Redigerer Gammelgresk

{{Greske bokstaver}}

'''Gammelgresk''' eller '''oldgresk''' er et trinn i det [[gresk språk|greske språkets]] historie, og gjelder oftest to perioder i [[gresk historie]]: Det [[arkaisk]]e og det [[klassisk tid|klassiske Hellas]]. Den [[antikkens Hellas|antikke]] perioden i gresk historie inkluderer også den [[hellenisme|hellenistiske]] perioden, men språket i denne perioden tilhører et annet trinn, nemlig [[koine-gresk|hellenistisk gresk]]. For informasjon om det greske språket før oppfinnelsen av det [[gresk alfabet|greske alfabetet]], se [[mykensk gresk]] og [[urgresk]].

== Dialekter av gammelgresk ==
[[Fil:Ancient greek dialects-no.svg|thumb|right|Grafisk fremstilling av dialektenes utbredelse]]

Grekernes tidlige historie er ikke kjent i særlig detalj, men det har vært en vanlig antagelse at greske stammer, omkring og i alle tilfeller ikke senere enn 2000 f.Kr. innvandret etappevis i området rundt omkring [[Egeerhavet]]. Et sted mellom 1600 og 1100 f.Kr. oppstod de [[Mykensk kultur|mykenske]] riker på [[Peloponnes]]-halvøya. Karakteristisk var mangelen på et alfabetisk skriftspråk, hvilket først oppstod en tid innen [[8. århundre f.Kr.|700-tallet f.Kr.]], etter alt å dømme videreført med modifikasjoner fra [[Fønikia|fønikerne]]. Grekerne utgjorde ingen felles nasjonal stat, men deres språk har virket samlende historisk, spesielt da dialektene sjeldent var så forskjellige at det ville være vanskelig å forstå hverandre, og man har i ettertiden kunnet inndele dem i følgende hovedvarianter med flytende geografiske grenser:

* '''[[Dorisk gresk|Dorisk]]''', som bredte seg på den østlige og sørlige delen av Peloponnes, og dessuten nordvest i Hellas og i [[Korint]] samt på [[Kreta]]. Særlig brukt som dramatisk språk, altså for tragedie og komedie.
* '''[[Aiolisk]]''', som særlig fikk utbredelse i [[Thessalia]] og [[Boeotia]], så vel som [[Lésvos]] og [[Lilleasia]]s nærliggende kyst. Her bør nevnes [[Sapfo]] og [[Alkaios]], som brukte et slikt språk til lyrisk diktning.
* '''[[Jonisk gresk|Jonisk]]''', i [[Attika]] og på øya [[Évvia|Evboia]], også på den nordligste del av øygruppen [[Kykladene]] i Egeerhavet, og den sentrale delen av [[Lilleasia]]s vestlige kyst. [[Homer]]s [[kunstspråk]] ([[homerisk gresk]]) er preget av både aiolisk og jonisk.
* '''[[Attisk gresk|Attisk]]''', [[Athen]]s språk, som den dag i dag fungerer som standardspråk når det undervises i antikkens gresk. Dets språklige grunnlag kommer fra jonisk, og dets gjennombrudd som litterært språk fulgte [[Perserriket|persernes]] nederlag i [[479 f.Kr.]] Viktige personer her er [[Platon]], [[Thukydid]], [[Xenofon]] og [[Demosthenes (taler)|Demosthenes]].

Grekerne skulle med tiden få et felles skriftspråk, som følger av [[Aleksander den store]]s erobringer. Ettersom gresk kultur og sivilisasjon oppnådde en betraktelig spredning, oppstod det i denne [[Hellenisme|hellenistiske]] perioden et ''[[lingua franca]]'' som vi kjenner som '''[[koiné]]gresk'''. Dette språket er ikke minst kjent fra [[Det nye testamente]].

== Lyder og uttale ==
I antikken ble gammelgresk ble skrevet med de store [[gresk alfabet|greske bokstavene]], uten bruk av mellomrom.

