Redigerer Gammeltestamentlige apokryfer

[[Fil:Judith und Holofernes (Michelangelo).jpg|thumb|En avgjørende scene i [[Judits bok]]: Judit rømmer med hærføreren [[Holofernes]]' hode; fra [[Michelangelo]]s freske i [[det sixtinske kapell]], ca. 1535.]]
'''De gammeltestamentlige apokryfer''' eller '''Deuterokanoniske bøker''' er en løst definert gruppe religiøse skrifter som er skrevet innenfor [[Det gamle testamente]]s tros- og tekstunivers, samt noen tillegg til gammeltestamentlige bøker som ble tatt med i den greske bibeloversettelsen [[Septuaginta]]. Verkene finnes ikke i [[Den hebraiske Bibelen]], som er jødedommens standardutvalg av hellige tekster, eller i den delen av [[Bibelens kanon]] som det er allmenn enighet om mellom de ulike kirkesamfunnene. I tillegg til de 7–8 + 2 tekstene som finnes i [[Den katolske kirke|den katolske kirkes]] kanon, finnes det flere andre skrifter fra samme periode, hvorav noen inngår i enkelte ortodokse kirkesamfunns kanon.

Disse tekstene er trolig skrevet mellom [[300 f.Kr.]] og [[100|100 e.Kr.]], i den «mellomtestamentlige perioden», etter [[Tanákh]] og før [[Misjna]]. Denne perioden faller sammen med [[hellenistisk jødedom]], og preges av at jødenes tro og trosutøvelse ble utfordret, først gjennom okkupasjonen av Judea under [[Aleksander den store]] og det etterfølgende [[Selevkid-dynastiet]], dernest gjennom økt assimilasjon og kulturmøter og til sist ved at [[Jerusalem]] og [[Tempelet i Jerusalem|tempelet]] ble ødelagt i år 70. Sammenligninger med jødenes prøvelser under eksilet i Babylon noen hundre år tidlige er vanlige i tekstene.

Jøder og protestanter omtaler skriftene som [[apokryfer]], som betyr «skjult». Katolikker og ortodokse anerkjenner dem som en «andre fase» av [[Bibelens kanon]], derav navnet «deuterokanoniske» i katolsk terminologi<ref>[http://www.katolsk.no/tro/tema/apenbaring/artikler/bibelen Den katolske kirkes Bibel], James Akin, oversatt fra engelsk av f. Claes Tande, katolsk.no 1996, besøkt 24. mai 2012</ref>, ettersom ''deuteros'' betyr ''den andre'' på [[gresk]]. Forfatterne av [[Det nye testamente]] var kjent med bøkene og siterte fra dem. Også blant [[kirkefedrene]] brukes disse skriftene på lik linje med de 66 bøkene i Bibelens kanon.

== Skriftene ==
[[Fil:Verrocchio workshop - Tobias and the Angel - NG.jpg|thumb|Tobit og engelen. Fra [[Tobits bok]] av [[Andrea del Verrocchio]], 1470-årene.]]
[[Fil:Uppsala domkyrka tomb Gustav Vasa03figures.jpg|thumb|Gravminne i [[Uppsala domkirke]] over den svenske kong [[Gustav Vasa]] og to av hans hustruer. Teksten er fra [[Siraks bok]], kap. 7, vers 36: «Tenk på din siste stund i alt du gjør, så vil du aldri synde.»]]
[[Fil:Plate 12 of 22 for the Macklin Bible after Loutherbourg. Bowyer Bible. Fraud of the Priests of Bel.gif|thumb|Fra [[Tillegg til Daniels bok]]: Daniel advarer kongen mot avgudsdyrking, og avslører hvordan prestene selv spiser av matofferet. Vignett fra Thomas Macklins 1816-utgave av apokryfene.]]
[[Fil:Susanna and the Elders (1610), Artemisia Gentileschi.jpg|thumb|''Fortellingen om Susanna'' fra [[Tillegg til Daniels bok]] har inspirert mange billedkunstnere; her [[Artemisia Gentileschi]] (1593–1652)]]
[[Fil:Juda-Maccabaeus.jpg|thumb|[[Judas Makkabeus]] ledet [[makkabeerne]]s opprør mot [[Selevkidriket]] ([[167 f.Kr.|167]]-[[160 f.Kr.]]). Bilde fra «Promptuarii Iconum Insigniorum»]]
Det finnes ikke ett entydig utvalg av apokryfe skrifter som kan beskrives som det uomtvistede autoriserte utvalget. Den romersk-katolske kirke regner med 8 skrifter, mens andre kirkesamfunn har andre utvalg i sin kanon. Listen nedenfor av åtte skrifter, to tillegg og fire «andre skrifter» er basert på det samme utvalget som finnes i de to nyeste norske utgavene.<ref>''Det Gamle testamentes apokryfiske bøker : de deuterokanoniske bøker''. (Bibelselskapet 1988) og ''Gammeltestamentlige apokryfer'' (Bokklubben, 2010)</ref> I innledningen til den norske 2010-utgaven, skrev [[teolog]] og [[førsteamanuensis]] i [[religionsvitenskap]] [[Dagfinn Rian]]: ''«Det som kunne savnes i dette utvalget, dersom man ser økumenisk på det, er [[Tredje Makkabeerbok]]. I en ortodoks bibelutgave ville denne normalt være med blant de deuterokanoniske bøker.»''<ref name="DR" />

