Blant hans senere arbeider kan nevnes monografiene om [[Søren Kierkegaard]] (1877), [[Esaias Tegnér]] (1878), [[Benjamin Disraeli]] (1878), [[Ferdinand Lassalle]] (1877), [[Ludvig Holberg]] (1884), [[Henrik Ibsen]] (1899) og [[Anatole France]] ([[1905]]), og Brandes har skrevet om de mest betydningsfulle av [[Danmark]]s og [[Norge]]s samtidige diktere og forfattere.

Hans «Danske Digtere» (1877) med studier av [[Johannes Carsten Hauch|Carsten Hauch]], [[Ludvig Bødtcher]], [[Christian Winther]], og [[Frederik Paludan-Müller|Paludan-Müller]], hans ''Det moderne Gjennembruds Mænd'' (1883) og hans ''Essays'' (1889), betraktes som essensielle verk i studiet av moderne skandinavisk litteratur. Han skrev en fremragende bok om [[Polen]] 1888, og var medredaktør i en tysk biografi om [[Henrik Ibsen]].
I 1877 forlot Brandes [[København]] og bosatte seg i [[Berlin]]. Hans politiske synspunkter gjorde imidlertid at det ble ubehagelig for ham å oppholde seg i [[Preussen]], og i 1883 vendte han tilbake til [[København]], der han ble møtt av en helt ny gruppe forfattere og tenkere, som var ivrige etter å motta ham som sin leder. Det viktigste av hans senere arbeider er hans verk om [[William Shakespeare]], som ble oversatt til engelsk av [[William Archer (oversetter)|William Archer]], og som straks ble anerkjent. 

Hans innflytelse på de skandinaviske forfatterne i 1880-årene var meget stor, men en reaksjon, anført av [[Holger Drachmann]], mot Brandes' «realistiske» doktriner, begynte i 1885. 

I 1900 samlet han for første gang sine verker i en fullstendig og populær utgave.

Hans bror, Edvard Brandes, var også en kjent kritiker og forfatter.

== Brandes i Norge ==
I 1876 ble Brandes nektet å holde foredrag ved [[universitetet i Kristiania]]. ''[[Bergens Tidende]]'' hadde trykt to lange artikler om Brandes fra det danske ''Morgenbladet'', og i mai 1880 kom Brandes selv til [[Bergen]], invitert av blant andre [[Olav Lofthus|redaktør Lofthus]]. Han holdt seks foredrag, fem om fransk litteratur og ett om [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. ''[[Bergens Aftenblad]]'' beskyldte Brandes for [[blasfemi]] fordi han angivelig hadde gjort narr av [[treenigheten]]; men det var «de tre enigheter» i klassisk fransk drama han hadde snakket om («handling, tid og sted»).<ref>[[Jan Olav Gatland]]: ''Bolette C. Pavels Larsen'' (s. 50), forlaget Skald, 2023, ISBN 978-82-7959-358-4</ref>

I juli 1880 sørget ''Bergens Tidende'' for å trykke Brandes' foredrag om [[Alfred de Musset]] og [[George Sand]], og avisens anmelder [[Bolette Christine Pavels Larsen|Bolette Larsen]] brevvekslet med Brandes. I 1890 kondolerte hun da hans ti år gamle datter Astrid døde av [[difteri]], og han takket for hennes brev som hadde vært blant dem det var hyggeligst å få. I 1897 ble han selv syk, men i juli så Larsen at han hadde skrevet i ''Politiken '' og skrev straks til ham at han burde ta seg en tur til [[Sogn og Fjordane|Sogn]], hjemfylket hennes, for å gjenvinne helsen. Han ble svært lei seg da han fikk vite at Bolette Larsen var død i 1904.<ref>Jan Olav Gatland: ''Bolette C. Pavels Larsen'' (s. 51)</ref> I 1914 kom han til Bergen igjen, ble hyllet og opptatt som medlem i Holbergklubben.<ref>[https://holbergklubben.no/Websted/Holbergklubben.html Tryggve Fett: «Holbergklubben»]</ref> 

