Redigerer Gate

[[Fil:Karl Johans gate.jpg|[[Karl Johans gate]] i [[Oslo]].|thumb|200px]]
[[Fil:Spreuerhofstraße (cropped).jpg|thumb|Verdens smaleste gate, smuget Spreuerhofstraße i Tyskland.]]
'''Gate''' er en betegnelse på en [[vei]]strekning i [[by]] eller [[tettsted]], karakterisert «''ved et definert gaterom begrenset av husfasader eller annen markert sammenhengende avgrensing.''».<ref>Statens vegvesen 2008, B.1.1.1.</ref> 

Verdens bredeste gate skal være ''Avenida 9 de Julio'' i [[Buenos Aires]] (140&nbsp;m).<ref>https://www.daytours4u.com/en/travel-guide/bsas4u/9-de-julio/</ref> Verdens smaleste gate er ifølge ''[[Guinness World Records]]'' Spreuerhofstraße i [[Reutlingen]] i Tyskland.<ref>[https://www.schwaebischealb.de/attraktionen/spreuerhofstrasse-engste-strasse-der-welt#/article/58f8deed-f09a-4968-a840-5394734c4992 Spreuerhofstraße]</ref> Denne gaten er 31 cm bred på sitt smaleste.

== Historie ==
[[Magnus Lagabøtes bylov]] fra 1276 påla den som bygget hus langs gater, å holde seg til lik praksis, slik at den felles veien langs bryggene ble lagt i samme høyde. Bortsett fra [[gruve]]byene [[Røros]] og [[Kongsberg]] var norske byer kystbyer til utpå 1800-tallet. De gatene som på [[norrønt]] ble kalt ''stræti'' («strede»), skulle bygges parallelt med [[kystlinje]]n og bryggene, og være minst 12 alen brede (5,69 meter). Gateløpene som krysset stredene, var enten brede [[Allmenning (gater)|allmenninger]] eller smalere [[veit]]er. Dette gjenspeiles fortsatt i gatenavn. [[Trondheim]] har [[Liste over veiter i Trondheim|en rekke «veiter»]], mens veiter i [[Drammen]] fikk navn som endte med -gangen. I [[Bergen]] og [[Stavanger]] er [[branngate]]r fortsatt kjent som «allmenninger», f.eks [[Torgallmenningen]].<ref>[https://rundtdrammen.no/branngangene-i-drammen/ Torjus Moland: «Branngangene i Drammen»]</ref>

== Beskrivelse ==
Gater har gjerne kompakt bebyggelse på begge sider, men kan gå langs [[park]]er eller [[jernbane]]r, iallfall på den ene siden. [[Fartsgrense]]n, iallfall i Norge, er som regel 50 km/t eller lavere.<ref>Statens vegvesen 2008, B.1.2.3.</ref> [[Statens vegvesen]]s vei- og gatenormaler har krev til gatenes bredde, stigningsforhold, plass til ulike trafikantgrupper osv.<ref>Statens vegvesen 2008.</ref> Gater er vanligvis inndelt i ett eller flere kjørefelt i midten, og langsgående [[fortau]]er avgrenset med [[kantstein]]. En gate kan også ha sykkelfelt og/eller kollektivfelt, eventuelt [[trikk]] som kan gå i blandet trafikk, eller i egen trasé. 
[[Bilde: La Avenida más ancha del Mundo.... - panoramio.jpg|thumb|''Avenida 9 de Julio'' i [[Buenos Aires]] skal være verdens bredeste gate, 140 m.]]
==Etymologi==
Ordet «gate» stammer fra [[urgermansk]] ''gatan'' og er kjent fra [[norrønt]] ''gat'', engelsk ''gate'' (med betydningen «[[port]]») og tysk ''Gasse''.<ref>http://www.etymonline.com/index.php?term=gate</ref> I Oslo er f.eks. deler av [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] og nedre del av [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] utformet som gater.

I sammensetninger brukes -gate også i ord som «branngate» og «tornadogata»<ref>https://www.dagbladet.no/nyheter/29-drept-av-tornado/65885171</ref> (av ''Tornado Alley'', en del av [[Midtvesten]] i USA som er særlig utsatt for [[tornado]]er.

