Redigerer Gapestokk

[[Fil:Pillory 9105377.jpg|thumb|Rekonstruksjon av gapestokk med fastlåst forbryter.]]
[[Fil:Microcosm of London Plate 062 - Pillory, Charing Cross, Augustus Charles Pugin and Thomas Rowlandson.jpg|thumb|Dobbelt gapestokk på en rampe ved [[Charing Cross]] i [[London]] rundt 1809.]]
[[Fil:Falaën 060823 (8).JPG|thumb|upright|Kak, det vil si en skam- eller straffepæl, fra [[17. århundre|1600-tallet]] på en [[belgia|belgisk]] herregård.]]
'''Gapestokk''' er et [[middelalderen|middelaldersk]] [[straff]]eredskap kjent fra 1100-tallet, avskaffet i Danmark i 1832, men ikke ved lov; i Norge avskaffet ved lov [[17. mai]] [[1848]].<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/9/0319.html «Gabestok»,] ''[[Salmonsens Konversationsleksikon]]''</ref> Gapestokken var plassert på [[torg]] eller foran [[kirke]]r for å stille ut den dømte til allmenn spott og spe. Gapestokken kunne bestå av en stokk med hull til hode og hender der den skyldige ble låst fast, og ble særlig brukt for å straffe mindre [[forseelse]]r som [[banning]], [[blasfemi]], usømmelig oppførsel og gateuorden. Slik [[Forlegenhet|skam]]- eller [[æresstraff]] ble også kalt «halsjern» og «''at staa paa Pælen''».<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/9/0318.html «Gabestok», ''Salmonsens Konversationsleksikon'']</ref> 

Gapestokk ble i [[Danmark-Norge]] særlig brukt på [[1700-tallet]] som straff for mindre [[lovbrudd]]. Ifølge [[Christian V av Danmark og Norge|Christian 5s]] [[Christian Vs Norske Lov|Norske Lov]] av [[1687]] kunne folk settes i gapestokk for å ha bannet på tross av advarsler, forstyrret [[gudstjeneste]]r, forårsaket gateuorden eller for manglende innbetaling av idømte [[bot|småbøter]] som [[leiermål]]sbot. Også [[kakstrykning]] forekom etter Christian 5s Norske Lov. Det innebar pisking av person fastbundet til en «kak» eller straffepæl. Straffen kunne også kombineres med [[brennemerking (straff)|brennemerking]].

Ordet kom til [[norsk]] fra det [[dansk|danske]] ''gabestok'', av [[verb]]et ''at gabe'' (= å glo, glane).<ref>[https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=gabestok «Gabestok», ''Danske ordbog'']</ref> Innretningen kan også kalles ''gapstock'' på [[svensk]], men er uvanlig.

== Gapestokk og kak ==
Det finnes en mengde varianter av gapestokk og andre strafferedskaper opp gjennom historien. En tønneformet gapestokk ble kalt [[spansk kappe]]. Den kunne være innvendig beslått med jernpigger, slik at en oppnådde både offentlig uthenging og fysisk avstraffelse. I [[København]] og andre byer kunne en på 1600- og 1700-tallet dømmes til å måtte gå rundt iført spansk kappe og en tilhørende trehatt et visst antall timer, overvåket av [[vekter (eldre tid)|vektere]] med [[spyd]] og senere [[morgenstjerne]] som var deres embetstegn. Spansk kappe het på tysk ''Schandmantel'' eller ''Schandtonne'', det vil si «skamkappe» eller «skamtønne».

