Redigerer Geirfugl

{{Taksoboks
| navn=Geirfugl 
| bilde= Great Auk (Pinguinis impennis) specimen, Kelvingrove, Glasgow - geograph.org.uk - 1108249.jpg
| bildetekst= Utstoppet geirfugl<br /><small>''[[Kelvingrove Art Gallery and Museum]] i [[Skottland]]''</small>
| norsknavn=geirfugl
| vitenskapsnavn=†''Pinguinus impennis''
| autor= ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]<ref name="Linnaeus (1758)"/>)
| synonymer=''Alca impennis''
| rødlistestatus={{Rødliste|EX|3.1}}<br /><small>[[BirdLife International]] (2021)<ref name="BirdLife (2021)"/></small>
| rødlistereferanse=
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Vade-, måse- og alkefugler]]
| familia = [[Alkefugler]]
| subfamilia = [[Alcinae]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[Pelagisk]], hekket i kyststrøkene
| utbredelse=[[Nordatlanteren]]
| kart=GreatAukMap.svg
| karttekst= Cirka utbredelse, med kjente hekkeplasser merket med gule prikker.
}}
'''Geirfugl''' (†''Pinguinus impennis'') var en meget storvokst, men flygeudyktig [[pelagisk dykkende sjøfugl]] i [[alkefugler|alkefamilien]] (Alcidae). Den inngikk i den nå utdødde slekten †'''''Pinguinus'''''.

Geirfuglen ble før regnet til slekten ''[[Alca]]'', men Kilmer & Steadman (2016) flyttet den over til ''Pinguinus''.<ref name="Kilmer & Steadman (2016)"/> Der regnes den som [[søsterart]]en til {{nowrap|†''[[Pinguinus alfrednewtoni|P. alfrednewtoni]]''}}.

Geirfuglen ble [[jakt]]et til [[utryddelse]] midt på [[1800-tallet]],<ref name="BirdLife (2021)"/> fordi den ble en populær matressurs og var enkel å fange. Fuglene hadde en [[pelagisk]] utbredelse i [[Nordatlanteren]] og [[hekking|hekket]] i store [[fuglekoloni]]er langs [[kyst]]ene i det samme havområdet.

Norges eneste utstoppede eksemplar av den utdødde geirfuglen står lagret i et låst skap på [[Naturhistorisk museum]] i [[Oslo]]. Den er én av rundt 80 fugler som ble drept for å sikre verdens zoologer, museer og samlere et eksemplar før arten ble utryddet.<ref>[[#Litteratur|Hella, Asle (2016)]]</ref> Det norske eksemplaret var én av 24 fugler drept på [[Eldey]] i 1831.<ref name="Barth & Helberg"/>

== Etymologi ==
[[Fil:Keulemans-GreatAuk.jpg|thumb|left|Geirfugler i sommer- og vinterdrakt{{byline|type=Maleri av|[[John Gerrard Keulemans|J. G. Keulemans]], før 1903.}}]]
Det norske navnet på denne fuglen stammer trolig fra det [[norrønt språk|norrøne]] uttrykket ''geirr'', som betyr ''kile-'' eller ''vinkelformet spydodd''. Det viser sannsynligvis til det spisse, kraftige [[nebb]]et, som har en karakteristisk «knekk» som gir den ytre delen et [[kile]]formet preg.

«Penguin» (''pingvin''), som er det opprinnelige engelske navnet på geirfuglen, mener man har sin opprinnelse i det [[walisisk]]e ordene ''pen'' (''hode'') og ''gwyn'' (''hvitt''). Man kan tenke seg at det var walisiske fiskere som først oppdaget fuglen og gav den et navn som siden ble hengende ved den. Det siktes da til den hvite flekken fuglen har på hodet.

