Redigerer Geirangervegen

[[File:Geirangerfjord from Dalsnibba.jpg|thumb|Deler av veien sett fra [[Dalsnibba]]]]'''Geirangervegen''' er en [[vei|bilvei]] åpnet i 1889 og fjellovergang mellom [[Skjåk]] og [[Geiranger]]. Veien er en del av [[fylkesvei 63]] (tidligere riksvei 63) mellom Geiranger og kryss med [[riksvei 15]] ved [[Langvatnet (Skjåk)|Langvatn]] på [[Strynefjellet]]. Høyeste punkt ligger 1038 [[moh]]. Veien er en ferdselsvei mellom [[Sunnmøre]] og [[Østlandet]]. Frem til 1977 var traseen helt til [[Grotli]] der [[Gamle Strynefjellsvegen|den opprinnelige Strynefjellsvegen]] ble knyttet til i 1894. Mellom Langvatn og Opplendskedal øverst i Geiranger er veien vinterstengt. Strekningen mellom Maråk (Geiranger sentrum) og Grotli var riksveg fra 1928.

Veien ble foreslått vernet i [[Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner]].<ref name="verneplan">{{Kilde bok|url=https://dms-cf-07.dimu.org/file/013AjPwokeU9|tittel=Vegvalg. Nasjonal verneplan. Veger - Bruer - Vegrelaterte kulturminner|utgiver=Statens vegvesen|år=2002|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Riksantikvaren fredet veien i 2010.<ref name=":0" /> Veien følger stort sett samme trase som i 1889.<ref name="verneplan" />

Ved Flydal ble det i juli 2017 talt 2000 kjøretøy daglig i gjennomsnitt (litt færre ved fylkesgrensen), 25 % av trafikken var tunge kjøretøy. I september ligger døgntrafikken på rundt 500 kjøretøy, i desember-april om lag 40 kjøretøy daglig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Trafikkregistreringer {{!}} Statens vegvesen|avis=Statens vegvesen|url=https://www.vegvesen.no/fag/trafikk/Nokkeltall+transport/Trafikk/Trafikktellinger|besøksdato=2018-09-08|språk=no|dato=|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180502064429/https://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Nokkeltall+transport/Trafikk/Trafikktellinger|arkivdato=2018-05-02|url-status=død}}</ref> 

[[File:801. Søndmør, Fra den nye Vei, Gejranger - no-nb digifoto 20151112 00016 bldsa AL0801 (cropped).jpg|thumb|Veien nedenfor [[Geiranger kirke|kirken]], fotografert av [[Axel Lindahl]] da den var ny.]]
[[File:Fylkesvei 63 ved Knuten.JPG|thumb|Geirangervegen ved «Knuten» sett nedover]]
==Anlegg og oppgradering==
Opprinnelig var veien en smal '''kløvveg'''. For bøndene i [[Skjåk]] og [[Lom]] var vegen over fjellet fra Grotli til Geiranger den letteste for å komme seg til sjøen. Den øverste gården i Geiranger heter Opplendskedal, noe som tyder på kontakt med dalstrøkene i Oppland eller at folk fra innlandet slo seg ned der. [[Maråk]] (eller Merok), strandstedet i Geiranger-bygda, tjente til dels som markedsplass der bøndene fra innlandet bytte til seg tørrfisk og salt mot tjære, bek og skinn. Husdyr og hester ble også handlet. Dølene søkte også arbeid på vårfisket. På slutten av 1800-tallet kom også utenlandske turister til Geiranger. Sommeren 1879 ble det registrert 30 turister i Opplendskedal.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Om samferdsel i Møre og Romsdal|etternavn=Torvik|fornavn=Arne Inge|utgiver=Møre og Romsdal fylkesbåtar|år=2000|isbn=8279550208|utgivelsessted=Molde|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Da ideen om vei mellom indre Sunnmøre og Ottadalen ble lansert var vei over Herdalen og eller [[Tafjord]] i  [[Norddal]] også alternativer. Fjellveien mellom Herdalen og Skjåk ble regnet som en av de letteste. Veien over Djupvatnet var den korteste traseen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Standal, Ragnar  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Vegar før vegar var | isbn = 8299360714 | utgivelsessted = [S.l.] | forlag = Hjørundfjord sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012608061 | side = }}</ref> 