Den spanske [[fedel]], også skrevet «fieddel», «fidel», «fedel» og «feddel», var et kraftig trestykke formet som en fedel eller [[gige]], en tidlig variant av [[fiolin]]. I den bredeste enden var det et stort hull for hodet, og i den smale to hull for hendene. Fastspent til denne måtte synderen stå til offentlig beskuelse for de som passerte. [[Spansk kappe|Den spanske fidel]] er omtalt i norske [[soldat]]ers tjenestereglementet av [[1747]] og ble avskaffet i [[1811]]. Den ble spesielt benyttet på [[kvinne]]r tilknyttet hæren. I en dansk forordning fra [[1781]] heter det: ''«Er den (i skovtyveri) Skyldige saa gammel eller skrøbelig, at han ei (…) kan aftiene Bøderne, straffes han (…) med Halsjern eller Feddelen.»'' «Fedel» ble på [[engelsk]] kalt ''the shrew's fiddle'' og på [[tysk]] ''Halsgiege'' («halsfiolin»). Blant annet i Tyskland var det en vanlig straff ved nabokrangel.<ref>[https://justismuseet.no/spansk-fedel/ «Spansk fedel»,] [[Justismuseet]]</ref> På engelsk het den ofte ''[[Newcastle]] barrel''.<ref>[https://justismuseet.no/i-gapestokk-til-slaveriet/ «I gapestokk til slaveriet», Justismuseet]</ref> En variant laget av [[jern]] ble brukt for [[slaveri|slaver]] i [[USA]] inn på [[1800-tallet]].<ref>[https://digital.librarycompany.org/islandora/object/Islandora%3A2746 ''Instruments of restraint and torture''], The Library Company of [[Philadelphia]]</ref> Andre gapestokkliknende instrumenter var jernkraver og hodebur med og uten pigger eller bjeller for å vekke oppmerksomhet.
[[Fil:Gapestokk (P8070392).JPG|thumb|upright|Gammel gapestokk med halsklave utenfor [[Reinli stavkirke]] i [[Oppland]]. {{Byline|John Erling Blad, 2005}}]]
Rundt 1550 stod et gapestokker i Københav på [[Nørregade (København)|Nørregade]], [[Vestergade (København)|Vestergade]] og [[Amagertorv]], ved byens torgplasser som merker, slik at det fra 1613 var forbudt å handle med bøndene før «de var kommet innenfor de øverste halsjern ved torgene». I 1673 ble det satt opp en gapestokk både ved den daværende Nørreport og en annen utenfor «gamle Østerport». I 1680 omtales «halsjernet på [[Nytorv]]». På 1700-tallet ble antallet kommunale gapestokker redusert, siden de ikke lenger ble brukt som straff mot uro på torgene. Til gjengjeld ble det i 1726 satt opp tre nye utenfor de kongelige manufakturhusene for å straffe tyver som stod utstilt sammen med byttet sitt. Tyven kunne stå der opptil 3 dager på rad, to timer om gangen på for- og ettermiddag. Iblant ble vedkommende også pisket, men dette skapte ofte sympati blant forbipasserende, som da la mynter i hatten hans som stod foran føttene hans. I [[Christian IV]]s tid var det bysvennenes plikt å sørge for at folk som bannet, tappet øl under [[høymesse]]n eller arbeidet under [[preken]]en, fikk slik straff. Bysvennene mottok bonus for hver innbrakt, deriblant [[prostituert]]e, [[hallik]]er og urostiftere. Det var snakk om disiplinære overtredelser, men dette endret seg da Christian IV innførte sine [[helligdag]]sanordninger som tvang bondefamiliene til å stille i kirken hver helligdag. Fra 1600-tallet ble de straffet med en bøte på 3 lodd sølv om de uteble, men nå ble de også satt i gapestokk ved kirkedøren i 1-3 timer; halve tiden ''før'', den andre halvparten ''etter'' gudstjenesten. Ifølge [[reskript]] av 24. oktober 1739 risikerte også ugifte mødre gapestokk, samt bønder som hadde mer enn 5 par [[fadder]]e til barne[[dåp]]. I England ble også [[skribent]]er satt i gapestokken om myndighetene mislikte deres synspunkter, sammen med bokhandlerne som hadde solgt skriftene.<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/9/0318.html «Gabestok», ''Salmonsens Konversationsleksikon'']</ref> 

I tillegg til eller istedenfor gapestokk var det i flere byer også vanlig med kak eller kag (på [[tysk]] kalt ''Kaak'', på [[dansk]] ''kag'' og [[engelsk]] ''pillory''). Kak var en pæl eller steinstøtte med et lite platå der forbrytere ble bundet eller låst fast med en jernbøyle for å ydmykes og eventuelt «[[kakstryking|kagstryke]]», det vil si piske, dem. Det var også andre varianter av halsjern, offentlig [[prylestraff|pryl]] og andre æresstraffer rundt om i [[Europa]], for eksempel fastlenking til rådhuset og [[tortur]]straffen [[steile og hjul]].

