Redigerer Geiter

{{Omdirigering2|Killing|steinbukk|båttypen|Killing (seilbåt)|øya i Lysakerfjorden|Killingen|stjernetegnet Steinbukken|Steinbukken (stjernetegn)}}
{{Taksoboks
| bilde=Gorges du Verdon Goat-Rove-brown 0255-1.jpg
| bildetekst=<small>[[Besoargeit]], bukk (''C. aegagrus'')</small>
| norsknavn=geiter, <br />steinbukker
| vitenskapsnavn=''Capra''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1758]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Kvegfamilien]]
| tribus = [[Sauer og geiter]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler = art
| artstall = 10
| utbredelse = [[Den gamle verden]]
| habitat = [[fjell]]rike områder
}}
* se [[#Inndeling|inndeling]]!
{{Taksoboks-slutt}}
'''Geiter''' eller '''steinbukker''' (''Capra'') er en [[slekt (biologi)|slekt]] i gruppen [[sauer og geiter]] (Caprini) og teller ti [[art]]er. Geiter er tilpasset et liv i vanskelig og lite tilgjengelig steinet terreng, ofte i store høyder og som regel alltid på meget karrig grunn. Som [[planteetere]] må de derfor kunne ete det meste. Artene er mellomstore i størrelse og karakteriseres i varierende grad av en [[ragg]]et to-lags [[pels]] og [[horn (anatomi)|horn]] som vokser livet ut. Hannen har alltid hakeskjegg og kalles ''bukk'' eller ''geitebukk'', mens hunnen kalles ''geit'' og avkommet ''killing'' eller ''kje''. Selve fødselen kalles ''kjeing''.

== Taksonomi ==
[[Fil:Alpine ibex Cima di Terrarossa 7.jpg|miniatyr|venstre|[[Alpesteinbukk]], geit og ungdyr{{byline||''C. ibex''}}]]
[[Fil:Goats in an argan tree Morocco.jpg|miniatyr|venstre|Treklatrende [[tamgeit]]er i [[Marokko]]]]
[[Fil:Capra range map2.jpg|miniatyr|Geitenes naturlige utbredelse{{byline||''Capra''}}]]
[[Geit]] (''C. hircus'') behandles her som en selvstendig art, men er trolig egentlig en etterkommer av både [[besoargeit]] {{nowrap|(''C. aegagrus'')}} og [[skruegeit]] {{nowrap|(''C. falconeri'')}}.<ref name="Castelló (2016)"/> Noen fører imidlertid opp geit som en underart (''C. a. hircus'') av kun besoargeit. Hva som er riktig er det ikke [[konsensus]] om i øyeblikket.<ref name="Castelló (2016)"/>

Det er også knyttet usikkerhet til om [[kubantur]] {{nowrap|(''C. caucasica'')}} og [[dagestantur]] {{nowrap|(''C. cylindricornis'')}} er to selvstendige arter eller om det er en enkelt art med geografisk avhengig [[genetisk variasjon|variasjon]], eller to semi-arter med et [[Morfologi (biologi)|morfologi]]sk mellomliggende, muligens med en [[hybrid]]populasjon mellom seg.<ref name="Castelló (2016)"/><ref name="Lortkipanidze & Weinberg (2020)"/>

== Biologi ==
Artene preges av tydelig [[kjønnsdimorfisme]], i det bukkene blir betydelig større fysisk og har mye lengre og mer praktfulle horn enn geitene. Bukkene har dessuten alltid skjegg under hake, noe kun få geiter har.<ref name="Castelló (2016)"/> [[Pels|Geitepelsen]] består av fin [[underull]] (hos noen kalt [[kasjmirull]] som varierer i finhet avhengig av art/rase) innerst og strie [[dekkhår]], kalt [[ragg]] eller [[geiteragg]], av varierende lengde og tetthet ytterst. Hos én art har også bukken [[manke|praktmanke]] om vinteren.<ref name="Castelló (2016)"/>

Geiter fjelldyr som er tilpasset et liv på steinet grunn, ofte i bratte, tørre og karrige omgivelser i store høyder. [[Klov]]ene gir dyra ypperlig feste på fjell- og steingrunn, og dyra er usedvanlig dyktige klatrere, som lett tar seg fram i vanskelig fjellterreng og også er i stand til å klatre i greinverket på trær for å nå en god næringskilde. Geiter er [[partåede klovdyr]] og [[drøvtyggere]], som kan ete det aller meste av [[planter]], inkludert ulike sorter [[gress]], [[urt]]er, [[skudd (botanikk)|skudd]], [[løv]] og [[kvist]]er. For å utnytte den næringsfattige [[fiber]]rike føden [[drøvtygging|jorter]] dyra.<ref name="Castelló (2016)"/>

