Redigerer Geitrams

{{Taksoboks
| bilde=Epilobe feuilles etroites 01.jpg
| bildetekst=<small>Geitramsen er bestanddannende</small>
| norsknavn=geitrams<br />rallarrose
| vitenskapsnavn= ''Chamaenerion angustifolium'' 
| autor = ([[Carl von Linné|L.]]) Scop.
| synonymer = <small>''Epilobium angustifolium'' L.<br />''Chamerion angustifolium''<br />(L.) Holub</small>
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[dekkfrøete planter]]
| classis = [[tofrøbladete planter]]
| ordo = [[myrteordenen]]
| familia = [[mjølkefamilien]]
| genus = [[geitramsslekta]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]]
| utbredelse=tempererte og subarktiske områder
}}
'''Geitrams''' (''Chamaenerion angustifolium'') er en flerårig urt i [[mjølkefamilien]].<ref name=GW1992s262>{{ Kilde bok | forfatter = Grey-Wilson, Christopher | utgivelsesår = 1992 | tittel = Teknologisk forlags store illustrerte flora | isbn = 8251203554 | forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021107578 | side = 262}}</ref> Den kan bli inntil 2,5 meter høy og har spredtstilte lansettformede [[blad]] og lange avsmalnede klaser med rosa–purpurrøde [[blomst]]er i toppen.<ref name=GW1992s262 />

== Beskrivelse ==
De rosa-purpurrøde blomstene er omkring 20–30&nbsp;mm i diameter og litt uregelmessige i formen. De består av fire [[kronblad]], og har fire [[begerblad]]. Hver blomst har åtte [[pollenbærere]]<ref name=GW1992s262 /> og en lang griffel med fire arrfliker. Hvite blomster forekommer også ganske hyppig.{{Trenger referanse}} Blomsten er [[dichogami|hannlig]] først, og de enkelte pollenbærerne modnes etter tur. De nederste blomstene åpner først, og dette gir en blomsterstand der de nederste blomstene er i hunnlig fase og de øvre blomstene i hannlig fase. Fordi de pollinerende [[humle]]ne som regel starter nederst i blomsterstanden, vil denne arkitekturen trolig bidra til å fremme [[pollinering|krysspollinering]] (se [[Darwins pollineringssyndrom]]). Frukten, en tynn kapsel som deler seg på langs inneholder hundrevis av hvite dunbårne frø som spres med vinden.<ref name=GW1992s262 /> De lange smale bladene har en nerve på begge sider som følger langsmed kanten.<ref name=GW1992s262 />

== Økologi ==
Geitrams vokser gjerne på steder med rikelig tilgang på nitrogen, så som utedoer, fjøs, veikanter og elvebredder. Den vokser ellers på mange slags jord, fra leire til sand. Geitrams er en [[pionerplante]]. Det vil si at den er blant de første artene som  dukker opp på et nylig forstyrret område. Det gjør den utbredt på rasmark, brannflekker, hogstfelter og gamle tufter.<ref name=GW1992s262 /> Dette kan forklare noen av plantens dialekt- og folkelige navn. På amerikansk engelsk kalles den for eksempel «fireweed»,<ref name="nrcs"/> og i Storbritannia har den  fått kallenavnet «bombweed». Det sistnevnte har forbindelse med at den raskt dominerte bombekratere under [[Andre verdenskrig|den andre verdenskrig]].<ref>{{kilde bok |tittel = How to identify wild flowers |etternavn = Grey-Wilson |fornavn = Christopher |side = 40 |url = https://archive.org/details/howtoidentifywil0000grey/page/40/ |utgivelsesår = 2000 |språk = engelsk}}</ref> På norsk har den også blitt kalt ved navnet «eldmerkje»,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aasen, Ivar | utgivelsesår = 1860 | tittel = Norske Plantenavne | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081903003 | side = 12}}</ref> noe som kan minne om de engelske navnene. 

Mange sommerfugler har larver som lever på geitrams, blant annet [[rødfrynset bjørnespinner]], [[gråbrun tigerspinner]], [[rustvingespinner]], [[nattlysmøll]], [[geitramsdråpemåler]], [[engdvergmåler]], [[grumset dvergmåler]], [[knoppmåler]], [[geitramsmåler]], [[blågrått kveldfly]], [[grått pyramidefly]], [[fiolett vårfly]], [[mørkt skogfly]], [[nettfly]], [[buemerket seljefly]], [[vandrefly]], [[flikfly]], [[mørkt klippefly]], [[c-tegnet bakkefly]], [[ringkvistfly]], [[dråpemøll]], ''[[Amphion floridensis]]'', [[stor snabelsvermer]], [[liten snabelsvermer]], [[mauresvermer]], ''[[Hyles lineata]]'' og ''[[Proserpinus proserpina]]''.<ref>{{Kilde www
| forfatter=G.S. Robinson m.fl. 
| utgivelsesår=2010
| url=https://www.nhm.ac.uk/our-science/data/hostplants/
| besøksdato=2023-08-16
| tittel=HOSTS - a Database of the World's Lepidopteran Hostplants
| utgiver=Natural History Museum}}</ref>

== Utbredelse ==
Geitrams er utbredt over hele [[Norge]] nord til [[Finnmark]], unntatt Svalbard.<ref name=GW1992s262 /> Den finnes i hele nord- og nordvest-Europa,  deriblant en del steder langs kysten på [[Island]].<ref>Lid, J. og D.T. Lid, 2005. Norsk flora, redigert av Reidar Elven, Samlaget, Oslo.</ref> 

=== Underarter ===
I Nord-Amerika skilles mellom to underarter av geitrams:
*''C. a. angustifolium'' – [[diploid]], nakne stilker og blad, mindre blomster. Dette er den underarten som forekommer i Europa.
*''C. a. circumvagum'' – [[ploiditet|tetraploid]], finhårete stilker og blad, større blomster. Der begge underartene forekommer, som i [[Nord-Amerika]], er ''angustifolium'' å finne i de kaldere delene av utbredelsesområdet.