Amtmann [[Hilmar Meincke Krohg]] tok i 1824 initiativ til veianlegg og fikk i 1827 allmuen med seg på opparbeide en kløvvei fra Maråk til grense for Lom prestegjeld.<ref name=":1" /> Planer om bedre vei begynte rundt 1850. Veien ble stukket første gang i [[1857]] av løytnant [[Hans Hagerup Krag]] (senere veidirektør).<ref>Vinje, Leif (1989): Nibbevegen. Eit pionerprosjekt frå ide til realitet. (Geiranger skysslag)</ref><ref name="verneplan" /> I 1876 var det kjørbar vei fra Otta til Grotli.<ref name=":1" />

Første bevilgning kom i [[1881]] og arbeidet kom i gang i november samme år. Kaptein Harald Rosenquist stakk veien på nytt og ledet anleggsarbeidet. På strekningen Ørsjaseter-amtsgrensa arbeidet opptil 300 mann i sommerhalvåret. En del arbeidere kom fra anlegg av [[Vossebanen]] som var ferdig i 1883.<ref name=":1" /><ref name="verneplan" /> 

De 22&nbsp;km kjørevei sto ferdig i [[1889]]. Veien gikk for det meste med en stigning på 1:12 og hadde maksimal stigning 1:10. Den hadde ni steinhvelvsbruer, 29 [[hårnålssving]]er (180°) og 5364 [[stabbestein]]er. Den ble planlagt for hesteskyss og var 2,5 meter bred. I «[[Knuten (vei)|Knuten]]», som ikke lenger er en del av veien, går veien i sløyfeformasjon, en av landets første [[trafikkmaskin]]er. Den var på den tiden et av landets største veianlegg og kostet 219.4300 kroner i den tids pengeverdi. Torvik beskriver veien som både romslig og velbygd for trafikk med hest og kjerre, terrenget tatt i betraktnin.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lillebø, P.A. | utgivelsesår = 1999 | tittel = Sunnylven og Geiranger | isbn = 8291579059 | utgivelsessted = Stranda| forlag = Stranda sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030648508 | side = }}</ref><ref name=":1" /> Veisjef Krag ble tildelt gullmedalje på [[Verdensutstillingen i Paris (1900)|Parisutstillingen]] i [[1900]] for sin modell av anlegget<ref name="verneplan" /><ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Freding av Geirangervegen|avis=Sunnmørsposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=27. januar 2010|side=|sitat=}}</ref> med følgende ord: «Du giver et godt bilde av den storartede norske fjeldnatur».{{Tr}} Geirangervegen ble til før bilen og Otta-Merok-Hjelle (Stryn) ble til å begynne med trafikkert med hestevogn («dilligensen»).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Bilen i Ottadalen 30 år | utgivelsessted = Lom | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022320101 | side = }}</ref>

Fra 1914 begynte bilrute på strekningen og frakt av turister med mange biler, og fra 1920 ble kjørebanen utvidet og møteplasser anlagt ved hjelp av små årlige løyvinger. Denne bitvise oppgraderingen fortsatte til 1962 da et mer helhetlig arbeid begynte. Veien ble delvis omlagt selv om traseen er omtrent lik. Blant annet ble Knuten frakoblet omkring 1970 og traseen forbi de trange Uragjerdesvingene ble lagt om. I 1982 hadde hele strekningen fått to felt og asfalt eller oljegrus.<ref name=":1" /> Enkelte rester av tidligere trase står fremdeles. En anleggsbrakke fra 1904 er bevart.<ref name="verneplan" /> 