Der bøkene vil være skilt ut som en egen bolk i protestantiske bibelutgaver, vil de ikke være utskilt i for eksempel katolske bibler. Der vil da for eksempel [[Salme 151]] komme sist i [[Salmenes bok]], ikke som et eget avsnitt i tillegget, slik det er i [[Det Norske Bibelselskap]]s utgaver som har med disse skriftene.<ref>John Bowker, ''Den fullstendige bibelhåndboken'', Det Norske Bibelselskap, 2001, ISBN 82-7694-058-7. Side 253.</ref> 

;Bøker i den katolske kirkes kanon
* '''[[Tobits bok]]''' kan karakteriseres som «en lærefortelling [eller] historisk roman med religiøs tendens»<ref name="DR" /> om den fromme jøden Tobit som bor i eksil i [[Ninive]] i [[Assyria]]. Den er trolig skrevet tidlig i det [[2. århundre f.Kr.]]
* '''[[Judits bok]]''' kan også karakteriseres som en «historisk novelle»<ref name="DR" /> og er lagt til perioden i [[Antikkens Israels og Judeas historie|Israels historie]], da [[Nebukadnesar II]] erobret [[Jerusalem]] i år [[597 f.Kr.]] Den fromme enken Judit forfører og dreper hærføreren [[Holofernes]]. Den er antagelig skrevet på [[hebraisk]] i løpet av [[200-tallet f.Kr.]]
* '''[[Tillegg til Esters bok]]''' er en utvidet versjon av [[Esters bok]] med seks avsnitt; boken har med det fått både en ny innledning og en ny avslutning, samt noen innskudd. I den utvidede teksten fortelles det om en drøm som Esters fosterfar Mordekai skal ha hatt, hvor en sammensvergelse mot perserkongen ble avslørt.
* '''[[Visdommens bok]]''' er en filosofisk-religiøs tekst som utgir seg for å være skrevet av [[Salomo]], og hensikten ser ut til å ha vært å «forene jødisk fromhet bygd på gammeltestamentlige skrifter med gresk (hellenistisk) tenkning, slik [forfatteren] møtte den i Alexandria».<ref name="DR" />
* '''[[Siraks bok]]''' er den lengste (51 kapitler) og eldste av de deuterokanoniske bøkene.<ref>[http://snl.no/Sirak snl.no: ''Sirak'']</ref> Den er skrevet på hebraisk omkring [[180 f.Kr.]], og inneholder flere ulike tekstsjangre: bønner, ordspråk, leveregler, formaninger og dikt.
* '''[[Baruks bok]]''' er en analyserende bearbeiding av sorgen over [[Jerusalem]]s ødeleggelse og bortførelsen til Babylon. Den angis å være skrevet av [[Baruk]] (en venn av profeten [[Jeremia]]), under jødenes [[babylonske fangenskap]] på [[500-tallet f.Kr.]], og den er skrevet i samme stil som [[profetbøkene (GT)|profetbøkene]] i GT. Mest sannsynlig er den skrevet på [[100-tallet f.Kr.]]
* '''[[Jeremias brev]]''', som i eldre utgaver ofte framsto som kapittel 6 i Baruks bok, presenterer seg som et brev fra [[Jeremia]] til jødene som skulle føres av sted som [[babylonske fangenskap|fanger til Babylon]]. Det fremstår som «en satirisk preken mot avgudsdyrkelse»<ref name="DR" />
* '''[[Tillegg til Daniels bok]]''' er tre separate avsnitt med «bønner og fortellinger med om lag samme preg som de øvrige tekstene i [[Daniels bok]]. De har ett hovedtema felles: Gud bevarer dem som setter sin lit til ham og følger hans bud.»<ref name="DR" /> Det mest kjente av tilleggene er ''Fortellingen om Susanna'', en novelle om en from ung kvinne som blir utsatt for falske anklager om ekteskapsbrudd.
* '''[[Første Makkabeerbok]]''' forteller om  [[Judas makkabeeren]] og [[makkabeerne]]s opprør mot [[Selevkid-dynastiet]], og omfatter perioden fra [[175 f.Kr.]] til [[134 f.Kr.]] Teksten veksler mellom en episk framstilling, innskutte bønner, og avskrifter av brev og dokumenter. Den historiske framstillingen regnes som troverdig.<ref name="DR" />
* '''[[Andre Makkabeerbok]]''' omfatter perioden fra ca. [[180 f.Kr.]] til [[161 f.Kr.]], og er en sammenfatning av et større historieverk i fem bind. Boken tolker historien teologisk, og i siste del fortelles det om flere [[martyr]]er, som har hatt stor betydning for den kristne kirke. Her nevnes for første gang i de jødiske/kristne hellige tekstene troen på de dødes oppstandelse og evige liv. 

