Redigerer Gausdal

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Gausdal
| høyeste_topp = Nordre [[Langsua]] (1552,2 moh.)<ref name=Kartverket/>
| ordførernavn = [[Anette Musdalslien]]
| ordførerparti = [[Senterpartiet|Sp]]
| ordførerår = 2019, 2023
| comcat = Gausdal
}}
[[Fil:Gausdal Bruk 01.JPG|thumb|Utsikt fra [[Segalstad bru]] med hjørnesteinsbedriften Gausdal Bruk i forgrunnen, og fjellet Vardkampen midt i bildet.]] 
[[Fil:Skeikampen 01.JPG|thumb|Det er 150 km skiløyper rundt [[Skeikampen]], som er et av fylkets ledende vintersportssteder og hyttefelt lengst oppe i Gausdalen.]]
[[Fil:FV255 ved Svatsum kirke.JPG|thumb|[[Svatsum]] i [[Vestre Gausdal]]]]
[[Fil:Svatsum kirke.JPG|thumb|[[Svatsum kirke]] i Vestre Gausdal]]
[[Fil:Helvete1.jpg|thumb|Jettegryter i [[Helvete (Oppland)|Helvete]]]]
'''Gausdal''' i [[Gudbrandsdalen]] er en [[kommune]] i [[Innlandet]]. Den grenser i nord til [[Sør-Fron]], i nordøst til [[Ringebu]], i øst til [[Øyer]], i sør til [[Lillehammer]] og [[Nordre Land]], og i sydvest til [[Nord-Aurdal]] og [[Øystre Slidre]]. Kommunens område følger grovt sett de to dalførene rundt elva [[Gausa]], med basis i Gausdalen fra [[Skeikampen]] øverst i dalføret til [[Fåberg]] nederst, hvor dalføret fortsetter inn i Lillehammer kommune. Det vestlige dalføret dannes av sideelva [[Jøra]] – som renner ut i Gausa ved Segalstad bru – dette omfatter sognet [[Vestre Gausdal]] fra Øvre Svatsum øverst til [[Auggedalen]] nederst i dalen.

== Areal og befolkning ==
Kommunen hadde pr. 4. kvartal 2021 i alt 6079 innbyggere.<ref>[https://www.ssb.no/kommunefakta/gausdal Kommunefakta Gausdal - Statistisk sentralbyrå</ref> De fleste bor i området rundt administrasjonssenteret [[Segalstad bru]], i [[Follebu]] og [[Forset]], men også i Østre og Vestre Gausdal, [[Svingvoll (Gausdal)|Svingvoll]], [[Svatsum]] og [[Espedalen]]. Gausdal er kjent for mye fin utsikt, spesielt i [[Lieshøgda]] øverst i Østre Gausdal med utsikt utover hele dalen og ned til Lillehammer. Det er bygd ut et stort vintersportssted med hoteller, alpinalnegg, stolheis og hyttefelt på [[Skeikampen]] øverst i Gausdalen.

== Historie ==
Gausdal herred ble opprettet i 1838 og omfattet samme område som dagens kommune. Herredet ble 1879 delt i [[Vestre Gausdal|Vestre]] og [[Østre Gausdal]] som hadde hhv. 2362 og 2847 innbyggere (folketelling 1875). 1.1.1962 ble dagens kommune dannet ved at Vestre Gaudal og Østre Gausdal igjen ble slått sammen, de hadde da hhv. 2590 og 3942 innbyggere.

== Geografi ==
[[Raudsjøen]] er den største innsjøen i Gausdal. Den ligger vest for Bjørga. [[Langsua nasjonalpark]] ligger i Gausdal og i fem andre kommuner.

Gausdal har tre nokså unike «stednavn»:
* Paradis: Ei slette et stykke fra Skeikampen i nordfjellet. Tidligere brukt som danseplass.
* [[Helvete (Oppland)|Helvete]]: Jettegryter i [[Espedalen]]. Disse ligger innen [[Helvete (Oppland)|Helvete naturpark]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.helvete.info/|tittel=Jettegrytene Helvete i Espedalen}}</ref>
* Åndsreppen: («repp»: grend)  er ei grend i Østre Gausdal. Fikk navnet da forfatteren [[Inge Krokann]], komponisten [[Sparre Olsen]] og maleren [[Hallvard Blekastad]] bodde der.

== Politikk ==

Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Gausdal]].