[[Københavns Universitet]]s teologiske fakultet oppbevarer papirer fra saken mot Margrethe Pedersdatter, som på 1700-tallet ble dømt til døden for blasfemi fordi hun hadde tatt alterbrødet ut av munnen og med seg hjem fra kirken. Hjemme vætet hun brødet med [[spytt]]et sitt og la det på øynene sine i håp om å gjøre dem friske. Ettersom gudsbespottelige handlinger ofte var forårsaket av nød eller skjedde i fylla, ble straffen vanligvis av det mildere slaget, så også Margrethe ble [[benådning|benådet]], men dømt til et opphold i gapestokken og deretter forvisning fra landet.<Ref>[https://www.dr.dk/historie/danmarkshistorien/5-frygtelige-straffe-fra-1700-tallet-som-du-virkelig-ikke-har-lyst-til «5 fryktelige straffer», ''Danmarkshistorien'']</ref>
== Gapestokk i Norge ==
Gapestokker fantes praktisk talt overalt i Norge, og var gjerne satt opp på [[kirke]]bakken. I [[Bergen]] sentrum var det rundt år [[1700]] gapestokk ved [[Rådstue]]n, på [[Torget (Bergen)|Torget]], på [[Engen (Bergen)|Engen]] og ved inngangen til [[Bergen domkirke]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1427135 «Gapestokk», ''Bergen byleksikon'']</ref> I [[Oslo]] var det gapestokk og [[galge]] på [[Galgeberg (strøk)|Galgeberg]]<ref>[https://web.archive.org/web/20070929090440/http://www.jordalposten.no/pages/feature/galgeberg.htm Zaid Khalid: «Galge og gapestokk på Galgeberg»]</ref> i [[bydel Gamle Oslo]]. 