== Språkreformator ==
Det var Brandes som i 1899 innførte ordet og begrepet «[[intellektuell]]» i dansk. Ellers mislikte han  [[fremmedord]], og han avsluttet forordet til ''Samlede skrifter'' med at «''jeg tør sige, at det danske sprog i vore dage ikke har haft en mere trofast og agtpågivende elsker og dyrker''» [enn han]. Han sørget for at følgende ord fikk innpass i dansk: ''Begrebsbestemmelse, bevisgrund, enstonig, folkeforfører, folkemening, foreteelse, foretræde, fremmedfører, følgeret, følgerigtighed, godkende, grundsætning, gøremål, henholdsvis, hærge, ildhu, indbildningskraft, kendetegne, knæsætte'' og ''tålsomhed''. Fra [[norsk]] lånte han ''bagstræv'' og ''målstræv''; og fra [[Bjørnstjerne Bjørnson]] ordet ''[[folkestyre]]''.<ref>Jørgen Knudsen: ''Georg Brandes - magt og afmagt'' (s. 113-4), forlaget Gyldendal, ISBN 87-00-34664-0</ref> 

Til dette kom de glosene han selv skapte eller oversatte som [[lånord]] fra [[tysk]]: ''Almenbevidsthed, almenkendt, almennyttig, bedrestillet, bedreviden, bedsteborgerlig, billeddannende, bogmenneske, dennesidig, egenart, endegyldig, foreliggøre, folkelivsmaleri, folkerejsning, forespejling, forfaldstid, forfatningsbrud, forgrovethed, formgivning, formålsløs, fornuftægteskab, forundersøgelse, fremmedåg, fædrelanderi, jøderi, knaldroman, kraftudfoldelse, lystseende, læsekreds, [[massemorder]], mellemfolkelig, modstille, mørkemand, samfundsbevarende, samfundsstormer, samhørighed, selvsikker, sidebemærkning, sjæleforskning, tænkemod, uselvisk og virkelighedsfjern''. Når det gjelder å få nye ord opptatt i dansk, overgås han neppe av andre enn [[Holberg]] og [[Kierkegaard]]. Enkelte [[nyord]] mislyktes han med, så som ''adhu'' (= interesse), ''folkehovmod'' (= [[nasjonalisme]]), ''gladsyn'' (= optimisme) og ''trangsyn''. Men han sløyfet [[verb]]enes flertallsendelse og endret [[rettskrivning]]en sin  fra «''De Danske betragte gjerne...''» til «''De Danske betragter gærne...''» <ref>Jørgen Knudsen: ''Georg Brandes - magt og afmagt'' (s. 114-5)</ref> Men noen ord måtte han gi opp overfor: «''Hvilket uhyre af et ord, det ord «forfatter», og hvordan skal vi blive af med det! Og alle de rædselsfuldt slæbende endelser på -else og -hed, der får stilen til at klinge som et slag med en karklud'' (= oppvaskklut)!» <ref>Jørgen Knudsen: ''Georg Brandes - magt og afmagt'' (s. 116)</ref>

== Bibliografi ==
* ''Om Dualismen i vor nyeste Filosofi'' ([[1866]])
* ''Æstetiske Studier'' ([[1868]])
* ''Kritiker og Portraiter'' ([[1870]])
* ''Hovedstrømninger i det 19. Aarhundredes Litteratur'' ([[1871]])
* ''Danske Digtere'' ([[1877]])
* ''Det moderne Gjennembruds Mænd'' ([[1883]])
* ''Essays'' ([[1889]])
* ''Polen'' ([[1877]])

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|da}} [https://web.archive.org/web/20070606234137/http://adl.dk/adl_pub/vaerker/cv/ff_vaerker_menu.xsql?ff_id=2&bogstav=&nnoc=adl_pub Samlede verk]
* {{språkikon|da}} [http://www.kb.dk/elib/mss/dmg/ Georg Brandes Skrivebord] [[Det Kongelige Bibliotek]]s utstilling om det moderne gjennombrudd.
* {{språkikon|da}} [http://www.kalliope.org/ffront.cgi?fhandle=brandes Kalliope om Brandes]


{{Portal|Danmark}}
{{Den danske gullalder}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Brandes, Georg}}
[[Kategori:Danske forfattere]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer fra København]]
[[Kategori:Ibsenforskere]]