Redigerer Gammeltorv (København)

{{koord|55|40|42.179|N|12|34|19.960|E|type:landmark_region:DK|vis=tittel}}
[[Fil:Gammeltorv_Copenhagen_Denmark.JPG|thumb|250px|upright|Bilde av Gammeltorv med [[«Caritasbrønnen»]] i midten.]]
[[Fil:Aerestempel gammeltorv 1749.jpg|thumb|250px|Magistratens ærestempel på Gammeltorv [[1749]]. Stikk av Jonas Haas.]]
'''Gammeltorv''' er [[København]]s eldste [[torg|torv]] og sentralt plassert i «[[Middelalderbyen (København)|middelalderbyen]]». Ved siden av Gammeltorv ligger [[Nytorv (København)|Nytorv]] som til sammen utgjør et stopp i [[Strøget (København)|Strøget]]s forløp. 

København begynte som en [[landsby]] på en liten bakke mellom det nåværende Gammeltorv og [[Rådhuspladsen (København)|Rådhuspladsen]] med [[Vestergade (København)|Vestergade]] som viktigste ferdselsåre. Man merker fremdeles at Gammeltorv skråner. Området var [[sump]]ete, og de som bodde nede ved nåværende Strædet hvor [[kystlinje]]n opprinnelig lå, måtte anlegge [[dike]]r rundt hus og [[brønn]]er, ellers trengte [[saltvann]] inn. Litt vest for Gammeltorv, omtrent under det tidligere Absalon diskotek/Exalon bar, lå [[Sankt Clemens kirke (København) |Sankt Clemens-kirken]].<ref>Peder Bundgaard: ''København – du har alt'' (s.11), forlaget Borgen, København 1996, ISBN 87-21-00499-4</ref>

[[Arkeologi]]ske [[utgravning]]er i regi av [[Københavns Museum]] avdekket i 2024 en steinflate tilbake fra 1100-tallet, med [[brolegning]] som viser tydelige hjulspor fra [[middelalderen]].<ref>[https://www.historie-online.dk/nyheder-og-aktiviteter-2-2/900-aar-gamle-hjulspor-frem-i-lyset «900 år gamle hjulspor frem i lyset»]</ref> Gammeltorv antas å ha blitt grunnlagt i begynnelsen av 1200-tallet som et ledd i [[Absalon]]s byutvidelse.

I tidligere tider foregikk rettsmøter ledet av [[byfogd]]en under åpen himmel på Gammeltorv. Kriminelle fikk fullbyrdet sin dødsstraff i form av [[halshogging]] eller [[Brenning på bål|brent på bålet]], mens [[hengning]] foregikk utenfor [[Vesterport (København)|Vesterport]], hvor [[galge]]n var oppstilt. Slik foregikk det inntil [[Christian 4.]] besluttet å modernisere rådhuset og rydde bebyggelsen i området bak og rundt rådhuset, hvor blant annet byens [[avl]]sgård lå, og anlegge et nytt torv, Nytorv.

I 1629 ble [[rettersted]]et flyttet til baksiden av byens rådhus, mens [[kak]]en til [[kakstrykning]] stod på Nytorv der avstaffelsene fant sted.<ref>[https://www.berlingske.dk/kultur/her-laa-byens-skafot-i-129-aar Jørgen Larsen: «Her lå byens skafott i 129 år»,] ''[[Berlingske]]'' 17. juni 2013</ref>

Københavns gatenumre starter i den enden som er nærmest Gammeltorv.

Her stod i 1622 et gammelt forfallent hus som tilhørte en umyndig jente som ikke hadde råd til noen oppussing. Derfor forordnet Christian 4. at huset skulle selges til noen som ville oppføre et nytt bygg på stedet «til forbedring og anseelse» og til fordel for barnet, som da ville få «[[profitt]] av pengene».<ref>Jan Møller: ''Borger i Christian 4.'s København'' (s. 92), forlaget Sesam, Viborg 1988, ISBN 87-7324-641-7</ref>   

Rådhuset brant ned under [[Københavns brann i 1728]] og [[Københavns brann i 1795]], og arkitekten [[C.F. Hansen]] fikk i oppgave å bygge et nytt råd–og domhus på Nytorv, der hvor [[Det Kongelige Vajsenhus|waisenhuset]] hadde stått. Kronprins [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] la ned den første stenen 28. september 1805 og i 1808 sto bygningen klar. Resultatet ble den [[nyklassisistisk]]e bygningen som i dag fungerer som [[Domhuset i København|Københavns byrett]]. 

I [[1749]] reiste [[Københavns kommune|Københavns Magistrat]] et åttekantet ærestempel for å feire den [[Huset Oldenburg|oldenborgske kongeslekten]]s 300-årsjubileum. Tempelet er gjengitt på et stikk av [[Jonas Haas]].

Ved den siste renoveringen av Gammeltorv og Nytorv ved statsarkitekt Otto Käszner (1938-2019)<ref>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=8111&wsektion=alle «Otto Käszner»]</ref> ble beliggenheten på rådhuset fra Christian 4.s tid markert med lys [[granitt]] i brolegningen og [[skafott]]ets plassering markert med en forhøyning.

På Gammeltorv er det en rekke prominente bygninger, blant annet flere tidligere bankhovedseter og [[«Caritasbrønnen»]]. 

[[Ludvig Holberg]] bodde på hjørnet av Nygade og beskrev i et [[latin]]sk [[epigram]] sin bolig som lå  mellom Gammeltorv og Nytorv: «''Det ene Gammeltorv, med gammel kunst fortrolig - [[slagsmål]] og [[tyveri]] og svig og drikk og spill. - Nytorv det andet, der har skafottet man placeret - midt imellem begge har [[Justitia]] sitt bo. - Så mellem galgenpakk og galgen ugenert jeg bor, Gud hjælpe mig mod begge to!''»<ref>[[Rudolf Broby-Johansen]]: ''Det gamle København'' (s. 14), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7</ref> 

Den siste henrettelse på Gammeltorv foregikk da [[falskmyntneri|falskmyntneren]] Frederik Hammond (1718-58) fra [[Trøndelag]] og hans medhjelper ble henrettet [[7. desember]] [[1758]]. Hammond så for seg å starte storstilt industri i Norge, og stod for virksomheter på [[Ringsaker]] og ved [[Mesna]]. Til finansiering av disse fikk han trykt rundt 40&nbsp;000 riksdaler i falske banko-sedler,<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «banko» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 22. april 2024 fra [https://snl.no/banko]</ref> men ble avslørt, dømt og henrettet.<ref>Mardal, Magnus A.: «Fredrik Hammond» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 22. april 2024 fra [https://snl.no/Fredrik_Hammond]</ref>

=== Panorama ===
[[Fil:Gammeltorv_panorama,_Denmark.jpg|800px|]]
== Referanser ==
<references/>


{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Gammeltorv}}
[[Kategori:Torg og plasser i København]]