=== Kommunestyrevalget 2023 ===
{{Valgresultat kommune 		
|parti2 =	[[Arbeiderpartiet]]	
|parti3 =	[[Bygdalista i Gausdal]]	
|parti4 =	Fellesliste [[Fremskrittspartiet|FrP]]/[[Høyre]]	
|parti6 =	[[Venstre]]	
|parti1 =	[[Senterpartiet]]	
|parti5 = 	[[Miljøpartiet De Grønne]]	
|parti7 =		
|parti8 =		
|parti1prosent = 	33,6	
|parti2prosent =	23,7	
|parti3prosent =	20,9	
|parti4prosent =	12,3	
|parti5prosent =	 5,3	
|parti6prosent =	 4,1	
|parti7prosent =		
|parti8prosent =		
|parti1stemmer = 	940	
|parti2stemmer = 	664	
|parti3stemmer = 	585	
|parti4stemmer = 	344	
|parti5stemmer = 	147	
|parti6stemmer = 	116	
|parti7stemmer = 		
|parti8stemmer = 		
|parti1stemmerendring =		−435
|parti2stemmerendring =		−468
|parti3stemmerendring =		+291
|parti4stemmerendring =		+163
|parti5stemmerendring =		+17
|parti6stemmerendring =		+116
|parti7stemmerendring =		
|parti8stemmerendring =		
|parti1prosentendring = 	−10,6	
|parti2prosentendring = 	−12,7	
|parti3prosentendring = 	+11,4	
|parti4prosentendring = 	+6,5
|parti5prosentendring = 	+1,1	
|parti6prosentendring = 	+4,1	
|parti7prosentendring = 		
|parti8prosentendring = 		
|parti1seter = 	8	
|parti2seter = 	5	
|parti3seter = 	5	
|parti4seter =	3	
|parti5seter =	1	
|parti6seter =	1	
|parti7seter =		
|parti8seter=		
|parti1seterendring =	−2
|parti2seterendring =	−4
|parti3seterendring =	+3
|parti4seterendring =	+2	
|parti5seterendring =		
|parti6seterendring =	+1	
|parti7seterendring =		
|parti8seterendring =		
|parti1formannskap =	3	
|parti2formannskap =	2	
|parti3formannskap =	1	
|parti4formannskap =	1	
|parti5formannskap =		
|parti6formannskap =		
|parti7formannskap =		
|parti8formannskap =		
|valgdeltakelse =	56,7	
|sumstemmer = 	2 848	
|sumseter = 	23	
|sumformannskap = 	7	
|ordfører=	[[Anette Musdalslien]]
|ordførerparti = Sp		
|varaordfører= 	Stig Audun Melbø	
|varaordførerparti=	H/Frp
|merknader = 	Kilde: <ref>[https://valgresultat.no/ valgresultat.no]</ref> og <ref>{{kilde www |url=https://www.gausdal.kommune.no/offentlig-mote-kommunestyret-19-10-2023.6178016-481822.html?moteid=46782.c615f12d43 |utgiver=Gausdal kommune |tittel=Møte i kommunestyret den 19.10.2023}}</ref>
}}

== Kultur ==
Like nord for Follebu ligger dikterhøvdingen [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s gård [[Aulestad]].

Kommunens [[tusenårssted]] er Gausdal kulturhus, som er et samfunnhus og samlingssted for kulturell aktivitet i kommunen. Dette ble valgt av formannskapet på innstilling fra administrasjonen etter forslag fra tusenårskomiteen. Komiteen begrunnet sitt forslag med at kulturhuset er en «storstue», en samlingsplass som er åpen og tilgjengelig for alle. Kulturhuset ble satt opp på midten av 1960-tallet. Det ble da bygget som et ordinært samfunnshus, men er restaurert og har nå amfi med 170 sitteplasser samt garderober i henhold til [[Riksteatret]]s krav. Det statlige tilskuddet gitt i forbindelse med de kommunale tusenårsstedene ble brukt til oppussing av bygningen. Det ble ikke plantet tusenårstrær.