;Andre apokryfiske skrifter
* '''[[Manasses bønn]]''' er en kort tekst; ett kapittel med 13 vers. Den er skrevet i [[2. århundre f.Kr.|det 2.]] eller [[1. århundre f.Kr.]], og har et liturgisk preg.
* '''[[Tredje Esra]]''' er en egen gresk oversettelse av [[Andre krønikebok|2. Krøn]] 35–36, [[Esras bok]] og [[Nehemjas bok]] 7–8, og har noen variasjoner i forhold til denne. I tillegg finnes det et eget, unikt avsnitt (3;1–5;6) om tre unge menn i den persiske kongens livgarde.<ref name="DR" />
* '''[[Fjerde Esra]]''' er en [[apokalypse]] med sju syner. Bakgrunnen er ødeleggelsen av [[Jerusalem]] i år [[70]] og de problemer dette skapte for jødisk tro. Det er [[erkeengelen Uriel]] som taler i synene. Teksten beskrives som «et trøsteskrift for dem som lider under disse hendelsene». De kristne tilføyelsene setter budskapet om trøst i trengsler inn i en kontekst av kristendomsforfølgelse i [[Romerriket]].<ref name="DR" />
* '''[[Salme 151]]''' er kort, bare sju vers, og presenterer seg som en tekst av [[Kong David|David]] etter tvekampen med Goliat.

== Tekstenes opprinnelse og tematikk ==
De fleste tekstene antas å være skrevet i perioden mellom [[300 f.Kr.]] og [[100|100 e.Kr.]]<ref>[[Per Kværne]] og [[Kari Vogt]]. ''Religionsleksikon''. Cappelen akademisk forlag, 2002 ISBN 82-02-19667-1</ref>, i en periode som i bibelvitenskapelig språkbruk kalles «mellomtestamentlig». I jødisk perspektiv er dette en periode mellom [[Tanákh]] (som det riktignok er uklart når var ferdig skrevet og redigert, men ca. [[100 f.Kr.]] kan være en antagelse.<ref name="DR" />) og den nye [[talmud]]iske litteraturen, som begynte med [[Misjna]] (ca. år [[200]]).

