Redigerer Genitiv

{{Kasusliste}}
'''Genitiv''' (fra [[latin]] ''casus genetivus'', på norsk: bøyningen som angir opprinnelse) er en [[kasus]] som betegner et forhold, først og fremst et eiendomsforhold, mellom et [[substantiv]] i genitiv og et annet substantiv.

==Genitiv i norsk==
Det er uenighet om norsk har genitiv som fungerende kasus i dag.<ref name="Kristoffersen, Simonsen 2005">Kristoffersen, Simonsen & Sveen (2005), s. 290</ref><ref name="Faarlund, Lie 1997">Faarlund, Lie & Vannebo (1997), s. 19</ref>

Genitivskasus opptrer blant annet i faste uttrykk som «til bords», «til fots» og «til fjells». Dette kalles «genitivsuttrykk». Man finner imidlertid også genitiv i former som slutter på ''-ens'' (''dødsens'' og ''havsens'') og i sammensetninger.

=== Genitiv som kasus i norsk===
Det man tradisjonelt betegner som genitivform, blir i andre grammatikksystemer betegnet som [[klitikon]].<ref name="Kristoffersen, Simonsen 2005"/>

=== Sammensetninger ===
E-en som binder sammen mange substantiver til å bli et sammensatt ord, har sitt opphav i genitiv flertall av substantiver (-a, som utviklet seg til å bli -e).<ref name="ReferenceA">Faarlund, Lie & Vannebo (1997), s. 73)</ref>{{tvilsomt}} Denne kan man se i ord som ''mannemot'', ''flokkevis'' og ''guttebarn''. Noen ord har ''s'' som bindeledd, for eksempel i ''morsmål'', ''kveldsmat'' og ''årstall''. I noen tilfeller kan man også se at ''e'' angir flertall mens ''s'' angår éntall, som i ''gudstro'' (troen på én gud) versus ''gudetro'' (troen på flere guder).<ref name="ReferenceA"/>

Ved bruk av stedsnavn i faste forbindelser står substantivet gjerne ubøyd, som i ''Oslo rådhus'' og ''Bergen by.''<ref name="Coward77">Coward, s. 77</ref>''

Å bytte ut s-endelsen med «sin» eller liknende former kalles for [[garpegenitiv]].<ref name="Kristoffersen, Simonsen 2005"/>

=== Diskusjon rundt genitiv i norsk ===
Det er en viss uenighet rundt hvordan genitiv skal klassifiseres i norsk grammatikk. Dette gjelder for så vidt også for engelsk. Mens ''The Cambridge Grammar of the English Language'' (2002) og ''Riksmålsgrammatikk'' (1986) konkluderer med at genitiv er en kasus i engelsk, konkluderer eksempelvis ''[[Norsk referansegrammatikk]]'' (1997) og ''Norsk morfologi'' (1993) med at det dreier seg om et klitikon eller et bøyingsaffiks.

==== Genitiv som klitikon eller bøyingsaffiks ====
Noen grammatikere mener i dag at genitiv ikke fungerer som en egen kasus i norsk.<ref name="Kristoffersen, Simonsen 2005"/><ref name="Faarlund, Lie 1997"/><ref>Enger (2000), s. 67</ref><ref>Simonsen, Endresen & Hovdhaugen (1988), s. 109</ref> Disse grammatikerne mener blant annet at «genitivs s» på norsk ikke ser ut til å fungere på samme måte som genitiven i språk hvis genitiv det er større enighet om, slik som norrønt.

