Redigerer Gematri

'''Gematri''' (fra [[Hebraisk]] {{lang|he| גימטריה}}, ''gimatr-ja'')<ref>[https://naob.no/ordbok/gematri «gematri»], ''NAOB''</ref> er en [[Hermeneutikk|hermeneutisk]] teknikk hvor man tilskriver bokstaver sifferverdier og bruker verdiene til å tolke teksten ved hjelp av [[tallsymbolikk]]. Grunnlaget for dette er at i noen [[skriftspråk]] hadde man ikke egne tall, men ga bokstavene sifferverdier og brukte dem som tall, jfr. [[Romertall|romernes tallsystem]].<ref name=Haraldso/> Andre eksempler er [[Gresk alfabet|gresk]], [[Hebraisk alfabet|hebraisk]] og [[futhark]]en. Gematri er vanlig innen [[Jødedommen|jødisk]] og [[Islam|islamsk]] [[mystikk]] og til tider innen noen [[kristendom|kristne]] kretser.

Eksempelvis kan man tolke et navn ved hjelp av summen av bokstavenes sifferverdier og ut fra det si noe om personens egenskaper. Et av de mest kjente eksemplene finner vi i [[Bibelen]]:

{{Sitat|Det sørger for at alle - små og store, rike og fattige, frie menn og treller - får et merke på sin høyre hånd eller på pannen.<br />
Og ingen kan kjøpe eller selge uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet.<br />
Her trengs det visdom. Den som har forstand, han får regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall, og tallet for det er 666.
|[[Johannes' åpenbaring]] kapittel 13, vers 16-18<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/REV/REV.13 ''Johannes' åpenbaring'' 13:16-18]</ref>}}

Ved å finne et tallsystem og et regelsett som passer kan nesten ''hvilket som helst navn'' få den egenskapen man ønsker. Noen eksempler:

* En av [[pave]]ns titler skulle angivelig ha vært ''VICARIVS FILII DEI'' («Guds sønns stedfortreder» - tittelen finnes ikke i eldre kilder og synes å ha oppstått i antikatolsk hensikt) og om man summerer de romerske sifrene i den tittelen blir det<br /> V+I+C+I+V+I+L+I+I+D+I = 5+1+100+1+5+50+1+1+500+1 = 666.
* Hebraisk for [[Nero|Keiser Nero]] er «ksr nwrn» og skal også gi 666.
* Dersom vi setter A=101, B=102 osv. får vi at summen av HITLER = 666.

Summene av gematria kan inkludere enkeltord eller en sekvens av omfattende beregninger.<ref>{{Kilde www|tittel=What is Gematria|url=https://www.gaia.com/article/what-is-gematria|besøksdato=2024-11-13|utgiver=www.gaia.com}}</ref> Et kort eksempel på jødisk numerologi, hvor gematria brukes, er ordet חי, chai, "levende", som består av to bokstaver som til sammen (ved å bruke verdiene i tabellen mispar gadol vist nedenfor) utgjør 18. Dette har gjort 18 til et "lykketall" blant det jødiske folket.

== Historie ==
Den første dokumenterte bruken av gematria finnes i en assyrisk inskripsjon fra det 8. århundre f.Kr.,<ref>{{Kilde www|tittel=Gematria Calculator|url=https://charactercalculator.com/gematria-calculator/|besøksdato=2024-11-13|utgiver=charactercalculator.com}}</ref> laget på bestilling av Sargon II. I denne inskripsjonen erklærer Sargon II: "kongen bygde en mur i Khorsabad, 16 283 alen lang, for å tilsvare den numeriske verdien av navnet sitt".<ref>{{Kilde www|tittel=Ancient records of Assyria and Babylonia|url=https://lib.ugent.be/en/catalog/rug01:001654026|besøksdato=2024-11-13|utgiver=lib.ugent.be}}</ref>

Praksisen med å bruke bokstaver i alfabetet for å betegne tall oppsto i den greske byen Miletos, og er derfor kjent som det milesiske systemet.<ref>{{Kilde www|tittel=The Greek Qabalah: Alphabetical Mysticism And Numerology In The Ancient World|url=https://idoc.pub/documents/the-greek-qabalah-alphabetical-mysticism-and-numerology-in-the-ancient-world-8x4e5exk0y43|besøksdato=2024-11-13|utgiver=idoc.pub}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=The Greek Qabalah: Alphabetical Mysticism and Numerology in the Ancient World|url=https://libraryofrickandria.com/wp-content/uploads/2024/03/The-Greek-Qabalah_-Alphabetical-Mysticis-Barry-Kieren.pdf|besøksdato=2024-11-13|utgiver=libraryofrickandria.com}}</ref> Tidlige eksempler inkluderer inskripsjoner på vaser datert tilbake til det 6. århundre f.Kr.<ref>{{Kilde www|tittel=The local scripts of archaic Greece: a study of the origin of the greek alphabet and its development from the eighth to the fifth centuries B.C|url=https://libcats.org/book/1257680|besøksdato=2024-11-13|utgiver=libcats.org}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=The Matrix of the Mystic: The Enclosure of Being in the Ikhwan as-Safa’ and Saadya Gaon’s Commentary on the Sefer Yezirah|url=https://www.irannamag.com/wp-content/uploads/2023/01/7e-6.3-4IranNamag-Hegedus.pdf|besøksdato=2024-11-13|utgiver=www.irannamag.com}}</ref> Aristoteles skrev at den pythagoreiske tradisjonen, grunnlagt på 600-tallet f.Kr. av Pythagoras fra Samos, praktiserte isopsefi, den greske forgjengeren til gematria.<ref>{{Kilde www|tittel=Pythagoras: His Life, Teaching, and Influence|url=https://muse.jhu.edu/book/43514|besøksdato=2024-11-13|utgiver=muse.jhu.edu}}</ref> Pythagoras var samtidig med filosofene Anaximander, Anaximenes og historikeren Hekataios, som bodde i Miletos, på den andre siden av havet fra Samos. Det milesiske systemet var vidt utbredt i løpet av regimet til Aleksander den store (336–323 f.Kr.) og ble adoptert av andre kulturer i den påfølgende hellenistiske perioden. Det ble offisielt tatt i bruk i Egypt under styret til Ptolemaios II Filadelfos (284–246 f.Kr.).<ref>{{Kilde www|tittel=Transfinite Life: Oskar Goldberg and the Vitalist Imagination|url=https://experts.illinois.edu/en/publications/transfinite-life-oskar-goldberg-and-the-vitalist-imagination|besøksdato=2024-11-13|utgiver=experts.illinois.edu}}</ref>

I tidlige bibelske tekster ble tall fullstendig skrevet ut ved bruk av gammelhebraiske tallord. De første bevisene på bruk av hebraiske bokstaver som tall vises i den sene hellenistiske perioden, i år 78 f.Kr.

==Referanser==
<references>
<ref name=Haraldso>{{ Kilde bok | forfatter = Haraldsø, Brynjar (1925-2004) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Fagord i teologi og kristendomskunnskap | isbn = 8252032486 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Lunde | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032903002 | side = 80}}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Typografi]]
[[Kategori:Johannes’ åpenbaring]]