Redigerer Gentrifisering

[[Fil:Bedstuybrownstone1.jpg|thumb|right|250px|Det tradisjonelle afro-amerikanske strøket [[Bedford-Stuyvesant]] i [[New York City]] gjennomgår en rask gentrifisering, anført av (hovedsakelig hvite) kunstnere og bohemer]]

'''Gentrifisering''' er et fysisk, sosialt, økonomisk og kulturelt fenomen i store [[by]]er, som innebærer at arbeiderklassestrøk, gjerne nær sentrum, blir forvandlet til bydeler for mer velstående befolkningsgrupper. Samtidig forsvinner den opprinnelige befolkningen, bl.a. på grunn av økende boligpriser i området. Begrepet gentrifisering ble første gang brukt av sosiologen [[Ruth Glass]] i 1964, for å beskrive en slik prosess i [[London]]:

:''One by one, many of the working class quarters of London have been invaded by the middle-classes&mdash;upper and lower. Shabby, modest mews and cottages&mdash;two rooms up and two down&mdash;have been taken over, when their leases have expired, and have become elegant, expensive residences [...]. Once this process of ‘gentrification’ starts in a district it goes on rapidly until all or most of the original working-class occupiers are displaced and the whole social character of the district is changed.''<ref>[http://www.ucl.ac.uk/urbanlab/news/ruth-glass-seminar «How Ruth Glass shaped the way we approach our cities»], ''UCL Urban Laboratory'' 13. januar 2015</ref>

Ordet ''gentrifisering'' er avledet av det engelske ordet ''gentry'', som betyr overklasse, som igjen kommer av det gammelfranske ordet ''genterise'', som betyr personer av adelig stand (''genterise'' kommer igjen fra latin ''[[gens]]'').<ref>[https://www.etymonline.com/word/gentry «gentry (n.)»], [https://www.etymonline.com/search?q=gentrification «gentrification (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

==Norske eksempler==

I [[Oslo]] har det skjedd en gentrifisering flere steder, som dels er resultat av politiske beslutninger og byplanlegning. Dette gjelder ikke minst tidligere arbeiderklassestrøk som trehusforstedene [[Bergfjerdingen]], [[Rodeløkka]] og [[Kampen]], og den nye bebyggelsen på [[Aker Brygge]], som har utviklet seg til byens dyreste strøk. Den sentrumsnære delen av [[Østkant og vestkant i Oslo|Oslo øst]] har opplevd en delvis gentrifiseringsprosess.

Det gamle arbeiderklassestrøket [[Grünerløkka]] har for eksempel de siste årene opplevd økende boligpriser, som har ført til at den tradisjonelle befolkningen, arbeidere og (de siste tiårene) innvandrere, i noen grad har søkt til drabantbyene lenger øst, mens en del akademikere og andre bedre stilte har flyttet inn. På Grünerløkka har gentrifiseringsprosessen likevel ikke kommet så langt at Grünerløkka har oppnådd samme status som de tradisjonelt fine strøkene på  [[Østkant og vestkant i Oslo|Vestkanten]]. Mange vil derimot argumentere for at området de siste årene har opplevd en drastisk omveltning i kulturell status, fra å bli betraktet som lumske fattigstrøk, til nå å bli betraktet som trendy, hippe områder, og trekkplastre for personer fra kreative yrker. Lignende prosesser skjer i områder som [[Grønland (Oslo)|Grønland]], [[Tøyen]] og [[Gamlebyen]].

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Huse, Tone (2010): ''Tøyengata – et stykke nyrikt Norge''. Oslo: Flamme Forlag. 
* Sæter, Oddrun; Ruud, Marit Ekne (2005): ''Byen som symbolsk rom. Bypolitikk, stedsdiskurser og gentrifisering i Gamle Oslo''. Oslo: Universitetet i Oslo/Byggforsk forlag.

==Eksterne lenker==
* [http://www.nrk.no/ostlandssendingen/_toyen-kan-bli-nye-grunerlokka-1.11125049 «–Tøyen kan bli nye Grünerløkka»], ''NRK'', 10. juli 2013

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Samfunnsgeografi]]
[[Kategori:Byplanlegging]]
[[Kategori:Sosiologi]]