Eksemplene under skal representere [[attisk gresk]] på [[400-tallet f. Kr.]]. Selv om den antikke uttalen ikke kan rekonstrueres med sikkerhet, er det greske språket spesielt godt dokumentert fra denne perioden, og det er liten uenighet blant lingvistene når det gjelder lydenes generelle natur.

=== Konsonanter ===
* '''β''': [{{IPA-lenke|b}}]
* '''γ''' ble oftest uttalt som [{{IPA-lenke|g}}], men foran κ, γ, χ, og ξ ble den uttalt som [{{IPA-lenke|ŋ}}].
* '''δ''': [{{IPA-lenke|d}}]
* '''ϝ''' ([[digamma]]) ble brukt i noen dialekter for å representere lyden [{{IPA-lenke|w}}].
* '''ζ''': Det er uklart om bokstaven uttaltes [{{IPA|dz}}] eller [{{IPA|zd}}], eller kanskje begge.
* '''θ''': [{{IPA-lenke|t|tʰ}}]
* '''κ''': [{{IPA-lenke|k}}]
* '''λ''': [{{IPA-lenke|l}}]
* '''μ''': [{{IPA-lenke|m}}]
* '''ν''': [{{IPA-lenke|n}}]
* '''ξ''': [{{IPA-lenke|ks}}]
* '''π''': [{{IPA-lenke|p}}]
* '''ρ''' ble uttalt [{{IPA-lenke|r}}]. Først i et ord hadde ρ alltid ''spiritus asper'': ῥ-, som trolig ble uttalt stumt ([{{IPA-lenke|r||r &#805;}}]) eller aspirert ([{{IPA-lenke|r|rʰ}}]). Samme ortografi forekommer ofte når ρ skrives dobbelt: ῤῥ.
* '''σ''': [{{IPA-lenke|s}}], men ble antagelig uttalt stemt ([{{IPA-lenke|z}}]) foran andre stemte konsonanter.
* '''τ''': [{{IPA-lenke|t}}]
* '''φ''': [{{IPA-lenke|p|pʰ}}]
* '''χ''': [{{IPA-lenke|k|kʰ}}]
* '''ψ''': [{{IPA-lenke|ps}}]
* '''[[spiritus asper]]''': [{{IPA-lenke|h}}]

=== Skjematiske tabeller ===

==== Korte vokaler ====
Kort e (ε i gresk skrift) vises under som en midtre lukket vokal [{{IPA-lenke|e}}], men kan ha vært nærmere [{{IPA-lenke|ɛ}}].

{| class="wikitable" border="1" cellpadding="3" cellspacing="0" align="center"
|-----
! width="25%" | &nbsp;
! width="20%" | [[Fremre vokal|Fremre]]
! width="20%" | [[Bakre vokal|Bakre]]
|-----
! align="left" | [[Trang vokal|Trang]] [[Urundet vokal|urundet]]
| {{IPA-lenke|i}}
| align="right" | &nbsp;
|-----
! align="left" | [[Trang vokal|Trang]] [[Rundet vokal|rundet]]
| {{IPA-lenke|y}}
| align="right" | &nbsp;
|-----
! align="left" | [[Halvtrang vokal|Halvtrang]]
| align="center" | {{IPA-lenke|e}}
| align="right" | {{IPA-lenke|o}}
|-----
! align="left" | [[Åpen vokal|Åpen]]
| align="right" | {{IPA-lenke|a}}
| align="right" | &nbsp;
|}

==== Lange vokaler ====
[{{IPA-lenke|o|oː}}] (ου med gresk skrift) hadde antagelig utviklet seg til [{{IPA-lenke|u|uː}}] på 300-tallet.