Perioden faller sammen med [[hellenistisk jødedom]]. Den preges av at jødenes tro og trosutøvelse ble utfordret, først gjennom okkupasjonen av Judea under [[Aleksander den store]] og det etterfølgende [[Selevkid-dynastiet]] (som ble besvart av [[makkabeerne]]s opprør), dernest gjennom økt assimilasjon og kulturmøter og til sist ved at [[Jerusalem]] og [[Tempelet i Jerusalem|tempelet]] ble ødelagt i år 70.

Som i det kanoniske Gamle testamentet kan man dele inn tekstene i de deuterokanoniske bøkene i sjangrer, som samsvarer med dem man finner blant bøkene i GT. Blant bøkene finner man historiebøker, som [[Første Makkabeerbok|Første-]] og [[Andre Makkabeerbok]], som forteller om forsøket på å hellenisere jødefolket i 175–167 f.Kr. og motstanden mot dette som ble ledet av Makkabeerbrødrene.<ref>David A deSilva. ''Introducing the Apocrypha, Message, Context and Significance'', 2002., side 117</ref> 

Det er visdomslitteratur som [[Siraks bok]], et skrift forfattet på [[hebraisk]] av en vismann i [[Jerusalem]] før helleniseringen satte inn,<ref name="atten">deSilva, side 18</ref> og [[Visdommens bok]], som forsøker å forene impulser fra gresk filosofi og jødisk fromhetsliv.<ref name="DR">Sitat og vurderinger fra [[Dagfinn Rian]]s innledning til ''Gammeltestamentlige apokryfer'', Bokklubben, 2010</ref> [[Tobits bok]], en fortelling om jødisk fromhet i [[diaspora]]en, og [[Judits bok]], en fortelling om hvordan Judit dreper [[Assyria|assyrernes]] hærfører, kan kalles historiske romaner eller noveller.<ref name="atten" /> Det er [[Liturgi|liturgiske tekster]] i [[Tillegg til Daniels bok|tillegget til Daniel]] og i [[Salme 151]],<ref name="atten" /> og til slutt finner man et [[Apokalypse|apokalyptisk]] skrift i [[Fjerde Esra]].<ref name="nitten">deSilva, side 19</ref>
<!--- Tekstene reflekterer ulike reaksjoner på disse utfordringene for jødedommen<ref name="DR">Sitat og vurderinger fra [[Dagfinn Rian]]s innledning til ''Gammeltestamentlige apokryfer'', Bokklubben, 2010</ref>: noen tekster henter sin handling fra det [[babylonske fangenskap]] på 500-tallet f.Kr., med historier som gir eksempler på at jødisk tro og liv kan overleve i møte med en hedensk overmakt. Slike tekster er blant annet [[Baruks bok]] og [[Judits bok]]. Andre tekster er apokalytiske og inneholder forventninger om Guds inngripen og rettferdige dom over troende og vantro, slik som [[Jeremias brev]] og [[Andre Makkabeerbok]]. En tredje tendens, som kommer til uttrykk i [[Visdommens bok]], er visdomslitteratur som forsøker å forene impulser fra gresk filosofi og jødisk fromhetsliv.--->

Fragmenter av tre deuterokanoniske bøker har blitt funnet blant [[Dødehavsrullene]]. ''[[Siraks bok]]'', hvis [[hebraisk]]e tekst allerede var kjent fra oppdagelsene i [[Ben Esra-synagogen]] i Kairo i 1896, har også blitt funnet i to skriftruller (2QSir eller 2Q18, 11QPs_a eller 11Q5) på hebraisk. En annen hebraisk skriftrull med ''[[Siraks bok]]'' har blitt funnet i [[Masada]] (MasSir).<ref name="Abegg"> Abegg, Martin; Flint, Peter; Ulrich, Eugene (1999): ''The Dead Sea Scroll Bible''. ISBN 9780060600648.</ref> [[Tobits bok]] har blitt funnet i Qumran i fire skriftruller skrevet på [[arameisk]] og en som var skrevet på hebraisk.<ref name="Abegg" /> [[Jeremias brev]] har blitt funnet i grotte 7 (7Q5) på gresk.<ref name="Abegg" />