Geirangerveien gikk opprinnelig til Grotli der den møtte den daværende [[Fylkesvei 258|Strynefjellsveien]]. I [[1977]] ble strekningen mellom [[Grotli]] og Langvatnet en del av den nye Strynefjellsveien, dagens [[riksvei 15]]. Hele veien ble tofelts i [[1983]]. Veien var del av det tidligere reiselivsproduktet [[The Golden Route]], men inngår sammen med [[Trollstigvegen]], [[Ørnevegen]] og resten av fylkesvei 63 i en [[nasjonal turistvei]].<ref name="turistveg" /> Fra [[Djupvasshytta]] ved [[Djupvatnet]] går det sidevei til [[Dalsnibba]] på 1476 moh. (åpnet 1939).<ref>Vinje, Leif (1989): Nibbevegen. Eit pionerprosjekt frå ide til realitet. (Geiranger skysslag)</ref> Etter at [[Adam Opel]] hadde vært på besøk i Geiranger hadde hotelleier Mjelva planer om i samarbeid med [[Opel]] å lage biler spesielt tilpasset Geirangervegen og lignende "alpeveier". En håndfull eksemplarer av "Geiranger-bilen" ble resultatet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Sunnmøre og sunnmøringen|etternavn=Bruaset|fornavn=Oddgeir|utgiver=Samlaget|år=1999|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

==Vinterstengning==
[[File:Carretera 63 junto al lago Djupvatnet, Geiranger, Noruega, 2019-09-07, DD 73.jpg|thumb|Ved Djupvatnet der veien er vinterstengt. {{byline|Diego Delso, CC-BY-SA}}]]
Veien blir vanligvis vinterstengt fra november. Åpning for sesongen avhenger av ras- og værforhold, normalt omkring 25. mai.<ref>Statens vegvesen 29.04.10 http://www.vegvesen.no/Om+Statens+vegvesen/Media/Siste+nyheter/Vis?key=154383 {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/Om%2BStatens%2Bvegvesen/Media/Siste%2Bnyheter/Vis?key=154383 |date=20140413140501 }} lest 4.sept 2012</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.smp.no/nyheter/indre/article218730.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-09-04 |arkiv-dato=2014-05-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140508042631/http://www.smp.no/nyheter/indre/article218730.ece |url-status=yes }}</ref> Strekningen mellom Djupvasshytta og Langvatn (riksvei 15) er mest utsatt og er siste del av veien som åpnes for sesongen. I 2008 ble det åpnet til Djupvasshytta 13. mai, til Langvatn i månedsskiftet, mens det i 2005 ble åpnet til Djupvasshytta 5 uker før det ble åpnet for gjennomfart til Langvatn.<ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.5655914</ref><ref>http://www.nrk.no/mr/stenger-for-vinteren-1.6901873</ref>  Det ble i [[2005]] og 2008–2009 arbeidet med [[rassikring]] av Stavbrekkfonna for å muliggjøre tidligere åpning.<ref>{{kilde www |url=http://www.vegvesen.no/Ferdigprosjekt/rv63stavbrekka |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-12-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140706040309/http://www.vegvesen.no/Ferdigprosjekt/rv63stavbrekka |arkivdato=2014-07-06 }}</ref> 

Tidligere ble veien måket for hånd sent på våren da det fortsatt kunne være flere meter dyp snø på fjellet. For å fremskynde snøsmeltingen ble snøen «moldet», det vil si at mørk moldjord ble strødd over for at solen skulle få bedre virkning. Molden ble oppbevart fra året før i små skur, «moldhus», langs veien. Det ble også eksperimentert med trekull til molding og kjemikalier til å fremskynde smeltingen. Disse gamle arbeidsmetodene ved åpningen av Geirangervegen ble dokumentert av i filmen ''Molde mot snø'' (1986).<ref>Hegdalstrand, Kjell: ''Vegfolk forteller : Vegvesenets minnesamling.'' Fåberg: Statens vegvesen, Norsk vegmuseum, 1997. ISBN 8291130116</ref> Det er bevart noen slike moldhus.<ref name="verneplan" />