Geiter tilhører en gruppe dyr som kalles [[fluktdyr]]. Dette er dyr som ofte blir [[byttedyr]] for større [[rovpattedyr]] og store [[ørner]], som [[kongeørn]]. Blant geiter er spesielt killinger og ungdyr utsatte for [[predasjon]]. Geitenes overlevelsesstrategi er å flykte ved minste tegn til fare, som regel til de mest utilgjengelige stedene i umiddelbar nærhet. Øynene sitter plassert på siden av hodet og har liggende rektangulære [[pupill]]er, noe som gir dyra en tilnærmet 340 graders synsvinkel og god oversikt over alt som beveger seg i nærheten av dyra. Sammen med ypperlige klatreegenskaper kan derfor geiter flykte opp eller ned bratte fjellskrenter og lignende, der eventuelle predatorer vil ha problemer med å følge etter.<ref name="Castelló (2016)"/>

Utenom [[paringstid]]en lever geiter i små grupper, som typisk består av geiter, ungdyr og eventuelle killinger. Yngre bukker kan danne såkalte ungkarsflokker, men etter hvert som de blir eldre blir bukkene mer og mer solitære. [[Brunst]]ige bukker søker å pare seg med flest mulig geiter, men de vokter ikke et [[harem]], men bukkene forsvarer retten til å pare seg med ei og ei geit av gangen. Som regel er det bare de eldste bukkene, typisk fem år og eldre, som får paret seg. Paringstiden er på vinteren og kjeingen skjer utpå vårparten eller tidlig på sommeren, som oftest avhengig av klimaet.<ref name="Castelló (2016)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger ''Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives'' av Castelló (2016).<ref name="Castelló (2016)"/>
{{Tre}}
* [[sauer og geiter|Caprini]], sauer og geiter
** [[Caprina]]
*** ''[[geiter|Capra]]'', geiter
**** ''[[skruegeit|C. falconeri]]'', skruegeit
**** ''[[kubantur|C. caucasica]]'', kubantur
**** ''[[dagestantur|C. cylindricornis]]'', dagestantur
**** ''[[etiopisk steinbukk|C.  walie]]'', etiopisk steinbukk
**** ''[[nubisk steinbukk|C. nubiana]]'', nubisk steinbukk
**** ''[[alpesteinbukk|C. ibex]]'', alpesteinbukk
**** ''[[sibirsteinbukk|C. sibirica]]'', sibirsteinbukk
**** ''[[pyreneersteinbukk|C. pyrenaica]]'', pyreneersteinbukk
**** ''[[besoargeit|C. aegagrus]]'', besoargeit
**** ''[[geit|C. hircus]]'', geit

== Domestisering ==
[[Tamsau|Sau]] og geit har fulgt tilnærmet like [[evolusjon]]ære baner fram til [[domestisering]]en av dem. Deres ville [[ane]]r er henholdsvis [[vestasiatisk muflon]] (tamsau) og besoargeit (tamgeit), og begge linjene anses som domestiserte i [[Midtøsten]] for cirka {{nowrap|10 500 år}} siden, der deres ville aner fortsatt lever.<ref name="Alberto, Boyer, Orozco-terWengel et al. (2018)"/>

[[Genom]] fra 140 ville og domestiserte individer fra lokale, tradisjonelle og foredlede raser ble sekvensert av forskere, og sammenligninger av [[DNA-sekvensering]]en førte til at det for hver av artene (sau/geit) ble oppdaget omkring 40 regioner der det domestiserte genomet skiller seg fra forfedrenes ville genom. Disse genomiske regionene inkluderer gener som er involvert i funksjonen av [[nervesystem]]et eller responsen til [[immunforsvar]]et, eller knyttet til særlige avlstrekk. Den store oppdagelsen var imidlertid at 20 av disse regionene var felles for sau og geit, men for flere av dem varierte mekanismene som lå til grunn for differensieringen mellom ville og domestiserte dyr etter arten.<ref name="Alberto, Boyer, Orozco-terWengel et al. (2018)"/>

