Redigerer Geirangerfjorden

{{Infoboks vannmasse
| bilde = Geirangerfjord from Flydalsjuvet.jpg
| bildetekst = Geirangerfjorden sett fra Flydalsjuvet
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Møre og Romsdal]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling2 = [[Stranda]], [[Fjord (kommune)|Fjord]]
| type = Fjord
| lengde = 15
| bredde = 0,6―1,5
| dybde = 
| snittdybde = 
| zoom = 8
}}
{{Infoboks verdensarven liten
|tittel=[[Vestnorsk fjordlandskap]]                                   
|land=Norge
|år=2005
|nr=1195
}}
'''Geirangerfjorden''' er en [[fjord]] på [[Sunnmøre]] i [[Møre og Romsdal]]. Den er 15 kilometer lang og utgjør en arm av [[Storfjorden (Sunnmøre)|Storfjorden]]. Innerst i fjorden ligger [[Geiranger]].<ref name="Norgeskart"/> Geirangerfjorden er 600 til 1.500 meter bred.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1939 | tittel = Norsk reisebok | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges statsbaner | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110706084 | side = }} </ref>

Langs fjorden finner en [[Skageflå]], [[Blomberg]] og [[Knivsflå]], som er høyt beliggende, fraflyttede fotogene gårder tilgjengelig via sti og båt. Fjorden er et av Norges mest besøkte turistmål. [[14. juli]] [[2005]] ble Geirangerfjordområde sammen med [[Nærøyfjorden|Nærøyfjordområde]] innskrevet som [[Vestnorsk fjordlandskap]] på [[UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder]]. Området som ble utnevnt til verdensarv var 498 km² i kommunene Norddal og Stranda. [[Reinheimen nasjonalpark]], som er vernet for å beskytte villreinsstammen i [[Ottadalen]], ligger også innenfor [[Norddal kommune (Møre og Romsdal)|Norddal kommune]]s grenser. I 2006 ble Vestnorsk fjordlandskap kåret til det best bevarte [[UNESCO]]<nowiki>-sted</nowiki> av magasinet ''[[National Geographic]]''. 

Selskapet [[Fjord1]] driver en bil[[ferge]] som går langs hele fjorden mellom Geiranger og [[Hellesylt]].

Den ytre delen i overgangen til [[Sunnylvsfjorden]] kalles også Korsfjorden.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Flydal, Arild  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Fjorden, fjellet og folket: Geirangerfjorden, indre Storfjord med Tafjorden : ei bok om mennesket og naturen : naturen gav og tok = The fjord, the mountain and the people : the Geirangerfjord, the inner Storfjord with the Tafjord = Der Fjord, das Gebirge und die Menschen : der Geirangerfjord, der innere Storfjord mit dem Tafjord | isbn = 8299408318 | utgivelsessted = Sogndal | forlag = Timbjørgane forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113006027 | side = }}</ref>

== Geografi og klima ==
[[Fil:Geirangerfjord (6-2007).jpg|thumb|Geirangerfjorden fra Ørnesvingen.]]
Den [[geologi]]ske utviklingen i området skjedde i [[siste istid]]. [[Isbre]]ene gravde ut dype fjorder og forma høye fjell. På det djupeste er fjordene rundt 6-700 meter. Man finner også fjell som er opp mot 2.000 meter høye. 

Storfjorden er det fjordsystemet som Geirangerfjorden og Sunnylvsfjorden er del av. Her er det kartlagt [[skred]] 12.500 år tilbake i tid  Disse har etterlatt avleiringer på fjordbunnen, og i 2015 var det funnet skredavleiringer etter 108 hendelser, de fleste fra slutten av siste istid og tiden like etterpå. Siden er det forekommet 5-8 skred hvert årtusen. Størst aktivitet er det i Geirangerfjorden, der det forekommer ras hvert 350 år.<ref>Mathilde B. Sørensen om tsunamier, ''[[Bergens Tidende]]'', 27. september 2015</ref>

Området rundt fjorden er mildt, noe som gjør frukt- og bærproduksjon mulig. Vintrene er ikke særlig kalde i lavlandet, likevel kan det bli mye snø, gjerne med gode skiforhold, i fjellene.  

=== Fosser ===
De to mest kjente fossene i Geirangerfjorden er Knivsflåfossene, bedre kjent som [[De syv søstrene]] og [[Friaren]]. De to fossene ligger på hver sin side av fjorden, og det blir sagt at Friaren gjør kur til De syv søstrene på den andre siden. 

En annen foss i fjorden er Brudesløret.

== Bosetning rundt fjorden ==
Det skal ha vært bosetning i områdene rundt fjorden siden like etter den siste istiden for 10 000 år siden. I denne tiden skal området primært ha vært bosatt av reinjegere. Det har også blitt funnet tegn på bosetninger i [[Bronsealderen|den yngre bronsealder]] for 4&nbsp;000 år siden. 