{| class="wikitable"
|-
! År!! Åpningsdato !! Vinterstenging dato
!Merknad
|-
| 1976 || 25. juni<ref>{{Kilde www|tittel = Rv. 63 Rassikring av Stavbrekka {{!}} Statens vegvesen|url = http://www.vegvesen.no/Ferdigprosjekt/rv63stavbrekka|verk = www.vegvesen.no|besøksdato = 2015-12-09|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20150923192013/http://www.vegvesen.no/Ferdigprosjekt/rv63stavbrekka|arkivdato = 2015-09-23}}</ref>
|
|
|-
| 1995|| 24. mai<ref>Sunnmørsposten 20. mai 1995</ref>
|30. oktober
|
|-
| 1997|| 10. juni<ref>Bergens Tidende 30. mai 1997</ref>
|20. oktober
|
|-
| 2000|| 22. mai
|18. desember
|
|-
| 2004|| 5. mai<ref>http://www.nrk.no/mr/stenger-for-vinteren-1.6901873</ref>
|14. november
|
|-
| 2005|| 20. juni<ref>http://www.gd.no/nyheter/article2774413.ece</ref>
|15. november
|
|-
| 2006|| 10. mai<ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.492638</ref>
|29. oktober
|
|-
| 2007|| 22. mai<ref>Statens vegvesen nyhetsarkiv 22.05.2007 http://www.vegvesen.no/Om+Statens+vegvesen/Media/Nyhetsarkiv/Nasjonalt/52348.cms{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }} lest 4.sept 2012</ref>
|6. november
|
|-
| 2008|| 6. juni<ref>http://www.nrk.no/mr/stenger-for-vinteren-1.6901873</ref>
|16. november
|
|-
| 2009 || 20. mai<ref>''Sunnmørsposten'', 19. mai 2009: "åpner onsdag denne uken"</ref> ||10. desember<ref>Sunnmøringen 12. desember 2009, s.6.</ref><ref>Sunnmørsposten 10. desember 2009</ref>
|
|-
| 2010|| 19. mai || 24. november<ref>http://www.vegvesen.no/, nyhetsarkiv, lest 3. desember 2014.</ref>
|
|-
| 2011|| 13. mai<ref>{{Kilde www |url=http://www.smp.no/nyheter/article338134.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-09-04 |arkiv-dato=2022-01-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220120022524/https://www.smp.no/nyheter/article338134.ece |url-status=yes }}</ref> || 6. desember<ref>http://www.nrk.no/mr/geiranger-langvatn-vinterstengt-1.7905094</ref>
|
|-
| 2012|| 31. mai
|26. oktober
|
|-
| 2013|| 14. mai<ref>Nationen, 15. mai 2013</ref>
|23. november
|
|-
| 2014|| 7. mai<ref>{{Kilde www |url=http://www.smp.no/forbruker/bilogtrafikk/article9634249.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-05-07 |arkiv-dato=2014-05-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140508025631/http://www.smp.no/forbruker/bilogtrafikk/article9634249.ece |url-status=yes }}</ref>
|9. desember
|
|-
| 2015|| 13. mai<ref>http://www.nrk.no/mr/i-dag-opnar-trollstigen-og-geiranger-1.12358322</ref> || 3. desember<ref>{{Kilde www|url = http://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/Reiseinformasjon/Trafikkmeldinger?rapportid=604&type=utvalgt|tittel = Trafikkmeldinger (fjelloverganger i Sør-Norge)|besøksdato = 9. desember 2015|forfattere = |dato = |forlag = }}</ref>
|
|-
|2016
|
|
|Åpnet til Djupvasshytta 6. mai.<ref>{{Kilde www|url=https://www.smp.no/nyheter/2016/05/06/Opna-fylkesvegen-fr%C3%A5-Geiranger-og-opp-til-Djupvasshytta-12701038.ece|tittel=Opna fylkesvegen frå Geiranger og opp til Djupvasshytta|besøksdato=2020-05-24|dato=2016-05-06|fornavn=Line|etternavn=Helgesen|språk=nn|verk=smp.no|arkiv-dato=2022-01-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220120025436/https://www.smp.no/nyheter/2016/05/06/Opna-fylkesvegen-fr%C3%A5-Geiranger-og-opp-til-Djupvasshytta-12701038.ece|url-status=yes}}</ref>
|-
|2017||26. mai<ref>{{Kilde www |url=http://www.fjuken.no/Nyheiter/2017/05/26/Geirangervegen-opnar-i-dag-14784106.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-06-04 |arkiv-dato=2017-06-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170603195544/http://www.fjuken.no/Nyheiter/2017/05/26/Geirangervegen-opnar-i-dag-14784106.ece |url-status=yes }}</ref>
|8. november
|
|-