== Bruk og tradisjon ==
Geitrams og noen andre planter i melkeslekta er de første artene som etablerte seg i Norge etter den [[Istid#Istider i jordhistorien|siste istiden]].<ref name="Blyttia_2019-2">{{Kilde artikkel|forfatter=Helge I. Høeg, Kari E. Henningsmoen og Rolf Sørensen|tittel=Utvikling av sen-glasial og holocen vegetasjon på Sørøstlandet, presentert i et 14C-datert standard pollendiagram|publikasjon=Blyttia|utgivelsesår=2019|bind=77|nummer=2|side=107|url=https://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia201902_HELE_SCREEN.pdf|besøksdato=2023-8-16|issn=0006-5269}}</ref> Ved Elgtjernet i [[Siljan]] i det østre [[Telemark]] er det funnet pollen av disse plantene som vitner om at de var veldig vanlige på den tiden. Dateringer med [[Karbondatering|<sup>14</sup>C]]-metoden plasserer dem mellom {{formatnum:11500}} og {{formatnum:10750}} år tilbake i tiden.<ref name=Blyttia_2019-2/>

Siden planten vokser seg nokså stor og kraftig har den vært mye sanket som fôr til husdyr. Noen dialektnavn vitner om dette, slik som «svinmjølke» og «gjeitskur».<ref name="høeg">{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 | side = 279–281}}</ref>

På [[russisk]] heter geitrams ''ivansjaj'' og ble i nødsår brukt til å koke suppe på. Den norske [[Gulag]]-fangen [[Osvald Harjo]] fortalte at fangene fikk servert geitrams-suppe helt frem til 1948. På grunn av jerninnholdet i planten ble skjeen, tenner og tunge helt svarte. Han kunne dessuten fortelle at selv [[Stalin]] var avbildet i [[Pravda]] mens han spiste geitrams-suppe.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Harjo, Osvald | utgivelsesår = 1987 | tittel = Moskva kjenner ingen tårer | isbn = 8210030477 | forlag = Tiden | url = https://www.nb.no/items/2fdcf1b7690ebdd20c1f303851f92d61?page=81 | side = 80}}</ref> Fortsatt produseres og selges det tørkede og fermenterte geitrams-blader til bruk i [[infusjon]].<ref>{{kilde www |tittel = Russian Ivan-tea |url = http://ivan-tea.online/about/ |besøksdato = 18. juli 2021 |arkiv-dato = 2021-07-18 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20210718202917/http://ivan-tea.online/about/ |url-status = yes }}</ref> I Russisk [[Karelen]] ble slik «[[te]]» solgt under navn av kinesisk grønn te.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Tradisjonsplanter i Salten | utgivelsessted = Saltdal | forlag = Salten friluftsråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042906026 | side = 11}}</ref>

I [[folkemedisin]]en har bladene blitt brukt som middel mot gikt og ryggsmerter, og andre middel utvunnet av planten har blitt brukt for å behandle sår.<ref name="høeg"/> Ifølge [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] var den blant de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid. Både røtter og plantedeler over jorden kunne bli brukt for å lage mel.<ref>{{ Kilde bok | forfatter= Jens Holmboe | utgivelsesår = 1929 | tittel = Gamle norske matplanter | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos J. Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041604069 | side = 16, 19}}</ref> Planten har også blitt sanket for å benyttes i mat. Urfolk i Nord-Amerika og Canada har for eksempel brukt de nye skuddene på våren, eller margen i stenglene.<ref name="nrcs">{{kilde www |tittel = Natural Resources Conservation Service Plant Guide |url = https://www.nrcs.usda.gov/Internet/FSE_PLANTMATERIALS/publications/wapmspg12854.pdf |besøksdato = 22. juli 2021 |url-tilgang = åpen |arkiv-dato = 2021-07-22 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20210722135741/https://www.nrcs.usda.gov/Internet/FSE_PLANTMATERIALS/publications/wapmspg12854.pdf |url-status = yes }}</ref> Det er heller ikke uvanlig å lese om geitramssaft lagd av plantens blomster. Den får en intens rødfarge. For å utnytte plantens næringsverdi er det noen som foreslår å spise unge skudd, rotstokker eller blader.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Overleve på naturens vilkår | isbn = 8251202892 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Teknologisk forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010838001 | side = 84}}</ref><ref name="Angier">{{kilde bok|tittel = Field guide to edible wild plants |fornavn = Bradford |etternavn = Angier |isbn = 0811706168 |side = 80 |url = https://archive.org/details/fieldguidetoedib00angi/page/80/}}</ref> Smaken kan være nokså besk, men yngre eksemplarer, sideløperne på rotstokken og margen av stengler er mildere på smak.

== Galleri ==
<gallery mode="packed">
Geiterams09.jpg|Tvekjønnede blomster.
Vrbica4.jpg|Frøene spres med vinden.
Chamaenerion_angustifolium_infusion_Abuluntu.jpg|Infusjon av blomstene
Rosebay willowherb on the Wherryman's Way - geograph.org.uk - 1387368.jpg|Typisk voksested
Maitohorsma (Epilobium angustifolium).JPG|Blomsterstand og blader
Chamerion_angustifolium_002.JPG|Blomstene er førsthannlig
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mjølkefamilien]]
[[Kategori:Røde blomster]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]