{| class="wikitable" border="1" cellpadding="3" cellspacing="0" align="center"
|-----
! width="25%" | &nbsp;
! width="20%" | [[Fremre vokal|Fremre]]
! width="20%" | [[Bakre vokal|Bakre]]
|-----
! align="left" | [[Trang vokal|Trang]] [[urundet vokal|urundet]]
| {{IPA-lenke|i|iː}}
| align="right" | &nbsp;
|-----
! align="left" | [[Trang vokal|Trang]] [[Rundet vokal|rundet]]
| {{IPA-lenke|y|yː}}
| align="right" | &nbsp;
|-----
! align="left" | [[Halvtrang vokal|Halvtrang]]
| align="center" | {{IPA-lenke|e|eː}}
| align="right" | {{IPA-lenke|o|oː}}
|-----
! align="left" | [[Halvåpen vokal|Halvåpen]]
| align="center" | {{IPA-lenke|ɛ|ɛː}}
| align="right" | {{IPA-lenke|ɔ|ɔː}}
|-----
! align="left" | [[Åpen vokal|Åpen]]
| align="right" | {{IPA-lenke|a|aː}}
| align="right" | &nbsp;
|}

=== Konsonanter ===
{| class="wikitable" cellspacing="0" cellpadding="5" border="1"
! width="100px"|
! [[Bilabial konsonant|Bilabial]]
! [[Alveolar konsonant|Alveolar]]
! [[Velar konsonant|Velar]]
! [[Glottal konsonant|Glottal]]
|-
| '''[[Plosiv]]'''
| align="center"| {{IPA-lenke|p}} {{IPA-lenke|b}}
| align="center"| {{IPA-lenke|t}} {{IPA-lenke|d}}
| align="center"| {{IPA-lenke|k}} {{IPA-lenke|g}}
| align="center"| &nbsp;
|-
| '''[[Aspirert konsonant|Aspirert]]''' '''[[plosiv]]'''
| align="center"| {{IPA-lenke|p|pʰ}}&nbsp;&nbsp;&nbsp;
| align="center"| {{IPA-lenke|t|tʰ}}&nbsp;&nbsp;&nbsp;
| align="center"| {{IPA-lenke|k|kʰ}}&nbsp;&nbsp;&nbsp;
| align="center"| &nbsp;
|-
| [[nasal konsonant|'''Nasal''']]
| align="center"| {{IPA-lenke|m}}
| align="center"| {{IPA-lenke|n}}
| align="center"| {{IPA-lenke|ŋ}}
| align="center"| &nbsp;
|-
| '''[[Vibrant]]'''
| align="center"| &nbsp;
| align="center"| {{IPA-lenke|r|r&#805;}} {{IPA-lenke|r}}
| align="center"| &nbsp;
| align="center"| &nbsp;
|-
| '''[[Frikativ]]'''
| align="center"| &nbsp;
| align="center"| {{IPA-lenke|s}} {{IPA-lenke|z}}
| align="center"| &nbsp;
| align="center"| {{IPA-lenke|h}}
|-
| '''[[Lateral approksimant]]'''
| align="center"| &nbsp;
| align="center"| {{IPA-lenke|l}}
| align="center"| &nbsp;
| align="center"| &nbsp;
|}

Merk: [{{IPA-lenke|z}}] var en [[allofon]] av [{{IPA-lenke|s}}]. Den ble brukt før [[stemt konsonant|stemte konsonanter]], og spesielt i sammensetningen [zd] skrevet som ''zeta'' (ζ). [{{IPA-lenke|r|r&#805;}}] (ustemt r) ble skrevet som ''rho'' med ''[[spiritus asper]]'' og var sannsynligvis en allofon av [{{IPA-lenke|r}}].

=== Konsonantgrupper ===
Det er tre hovedgrupper av konsonanter:
* Lukkelyder. Tre undergrupper: velarer (''k'', ''g'', ''kh''), labialer (''p'', ''b'', ''ph'') og dentaler (''t'', ''d'', ''th'').
* Sonanter (''m'', ''n'', ''l'', ''r'').
* Frikativer (''s'', ''h'').

=== Konsonantsammentrekninger ===
Når verbene bøyes, støter konsonantene ofte sammen. Forskjellige [[sandhi]]-regler gjelder.

Regler:
* '''Hovedregel''': Når to lyder kommer ved siden av hverandre, blir de assimilert til den førstes stemthet og den andres aspirasjon.
** Denne regelen gjelder fullt og helt for lukkelyder. Frikativer assimilieres bare i stemthet, mens sonanter ikke assimileres.
* Foran en ''s'' (futurum, aorist) blir velarer ''k'', labialer ''p'', mens dentaler forsvinner.
* Foran en ''th'' (aorist passiv) blir velarer ''kh'', labialer ''ph'' og dentaler ''s''.
* Foran en ''m'' (perfektum medium første person entall, første person flertall, partisipp) blir velarer ''g'', nasal + velar blir ''g'', labialer ''m'', dentaler og ''n'' blir ''s'', mens andre sonanter forblir som de er.