==Gatenes funksjoner==
Siden slutten av 1800-tallet har gatene fått en rekke nye trafikkformer med forskjellig behov for hastighet og plass – som sykler, biler, busser og trikker. Hvordan de enkelte trafikantgruppene prioriteres i transportnettet, vil sammen med gatens funksjon bestemme detaljutformingen av gaterommet.<ref>Statens vegvesen 2008, B.1.1.3</ref> Utformingen av gatene omfatter bredde, linjeføring, stigning/fall, underlag, kryssløsninger, skilting, stolper, belysning og ledninger (i gater med [[trikk]] og/eller [[trolleybuss]]), og infrastrukturen under bakkeplan. Utformingen er som regel et kompromiss mellom motstridende interesser hos beboere, butikker og skjenkesteder, behov for offentlig maktutøvelse, branntekniske og estetiske hensyn. En gate skal også lede vekk regnvann og må derfor ha vannavrenning mot sluk. Det kan være vanskelig – fysisk og/eller politisk – å rive etablert bebyggelse, jevne ut terreng eller bygge [[bro]] eller [[tunnel]] over eller under elver, jernbanespor osv. Det meste av gatenettet i våre byer er allerede etablert.<ref>Statens vegvesen 2008, B.1.</ref>

===Fremkommelighet for biltrafikken===
Gatene hvor biltrafikken har første prioritert, lages gjerne rette og brede, med få eller ingen gangfelter, uten lyskryss eller med høy prioritet i lyskryss, gjerne med «grønn bølge» – og forholdsvis høye fartsgrenser. Disse gatene fungerer som en mellomting mellom vanlige bygater og de egentlige [[motorvei]]er. De er dels eldre gater som i moderat grad er tilpasset biltrafikken. Til dem hørte [[Rådhusgata (Oslo)]] en periode før mesteparten av biltrafikken ble fjernet etter at [[Festningstunnelen]] ble åpnet. Noen nyere gater er bygget for samme formål. I 1960-årene ble de av og til kalt «hurtiggater», «en hovedåre som vanligvis er krysningsfri og fasadefri. Hurtiggater har vanligvis ikke fortau eller sykkelbaner» (s. 132).<ref>Oslo byplankontor 1965: Transportanalysen for Oslo-området, https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018051528002.</ref> I Norge er ikke betegnelsen lenger i bruk, og denne formen for byplanlegging er på retur. I Oslo har riktignok en gate som [[Kong Håkon 5.s gate]] noen slike egenskaper etter at parsellen sør for [[Dronning Eufemias gate]] i 2012 ble utvidet fra to til seks kjørefelter. I stedet anlegges [[ringvei]]er rundt byene eller bysentrene – eller biltunneler under dem.

===Kollektivgater===
Disse gatene skal sikre fremkommeligheten for kollektivtrafikk, og har derfor minst ett kollektivfelt i hver retning. Trikk kan dele kjørebane med buss (som i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] i Oslo) eller ha egen trasé med preg av [[bybane]], enkelte steder som «trikk på gress» (tysk ''Rasengleis'' - ''Rasen'' = gressplen og ''Gleis'' = jernbanespor), noe som gir mindre [[støyforurensning|støy]]<ref>''The real sound emission of «Rasengleis»: The Journal of the Acoustical Society of America'' 105, 948 (1999); https://doi.org/10.1121/1.425739;
https://asa.scitation.org/doi/10.1121/1.425739</ref> og støv.<ref>Margarita Novales & Emilio Conles: ''Turf Track for Light Rail Systems. Transportation Research Record Journal of the Transportation Research Board'' 2275(2275):1-11; DOI: 10.3141/2275-01; December 2012; https://www.researchgate.net/publication/264057189_Turf_Track_for_Light_Rail_Systems</ref>

===Gågater===
I [[gågate]]r er ferdsel med [[motor]]drevne [[kjøretøy]] forbudt, eller kun tillatt i korte tidsrom. I Norge er sykling tillatt på linje med fortau, men må som annen kjøring skje i gangfart.<ref>Trafikkreglene, §13-3; https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1986-03-21-747</ref> På f.eks. [[Strøget]] i [[København]] er derimot sykling forbudt. Gågater brukes ofte som møtested og møbleres ofte med benker, blomster osv. Gatelegemet kan bestå av granittheller, fliser e.l. istedenfor asfalt.