Området er i dag delt mellom kommunene [[Norddal kommune (Møre og Romsdal)|Norddal]] og [[Stranda kommune|Stranda]]. Innbyggertallet i Norddal kommune er på cirka 1760 innbyggere fordelt på fem små bygder, Eidsdal, Fjørå, Norddal, Tafjord og administrasjonssenteret Valldal. Stranda kommune har 4.540 innbyggere i bygdene Geiranger, Hellesylt, Liabygda og administrasjonssenteret Stranda.

På grunn av all turisme knyttet opp mot fjorden, øker folketallet i disse kommunene betraktelig i turistsesongen, da spesielt om sommeren. Disse består for det meste av sesongarbeidere og folk som har hytter og campingvogner stående fast. 

== Turisme ==
[[Fil:Sjøkart over kysten fra Karmøy til Geirangerfjorden fra 1610 (Geiranger).png|thumb|Utsnitt av kart fra 1610 viser Geirangerfjorden og området rundt. Kartet er orientert med øst opp og nord til venstre.]]
Fjellklatrere fra [[Storbritannia]] var blant de første som oppdaget fjorden som et eksotisk reisemål på midten av 1800-tallet. Allerede i 1869 seilte det første turistskipet inn fjorden. 

Det ble etter sigende opprettet et skysslag i området. Målet var å frakte turister opp Geirangervegen (bygget i 1889) fram til Djupvasshytta. I begynnelsen var det hestevogner som ble brukt, men etter hvert kom det importerte biler som var ombygde for å takle lokale vegforhold. 

Siden har flere hotell og hytter blitt bygget for å gi husly til den økende turismen. Også vegene har blitt forbedret og dermed gjort det lettere å ta seg til turistmålene. I 1936 kom [[Trollstigvegen]], Nibbevegen i 1939, og Ørnevegen i 1954. Sistnevnte er åpen hele året. 

Næringslivet i distriktet er godt tjent med turismen. Man regner nå med at det er om lag 600 000 turister innom Geiranger og Trollstigen i løpet av en sommer.<ref name="visitnorway"/>

== Bilder ==
<gallery>
Fil:Seven Sisters & the Suitor falls Geiranjer fjord 10 2018 3398.jpg|[[De syv søstrene]] og [[Friaren]]
Fil:Geirangerfjord.jpg|Indre del av Geirangerfjorden
Fil:Geirangerfjord sieben Schwestern.jpg|Fossefallet [[De syv søstrene]] i Geirangerfjorden
Fil:The Seven Sisters, Geiranger Fjord, Norway.jpg|Et gammelt postkort som viser De syv søstre
Fil:Fiordo de Geiranger desde Flydalsjuvet, Noruega, 2019-09-07, DD 59.jpg|Geiranger sett fra Flydalsjuvet
Fil:Geirangerfjord 1.jpg|Utløpet av Geirangerfjorden, sett fra Ljøen ved Hellesylt
Fil:Geirangerfjord 2.jpg|Hurtigruten passerer forbi den gamle fjordgården på Lundaneset
Fil:Geirangerfjord Hellesylt Viewpoint 1.jpg|Utsiktspunktet nord for Hellesylt
Fil:Geirangerfjord Hellesylt Viewpoint 2.jpg|Gangveien ved utsiktspunktet nord for Hellesylt
Fil:Geirangerfjord Hellesylt Viewpoint 3.jpg|Gangveien ved utsiktspunktet nord for Hellesylt
Fil:Geirangerfjord Hellesylt Viewpoint 4.jpg|Under broen ved utsiktspunktet nord for Hellesylt
Fil:Geirangerfjord Hellesylt Viewpoint 5.jpg|Sitteplasser på utsiktspunktet nord for Hellesylt
Fil:Geirangerfjord Hellesylt Viewpoint 6.jpg|Infotavle ved utsiktspunktet nord for Hellesylt
</gallery>

== Panorama ==
[[Fil:Geirangerfjorden winter 2010.jpg|thumb|800px|center|Geirangerfjorden omkranset av snødekte fjell vinteren 2010. {{Byline|Jarle Vines}}]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Norgeskart">[http://www.norgeskart.no/#10/85484/6910551 Geirangerfjorden] på Norgeskart.no fra [[Statens kartverk]]</ref>
<ref name="visitnorway">[http://www.visitnorway.com/no/Artikler/Norge/Vestlandet/Geirangerfjorden-og-Trollstigen/Fakta-om-Geirangerfjorden-og-Trollstigen/ Visitnorway.com – Fakta om Geirangerfjorden og Trollstigen]</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.geiranger.no Geiranger hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.geiranger.no/ |date=20160406123333 }}
* [http://www.visitnorway.com/no/Historier/Norge/Vestlandet/Geirangerfjorden-og-Trollstigen/ VisitNorway.no med artikler som omhandler Geirangerfjorden]

{{Verdensarven Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjorder i Stranda]]
[[Kategori:Verdensarven i Norge]]