=== Aksent ===
I klassisk gresk benyttet man seg av tre typer aksenter: '''akutt''' (´), '''gravis''' (`), og '''cirkumfleks''' (ˆ), opprinnelig for å angi stigning i tonehøyde (fem toner ved akutt, tre ved gravis, og stigende-synkende tone ved cirkumfleks). En tid innen 400 e.Kr. hadde det forekommet et skifte til trykkbetoning. Selve aksentsystemet kan spores tilbake til Aristofanes fra Bysants rundt omkring 200 f.Kr., den gang med tanke på utlendinger som ville lære seg korrekt uttale. Forøvrig har aksentene en ''fonemisk'' funksjon, det vil si at de skiller mellom likt stavede ord som har ulik betydning, men de har i grunnen ikke blitt tatt i bruk i antikke manuskripter, i motsetning til trykte tekster hvor de alltid har forekommet.

Aksentplassering følger visse regler. Greske ord betones på en av de tre siste stavelsene, og stavelsens lengde er ofte avgjørende. Man snakker om lang stavelse dersom den har lang vokal eller diftong, ellers kort. Man kan ikke aksentuere den tredje siste stavelsen dersom den siste er lang. Aksenten settes forøvrig helst så langt foran som mulig i verbets personbøyde former, og beholdes i substantiv og adjektiv vanligvis på samme sted i bøyde former som i nominativ entall, med mindre dette forhindres av lang siste stavelse. Konkrete regler for de tre aksenttyper er som følger:

* '''Akutt''' kan betone en av de tre siste stavelser, den være seg lang eller kort. I fortløpende tekst svekkes den over siste stavelse til gravis. Akutt over siste stavelse skal fastholdes foran skilletegn. På tredje siste posisjon kalles den '''proparoxyton''', på nest siste '''paroxyton''', og den siste '''oxyton'''.
* '''Cirkumfleks''' kan kun betone diftong eller lang vokal, og stå over en av de to siste stavelsene. Dersom den siste stavelsen er lang kan ikke dette aksenttegnet stå over nest siste stavelse. Derimot er cirkumfleks påkrevet når den nest siste stavelsen er lang og aksentuert, og den siste stavelsen er kort. På nest siste posisjon kalles den '''properispomenon''', på siste '''perispomenon'''. Gravis på siste posisjon kalles '''baryton'''.
* '''Gravis''' finnes kun i fortløpende tekst, som erstatning for akutt i siste stavelse.

=== Kompensatorisk forlengelse ===
[…]

=== Augment ===
Indikativ av fortidstider får prefikset /e-/. Dette var sannsynligvis opprinnelig et separat ord, som betydde noe slikt som «da». [[Augment]] legges til [[indikativ]] av [[aorist]], [[imperfektum]] og [[pluskvamperfektum]], men ikke til noen av de andre aoristformene (det finnes ingen andre former av imperfektum og pluskvamperfektum).

Det er to typer augment i gresk; syllabisk og kvantitativt. Det syllabiske augment legges til stammer som begynner på konsonant, og setter simpelthen til prefikset ''e'' (stammer som begynner på ''r'' legger imidlertid til ''er''). Det kvantitative augment settes til stammer som begynner på vokaler, og medfører en forlengelse av vokalen:

* ''a, ā, e, ē'' → ''ē''
* ''i, ī'' → ''ī''
* ''o, ō'' → ''ō''
* ''u, ū'' → ''ū''
* ''ai'' → ''ēi''
* ''ei'' → ''ēi'' eller ''ei''
* ''oi'' → ''ōi''
* ''au'' → ''ēu'' eller ''au''
* ''eu'' → ''ēu'' eller ''eu''
* ''ou'' → ''ou''

Noen verb får uregelmessig augment; den vanligste varianten er ''e → ei''. Denne uregelmessigheten kan forklares diakronisk ved tapet av ''s'' mellom vokalene.