===Bolig- og miljøgater===
I gater hvor beboerne og nærmiljøet prioriteres, vurderes ønsker om trafikksikkerhet og minst mulig støy foran fremkommeligheten for biltrafikken. Bilkjøring er som regel tillatt, men gjennomkjøringen ledes gjerne utenom hvis mulig, og fartsgrensen settes lavt. Blandet trafikk, [[fartshump]]er og opphøyde gangfelter er typiske kjennetegn for slike gater. Fysiske elementer som rennesteinsfelter, belysning, gatemøbler, trær og busker brukes bevisst for å skape et gatemiljø hvor bilistenes naturlige fartsvalg er 30–40 km/t. Når en slik gate går gjennom et mindre tettsted, gir en [[rundkjøring]] god fartsdempning.<ref>Statens vegvesen 2008, C.3.12</ref>

===Mot brannspredning ===
Etter [[Bybrannen i Oslo 1624|bybrannen i 1624]] fikk det nye Christiania rette gater på 15 m, bredere enn gatene i det gamle Oslo. Etter [[andre verdenskrig]] har en iallfall i USA vurdert verdien av brede gater som utgangspunkt for branngater mot [[bybrann]]er utløst av bombeangrep.<ref>{{Kilde www |url=https://apps.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/661458.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-11-15 |arkiv-dato=2021-02-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210227012146/https://apps.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/661458.pdf |url-status=yes }}</ref> Etter hvert ble det også viktig at gatene var brede nok til å sikre fremkommelighet for store kjøretøyer som hestetrukne brannvogner, senere brannbiler. I moderne tid skyldes fremkommelighetsproblemene ofte parkerte biler.<ref>https://www.ba.no/fjellveien/brannvesenet/parkering/parkering-hindrer-brannbiler-folk-ma-bruke-hodet/s/5-8-732211</ref><ref>https://www.nrk.no/osloogviken/brannbiler-far-ikke-parkert-1.13966510</ref>
[[Fil:Champs-Élysées.jpg|thumb|Paradegaten ''Champs-Élysées'' sett fra [[Place de la Concorde|Concorde-plassen]].]]
===Paradegater, praktgater===
En paradegate er definert som «byens mest representative gate».<ref>https://naob.no/ordbok/paradegate</ref> På den annen side er både [[Karl Johans gate]] og Dronning Eufemias gate i Oslo kalt paradegater.<ref>https://www.mynewsdesk.com/no/sporveien/pressreleases/trikken-kjoerer-i-dronning-eufemias-gate-2107846></ref><ref>Mari Olimstad: Dronning Eufemias gate: En aveny for vår tid? Masteroppgave i samfunnsgeografi, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO 2015 https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/45329/Master-Olimstad.pdf?sequence=1&isAllowed=y</ref> Paradegater lages brede og rette i form av [[bulevard]]er eller [[aveny]]er, med mye trær og annen beplantning. De fører ofte forbi monumentalbygg og signalbygg som slott, parlamentsbygninger, operabygninger og triumfbuer, og egner seg for militærparader, opptog og demonstrasjoner. Noen av dem har mange kjørefelt og enorm biltrafikk; andre har begrenset biltrafikk. De kan ha kollektivfelt for busser og/eller trikker. I Europa er [[Champs-Élysées]] i Paris, [[Ringstraße]] i [[Wien]] og [[Andrássy út]] i [[Budapest]] kjente paradegater.

Det ultimate eksempel på en paradegate ble planlagt i [[Welthauptstadt Germania]] («Verdenshovedstad Germania»), [[Adolf Hitler]]s visjon for en total ombygging av [[Berlin]] til hovedstad i det nazistiske verdensriket. 

Brede, rette gater gir oversikt, og [[Napoleon II|Napoleon 2.]] anla slike gater i Paris for å gjøre det lettere å slå ned opptøyer.<ref>{{Kilde www |url=http://old.studvest.no/200003/kronikk.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-11-15 |arkiv-dato=2021-02-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210225110505/http://old.studvest.no/200003/kronikk.html |url-status=yes }}</ref>

===Tak over underjordisk infrastruktur===
Under gatene finnes en omfattende [[infrastruktur]]: Vann- og kloakkledninger, elektriske kabler – av og til [[tunnelbane]]r, biltunneler, gangtunneler eller fotgjengerunderganger osv. Slike anlegg er gjerne vesentlig enklere å bygge, vedlikeholde og grave opp under gatelegemet enn under bygningene langs gatene.

==Referanser==
<references />

==Kilder==
*Statens vegvesen 2008: Veg- og gateutforming, Normaler, Håndbok 017,

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier]]