|2018||9. mai<ref>https://www.nrk.no/mr/apner-fv.-63-geiranger-_-langvatn-1.14040680</ref>||30. oktober<ref>{{Kilde www|url=https://www.smp.no/nyheter/2018/11/02/Vinterstengt-p%C3%A5-Geiranger-Langvatn-17806386.ece|tittel=Vinterstengt på Geiranger - Langvatn|besøksdato=2020-05-24|dato=2018-11-02|fornavn=Line|etternavn=Helgesen|språk=nn|verk=smp.no|arkiv-dato=2018-11-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181103121132/https://www.smp.no/nyheter/2018/11/02/Vinterstengt-p%C3%A5-Geiranger-Langvatn-17806386.ece|url-status=yes}}</ref>
|Åpnet igjen en periode i november.<ref>{{Kilde www|url=https://www.smp.no/nyheter/2018/11/13/Opnar-vinterstengt-veg-mellom-Geiranger-og-Langvatn-17870939.ece|tittel=Opnar vinterstengt veg mellom Geiranger og Langvatn|besøksdato=2020-05-24|dato=2018-11-13|fornavn=Eirik|etternavn=Meling|språk=nn|verk=smp.no|arkiv-dato=2021-05-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210506224236/https://www.smp.no/nyheter/2018/11/13/Opnar-vinterstengt-veg-mellom-Geiranger-og-Langvatn-17870939.ece|url-status=yes}}</ref>
|--
|2019
|16. mai<ref>{{Kilde www|url=https://www.rbnett.no/nyheter/2019/05/15/Trollstigen-%C3%A5pner-for-sesongen-19042710.ece|tittel=Trollstigen åpner for sesongen|besøksdato=2019-05-15|dato=2019-05-15|fornavn=Knut Dørum|etternavn=Lillebakk|språk=nb|verk=rbnett.no|arkiv-dato=2020-08-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200809235919/https://www.rbnett.no/nyheter/2019/05/15/Trollstigen-%C3%A5pner-for-sesongen-19042710.ece|url-status=yes}}</ref>
|28. november
|Stengt noen dager i juli etter snøfall.<ref>{{Kilde www|url=https://www.smp.no/nyheter/2019/07/04/Geiranger-Langvatn-stengt-p%C3%A5-grunn-av-sn%C3%B8-19424857.ece|tittel=Geiranger-Langvatn stengt på grunn av snø|besøksdato=2020-05-24|dato=2019-07-04|etternavn=NTB|språk=nn|verk=smp.no|arkiv-dato=2019-07-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190705152851/https://www.smp.no/nyheter/2019/07/04/Geiranger-Langvatn-stengt-p%C3%A5-grunn-av-sn%C3%B8-19424857.ece|url-status=yes}}</ref>
|--
|2020
|17. juni<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/fv.-63-geiranger---langvatn-apner--1.15055446|tittel=Fv. 63 Geiranger - Langvatn åpner|besøksdato=2020-06-21|forfattere=|dato=2020-06-16|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Fv. 63 Geiranger - Langvatn åpner Onsdag 17. juni klokka 14 åpner hele veistrekningen Geiranger - Langvatn, opplyser fylkeskommunen.}}</ref>
|
|uvanlig mye snø, åpnet til Djupvasshytta 10. juni
|---
|2021
|14. mai<ref>{{Kilde www |url=https://www.smp.no/nyheter/2021/05/14/Opnar-Geiranger-%E2%80%93-Langvatn-23965067.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-05-15 |arkiv-dato=2021-05-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210515121328/https://www.smp.no/nyheter/2021/05/14/Opnar-Geiranger-%E2%80%93-Langvatn-23965067.ece |url-status=yes }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/fv.-63-geiranger-langvatn-opnar-1.15496623|tittel=Fv. 63 Geiranger-Langvatn opnar|besøksdato=2021-05-15|dato=2021-05-14|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>
|
|-
|2022
|25. mai<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/geiranger-langvatn-opna-1.15979772|tittel=Geiranger-Langvatn opna|besøksdato=2023-02-15|dato=2022-05-25|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>
|17. des.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonaleturistveger.no/no/presse/vinterstengte-strekninger/|tittel=Vinterstengte strekninger|besøksdato=2023-02-15|språk=no|verk=Nasjonale turistveger|arkiv-dato=2023-02-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230215173443/https://www.nasjonaleturistveger.no/no/presse/vinterstengte-strekninger/|url-status=yes}}</ref>
|-
|2023
|19. mai<ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonaleturistveger.no/no/presse/vinterstengte-strekninger/|tittel=Vinterstengte strekninger|besøksdato=2023-05-26|språk=no|verk=Nasjonale turistveger|arkiv-dato=2023-05-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230529123906/https://www.nasjonaleturistveger.no/no/presse/vinterstengte-strekninger|url-status=yes}}</ref>
|
|}

