Redigerer Gargantua og Pantagruel

[[Fil:Gustave Doré - Gargantua.jpg|thumb|right|250px|Gargantua, illustrasjon av [[Gustave Doré]], 1873.]]
'''''Livet til Gargantua og Pantagruel''''' ([[fransk]] ''La vie de Gargantua et de Pantagruel'') er en sammenhengende rekke av fem [[roman]]er skrevet på 1500-tallet av [[François Rabelais]]. De handler om to kjemper, Gargantua og hans sønn Pantagruel, og deres [[eventyr]] og storslåtte opplevelser. Romanene er på folkelig fransk skrevet i en munter, overdreven og [[satire|satirisk]] ånd. Det er mye vulgære grovheter og [[skatologi]]sk [[humor]] foruten en god del brutalitet. Lange lister av vulgære fornærmelser fyller flere kapitler. Foruten de to kjempenes [[parodi]]sk-[[Heltedikt|heroiske]] bragder, fortelles det i stor grad om deres enorme inntak av mat og drikke, og av deres dertil plagede fordøyelse og avføring.

== Lærd forfatter skriver vulgært ==
[[Fil:Rabelais.jpg|thumb|left|Rabelais etter anonym tegning fra begynnelsen av 1600-tallet.]]
Rabelais selv var langt annet enn en vulgær forfatter, men en lærd [[Humanisme|humanist]], bevandret i [[gresk]] og førte selv flerfoldige greske ord inn i det franske språk. På mange måter tok Rabelais [[renessansen]]s ekstreme opptatthet av menneskekroppen ut i en grotesk retning. Intet menneskelig er for privat for Rabelais, som selv hadde drevet [[medisin]]ske studier, utførte en av de første kjente [[disseksjon]]ene, og han fungerte senere som lege i [[Lyon]]. 

Renessansen var også, som Rabelais selv, opptatt av [[naturvitenskap]]. Den unge Gargantua drev fysisk trening, studerte klassiske forfattere, betraktet stjernene, undersøkte plantene, lærte av håndverkere og mye annet. Rabelais’ [[filosofi]] var frihetens: gjør hva du vil. [[Natur]]en er den som bestemmer, og prestenes [[askese]] og [[sølibat]] er derfor naturstridig. Religiøse [[dogme]]r beskrev han som en fiende, og han begrenset seg heller ikke til å skrive parodier på kirkens hellige tekster, noe som førte til at han måtte flykte til [[Italia]] i frykt for å bli anklaget for [[kjetteri]] av såvel den katolske som den reformerte kirke. 

En av hans minneverdige skikkelser i ''Gargantua og Pantagruel'' er den kvasifilosofiske tjeneren og lurendreieren ''Panurge'', en livsglad skeptiker og slusk. Han har anfektelser om hvorvidt han bør gifte seg eller ikke og tar derfor en rundspørring, hvilket tillater Rabelais å diskutere inngående gamle spørsmål om ekteskapet, sølibatet og kvinnens påståtte underlegenhet, men gjør det på sin egen fordomsfrie og ganske burleske måte. Mange lesere finner Rabelais’ verker forbausende moderne, og hans måte å skrive på har knapt blitt etterlignet siden.

<div class="thumb tright">
<div class="thumbinner" style="width:152px;">
{| cellspacing="0" cellpadding="0" border="0"
|[[Fil:Pantagruel01.jpg|150px]]
|-
|[[Fil:Gargantua02.jpg|150px]]
|}
<div class="thumbcaption">Et eksempel på kjempens endrete størrelsesforhold, over hvor folk er like store som Pantagruels fot, og under hvor Gargantua er kun dobbelt så stor som et menneske.</div>
</div>
</div>
Rabelais innledet ''Gargantua og Pantagruel'' med to forord, et på [[Poesi|vers]] og et i [[prosa]]. I det førstnevnte ba han sine lesere om ikke å ta anstøt av boken. Her var det ikke mye å hente annet enn [[latter]], ettersom latter er bedre enn gråt og latter hører mennesket til. I prosaforordet er det en langt mer alvorlig forfatter som diskuterer forholdet mellom smil og alvor i henhold til [[Antikkens Hellas|antikke]] kilder: under det groteske og tilsynelatende ligger det vakre ting for den som leser og leter. Om det {{utdyp|hva peker "det" på?}} er riktig, har vært diskutert siden. Verkets utforming kan sette leseren i tvil, og hvilken lesemåte som er den riktige er derfor et åpent spørsmål, også i våre dager. Det som gjør hans verker annerledes er hans suverene likegyldighet for alle forhold som gjelder innbyrdes rimelige proporsjoner.

== Pantagruel ==
Rabelais skrev om kjempens sønn først, ''Pantagruel'' i [[1532]], men blir [[kronologi]]sk plassert senere. I andre bind vender han til kjempens far, ''Gargantua'' ([[1534]]), Deretter fulgte tredje, fjerde og femte bind i henholdsvis [[1546]], [[1552]], og [[1564]]. 