I poesi ([[episk gresk]]) utelates av og til augmentet.

Augmentet kan av og til erstatte reduplikasjon; se under.

=== Reduplikasjon ===
Alle former av [[perfektum]], pluskvamperfektum og [[futurum perfektum]] redupliserer verbstammens første stavelse. Det er tre typer [[reduplikasjon]]:
* Syllabisk reduplikasjon. De fleste verb som begynner med en enkelt konsonant, eller konsonantgruppe bestående av en lukkelyd og en sonant, legger til en stavelse som består av den første konsonanten fulgt av en ''e''. En aspirert konsonant redupliserer imidlertid den uaspirerte ekvivalenten: [[Grassmans lov]].
* Augment: Verb som begynner på vokal, samt de som begynner på en konsonantgruppe annerledes en den nevnte (og av og til noen andre verb), redupliserer på samme måte som for augmentet. Legg merke til at dette gjelder alle former av perfektum, ikke bare perfektum.
* Attisk reduplikasjon: Noen verb som begynner på ''a'', ''e'' eller ''o'', fulgt av en sonant (eller av og til ''d'' eller ''g'') redupliserer ved å legge til en stavelse bestående av den første vokalen og den neste konsonanten, og ved å forlenge den følgende vokalen. Slik ''er- → erēr, an → anēn, ol → olōl, ed → edēd''. Dette er ikke særegent for [[attisk gresk]], tross navnet. Opprinnelig impliserte dette reduplikasjon av en konsonantgruppe bestående av en [[laryngal]] og en sonant; slik ''h₃l → h₃leh₃l → olōl'' med vanlig gresk laryngalutvikling. (Tilsvarende for former med lukkelyder).

Uregelmessig reduplikasjon kan forstås diakront. For eksempel har ''lambanō'' (rot ''lab'') perfektumstammen ''eilēpha'' (ikke ''*lelēpha'') fordi ordet opprinnelig var ''slambanō'', med perfektum ''seslēpha'', som utviklet seg til ''eilēpha''.

== Morfologi ==

=== Substantiv ===
Gammelgreske substantiv har tre tall (entall, totall ([[dualis]]) og flertall), tre kjønn (maskulinum, femininum og nøytrum) og fem [[kasus]] ([[nominativ]], [[genitiv]], [[dativ]], [[akkusativ]] og [[vokativ]]). De to større bøyningsklassene ([[deklinasjon]])ene er vokal-deklinasjonen og konsonant-deklinasjonen. Vokal-deklinasjonen er delt i alfa-deklinasjonen og omikron-deklinasjonen.

==== Alfa-deklinasjonen ====
Alfa-deklinasjonen omfatter stort sett, men ikke utelukkende feminine substantiver. Ord som tilhører denne klassen har stammer som slutter på alfa, enten kort eller lang. Under noen omstendigheter kan alfa bli til eta.

<!--

I tabellen under er gitt tre eksempler: stammer med lang alfa (ᾱ-stammer), kort alfa (α-stammer) og stammer som kan slutte på eta (η-stammer).