== Ulike versjoner av kanon ==
Kristendommen arvet idéen om en kanon av hellige tekster fra jødedommen. Skrifter som ikke inngår i noen kanon, omtales dermed som ''apokryfe'' eller «utenforstående». I [[Talmud]] snakkes det om skrifter som «gjør hendene urene».<ref name="DR" />

[[Den hebraiske Bibelen]] representerer en minimumsversjon av kanon som det er enighet om. Gjennom [[Septuaginta]] presenteres et større utvalg, og denne differansen utgjør «en egen avgrenset tekstsamling i oldtiden og ble tatt med i kristenhetens bibler».<ref name="DR" /> Nyansen mellom de to utgavene av kanon ble drøftet i [[oldkirken]]; både av [[Origenes]] og [[Hieronymus]], som begge brukte begrepet ''apokryfer''. Hieronymus regnet den hebraiske bibelen som den mest troverdige, mens [[Augustin]] mente at Septuaginta i sin helhet burde anses som en guddommelig åpenbaring.<ref name="DR" /> Heller ikke Septuaginta er klar på hvilke bøker som er med. De tre viktige manuskriptene av Septuaginta man har fra de første århundrene, [[Codex Sinaiticus]] (fjerde århundre), [[Codex Vaticanus Graece 1209|Codex Vaticanus]] (fjerde århundre) og [[Codex Alexandrinus]] (femte århundre), inneholder alle «apokryfe» bøker, men de inneholder ikke de samme bøkene.<ref>deSilva, side 19</ref>

Den jødiske historikeren [[Josefus]] taler om 22 bøker.<ref>Josefus skrev i ''Mot Apion'' I, 8: «Vi har ikke 10 000 bøker blant oss, som er uenig med og motsier hverandre, men kun tjueto bøker som inneholder nedtegnelser all tid, og er rettelig antatt å være hellige.» Disse 22 bøkene utgjør den bibelske kanon i Den hebraiske Bibelen.</ref> Denne kanontenkningen finnes også hos biskopen [[Athanasius av Alexandria]]. På Athanasius' liste av 22 bøker i Det gamle testamente finnes imidlertid Baruks bok og Jeremias brev. Athanasius navngir samtidig fem av de deuterokanoniske bøker og to nytestamentlige apokryfer (''[[Didaké]]'' og ''[[Hermas' hyrde]]'') som han mente at ikke var en del av den bibelske kanon, men som ble anbefalt «av Fedrene» som oppbyggelig lesning for nyomvendte.<ref>Athanasius av Alexandria, [http://www.ccel.org/ccel/schaff/npnf204.xxv.iii.iii.xxv.html Excerpt from Letter 39]</ref> Bibelen i den tidlige kirke inkluderte alltid, med varierende grad av anerkjennelse, bøker som i dag kalles for deuterokanoniske.<ref>Kelly, J.N.D. (1978): ''Early Christian Doctrines'', HarperOne, s. 53</ref> 

Ved [[reformasjonen]] avviste [[Martin Luther]] at bøkene hører med til [[Bibelens kanon]]. Med henvisning til at den jødiske kanon ikke har dem med, ble de først hensatt til en egen del mellom Det gamle testamente og Det nye testamente, og senere fjernet helt fra de fleste protestantiske utgaver. Luther skal ha sagt at «Apokryfer, det er bøker som ikke kan anses likestilt med Den hellige skrift, men som likevel er nyttige og gode å lese.» [[Jean Calvin]] var derimot kritisk til dem, og i ''[[Westminster Confession]]'' slår man fast at bøkene ikke er guddommelig inspirert, ikke er med i kanonen og dermed ikke har noen autoritet i kirken eller skal bli brukt på noen annen måte enn andre menneskelige skrifter.<ref>deSilva, side 38</ref>