== Kjente gausdøler og andre med tilknytning til Gausdal ==
* Simen Fougner (1701&ndash;1783), [[bonde]] og reformator, født i Gausdal
* [[Peter Christopher Stenerson]] (1723&ndash;1776), [[forfatter]] og [[prest]], født i Gausdal
* [[Abraham Pihl]] (1756&ndash;1821), [[teolog]] og [[astronom]]
* [[Knut Rasmussen Nordgaarden]], «Vis-Knut» (1793-1876), synsk
* [[Christen Smed]] (1797&ndash;1846), smed og tindebestiger fra Vestre Gausdal
* [[Magnus Brostrup Landstad]] (1802&ndash;1880), prest og salmedikter. Kapellan i Gausdal fra 1827. Utga Landstads salmebok i 1852.
* [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832&ndash;1910), [[dikt]]erhøvding, bosatt på [[Aulestad]]
* [[Wilhelm Holter]] (1842&ndash;1916), kunstmaler, oppvokst i Gausdal
* [[Iver Holter]] (født i 1850 i Gausdal, død i 1941 i Oslo), komponist og dirigent
* [[Andreas Austlid]] (1851&ndash;1926), [[lærer]] og [[forfatter]] født i Østre Gausdal
* [[Erik Enge]] (1852&ndash;1933), [[bonde]], [[stortinget|stortingspolitiker]] og landbruksminister, født i Østre Gausdal
* [[Simon Benson]] (1852&ndash;1942) [[norskamerikansk]] forretningsmann og [[filantrop]], født i Østre Gausdal
* [[Hans Aanrud]] (1863&ndash;1953), [[forfatter]]
* [[Erling Bjørnson]] (1868&ndash;1959), politiker ([[Bondepartiet]] og [[Nasjonal Samling]])
*[[Simen Fougner|Simen]] Fougner (1871-1963), norsk jurist, bankdirektør og politiker. Ordfører på Lillehammer.
* [[Hallvard Blekastad]] (1883&ndash;1966), [[maler]] født i Gausdal
* [[Inge Krokann]] (1893&ndash;1962), forfatter
* [[Sparre Olsen|Carl Gustav Sparre Olsen]]  (1903&ndash;1984), fiolinist og komponist
* [[Reidar Engjom]] (1907&ndash;1970), ordfører ([[Ap]]) 1945-1970
* [[Magne Elvestrand]] (1914&ndash;1991), musiker, født i Østre Gausdal
* [[Reidun Tordhol]] (f. 1931), billedkunstner
* [[Margrethe II av Danmark]] (1940&ndash;), Danmarks dronning. Feriert i Gausdal hvert år siden hennes unge år. Egen bolig på Skei. Utnevnt til æresgausdøl.
* [[Inger Enger]] (f. 1948), [[stortingsrepresentant]] ([[Sp]]) 2001-2009

== Se også ==
* [[Svatsum]]
* [[Espedalen]]

== Referanser ==
<references>
<ref name=Kartverket>{{Kilde www |ref =  |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel = Høyeste fjelltopp i hver kommune |besøksdato = 2017-06-27 |utgiver = [[Kartverket]] |dato =  }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Ole Fredrik Bergensen
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1987
  | artikkel=
  | tittel= Gausdal bygdehistorie, bind 1: Fra istid til vikingtid: Forhistorie
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Gausdal kommune
  | side=
  | isbn=82-90439-25-3
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112608016
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Randi Andersen
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1989
  | artikkel=
  | tittel= Gausdal bygdehistorie, bind 2: Mellomalderen
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Gausdal kommune
  | side=
  | isbn=82-90439-35-0
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708051
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Finn Erhard Johannessen
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=1990
  | artikkel=
  | tittel= Gausdal bygdehistorie, bind 3: Folkevekst og levekår 1530–1830
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Gausdal kommune
  | side=
  | isbn=82-90439-43-1
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092400009
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Arnfinn Engen
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1988
  | artikkel=
  | tittel= Gausdal bygdehistorie, bind 4: Endring og oppbrot 1830–1914
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Gausdal kommune
  | side=
  | isbn=82-90439-29-6
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708052
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Gudmund Moren
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1991
  | artikkel=
  | tittel= Gausdal bygdehistorie, bind 5: Mot vår egen tid 1914–1980
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Gausdal kommune
  | side=
  | isbn=82-90439-51-2
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091901053
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= 
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1996
  | artikkel=
  | tittel= Norske gardsbruk: Oppland fylke 8: Gausdal, Ringebu, Øyer
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=
  | side=11–258
  | isbn=82-91124-08-6
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082308178#14
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= 
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1992
  | artikkel=
  | tittel= Folke- og boligtelling 1990: Kommunehefte 0522 Gausdal
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Statistisk sentralbyrå
  | side=
  | isbn=82-537-3477-8
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062704154
 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/gausdal Kommunefakta Gausdal] - Statistisk sentralbyrå 
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20120718172712/http://kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T943922 Kultur i Gausdal på kart] fra [[Kulturnett.no]]
* {{Språkikon|no}} [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=gausdal&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Historiske fotografier fra Gausdal]
* {{Språkikon|no}} [https://www.lillehammer.com/om-regionen/reisemaal/dalforer/gausdal Visit Lillehammer og Gausdal]

{{Overordna område}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gausdal| ]]