Geiter var blant de første dyra menneskene domestiserte. Det har eksistert ulike [[teori]]er og [[hypotese]]r om hvor, når, hvordan og hvorfor det skjedde. I dag tyder mye på at prosessen må har skjedd flere ganger. Arkeologiske beviser antyder to plasser for domestiseringen av geiter; ved [[Nevali Cori]] ([[Tyrkia]]) langs [[Eufrat]]s bredder for omkring {{nowrap|11 000 år}} siden, og ved [[Ganj Dareh]] ([[Iran]]) i [[Zagrosfjellene]] for omkring {{nowrap|10 000 år}} siden.<ref name="Hirst 2019"/>

Studier av DNA-sekvensering av [[mitokondrium]] indikerer at det er fire svært divergerende blodslinjer blant dagens domestiserte geiter. Dette betyr at det enten må ha vært fire ulike prosesser som førte fra til domestiseringen, eller at et spesielt bredt [[mangfold]] alltid var til stede i bezoargeit. Ytterligere studier antyder at det ekstraordinære mangfoldet av [[gen]]er i moderne geiter stammer fra én eller flere hendelser av domestisering i Zagros- og [[Taurusfjellene]] og den sørlige [[Levanten]], etterfulgt av kryssavl og fortsatt utvikling andre steder. En studie av hyppigheten av genetiske [[haplotype]]r (genvariasjonspakker) hos geiter antyder at det også kan ha vært en sørøstasiatisk domestiseringshendelse.<ref name="Hirst 2019"/>

Andre betydningsfulle lokasjoner for domestiseringen av geiter er; [[Cayönü]] i Tyrkia {{nowrap|(10 450–9 950 før nåtid)}}, [[Tell Abu Hureyra]] i [[Syria]] {{nowrap|(9 950–9 350 før nåtid)}}, [[Jeriko]] i Israel {{nowrap|(9 450 før nåtid)}}, [[Ain Ghazal]] i [[Jordan]] {{nowrap|(9 550–9 450 før nåtid)}}.<ref name="Hirst 2019"/>

== Litteratur ==
* {{Kilde artikkel
| forfatter=N. Pidancier m.fl.
| tittel=Evolutionary history of the genus ''Capra'' (Mammalia, Artiodactyla): discordance between mitochondrial DNA and Y-chromosome phylogenies
| publikasjon=Molecular Phylogenetics and Evolution
| utgivelsesår=2006
| bind=40
| nummer=3
| side=739–749
| doi=10.1016/j.ympev.2006.04.002
| pmid=16757184
| url=http://www.facstaff.bucknell.edu/sdjordan/pdfs/pidancier_2006_mpe.pdf
| issn=1055-7903
| besøksdato=2017-01-16
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161020014130/http://www.facstaff.bucknell.edu/sdjordan/pdfs/pidancier_2006_mpe.pdf
| arkivdato=2016-10-20
| url-status=død
}}
* {{Kilde artikkel
| forfatter=E.Y. Kazanskaya, M.V. Kuznetsova og A.A. Danilkin
| tittel=Phylogenetic reconstructions in the genus ''Capra'' (Bovidae, Artiodactyla) based on the mitochondrial DNA analysis
| publikasjon=Russian Journal of Genetics
| utgivelsesår=2007
| bind=43
| nummer=2
| side=181–189
| doi=10.1134/S1022795407020135
| pmid=17385324
| issn=1608-3369}}

* Wilson, D.E. and Mittermeier, R.A. [eds], 2011: ''Handbook of the Mammals of the World. Vol. 2. Hoofed Mammals''. Lynx Edicions, Barcelona. ISBN 978-84-96553-77-4

== Referanser ==
<references>
<ref name="Alberto, Boyer, Orozco-terWengel et al. (2018)">Alberto, F.J., Boyer, F., Orozco-terWengel, P. et al. Convergent genomic signatures of domestication in sheep and goats. ''Nat Commun'' '''9''', 813 (2018). https://doi.org/10.1038/s41467-018-03206-y</ref>

<ref name="Castelló (2016)">Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – ''Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives''. p. 320–355. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6</ref>

<ref name="Hirst 2019">Hirst, K. Kris. ''The Domestication of Goats''. ThoughtCo, Nov. 11, 2019, https://www.thoughtco.com/the-domestication-history-of-goats-170661</ref>

<ref name="Lortkipanidze & Weinberg (2020)">Lortkipanidze, B. & Weinberg, P. 2020. ''Capra cylindricornis''. IUCNs røde liste over truede arter 2020: e.T3795A91287260. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-2.RLTS.T3795A91287260.no. Lastet ned 9. oktober 2020.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Sauer og geiter]]
[[Kategori:Nålevende med første opptreden i pleistocen]]