Redigerer Gedrosia

[[Fil:Alexander Rondanini Glyptothek Munich 298 n3.jpg|thumb|Byste av Aleksander den store som gjorde Gedrosia kjent i Europa.]]
'''Gedrosia''' ([[gresk]]: Γεδρωσία) er det [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] navnet på et historisk område som tilsvarer dagens [[Balutsjistan]]. Området Gedrosia, som det refereres til i litteraturen om [[Aleksander den store]] og hans etterfølgere, strekker seg fra elven [[Indus]] til sørenden av [[Hormuzstredet]]. Det gikk i sør mot de iranske landene [[Baktria]], [[Arakosia]], og [[Drangiana]], og i øst til iranske landene [[Persia]] og [[Karmania]], og direkte vest for elven Indus som utgjorde en naturlig grense mellom det og vestlige [[India]].

Gedrosia er et tørt og fjellrikt landskap langs og overfor de nordvestlige kystene av [[Indiahavet]]. I [[bronsealderen]] var et folk som bosatte seg i de få [[oase]]ne i regionen. Andre folk bosatte langs kysten og ble på gresk kjent som ''ichthyophagoi'', «fiskespiserne». Det er antagelig en gjengivelse av [[Persisk|oldtidspersiske]] ''mahi khoran'' med samme mening og som har blitt dagens moderne ord «Makran».<ref name="Lendering">Lendering, Jona: [http://www.livius.org/ga-gh/gedrosia/gedrosia.html «Gedrosia»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/ga-gh/gedrosia/gedrosia.html |date=20130924223622 }}, ''Livius.org''</ref>

Gedrosia ble kjent i [[Europa]] grunnet den [[Antikkens Hellas|gresk]]-[[Kongeriket Makedonia|makedonske]] kongen [[Aleksander den store]] (356 –323 f.Kr.) forsøkte å krysse [[ørken]]en i Gedrosia og mistet en tredjedel eller mer av sine menn.

En del forskere har argumentert for det [[Perserriket|persiske]] [[satrap]]i Maka (også kjent som Mazun), som tradisjonelt er blitt beskrevet som bestående av dagens [[Bahrain]], [[Qatar]], og [[De forente arabiske emirater]], foruten den nordlige halvdelen av [[Oman]] og [[Balutsjistan]] og [[Sind (Pakistan)|Sindh]]provinsen i [[Pakistan]], er identisk med greske Gedrosia. Et argument er likheten i navnet Maka til det moderne Makran, en del av Pakistan og Iran som ligger noe lengre mot øst. Imidlertid er det mer sannsynlig at Maka er å bli funnet i dagens Oman, som ble kalt for Maketa i [[antikken]].<ref name="Lendering"/>

== Historie ==
=== Kyros den store ===
Landet ble erobret av den persiske kongen [[Kyros den store]] (559-530 f.Kr.), skjønt informasjonen om hans krigføring her av sen datering. Hovedstaden i Gedrosia var Pura som antagelig er identisk med dagens by [[Bampur]], førti km vest for byen [[Iranshahr]] i sørøstlige Iran.

=== Aleksander den store ===
Som følge at Aleksanders hær nektet å fortsette å marsjere øst for elven [[Beas (elv)|Hyfhasis]] i 325 f.Kr., krysset den makedonske erobreren området etter å ha seilt sørover til kysten av [[Indiahavet]] på sin veg tilbake til Babylon. Da han nådde dette havet, delte Aleksaner sin hær i to deler, sendte den ene halvparten tilbake sjøvegen til byen [[Susa]] i det som i dag er Iran under ledelse av [[Nearkhos]].<ref>Bosworth, A.B. (1988): ''Conquest and Empire: The Reign of Alexander the Great'', s. 139</ref> Den andre halvparten av hæren fulgte ham på en dristig marsj gjennom ørkenen i innlandet av Gedrosia.<ref>[http://www.livius.org/aj-al/alexander/alexander_t21.html «Alexander in the Gedrosian desert»], ''Livus.org''</ref> Gjennom den 60 dagers lange marsjen tapte han minst 12 000 soldater, i tillegg til mengder av buskapen som var nødvendig for mat, sivilt følge og det meste av sitt bagasjetog.<ref>Bosworth, A.B. (1988), s. 142</ref> En del historikere har ment at han tapte tre-fjerdedeler av sin hær grunnet de særdeles vanskelige ørkenforholdene.<ref>[[Plutark]]: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Alexander*/10.html ''The Life of Alexander''], 66.</ref> Dette antallet er antagelig basert på de overdrevne tallene på hans styrker fra før marsjen. Hæren besto mer sannsynlig av mindre enn 30 000 soldater.<ref name="Bosworth146">Bosworth, A.B. (1988), s. 146</ref>

Det er to motstridende teorier for hensikten med Aleksanders beslutning om å marsjere gjennom ørkenen framfor å bevege seg langs den mer gjestmilde kysten. Den første teorien argumenterer at det var et forsøk på å straffe sine menn for at de nektet å fortsett østover etter elven Hyfhasis.<ref>Heckel, Waldemar (2002): ''The Wars of Alexander the Great'', s. 68</ref> Den andre teorien argumenterer at Aleksander forsøkte å etterligne og ikke minst overgå [[Kyros den store]] som hadde forsøkt og ikke klart å krysse ørkenen i Gedrosia.<ref name="Bosworth146"/> Beslutningen, uansett begrunnelse, er ansett som den største tabben i Aleksanders krigføring i Asia.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Stein, Aurel (1943): «On Alexander's Route into Gedrosia: An Archaeological Tour in Las Bela» i: ''The Geographical Journal'', Bd. 102, s. 193–227, ISSN 0016-7398
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Irans historie]]
[[Kategori:Aleksander den store]]