Redigerer Garmanngården

{{Infoboks geografi
|zoom = 13
}}
'''Garmanngården''', [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 7 i [[Oslo]], er en av byens eldste stående bygninger, med bygningsrester som kan være så gamle som fra [[1622]] (altså fra før Oslo brant i [[1624]] og byen ble flyttet til motsatt side av [[Bjørvika]] og kalt [[Christiania]]). I alle fall er det bygningselementer fra 1625-1630-årene i den eksisterende hjørnebygningen. 
== Historie ==

=== 1600- og 1700-tallet ===
Gården fikk i hovedsak sitt nåværende utseende i [[1647]], ifølge ankerjernene i fasaden mot [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]]. Disse er sannsynligvis fra en påbygging. Dette året overtok landkommissarius [[Johan Garmann (landkommissarius)|Johan Garmann]] gården som privatbolig, og den har navn etter ham.

I [[1680-årene]] var bygningen bolig for [[stattholder]] [[Just Høeg]], og utover på [[1700-tallet]] ble det av flere eiere foretatt en rekke ombygginger, særlig innvendig. Hjørnehuset hadde opprinnelig flere [[karnapp]]er i gatefasadene, en høy gavl mot Rådhusgata, en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate, og et trappetårn mot gården. Men disse bygningsdelene forsvant ved en ombygging i [[1760]].

Bygningen ble av kong [[Christian VI]] gitt til byen som nytt rådhus i [[1734]], etter at [[Gamle rådhus|byens første rådhus]] ved [[Christiania Torv]] var oppgitt på grunn av forfall. Møterom fra rådhustiden eksisterer fortsatt i gården, blant andre rådhussalen i 2. etasje mot Dronningens gate og Rådhusgata. Den ble brukt blant annet som rettssal, som møtelokale for [[Borgerrepresentantene i Christiania – de 12 eligerede menn|borgerrepresentantene]] og [[Magistraten i Christiania|magistraten]], og som teater-, konsert- og festlokale. Gården inneholdt også politistasjon, arrestlokaler og fengselsceller, blant annet [[gjeldsfengsel]] på loftet. Legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] hadde kanskje i årene [[1804]]&ndash;[[1807]] sin fengselscelle i et laftet hus mot Rådhusgata, inntil nabogården nr. 9. På et kart fra ca. 1750 er det beskrevet som et «Huus, hvorudi Brandmester Rode boer.» Senere branntakster bekreftet at dette var brannmesterens bolig – kanskje et av byens eldste laftehus. Antagelsen om at H.N. Hauges celle lå her var grunnen til at det ble flyttet og gjenreist i «Gamlebyen» på [[Norsk Folkemuseum]] i 1923. Neste hus i rekken som ender med de rødmalte murhusene rundt gårdsplassen er i behold – en arrestbygning av gråstein i én etasje, oppført i 1755 etter tegninger av ingeniøroffiser [[Michael Wilhelm Sundt]] (1729–1759), bedre kjent som eier av [[Majorstua]].<ref>Berg, Arno: ''Det gamle Christiania''. Oslo 1965, Dreyers Forlag, side 86.</ref>

=== 1800-tallet ===
Den [[29. juni]] [[1822]] ble Christiania Sparebank (senere [[Sparebanken NOR]]) etablert i en del av bygningens lokaler, som Norges første [[sparebank]].

Anlegget ble etterhvert for trangt for sine mange formål, og forskjellige rådhusfunksjoner måtte flytte ut. [[Magistraten]], kommunens sentraladministrasjon, flyttet i 1843 til nabogården [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 11, [[Magistratgården]]. Etter at [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergaten politistasjon]] sto ferdig i [[1866]] var det i «Gamle Rådhus» bare en underpolitistasjon med emigrantkontor tilbake, som var operativ fram til [[1963]]. 

=== 1900- og 2000-tallet ===

==== Fredning ====
Bygningen ble fredet i [[1927]].

==== Forfatternes Hus ====
[[Fil:Blått skilt Rådhusgata 7.jpg|miniatyr|Blått skilt ved siden av inngangen til Rådhusgata 7.]]
Fra [[1970]] til [[2018]] huset gården '''Forfatternes Hus''', en felleslokalisering av [[Norsk kritikerlag]], [[Den norske forfatterforening]], [[Norsk Oversetterforening]], [[Norske Barne- og ungdomsbokforfattere]] og [[Norske Dramatikeres Forbund]]. Forfatterforeningene flyttet siden til Ingeniørenes Hus i Kronprinsens gate 17.

==== Selskabet for Oslo Byes Vel ====
I april 2019 flyttet [[Selskabet for Oslo Byes Vel]] inn i lokalene.

== Bildegalleri ==
{|
|[[File:Roof of Magistratgården (Dronningens gate 11) and Garmanngården (Rådhusgata 7) in Oslo, Norway seen from Thon Hotel Panorama. Cropped distorted panorama photo 2018-10-26 C.jpg|thumb|left|400px|«[[Magistratgården]]» (fra 1647) i Dronningens gate 11 og «Garmanngården» i Rådhusgata 7.{{byline|Fortegnet panoramafoto tatt fra Thon Hotel Panorama 2018}}]]
|}
== Kulturminne ==
Garmanngården er et kulturminne og har nummer [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=86161 86161] i [[Riksantikvaren]]s kulturminnebase.

== Litteratur ==
* ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, ISBN 82-573-0228-7
* [http://www.kopinor.no/rettighetshavere/aktuelt/Litteraturen%20lever%20i%20stiftsskrivergården.872.cms kopinor.no «Litteraturen lever i stiftsskrivergården»]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Fredete byggverk i Oslo]]
[[Kategori:Kulturminner i Sentrum (Oslo)]]
[[Kategori:Kulturminnesok]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1647]]
[[Kategori:Blå skilt i Oslo]]