Første bind ble utgitt under pseudonymet «Alcofrybas Nasier», et [[anagram]] for ''Francoys Rabelais'', en gammel stavemåte av François Rabelais. Pantagruel var oppfølgeren til en anonym bok kalt ''De store krøniker til den store og enorme kjempe Gargantua'' ([[fransk]] ''Les Grandes Chroniques du Grand et Enorme Géant Gargantua''). Denne tidlige tekst hadde vært meget populær, men var kvalitetsmessig en ussel tekst. 

Rabelais’ kjempe blir ikke beskrevet som en kjempe av en bestemt størrelse slik [[Jonathan Swift]] gjør i de to første bindene om ''[[Gullivers reiser]]'', men varierer størrelsen fra kapittel til kapittel for å skape en rekke av forbausende litterære bilder. Selv sier han at han skrev fortellingen uten noen fastsatt plan, litt nå og litt da. Det er likevel ingen grunn til ikke å tvile på at kjempen var gigantisk. Når Gargantua gjør sitt inntok i [[Paris]] er det på en [[hest]] som viftet bort en skog med halen sin og han pryder hesten svans med en krans av bjeller som han har tatt fra klokketårnet i [[Notre-Dame]]. På den annen side, i et kapittel kan Pantagruel komme seg inn i en rettssal for å argumentere for en sak, men i et annet kan fortelleren sitte i Pantagruels munn i seks måneder (hvor han forøvrig oppdager en hel nasjon som lever mellom tennene til kjempen).

== Gargantua ==
Etter suksess med Pantagruel reviderte Rabelais sitt kildemateriale. Han skapte en forbedret fortelling om Pantagruels far i ''Det svært fryktelige livet til den store Gargantua, far til Pantagruel'' (fransk ''La vie très horrifique du grand Gargantua, père de Pantagruel''), grunnet den lange tittelen vanligvis kjent som kun ''Gargantua''. Dette bindet inkluderte en av de mest minneverdige lignelser i vestlig filosofi: klosteret i Thélème kan enten betraktes som en detaljert kritikk av tidens utdanningssystem, eller et rop om fri skolegang, eller rett og slett alle slags innfall om menneskelig natur.

== Den tredje boken ==
[[Fil:Honoré Daumier - Gargantua.jpg|thumb|250px|Gargantua, en lithografi av Honoré Daumier.]]
Rabelais kom tilbake til fortellingen Pantagruel i de siste tre bøkene. ''Den tredje boken om Pantagruel'' (fransk, ''Le tiers-livre de Pantagruel'') omhandler Pantagruel og hans venn og tjener Panurge som benytter hele boken til å diskutere med mange forskjellige personer om han bør gifte seg eller ikke. Til tross for plassmengden spørsmålet opptar i boken, forblir spørsmålet uløst. Boken avsluttes med begynnelsen på en sjøreise i en søken etter orakelet til den hellige flaske for en gang for alle å bringe klarhet i dette tilsynelatende uløselige spørsmålet om ekteskap.

== Den fjerde boken ==
Sjøreisen fortsetter gjennom hele ''Den fjerde boken om Pantagruel'' (fransk, ''Le quart-livre de Pantagruel''). Pantagruel opplever mange eksotiske og underlige figurer og samfunn i løpet av denne sjøreisen, eksempelvis Shysterooene som lever av å ta betaling av folk for å bli banket opp.

Hele boken kan bektraktes som en komisk parafrase over ''[[Odysseen]]'', eller kanskje enda mer treffende over fortellingen om [[Jason]] og [[Argonaut|argonautene]]. I den fjerde boken, kanskje hans mest satiriske bok, kritiserer Rabelais hva han oppfatter som arroganse og unødig rikdom hos [[den romersk-katolske kirke]], de politiske figurer i samtiden, utstrakt [[overtro]] og han adresserer også flere religiøse, politiske, lingvistiske og filosofiske saker.

== Den femte boken ==
Mot slutten av ''Den femte boken om Pantagruel'' (fransk, ''Le cinquième-livre de Pantagruel''), som ble utgitt posthumt en gang rundt 1564, er den hellige flasken funnet. Den episke reisen avsluttes med at Pantagruel produserer en stor mengde avføring, kanskje den endelige kommentar til emnene over om politikk og religion som boken harselerer over.

==Eksterne lenker==
* [http://www.gutenberg.org/etext/1200 Gargantua and Pantagruel], tilgjengelig hos Prosjekt Gutenberg. Oversatt av [[Thomas Urquhart]] og illustrert av [[Gustave Doré]].
* [https://web.archive.org/web/20070918233249/http://perso.orange.fr/marincazaou/rabelais/RabelaisPornographe.html Rabelais pornographe]

{{Portal|Litteratur}}
{{Autoritetsdata}}
{{Kursiv tittel}}

[[Kategori:Franske romaner]]
[[Kategori:Satireromaner]]
[[Kategori:Renessansen]]
[[Kategori:Bøker fra 1534]]
[[Kategori:Kjemper]]