==Trafikk==
Turister ble fra begynnelsen fraktet med hest og vogn mellom fjorden, Djupvatnet og Grotli, Geiranger skysslag hadde opp til 100 hester i arbeid. Da jernbanen ble forlenget til [[Otta]] i 1896 ble dette et nytt utgangspunkt og biler ble etterhvert introdusert. Hotelleierne i Geiranger fikk Opel til å bygg en egen bilmodell spesielt tilpasset den smale og svingete veien.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Møre og Romsdal | isbn = 8205091609  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019103148011 | side = 254}}</ref> Da jernbane ble anlagt til [[Otta]] i 1896 etablerte Simen Iversen seg der og trafikkerte også strekningene over [[Strynefjellet]] og over Geirangervegen. Iversen hadde 80-100 hester i arbeid og det tok 2-3 dager å tilbakelegge disse strekningene som alle var over 160 km.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Setnes, Johan | utgivelsesår = 1995 | tittel = Turisttrafikken i Molde og Romsdal gjennom 100 år | isbn = 8290169477 | forlag = Romsdal sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061204073 | side = }}</ref>  Fra 1913 dominerte biler turistkjøringen over fjellet mellom Geiranger, [[Otta]] og Stryn. I 1920 ble det etablert et eget interkommunalt billag Ottadalen-Geiranger-Stryn i stedet for private biler: Frem til andre verdenskrig hadde laget 30 motorkjøretøy inkludert 7 busser med plass til 24 passasjerer. På en god dag kunne man kjøre to turer med hest til [[Djupvatnet (Stranda)|Djupvatnet]], men liten samlet kapasitet gjorde at det ble leid inn hester og folk fra Eidsdal. I mellomkrigstiden gikk etterhvert også skysslaget over til motorkjøretøy.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Sørheim, Helge | utgivelsesår = 1996 | tittel = Frå Kristiansund til Caribien | isbn = 8290893035 | utgivelsessted = Ålesund | forlag = Sunnmøre museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021508120 | side = }}</ref>