Inga Simensdatter fra Fredrikshald ble sammen med noen soldater dømt for tyveri. Straffen var pisk og [[brennemerking (straff)|brennemerking]], men dette slapp hun fordi hun ikke kunne betale for avstraffelsen, «''som hun hafver ingen Middel til at betale slig kostbar Excution, tilmed hafver et Spædbarn, som derved kunne fordervis, thi kiendis for Ret at denne Inga Simensdatter bør hensettis udi Gabestocken''». To dager i messetiden stod hun da ved skampælen foran byens ene kirke, og den tredje dagen foran byens andre kirke. Etter dette var hun utvist av byen.<ref>[[Frank Kiel Jacobsen]]: «Siste mann i gapestokken» i ''Norske forbrytere II'' (s. 160), Oslo 2011, ISSN 1892-3860</ref>
[[Fil:Fomfr single fiddle.jpg|thumb|Forbryterens hals og håndledd ble fastlåst i den fiolinformede gapestokkvarianten «den spanske fidel» eller fedelen. Bildet viser en variant utstilt i torturmuseet i [[Freiburg im Breisgau]] i [[Tyskland]].]]
I [[Odda]] 15. juni 1845 sonet Helga Mikkelsdotter Almærket (også kalt Helga Duren) sin straff etter dom av 30. november 1843 ved [[Hardanger]] [[Sorenskriver]]i. [[Tilnavn]]et Duren fikk hun fordi det fulgte så utidig «dur» med henne, da hun i lengre tid terget på seg øvrigheten med sin stygge munnbruk. Hun ble dømt for ulovlig [[tigging]]. Tigging var ikke tillatt når hun mottok penger fra [[fattigvesen|fattigkassen]]. Straffen var å stå en time i gapestokk ved [[Odda kirke]] en [[søndag]] det var [[gudstjeneste]]. Det trakk ut med avstraffelsen, da Helga la seg syk hver gang [[lensmann]]en kom for å hente henne. Året etter ble dommen ved [[kongelig resolusjon]] omgjort til fire dagers fengsel på [[vann og brød]] ved [[Halsnøy]] arresthus. En straff på vann og brød ville hun bare ta i sin egen hjembygd, men Odda hadde ikke fengsel. Helga hadde fritt valg mellom fengsel og gapestokk, og brukte lang tid på å bestemme seg. Hun visste at folk mislikte bruk av gapestokken, og at det kom til å sette påtalemakten i miskreditt, slik at de på en måte kom i gapestokken selv. Helga halte ut tiden i håp om å slippe straffen, men til slutt sendte amtet et alvorlig brev til [[foged|fogden]] for å få straffen gjennomført. Søndag 15. juni ble hun hentet av lensmann og lege, og plassert i gapestokken. En mørk natt en tid senere ble gapestokken revet opp og ødelagt. Myndighetene satte opp en ny gapestokk, men den ble senere funnet flytende i fjorden.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Den siste gapestokkdomen i Hardanger|publikasjon=Hardanger 2019 - Årbok for Hardanger Historielag|url=|dato=|forfattere=Lars O. Bleie|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>
[[Fil:Diverse torture instruments.jpg|thumb|upright|En samling gamle tyske torturinstrumenter, deriblant gapestokker, fedel, halsjern, hånd- og fotlenker, samt en [[Jernjomfruen|jernjomfru]].]]
[[Fil:Fomfr schandmantel.jpg|thumb|upright|Spansk kappe eller skamkappe fra Tyskland.]]
[[Fil:Chinese punishment 1900.jpg|thumb|upright|Kinesisk [[tigging|tigger]] med [[hårpisk]] og blottet hode straffet med [[mujia|gapestokk-krage]] av tre, ca. 1900.]]
=== Den siste kjente bruk av gapestokk i Norge ===
I [[Moss]] [[11. oktober]] [[1840]] ble Ole Larsen (også kalt Ola Mand) den siste som stod i gapestokk i Norge, etter at han hadde lovet seg bort som arbeidskar til en gårdbruker på [[Jeløya]], og fått et lite forskudd. Imidlertid skaffet han seg annet arbeid, og uteble uten å gi beskjed, skaffe stedfortreder eller betale tilbake forskuddet. Dermed ble Ola Mand anmeldt, og [[sorenskriver]]fullmektig [[Philip Henrik Hansteen]], som senere ble [[høyesterettsdommer]], dømte ham til to timer i gapestokken utenfor [[Moss kirke]]. Dommen vakte oppsikt, ettersom gapestokken ikke hadde vært benyttet på mange år, og ellers i Norge ble betraktet som helt avleggs. De to Mosse-avisene ''Brevduen'' og ''Moss Tilskuer'' tidde om saken, mens ''[[Morgenbladet]]'' gjorde narr av Moss som «den mest gammeldagse byen i Norge». Mange mossinger følte seg svært brydd, for også her var det så lenge siden gapestokk hadde vært i bruk at en ny måtte settes opp for anledningen. To ganger ble den revet ned igjen om natten. Det var ikke lov til å spytte eller kaste råtten frukt på Ola Mand mens han stod der, men flere av de fremmøtte fant situasjonen så pinlig at flere ga ham penger til tilbakebetalingen, og klappet ham på armen. Til gjengjeld ble anmelderen på Jeløya så upopulær at han foretrakk å utvandre til Amerika.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/21mz4/175-aar-siden-sistemann-sto-i-gapestokken Magne Johansen: «175 år siden sistemann sto i gapestokken»], ''[[Aftenposten]]'' 12. november 2015</ref> [[Henrik Wergeland]] harsellerte i ''Morgenbladet'' over saken under merket «13+2»: ''Et [[Eventyr]] om Gabestokkene i Mosseby og Borresogn, som begynder langthenne i Tiden''. Her gifter gapestokkene i Moss og [[Borre]] seg med hverandre på tingstuen i Moss. Christian Vs lov danser på bordene, og «Intoleranceloven» dukket opp i skikkelse av en ung jente fra hovedstaden, med «papiljotter av et skittent ''Morgenbladet'' i håret».<ref>Frank Kiel Jacobsen:«Siste mann i gapestokken» i ''Norske forbrytere II'' (s. 161)</ref> 