I tradisjonell grammatikk sies det at norsk har genitivsformer på ''-s''. Genitiv av for eksempel ''mannen'' er ''mannens''. Noen av dem som mener at genitiv ikke er et fungerende kasus på norsk i dag, regner imidlertid s-formen som et [[klitikon]]<ref name="Kristoffersen, Simonsen 2005"/> eller et spesielt bøyingsaffiks.<ref>Rønhovd (1993), s. 40-42</ref> Disse forklaringene skyldes at genitiv på norsk bokmål, nynorsk og riksmål ikke ser ut til å fungere som et [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]]sk bøyings[[suffiks]] for et substantiv, men som en markør for en nomenfrase. Dette kan man se i tabellen under (nomenfrasen er markert med klammeform rundt seg):

{| class="wikitable"
|-
! Bokmål !! Nynorsk !! Riksmål
|-
| [Kongen]'''s''' sønn er stor<br /> [Kongen av Norge]'''s''' sønn er stor<br /> [Kongen av Norge i dag]'''s''' sønn er stor || [Noreg]'''s''' mållag  <br /> [Noreg og Sverige]'''s''' mållag <br /> [Noreg, Sverige og fleire andre]'''s''' mållag || [vitenskapsmenn]'''s''' oppdagelse <br /> [en av våre vitenskapsmenn]'''s''' oppdagelse <br /> [en av våre fremste vitenskapsmenn]'''s''' oppdagelse <ref>Coward, 1986, s. 77</ref>
|}

På norsk er ordet som står rett foran «genitivs s» ikke alltid et substantiv, men kan være alt som kan stå på slutten i en nomenfrase, som for eksempel et verb: [''Uka som kommer]'''s''' nyheter'' eller også et possessivt determinativ: ''[Faren min]'''s''' planbok''. Tradisjonelt sett står genitivsbøying til [[Frase (grammatikk)|kjernen]] i nomenfrasen. På norrønt ville ''kongen av Norges sønn'' være ''sonr [konungsins af Noregi]'' (''sønn [kongens av Norge]'').<ref>Se for eksempel [[Sörla saga sterka]], XX kapituli: «Sörli inn sterki, '''sonr konungsins af Noregi''', hefir oss hingat sent ok lætr þér kunngera, at hann býðr þér sátt ok sæmd fyrir konunginn Hálfdan, föður þinn, ok þat allt fé, er konungr átti, þar með vináttu sína ok fóstbræðralag ok alla þá sæmd, er hann kann frekast at veita ykkr bræðrum.» (uthevelse lagt til)</ref> På garpelatin ville det vært ''filius [regis ab Norvegia]'' (sønn [konges av Norge]), mens det på klassisk latin ville hett ''filius regis Norvegiae'', altså ''Norges konges sønn.''

==== Genitiv som fungerende kasus ====
Andre grammatikere mener at genitiv er en fungerende kasus.<ref>Payne og Huddleston (2002) s. 479–481</ref> De fremholder at genitiv kan settes til enkeltord (og da kun substantiver), eller til substantivfraser. Når s-en settes til en substantivfrase, kalles den ofte «genitivsfrase».<ref>Vinje (1999), s. 35-36</ref>

I boken ''Riksmålsgrammatikk'' er genitiv er oppført som eneste kasus i fortsatt bruk i normert norsk,<ref>Coward, s. 75</ref> og det blir oppgitt at genitivendelsen kun skal settes til siste ord i gruppen når genitiv blir benyttet i ordgrupper.<ref name="Coward77" />

=== Ikke-possesiv genitiv ===
I visse tilfeller angir genitiv ikke noe direkte eierforhold.

* '''Genetivus qualitatis:''' ''En annenklasses bokser''
* '''Genetivus hebraicus''' (også kalt '''genetivus superlativus'''): ''Bøkenes bok, kongenes konge''
* '''Genetivus auctoris:''' ''Beethovens skjebnesymfoni''
* '''Genetivus explicativus''' eller '''definitivus:''' ''Husets eier, troens frelse,'' hvor genitivformen forklarer en gitt egenskap ved [[substantiv]]et.