Trafikktellingen ved Flydal registrerte i juli 2018 over 2000 [[ÅDT|kjøretøy i døgnet]], juli de fem foregående årene hadde rundt 1900 kjøretøy. I juni var trafikken opp til 1200 i døgnet. Desember til mars ble det registrert under 50 kjøretøy i døgnet, i oktober ble det registrert under 200 kjøretøy disse årene.<ref>[https://www.vegvesen.no/fag/trafikk/trafikkdata/trafikkregistreringer Års- månadsdøgntrafikk i kontinuerlege trafikkregistreringspunkt på dei nasjonale turistvegane] PDF s. 45, lest 16. april 2020</ref>

Ved kryss ved riksvei 15 ved Langvatnet var det i juli 2022 en døgntrafikk på 2000 kjøretøy, august hadde 1500 kjøretøy og juni 1200. I september 2022 var trafikken 500 og i oktober 165 kjøretøy.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/trafikkdata/start/utforsk?datatype=averageDailyMonthVolume&daytype=ALL&display=chart&from=2022-12-21#trpids=19588V1060150|tittel=Trafikkdata|besøksdato=2023-02-15|verk=www.vegvesen.no}}</ref> Ved Hotell Utsikten var trafikken 1600 i juni, 2500 i juli og 2000 i august.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/trafikkdata/start/utforsk?datatype=averageDailyMonthVolume&daytype=ALL&display=chart&from=2022-01-01#trpids=92559V248993|tittel=Trafikkdata|besøksdato=2023-02-15|verk=www.vegvesen.no}}</ref>

==Geirangertunnelen==
Det er foreslått å lage en [[veitunneler i Norge|veitunnel]] på [[Rv63|riksvei 63]] mellom [[Geiranger]] i [[Møre og Romsdal]] og [[Breiddalen]] ved [[Grotli]] i [[Oppland]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.smp.no/nyheter/indre/article10408773.ece |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-12-03 |arkiv-dato=2014-12-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141227004952/http://www.smp.no/nyheter/indre/article10408773.ece |url-status=yes }}</ref> Geirangervegen en av de viktigste turistrutene i landet og omkring 100 000 kjøretøy benytter veien hver sommer,<ref>[http://www.vegvesen.no/Ferdigprosjekt/rv63stavbrekka/Bakgrunn Rv. 63 Rassikring av Stavbrekka] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/Ferdigprosjekt/rv63stavbrekka/Bakgrunn |date=20141006134740 }}, Statens vegvesen, lest 3. desember 2014.</ref> hvorav en betydelig del er turistbusser.{{tr}}

En 400 meter del av strekningen mellom Djupvatnet og [[Langvatnet]] oppunder [[Stavbrekkfonna]] er [[snøskred|skredutsatt]]. Skredet løsner om omkring  1300–1500 moh. mens veibanen ligger på omkring 1000 moh. Her kan det være snøfall i juli måned og denne delen av veien åpnes ofte flere uker etter strekningen fra Geiranger til [[Djupvasshytta]], Stavbrekkfonna er en viktig grunn til sen åpning. Turistnæringen ønsker en sikrere veiløsning som gir tidligere åpning. Omkring 2005 og 2008 ble det forsøkt å sikre mot snøskred og steinsprang i fjellsiden. Et utsatt område i Kvanndalsbotnen nærmere Geiranger og flere andre partier rundt [[Dalsnibba]] gjør det også vanskelig å holde veien åpen hele året.<ref>[http://www.vegvesen.no/Ferdigprosjekt/rv63stavbrekka/Nyhetsarkiv/fors%C3%B8k-p%C3%A5-rassikring-av-stavbrekka-riksveg-653-grotli-geiranger Forsøk på rassikring av Stavbrekka, riksveg 653 Grotli-Geiranger] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/Ferdigprosjekt/rv63stavbrekka/Nyhetsarkiv/fors%C3%B8k-p%C3%A5-rassikring-av-stavbrekka-riksveg-653-grotli-geiranger |date=20160309091150 }} Statens vegvesen, 2008, lest 3. desember 2014.</ref> 