Ifølge en nyere teori om navnets opprinnelse var det ikke fuglene, men øya ved Newfoundland som ble omtalt som ''penguin''. Fuglekolonien på øya lå nemlig på en odde som stakk ut som et hode, og mengden fugleskitt var så stor at den farget berget hvitt. Slik kan man tenke seg at øya ble omtalt som «øya med hvitt hode», Penguin Island. Bakgrunnen for teorien er at, det er navnet på øya som er den første kjente bruken av ordet ''penguin''. Den hvite flekken på fuglens hode er ikke så stor at den kan ses på avstand, og bortsett fra denne flekken er hodet svart, så det skulle ikke være spesielt nærliggende å omtale fuglen som «hvitt hode». De første dokumenterte omtalene av fuglen var som ''penguin fowles''. Man kan tenke seg at fuglene ble omtalt som «fuglene fra Penguin Island».

Den engelske beskrivelsen, «penguin», lever videre som en generell beskrivelse for arter i gruppen [[pingviner]] (Sphenisciformes), som imidlertid er svært fjerne slektninger [[endemisk]]e til [[den sørlige halvkule]]. Det var [[Francis Drake]] som ga de flygeudyktige fuglene i [[Sørishavet]] dette navnet, da han så dem ved [[Ildlandet]] i [[1578]]. Navnet fikk de fordi fuglene lignet på geirfuglen.

== Biologi ==
Geirfugl lignet litt på [[pingviner]], men var ikke i slekt med disse. Hodet var nesten helt svart, med unntak av en stor hvit flekk mellom [[øye|øynene]] og nebbet på begge sider av pannen. Nebbet var svart og kraftig, med nedoverbøyd [[culmen]] og den ytre delen kileformet. [[Fjærdrakt]]en var generelt svart på oversiden og hvit på undersiden. [[Fuglevinge|Vingene]] var korte og underutviklet for flyging, men de fungerte ypperlig som [[luffe]]lignende svømmeredskaper i vannet. De lengste vingefjærene var kun cirka {{nowrap|10 [[cm]]}} lange.

Voksne geirfugler kunne bli omkring {{nowrap|75–85 cm}} høye og veie rundt {{nowrap|5 [[kg]]}}. Egget var omkring {{nowrap|12,4 cm}} langt og gulaktig eller lys okerfarget med små grå, sorte og brunaktige prikker, flekker og stripemønstre.

Geirfuglen var en dyktig svømmer som levde av [[fisk]] langs kysten av Nordatlanteren. Den var en [[flokk]]fugl som hekket i spredte kolonier, på egnede steder langs kysten av [[Norge]], [[Skottland]], [[Shetland]], [[Orknøyene]], [[Færøyene]], [[Island]], [[Grønland]], [[Labrador]], [[Baffinøya]] og [[Newfoundland]]. Geirfuglen svømte lynraskt gjennom vannet og fanget fisk, mens den var ganske klumsete og lett å fange på land. Ute på havet kunne man finne fuglene svømmende i store flokker, men de var raske til å dykke under overflaten hvis man nærmet seg dem.

== Utryddelsen ==
[[File:Naturalis Biodiversity Center - RMNH.AVES.110104 - Pinguinus impennis Linnaeus, 1758 - Alca torda Linnaeus, 1758 - Great Auk - Razorbill - specimen - video.webm|thumb|left|Geirfugl sammenlignet med [[alke]] (3D).]]
I møddinger (avfallsdynger) etter boplasser langs kysten i [[steinalder]] og [[bronsealder]] har man funnet mange levninger etter geirfuglen. Den er også godt kjent fra [[vikingtiden]] og [[middelalderen]]. Imidlertid begynte geirfuglen å forsvinne fra fuglekoloniene i [[Nord-Europa]] allerede i middelalderen, og på grunn av høyt jakttrykk ble arten nesten utryddet allerede på [[1400-tallet]]. 

I andre deler av Nordatlanteren var den vanlig så sent som på [[1700-tallet]]. Geirfuglen hadde overlevd på Island og Grønland, og særlig på Newfoundland, der den hadde fått være i fred for europeernes fuglefangst. Da europeerne oppdaget Newfoundland på slutten av 1400-tallet, ble geirfuglen en matressurs. Langt ute i havet, nordøst for Newfoundland, var det en isolert øy med en stor koloni med geirfugler. Øya fikk derfor navnet «[[Penguin Island]]» av britiske fiskere, som kom over havet for å utnytte den store [[torsk]]ebankene i området. Øya heter i dag [[Funk Island]].