Genitivus qualitatis uttrykker en kvalitet ved substantivet det står til. Dette kan også gjelde for ord som ''gammeldags'', ''treseters'', ''utenbys''. Den siden som hevder at genitiv ikke finnes som kasus i norsk, bemerker at ''annenklasses'' har status som adjektiv i bokmål, [[nynorsk]]<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=førsteklasses&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge Bokmålsordboka|Nynorskordboka] - søk: ''førsteklasses''. Lest 15. november 2015.</ref> og riksmål.<ref>Knudsen og Sommerfelt, 1983, s. 78</ref> Dette gjelder også for eksempel ''gammeldags.''<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=gammeldags&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge Bokmålsordboka|Nynorskordboka] - søk: ''gammelsdags''. Lest 15. november 2015.</ref><ref>Knudsen og Sommerfelt, 1983, s. 1444</ref>

Hva angår genitivus hebraicus, genitivus auctoris og genitivus explicativus, kan man konstruere substantivfraser hvor s-endelsen vil komme på slutten av nomenfrasen. Setningene kan virke unaturlige, men kan ikke avskrives som ugrammatikalske.

Genitivus hebraicus – ''[Kongene i dag]s konge''<br />
Genitivus auctoris – ''Beethoven, [en av de store komponistene på 1800-tallet]s, skjebnesymfoni''<br />
Genetivus explicativus – ''[troen om at alle skal gjenfødes]' frelse''.

==Genitiv i andre germanske språk==
===Genitiv i engelsk===
For å uttrykke eierform bruker engelsk en endelse med apostrof og s ('''s'') – som ofte betegnes som et klitikon – eller ''of''.

: [The Queen of England]'s arrival
: The arrival [of the Queen of England]

Det forekom også garpegenitiv i tidlig moderne engelsk,<ref name="Dons1">Dons, Ute. 2004, s. 45</ref> spesielt i formen ''his'', som ''the king '''his''' palace'', men også i form av ''her'' og ''their''. [[Samuel Pepys]]' skriver blant annet ''the House of Lords their proceedings'' i sin dagbok fra 1667: ''This day I hear hath been a conference between the two Houses about the bill for examining accounts, wherein the House of Lords their proceedings in petitioning the King for doing it by commission is in great heat voted by the Commons (...)''<ref>Pepy, Latham og Matthews, 1667 [2000], s. 4</ref> Bruken av denne genitivsformen gikk imidlertid markant ned på 1600-tallet.<ref name="Dons1" />
===Genitiv på tysk===
I tillegg til det som gjelder for norske genitivformer, har tysk også såkalt ''partitiv genitiv,'' som angir at et substantiv er en del av en større mengde, for eksempel «Ein Teil ''der Kinder''» (endel el. en del av barna).<ref>[https://www.duden.de/rechtschreibung/Partitiv Duden: ''Partitiv'']</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Coward, Gorgus (1986). ''Riksmålsgrammatikk''. Oslo: [[Dreyers Forlag]]. S. 72-80. ISBN 82-09-10311-3
*Dons, Ute (2004). ''Descriptive Adequacy of Early Modern English Grammars''. Berlin: Walter de Gruyter.
*Faarlund, Jan Terje; Lie, Svein & Vannebo, Kjell Ivar (1997). ''Norsk referansegrammatikk''. Oslo: Universitetsforlaget.
*Knudsen, Trygve & Sommerfelt, Alf (1983). ''Norsk riksmålsordbok''. Oslo: Kunnskapsforlaget.
*Kristoffersen, Kristian Emil; Simonsen, Hanne Gram & Sveen, Andreas (red.) (2005). ''Språk - En grunnbok''. Oslo: Universitetsforlaget.
*Payne, John; Huddleston, Rodney (2002). "Nouns and noun phrases". I: Huddleston, Rodney; Pullum, Geoffrey. ''The Cambridge Grammar of the English Language''. Cambridge; New York: Cambridge University Press. ISBN 0-521-43146-8. 
*Pepys, Samuel; Latham, Robert (red); Matthews, William (red) (1667 [2000]). ''The Diary of Samuel Pepys, vol 8: 1667''. University of California Press
*Rønhovd, Jarle (1993). ''Norsk morfologi''. Oslo: Gyldendal
*Simonsen, Anne Gram; Endresen, Rolf Theil & Hovdhaugen, Even (1988). ''Språkvitenskap : en elementær innføring''. Oslo: Universitetsforlaget
*Vinje, Finn-Erik (1999). ''Riktig norsk''. Oslo: Cappelen.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kasus]]