Tekstenes kanoniske status innenfor Den katolske kirke ble bekreftet av [[Konsilet i Trient]] i 1546, og begrepet «deuterokanonisk» ble introdusert i [[1566]] av teologen [[Sixtus av Siena]] (1520–69) for å beskrive de bibelske tekstene i Det gamle testamente som ble betraktet som [[Bibelens kanon|kanoniske]] av [[den katolske kirke]].<ref>[http://www.bible-history.com/isbe/C/CANON+OF+THE+OLD+TESTAMENT%2C+II/ Canon of the Old Testament, II], ''International Standard Bible Encyclopedia'', 1915</ref><ref name="cathenOT"> [http://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Canon_of_the_Old_Testament «Canon of the Old Testament»]. ''Catholic Encyclopedia''. New York: Robert Appleton Company. 1913.</ref> Begrepet «deuterokanonisk» viser til at denne ''andre fase av kanon'', skulle være et supplement til de «protokanoniske» bøker, den ''første fase av kanon''. På [[Konsilet i Trient]] vedtok man samtidig også at [[Manasses bønn]], [[Tredje Esra]] og [[Fjerde Esra]] skulle utgå fra den katolske kanon.

[[Den anglikanske kirke]] regner Tredje og fjerde Esra som en del av sin kanon. I [[Den ortodokse kirke]] omtales bøkene som deuterokanoniske, eller som ''anagignoskomena'', det vil si «lesbare».<ref>Vassiliadis, Petros: [http://users.auth.gr/~pv/inspiration.htm ''Inspiration, canon and authority of scripture: An orthodox hermeneutical perspective'']</ref> I en russisk-ortodoks katekisme som ble vedtatt i 1839, ble bøkene utelatt fra Bibelens kanon. I en uttalelse fra 1972 regnes følgende tekster som ''anagignoskomena'': Judit, Tredje Esra, 1–3 Makk, Tobit, Sirak, Visdommen, Jeremias brev og Baruk. Noen bibelutgaver tar i tillegg med Manasses bønn, Salme 151, [[Fjerde Esra]] og [[Fjerde Makkabeerbok]]. Noen andre ortodokse kirker, slik som [[Den etiopisk-ortodokse kirke]], regner også andre bøker inn i sin kanon.

== Virkningshistorie – Det nye testamente ==
Sitatene fra Det gamle testamente i Det nye testamente er hentet fra den [[gresk]]e [[Septuaginta]]utgaven – som både inneholder de deuterokanoniske bøker og andre [[apokryfer]]. Septuaginta var i omfattende grad akseptert og benyttet av gresklesende jøder på det første århundre, selv i romersk Judea, og det er derfor naturlig at teksten ble den mest benyttede blant de tidlige kristne, som var hovedsakelig gresktalende.

Det nye testamente har ingen direkte sitater fra apokryfene,<ref name="DR" /> men hentyder flere ganger til dem, og anvender felles tankegods.<ref>scripturecatholic.com [http://scripturecatholic.com/deuterocanon.html Deuterocanonical books in The New Testament]  {{Wayback|url=http://scripturecatholic.com/deuterocanon.html |date=20140801214700 }}</ref> I ''[[Brevet til hebreerne]]'' henspilles det i 1:3 til Visdommens bok 7:26, mens 11:35 refererer 2. Makk 6:18–7.42. Jakobs brev 1:19 gjengir innholdet fra Sirak 5:11, mens Jesu ord i [[Matteusevangeliet|Matt]] 11:28–30 kan minne om ord i Sirak 51:23–27. Rådene hans i [[Lukasevangeliet|Lukas]] 12:33 ligger nært Tobits råd til sin sønn Tobias i [[Tobits bok]].<ref>deSilva, side 23</ref> Andre forfattere i oldkirken siterer også apokryfene<ref>biblequery.org [http://www.biblequery.org/Bible/BibleCanon/WhatAboutTheApocrypha.htm What About the Apocrypha?], med en oversikt over kirkefedrenes bruk av apokryfene.</ref>, og [[Paulus]] viser nær kjennskap til [[Visdommens bok]] i [[Romerbrevet]]<ref>deSilva, side 24</ref>, og siterer også hedenske, greske skribenter og filosofer.