Fiskerne oppdaget raskt at geirfuglene var lette å fange. Store mengder av dem kunne omringes, bord ble lagt fra berget og over i fiskebåtene, og så kunne geirfuglene drives rett ombord. Slik ble tusener av geirfugler fanget og brukt som skipskost, ikke bare blant fiskerne, men også blant andre langveisfarende som trengte forsyninger underveis. Særlig aktiv var denne formen for anskaffelse av forsyninger på [[1700-tallet]]. Mot slutten av det århundret var det nesten ingen geirfugler igjen på Funk Island, der de siste geirfuglene ble utryddet i [[1801]]–[[1802]].

Da geirfuglene forsvant fra Newfoundland og også var blitt sjeldne andre steder, var det klart at fuglen kom til å bli utryddet. Da startet et absurd kappløp mellom de naturhistoriske museene i [[Europa]] om å skaffe seg en utstoppet geirfugl før det var for sent. Store summer ble utlovt til dem som kunne skaffe til veie en død geirfugl som så kunne konserveres. Jakten på de siste geirfuglene ble derfor intensivert, og hvis det i det hele tatt hadde vært en viss mulighet for at bortgjemte grupper av skulle kunne overleve, var dusøren nådestøtet for arten.

Den siste kjente populasjonen med geirfugl hekket på [[Eldey]] på [[Island]]. Det siste paret som ruget på egg ble drept der den [[3. juni]] [[1844]], da islendingene ''Jon Brandsson'' og ''Sigurdur Islefsson'' vred om nakken på foreldrene, og ''Ketil Ketilsson'' ved et uhell trampet i stykker egget. Ubekreftede observasjoner av geirfugl ble gjort i [[Vardø]] i [[1848]], da 25-åringen ''Lauritz Odin Brodtkorb'' muligens drepte den siste i Norge, og på [[Grønland]] flere ganger i [[1850-årene]]. Den siste sikre observasjonen av levende geirfugl skjedde på [[De store banker|Newfoundlandsbankene]] i 1852.<ref name="Halliday (1979)"/><ref name="Petersen (1995)"/>

== Litteratur ==
* Hella, Asle (2016) ''[https://www.nrk.no/natur/xl/geirfuglen-ble-slaktet-ned-av-menneskers-gradighet-1.12962474 Geirfuglens grufulle skjebne].'' NRK, 5. juli 2016.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Barth & Helberg">Barth, Edvard Kaurin; Helberg, Morten: geirfugl i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. januar 2025 fra https://snl.no/geirfugl</ref>

<ref name="Halliday (1979)">{{Kilde artikkel|forfatter=Halliday, T.R.|utgivelsesår=1979|tittel=The Great Auk|publikasjon=Oceans|nummer=12|side=27–31|språk=engelsk}}</ref>

<ref name="Kilmer & Steadman (2016)">J. A. Kilmer and D. W. Steadman. 2016. A middle Pleistocene bird community from Saint Lucie County, Florida. ''Bulletin of the Florida Museum of Natural History'' '''55''':1-38</ref>

<ref name="Linnaeus (1758)">C. Linnaeus. 1758. ''Systema Naturae per Regna Tria Naturae, Secundum Classes, Ordines, Genera, Species, cum Characteribus, Differentiis, Synonymis, Locis. Editio Decima'' '''1''':1-824</ref>

<ref name="Petersen (1995)">{{Kilde artikkel|forfatter=Petersen, Ævar|utgivelsesår=1995|tittel=Brot úr sögu geirfuglsins|publikasjon=Náttúrufræðingurinn|bind=65|nummer=1–2|side=53–66|språk=islandsk|issn=0369-5921|url=http://timarit.is/view_page_init.jsp?pageId=4259075&issId=290303&lang=4}}</ref>

<ref name="BirdLife (2021)">BirdLife International. 2021. ''Pinguinus impennis''. The IUCN Red List of Threatened Species 2021: e.T22694856A205919631. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-3.RLTS.T22694856A205919631.en. Accessed on 02 January 2025.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alkefugler]]
[[Kategori:Utdødde fugler]]
[[Kategori:Utryddede arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]