To ganger fjernet lokalbefolkningen gapestokken, men da den tredje gang ble utstyrt med et tverrtre, ble den stående. Natten etter eksekusjonen ble den imidlertid røsket opp av lokalbefolkningen. Anmelderen som siden forlot landet, fikk økenavnet «Gapestokken», selv om et leserinnlegg i ''Moss Tilskuer'' kritiserte at folk hadde gitt Ola penger. ''Morgenbladet'' trykte i tretten etterfølgende nummer et [[epigram]] om gapestokken i Moss:
<poem>
Moss er en gammel by, der ligger østen Fjorden.
Det veed Alverden nok.
At den forældet er, nu læser hele Jorden
paa Byens Gabestok.<ref>Frank Kiel Jacobsen: «Siste mann i gapestokken» i ''Norske forbrytere II'' (s. 160)</ref>
</poem>

Ved lov av 17. mai 1848, da de gamle middelalderlovene ble revidert, ble bruk av gapestokk avskaffet i Norge for godt.
<gallery widths="170">
Fil:Norsk Rettsmuseum Foto Ola A. Vistnes (13).JPG|Skarpretterrommet i [[Justismuseet]] i [[Trondheim]] med øksene tilhørende byens [[bøddel|skarpretter]] Johan Caspar Öhlstein, [[sverd]] for [[Halshogging|halshugging]], gapestokker, [[spansk kappe]], svijern og annet.{{Byline|Ola A. Vistnes, 2013}}
Fil:Gapestokk - Fredriksten festning.jpg|Gapestokken ved [[Fredriksten festning]] i [[Halden]].
Fil:Gabestok.jpg|Lovbestemmelse fra [[Christian Vs Norske Lov]] fra [[1687]], med «''Gabestok straffis de med som svære og bande - end give de 4 Skilling for at sættis der udi''».
</gallery>

== Overført betydning ==
Uttrykk som «å sette noen i gapestokken» eller eller «å stå i gapestokken» kan i dag bety å henge ut (eller bli hengt ut) for hån offentlig, særlig gjennom negativ og vanærende omtale eller pinlige avsløringer i [[massemedier|mediene]]. En moderne gapestokk kan være å offentliggjøre navn på firmaer som ikke følger pålegg fra myndighetene.

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Die Gattenmörderin von Pressburg.jpg|Kvinne i gapestokk i 1868 i [[Østerrike]] for mord på sin mann.
GuentherZ 2012-03-24 0803 Enzersdorf im Thale Pranger.jpg|Gapestokk i Enzersdorf i Thale.
RooloBerlangaDeDuero.jpg|Gapestokk i [[Italia]].
Cidade Velha-Pelourinho (3).jpg|Gapestokk på [[Kapp Verde]].
2017 Pręgierz we Wrocławiu 2.jpg|Gapestokk i [[Wrocław|Breslau (Wrocław)]].
Krzeszów, pręgierz - 15 czerwca 2011 r..jpg|Gapestokk i Grüssau (Krzeszów).
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Spansk kappe|Den spanske fidel]]
* [[Galge]]
* [[Jernjomfruen|Jernjomfru]]
* [[Kakstryking]]
* [[Kjølhaling (straffemetode)]]
* [[Spissrotgang]]
* [[Steile og hjul]]
* [[Strekkbenk]]
* [[Tortur]]
* [[Kirketukt]]
* [[Skammekrok]]
* [[Outing]]
* [[Æresstraff]], skamstraff
* [[Sosialisering|Sosial kontroll]]
* [[Forlegenhet|Vanære]], [[ydmykelse]], fornedrelse

== Litteratur ==
* [[Aftenposten Innsikt|Aftenpostens historiemagasin nr. 10, 2015]].

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=kag&submit=S%F8g Oppslagsordet «Kag» i ''Ordbog over det danske sprog'']
* [https://web.archive.org/web/20070927011939/http://gw.adressa.no/ngc/avstraffelse.htm Straffemetoder i Norge rundt 1800]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Straffereaksjoner]]

[[Kategori:Danske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Straffemetoder]]