== Virkningshistorie – nyere tid == 
[[Fil:Requiem de Brahms.jpg|thumb|Fra en framføring av [[Brahms]]' «[[Ein deutsches Requiem]]». Verket inneholder tekster fra både det nye og det gamle testemente, i tillegg til tekster fra [[Visdommens bok]] og [[Siraks bok]].]]
Selv om tekstene ikke var en del av kanon, fikk de fortsatt «anvendelse innenfor protestantismen som oppbyggelsesbøker, moralkodekser og, ikke minst, som trøstebøker med motgang og dødsfall»<ref name="DR" />. [[Erik Pontoppidan|Pontoppidan]]s forklaring, ''[[Sandhed til gudfrygtighed]]'' (1737), inneholder 1520 sitat fra apokryfene, særlig fra Siraks bok. [[Martin Rinckart]]s salme «Nå la oss takke Gud» (1636) er diktet over Sirak 50:22f. Tekst fra Visdommens bok brukes i Den svenske kirkes gravferdsliturgi, mens tekst fra Manasses bønn finnes i Den norske kirkes tidligere bønn for [[bots- og bededag]]. [[Metodistkirken]] bruker flere tekster fra apokryfene i sin liturgi.

[[Händel]]s oratorier «Judas Maccabaeus» og «Susanna» bygger på tekst fra apokryfene; det gjør også [[Johann Sebastian Bach|Bach]]s kantate «Actus tragicus» (Sirak 14:17) og [[Brahms]]' «[[Ein deutsches Requiem]]».

Den finske forfatteren [[Aleksis Kivi]] hentyder til Tobits bok i sin ''[[Bygdeskomakerne]]'' (1864), mens [[Zacharias Topelius]] har et kapittel kalt «Judit og Holofernes» i sitt verk ''Fältskärns berättelser'' (1853–). [[Carl Michael Bellman]] (1740–95) siterer fra apokryfene i flere av sine bibelparodier. [[John Milton|Milton]]s dikt ''[[Det tapte paradis]]'' siterer særlig fra Fjerde Esra, mens [[Shakespeare]] siterer apokryfene omkring åtti steder, særlig i ''[[Kjøpmannen i Venedig]]'' og ''[[Kjært besvær forgjeves]]''.

Fortellingene om Tobit, Judit, Susanna (fra Tillegg til Daniels bok) og Daniels kamp med dragen var populære motiv for billedkunstnere både i renessansen og barokken. De finnes også i nordisk folkekunst, som i de svenske «[[dalmålning]]er». I en ortodoks lærebok i [[Ikon (kristendom)|ikon]]maling finnes rettledning for avbildning av Daniel og dragen, Susanna, Judits drap på Holofernes, Tobits bok og Jesajas himmelfart.<ref>Hele avsnittet om «Virkningshistorie – nyere tid» bygger på Dagfinn Rians innledning til 2010-utgaven.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
I Norge ble bøkene først utgitt i 1891, i forbindelse med den første oversettelsen til norsk av hele Bibelen. De ble gjenutgitt på moderne norsk i 1988. [[Det Norske Bibelselskap]] utga i 1994 en utgave av ''Bibelen med de apokryfiske bøker''.

* ''Det Gamle testamentes apokryfiske bøker: de deuterokanoniske bøker''. Det Norske bibelselskap, 1988. ISBN 82-541-0541-3
* {{Kilde bok
  | ref=Rian2006
  | forfatter=[[Dagfinn Rian|Rian, Dagfinn]]
  | utgivelsesår=2006
  | tittel=Innføring i de apokryfiske bøker
  | forlag=Bibelselskapets skriftserie 6, Det norske bibelselskap
  | isbn=978-82-541-0480-4
}}
* ''Gammeltestamentlige apokryfer''. Innledning av [[Dagfinn Rian]]. Bokklubben, 2010. ([[Verdens hellige skrifter]]; 62) ISBN 978-82-525-7497-5
* {{Kilde bok
  | ref=deSilva2002
  | forfatter=deSilva, David Arthur
  | utgivelsesår=2002
  | tittel=Introducing the Apocrypha, Message, Context and Significance
  | forlag=Baker Academic, 15. juli 2002
  | isbn=978-08-010-2319-4
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* bibel.no [https://web.archive.org/web/20121006103025/http://www.bibel.no/Hovedmeny/OmBibelen/Tilblivelse/Inndeling.aspx Bibelens inndeling]
{{-}}
{{GT}}
{{Apokryfer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gammeltestamentlige apokryfer| ]]
[[Kategori:Det gamle testamente]]
[[Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter]]
[[Kategori:Kristne begrep]]


{{Anbefalt}}