Redigerer Gennadij Titov

{{Infoboks biografi}}
'''Gennadij Fjodorovitsj<ref>[[Ørnulf Tofte]]: ''Spaneren: Overvåkning for rikets sikkerhet'', Gyldendal Norsk Forlag, 1987, ISBN 82-05-17390-7 side 147</ref> Titov''' (Геннадий Титов, født [[14. juni]] [[1932]] i [[Petrozavodsk]] i [[Sovjetunionen]], død 87 år gammel [[29. september]] [[2019]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195615170/|tittel=KGB-agenten på det ikonisk spionbildet er død – hylles av Arne Treholt|besøksdato=2019-10-01|forfattere=|dato=2019-10-01|språk=no|verk=ABC nyheter|forlag=|sitat=}}</ref>, var en [[sovjetrussisk]] [[general]] i [[KGB]]. Han gikk av med pensjon i 2003.<ref>Stein Vale: ''Teppefall i Treholtsaken'', Cappelen Damm, 2009, ISBN 978-82-02-299880 side 228</ref>

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Titov ble født i [[sovjetisk Karelia]]. Etter at han i 1952 ble uteksaminert fra ingeniørhøyskolen i [[Leningrad]] ble han ansatt til tjeneste i [[KGB]] ([[Комитет государственной безопасности]], [[Komitet Gosudarstvennoj Bezopasnosti]], «Komiteen for statlig sikkerhet»).{{Tr}} Han fikk da videre utdannelse ved [[KGB]]s institutt for fremmedspråk i [[Leningrad]].{{Tr}}

===KGB-karriere===
Han ble engasjert i utenlandsetterretningen i [[KGB]] og fikk sin første utenlandspostering i [[Øst-Tyskland]]. Deretter fikk han ytterligere mer spesialisert utdannelse ved Akademiet for utenriksetterretning, og ble i 1961 sendt som KGB-mann til den sovjetiske ambassaden i [[London]], under diplomatisk dekke som rådgiver. Fra 1969 til 1971 var han først assistent, og så seniorassistent til lederen av 3. departement av KGB.{{Tr}}

Fra 1971 var han postert i [[Oslo]], som [[KNZ]]s viseresident ([[Резидент]]), det vil si nestsjef for KGB ved ambassaden.{{Tr}} Hans diplomatiske dekke var som førstesekretær. Titov ble kjent i norsk presse etter at han ble identifisert som [[føringsoffiser]] for [[Gunvor Galtung Haavik]], som i en årrekke spionerte til fordel for [[Sovjetunionen]]. Han var også en av spiondømte [[Arne Treholt]]s sentrale kontakter.

Titov ble erklært [[persona non grata]] i [[Norge]] på livstid. Han ble utvist fra Norge etter Haavik-saken. 

I Treholt-saken var [[Arne Treholt]]s møter med Titov, etter at Titov var utvist fra Norge, et sentralt bevis.

I 1977 ble han assistent til leder for KGB i Sovjetunionen. I 1980 ble han leder for KGBs tredje departement. I 1983 ble han forfremmet til graden [[generalmajor]]. Fra 1984 var han første nestleder, og fra 1987 leder for KGBs representasjonsavdeling overfor det østtyske [[Ministerium für Staatssicherheit]] (''Stasi''). Fra 1989, første nestleder for [[Pjervoje glavnoje upravlenije|Første hoveddirektorat]] i KGB for [[Europa]]. I 1990 ble han forfremmet til [[generalløytnant]]. Fra 29. januar til 11. september 1991 ledet han [[Vtoroje glavnoje upravlenije|Annet hoveddirektorat]] - viseformann i KGB.{{Tr}}

[[Ben Macintyre]] skriver at «Titovs hensynsløshet hadde gitt ham tilnavnet Krokodillen, selv om han med sine store, runde briller og vaggende ganglag minnet mer om en ondsinnet ugle. Titov hadde 'ry på seg for å være 1. hoveddirektorats dyktigste smigrer'».<ref>Ben Macintyre (2020), ''Spion og forræder'', Kagge forlag, ISBN 9788248925323</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Stein Vale]]: ''Teppefall i Treholtsaken'', Cappelen Damm 2009, ISBN 978-82-02-29988-0
* Энциклопедия секретных служб России / Авт.-сост. А. И. Колпакиди. — М.: АСТ, Астрель, Транзиткнига, 2004 г. — С. 733. — 800 с. — ISBN 5-17018975-3.
* Кокурин А. И., Петров Н. В. Лубянка. Органы ВЧК-ОГПУ-НКВД-НКГБ-МГБ-МВД-КГБ, 1917—1991 г. — М.: МФД, 2003 г.—766 с. — ISBN 5-85646-109-6.
* Хлобустов О. М.: КГБ СССР. 1954—1991 гг. Тайны гибели Великой державы. М. Изд.: «Аква-Терм». 2012 г.—134 с. — ISBN 978-5-905024-06-1
{{Stubb}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Titov, Gennadij}}
[[Kategori:Russiske offiserer]]
[[Kategori:Sovjetiske diplomater]]
[[Kategori:Personer tilknyttet KGB]]
[[Kategori:Treholt-saken]]
[[Kategori:Personer fra Petrozavodsk]]
[[Kategori:Forholdet mellom Norge og Russland]]