Det foreligger to planer for [[skredsikring]] og helårsvei. Det første er 2,4 km tunnel og 1,7 km ny vei forbi Stavbrekka og er kostnadsregnet til i størrelsesorden 160–200 mill. kroner, denne vil kunne gi noen uker tidligere åpning av veien. En helårsvei fra [[Rv15|riksvei 15]] i Oppland til Geiranger vil omfatte 9,5 km tunnel og omkring 1,5 km ny vei og er beregnet til å koste minst 700 mill. kroner. (Beregninger gjort av [[Statens vegvesen]] i 2008.)<ref>[http://www.vegvesen.no/Ferdigprosjekt/rv63stavbrekka/Nyhetsarkiv/fors%C3%B8k-p%C3%A5-rassikring-av-stavbrekka-riksveg-653-grotli-geiranger Forsøk på rassikring av Stavbrekka, riksveg 653 Grotli-Geiranger] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/Ferdigprosjekt/rv63stavbrekka/Nyhetsarkiv/fors%C3%B8k-p%C3%A5-rassikring-av-stavbrekka-riksveg-653-grotli-geiranger |date=20160309091150 }} Statens vegvesen, 2008, lest 3. desember 2014.</ref>

==Galleri==
<gallery>
File:Djupvasshytta snow june.jpg|Ved Djupvasshytta rett etter åpning, Nibbeveggen til høyre.
File:Geirangervegen - no-nb digifoto 20150107 00176 NB MIT FNR 20529.jpg|Ved fylkesgrensa, Dalsnibba og Djupvatnet bak, ca 1960
File:Djupvasshytta.jpg|Forbi Djupvasshytta i september
File:Djupvatnet & Nibbevegen.JPG|Nibbevegen, hovedvegen langs [[Djupvatnet]] nedenfor
File:Geiranger sunset.jpg|Sett mot Flydal og Ørjasæter
File:Knuten plakett.JPG|Hundreårsminne ved [[Knuten (vei)|Knuten]], «Ein milepel i norsk vegbygging»
Fil:Knuten skilt.JPG|«Knuten» del av opprinnelig trasé
File:28567. Grotli - Geirangerveien (6799964206).jpg|Svingene under [[Dalsnibba]], 1926 <small>foto: [[Anders Beer Wilse]] /Nasjonalbiblioteket</small>
File:8533 Parti af Veien i Geiranger, Søndmør - no-nb digifoto 20160308 00250 bldsa FAKnudsen 06 crop.jpg|Øvre del av veien fotografert av Knudsen før 1900
File:0906 Kreuzfahrt Norwegen 1571.jpg|Detalj fra øvre deler av veien
File:The New England magazine (1900) (14598536378).jpg|Bilde fra ''New England magazine'', 1900 eller tidligere
</gallery>

==Referanser==
<references><ref name="turistveg">{{Nasjonal turistveg|Geiranger - Trollstigen}}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* [https://www.youtube.com/watch?v=lbqvcHF6IeA Youtube video: Statens vegvesen - Mold mot snø (åpning av vinterstengte fjelloverganger)]
* {{Kulturminne|128899}}
* [http://digitaltmuseum.no/021025640938/medalje Krags gullmedalje] fra [[Verdensutstillingen i Paris (1900)]], gjengitt av [[DigitaltMuseum]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges veihistorie]]
[[Kategori:Veier i Stranda]]
[[Kategori:Veier i Skjåk]]
[[Kategori:Nasjonale turistveier]]
[[Kategori:Kulturminner i Stranda]]
[[Kategori:Fylkesvei 63]]
[[Kategori:Møre og Romsdals samferdselshistorie]]
[[Kategori:Opplands samferdselshistorie]]