Redigerer Geoarkeologi

'''Geoarkeologi''' er en tverrfaglig vitenskapelig disiplin, som bruker metoder og teknikker fra både [[arkeologi]] og [[geofag]] for å besvare arkeologiske spørsmål. Innen geoarkeologi fokuseres spesielt på samspillet mellom mennesker og miljø. Geoarkeologer studerer for eksempel geo-bioarkivene (innsjøbunner, torvmyrer, etc) for å rekonstruere evolusjon, og bruk av [[landskap]] og [[økosystemer]] i [[fortid]]en. I tillegg studerer geoarkeologer naturlige prosesser som påvirker (begravde) arkeologiske funnsteder og gjenstander. Man kan tenke på [[geomorfologi]]ske, [[geologi]]ske, [[hydrologi]]ske, [[jordbunnslære|pedologiske]] og [[Biokjemi|(bio)-kjemiske]] prosesser. Geoarkeologi berører [[kvartærgeologi]], men forskjellen med mange av de kvartærgeologiske forskningsprosjektene er at omfanget av undersøkelsen, både i tid og rom, ofte er begrenset. Landskapsutviklingen rundt en rural bosetting i senmiddelalderen, krever en mer nøyaktige datering og, noen ganger, høyere oppløsning i de romlige dataene enn ofte er vanlig innenfor kvartærgeologi. I tillegg kan forskningsmålet innen kvartærgeologi være mer [[naturvitenskap]]elig orientert.

==Subdisipliner==
Innen geoarkeologi brukes ofte begrepene '''landkapsarkeologi''' og '''arkeometri'''. Landskapsarkeologer studerer primært utviklingen av det fysiske landskapet, og danner på denne måten grunnlag for den [[sosial]]e, [[religion|religiøse]] og [[økonomi]]ske tolkningen av paleolandskapet. Arkeometri er ofte knyttet til [[fysikk|fysiske]] og [[kjemi]]ske analyser av arkeologisk material.

==Datainnsamling==
===Feltarbeid===
Datainnsamling gjøres ofte ved gjennomføring av [[feltarbeid]]. Eksempler av geoarkeologisk feltarbeid er:
* [[Geomorfologi]]sk kartlegging. Det brukes for å undersøke forholdet mellom geomorfologiske enheter, og tilstedeværelsen (eller fraværet) av arkeologiske funnsteder.
* [[Sedimentologi]]ske beskrivelser. Studiet av sedimentære sekvenser i sedimentkjerner, prøvesjakter eller i naturlige blotninger kan benyttes for å oppdage arkeologiske funnsteder. Det blir også brukt til å lage landskapsrekonstruksjoner: hvordan landskapet med tid har endret seg.
* [[Geofysikk|Geofysisk]] forskning. Ved hjelp av geofysiske metoder som [[bakkepenetrerende radar]] (engelsk: ''Ground Penetrating Radar, GPR''), [[magnetometer|magnetometri]], og målinger av [[elektrisk resistans]] (motstand) kan jordoverflaten bli kartlagt. Anomalier i resultatene kan indikere tilstedeværelsen av arkeologiske materialer.
* [[Geokjemi|Geokjemiske]] målinger. Det blir brukt for å identifisere arkeologiske funnsteder, og for å fastslå deres bruk i fortiden.
* [[Mirkomorfologi]]sk forskning. Dette kan for eksempel brukes til å fastslå arealbruk: er et bestemt lag et gammelt dyrkningslag eller ble det naturlig til?
* [[Fjernanalyse]] eller fjernmåling (engelsk: ''remote sensing''). Feltdata kan brukes i forbindelse med bilder fra jordoverflaten, som er samlet inn fra stor avstand, for eksempler med [[Kunstig satellitt|satellitter]] eller [[fly]].

==Laboratorium==
* [[Absolutt datering]]. En nøyaktig, absolutt datering av material er avgjørende for å plassere dataene i en tidsramme. Det er ulike måter av fysiske og kjemiske datering av arkeologisk material. [[Radiokarbondatering]] er en av de meste kjente metodene.

* [[Proveniens]]. Det er også mulig å bestemme opprinnelsen av bestemte gjenstander (engelsk: ''provenancing'') på grunnlag av fysisk-kjemiske egenskaper av materialet. Man kan for eksempel fastslå hvor [[leire]]n, som ble brukt for å lage gjenstander av [[keramikk]], kom fra. Men data om slike egenskaper gir også opplysninger om hva slags material ble brukt i produksjonen, og hvor avanserte teknikkene var i fortiden for å lage keramikk. 
Dersom jordprøver blir tatt under feltarbeidet, kan de analyseres i et laboratorium på ulike måter. Man kan analysere [[kornstørrelse|kornstørrelsesfordeling]], kjemiske og fysiske sammensetningen og egenskaper av [[sediment|sedimentene]]. Men også innholdet av sedimentene, som makrorester ([[frø]], [[skjell]]), [[fossil|mikrofossiler]], ([[pollen]], [[Muslingkreps|ostrakoder]], [[poredyr|formaniniferer]]) gir interessante opplysninger om paleomiljøet, og spiller en viktige rolle i landskaprekonstruksjoner.

==GIS==
[[Geografisk informasjonssystem]] (GIS) har blitt uunnværlig for å analysere, bearbeide, arkivere og visualisere romlige geoarkeologiske data med [[datamaskin]]en. GIS er derfor et kraftig [[geografi]]sk verktøy for landskapsarkeologer.

==Litteratur==
*Paul Goldberg, Richard I. Macphail, 2006. ''Practical and Theoretical Geoarchaeology'', Oxford, UK. ISBN 0-632-06044-1
*[http://www.academia.edu/1456761/On_the_definition_and_practice_of_Geoarchaeology Rebecca Cannell, 2012. "On the definition and practice of Geoarchaeology", Primitive Tider, 12. Oslo.]

==Eksterne lenker==
* [http://www.khm.uio.no/forskning/prosjekter/avaldsnes/aktuelle-saker/avaldsnes06072011.html Jorden selv forteller historie - Geoarkeologi på Avaldsnes]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske disipliner]]
[[Kategori:Geovitenskap]]
[[Kategori:Geografi]]