Redigerer Geitbåt

[[Fil:Todalsgeita 550.jpg|thumb|right|400px|Trirøingen ([[seksæring]]en) «Todalsgeita» fortøyd i en [[Smøla]]-holme. ''(Foto: Annar Thinn, [https://web.archive.org/web/20070527002633/http://home.online.no/~anthinn/ Kystlaget Geitbåtens Venner])'']]En '''geitbåt''' er en tradisjonell åpen og oftest spiss[[gatt]]et [[robåt|ro]]- og [[seilbåt]] fra [[Nordmøre]] og [[Romsdal]]. Geitbåten hører typologisk sett med til de rundstevnede [[vestlandsbåt]]ene heller enn til de i nyere tid mye mer rettstevnede [[åfjordsbåt]]ene og [[nordlandsbåt]]ene. Geitbåten skiller seg ut fra de andre tradisjonelle åpne båttypene fra [[Vestlandet]] og nordover ved den korte og relativt dype kjølen, den halvplanende skrogformen og den svært langstrakte overgangen fra kjøl til stevn &mdash; egenskaper som, i kombinasjon med den karakteristiske riggen, gjør denne båten til en god havseiler og [[bidevind]]sseiler.

Det finnes to hovedtyper av geitbåter:
# '''[[Aurgjeldgeit]]a''', som hører hjemme hovedsakelig i [[Aure kommune|Aure]], har noe lengre kjøl, noe brattere stevner, gjerne fast [[vaterbord]], og er oftest rigget med ett [[råseil]].
# '''[[Søfjording]]en''' har kortere og dypere kjøl, svært lange halser og utpreget runde stevner med noe flattrykt profil. Søfjordingen er normalt rigget med [[asymmetrisk råseil]] &ndash; et seil som fra geitbåtens hjemmeområde og nordover gjerne blir kalt ''geitbåtsegl''. [[Romsdalsgeit|Romsdalsgeita]] er svært lik søfjordsbåten, og blir oftest ikke regnet som typologisk selvstendig.

Den nyere båttypen lysterfæring (se [[lysterbåt]]), som er en mye enklere båttype å bygge og som ble svært populær i distriktet fra tiden rundt 1900, vil ikke bli behandlet her.

Denne artikkelen vil i hovedsak ta for seg søfjordingen, men med anmerkninger i fall der aurgjeldsgeita skiller seg ut.

{{innhold venstre}}
== Form ==

=== Skrog ===
Geitbåtskroget er klinkbygd av svært tynne og brede bord av fet [[nordmørsfuru]]. ''Banda'' (spantene) er også av [[furu]] og er svært smekre. Selve kjølbordet er kort og relativt dypt, og denne dybden blir forsterket av den bratt tilhugde ''ørhua'' i overgangen mellom kjølen og det første bunnbordet. Mellom kjølen og stevnene er det en lang overgang med gradvis kuving. ''Framhalsene'' (de nederste bordene ved ''framstamnen'') er tilhugd med sterk kuving slik at framenden av skroget er smekker under vannlinjen og mye videre over. Denne effekten er forsterket gjennom at bordgangene er svært vide ved ''framstamnen'' og smalner tilsvarende av mot ''atterstamnen''. På de fleste geitbåtene er denne effekten forsterket gjennom at det fram mot framstamnen er innfelt en ekstra bordgang. Mellom bunnbordene og sidene i geitbåten er det en relativt skarp knekk, slik at bunnen av båten er relativt flat på hver side av kjølen, men sidene er svært bratte. Den dype, men korte kjølen, de skarpe ''framhalsene'', den vide ''framstamnen'', den flate og jevne bunnen, de bratte sidene og den smekre ''atterstamnen'' er alle med på å gjøre geitbåten til en halvplanande og lettstyrt ro- og seilbåt som egner seg spesielt godt for det urene farvannet langs kysten av [[Nordmøre]] og [[Romsdal]] og for fiskebankene som ligger utenfor kysten av [[Midt-Norge]].

=== Rigg ===
Alle geitbåter med mast som ennå finnes har én mast med ett seil. '''Søfjordingen''' er oftest rigget med et trapesformet [[asymmetrisk råseil]] &ndash; på lignende vis som [[sunnmørsbåt]]ene, [[nordfjordsbåt]]ene og [[sunnfjordsbåt]]ene. Hovedforskjellen mellom geitbåtseilene og sunnmørsseilene er at geitbåtseilene har mindre utpreget trapesform og videre [[rå]]. '''Aurgjeldgeita''' er oftest rigget med et trapesforma, symmetrisk råseil.

== Størrelser ==
Vanlige geitbåter finnes i ulike størrelser, fra små ''tribandsfæringer'' til de store ''toskgansbåtene'' med seks årepar. I tillegg kommer de tverrskottede [[kirkebåt]]ene, ofte uten mast og rigg, men med opp til sju årepar. Båttyper vi kjenner til fra skrift, men ikke fra bevarte fartøy, inkluderer [[sambøring]]er og [[tendring]]er på over 50 fot.

=== Færing ===
[[Færing]]en med sine fire årer finnes i to hovedutgaver på [[Nordmøre]]. Den minste av dem blir kalt ''tribandsfæring''. Den noe større ''melfæringen'' får navnet sitt fra det ekstra halvrommet mellom de to årerommene.

=== Seksring ===
[[Seksring]]en har tre par årer. Dette ble regnet som den minste allværsbåten for fjordbruk.

=== Fyring ===
[[Fyring]]en har fire par årer. Fyringene, som de større femringene, ble ofte brukt til [[linefiske]].

=== Femring ===
[[Femring]]en med sine fem par årer ble, som fyringen, særlig brukt til [[linefiske]].

=== Toskgansbåt ===
[[Toskgansbåt]]ene med sine seks par årer ble, som navnet viser, brukt hovedsakelig til [[garnfiske]] etter [[torsk]] &ndash; særlig ute på havbankene.

=== Åttring ===
Åttringene med sine åtte rom, i tillegg til for- og bakskott, er den største blant geitbåtene. 

== Litteratur ==
* [[Arne Emil Christensen jr.|Arne Emil Christensen]]: ''Gamle norske trebåter. Bind VI.'' 1992.
* [[Bernhard Færøyvik]]: ''Vestlandsbåtar''. 1987.
* [[Jon Bojer Godal]]: «Fjordamerra», i ''[[Årbok for Nordmøre historielag]]'', 1994.
* [[Jon Bojer Godal]]: «Nordmørsbåten – kruna på verket i norsk båtbygging», i ''[[Årbok for Nordmøre historielag]], 1990.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070527002633/http://home.online.no/~anthinn/ Kystlaget Geitbåtens Venner]
* [http://museumsnett.kulturnett.no/organisasjoner/hovedorganisasjon.jsp?id=T4985074 Stiftelsen Geitbåtmuseet]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} i [[Valsøyfjorden]] i [[Halsa]] kommune på [[Nordmøre]].
* [https://web.archive.org/web/20070926220257/http://www.museumsnett.no/nsm/nsm_gmlweb/htmldok/generell/baathall/10.html «Femring fra Aust-Smøla»] utstilt på [[Norsk Sjøfartsmuseum]]. Denne femringen ble bygd i [[1884]] av [[Ole Sakse]] fra [[Skålvikfjorden]].
* [https://web.archive.org/web/20070929031326/http://www.baat.aller.no/baatweb/bm.nsf/c1256268003cda928025622e0041c8a0/0cbc0fe52688fd51c125651d00603357?OpenDocument «Norske klassikere: Geitbåten fra Nordmøre»] av [[Jarle Bjørklund]] (artikkel fra ''[[Båtmagasinet]]'')

{{Norske robåttyper}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Robåter]]
[[Kategori:Seilbåter]]
[[Kategori:Nordmøre]]
[[Kategori:Sjøfart i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Klinkbygde båter]]
[[Kategori:Norske båttyper]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]