{| rules=all style="text-align: left; border: 1px solid darkgray;" cellpadding=3
! rowspan="3" |
! colspan="18" style="text-align: center;" | '''Feminin'''
|-
! colspan="6" style="text-align: center;" | '''{{Unicode|ᾱ}}-stems (''{{Unicode|χώρᾱ}}'' ''{{Unicode|khṓrā}}'' 'land') '''
! colspan="6" style="text-align: center;" | '''{{Unicode|α}}-stems (''{{Unicode|Μοῦσα}}'' ''{{Unicode|Moûsa}}'' '[[muse]]') '''
! colspan="6" style="text-align: center;" | '''{{Unicode|η}}-stems (''{{Unicode|τῑμή}}'' ''{{Unicode|tīmḗ}}'' 'ære') '''
|-
! colspan="2" style="text-align: center;" | '''Singular'''
! colspan="2" style="text-align: center;" | '''Dual'''
! colspan="2" style="text-align: center;" | '''Plural'''
! colspan="2" style="text-align: center;" | '''Singular'''
! colspan="2" style="text-align: center;" | '''Dual'''
! colspan="2" style="text-align: center;" | '''Plural'''
! colspan="2" style="text-align: center;" | '''Singular'''
! colspan="2" style="text-align: center;" | '''Dual'''
! colspan="2" style="text-align: center;" | '''Plural'''
|-
| '''Nominative''' || {{Unicode|χώρᾱ}} || {{Unicode|khṓrā}} || {{Unicode|χώρᾱ}} || {{Unicode|khṓrā}} || {{Unicode|χῶραι}} || {{Unicode|khôrai }} || {{Unicode|Μοῦσα}} || {{Unicode|Moûsa}} || {{Unicode|Μούσᾱ}} || {{Unicode|Moúsā}} || {{Unicode|Μοῦσαι}} || {{Unicode|Moûsai}} || {{Unicode|τῑμή}} || {{Unicode|tīmḗ}} || {{Unicode|τῑμᾱ́}} || {{Unicode|tīmā}}́ || {{Unicode|τῑμαί}} || {{Unicode|tīmaí}}
|-
| '''Vocative''' || {{Unicode|χώρᾱ}} || {{Unicode|khṓrā}} || {{Unicode|χώρᾱ}} || {{Unicode|khṓrā}} || {{Unicode|χῶραι}} || {{Unicode|khôrai}} || {{Unicode|Μοῦσα}} || {{Unicode|Moûsa}} || {{Unicode|Μούσᾱ}} || {{Unicode|Moúsā}} || {{Unicode|Μοῦσαι}} || {{Unicode|Moûsai}} || {{Unicode|τῑμή}} || {{Unicode|tīmḗ || {{Unicode|τῑμᾱ́}} || {{Unicode|tīmā́}} || {{Unicode|τῑμαί}} || {{Unicode|tīmaí}}
|-
| '''Accusative''' || {{Unicode|χώρᾱν}} || {{Unicode|khṓrān}} || {{Unicode|χώρᾱ}} || {{Unicode|khṓrā}} || {{Unicode|χώρᾱς}} || {{Unicode|khṓrās}} || {{Unicode|Μοῦσαν}} || {{Unicode|Moûsan}} || {{Unicode|Μούσᾱ}} || {{Unicode|Moúsā}} || {{Unicode|Μούσᾱς}} || {{Unicode|Moúsās}} || {{Unicode|τῑμήν}} || {{Unicode|tīmḗn}} || {{Unicode|τῑμᾱ́}} || {{Unicode|tīmā́}} || {{Unicode|τῑμᾱ́ς}} || {{Unicode|tīmā́s}}
|-
| '''Genitive''' || {{Unicode|χώρᾱς}} || {{Unicode|khṓrās}} || {{Unicode|χώραιν}} || {{Unicode|khṓrain}} || {{Unicode|χωρῶν}} || {{Unicode|khōrôn}} || {{Unicode|Μούσης}} || {{Unicode|Moúsēs}} || {{Unicode|Μούσαιν}} || {{Unicode|Moúsain}} || {{Unicode|Μουσῶν}} || {{Unicode|Mousôn}} || {{Unicode|τῑμῆς}} || {{Unicode|tīmês}} || {{Unicode|τῑμαῖν}} || {{Unicode|tīmaîn}} || {{Unicode|τῑμῶν}} || {{Unicode|tīmôn}}
|-
| '''Dative''' || {{Unicode|χώρᾳ}} || {{Unicode|khṓrāi}} || {{Unicode|χώραιν}} || {{Unicode|khṓrain}} || {{Unicode|χώραις}} || {{Unicode|khṓrais}} || {{Unicode|Μούσῃ}} || {{Unicode|Moúsēi}} || {{Unicode|Μούσαιν}} || {{Unicode|Moúsain}} || {{Unicode|Μούσαις}} || {{Unicode|Moúsais}} || {{Unicode|τῑμῇ}} || {{Unicode|tīmêi}} || {{Unicode|τῑμαῖν}} || {{Unicode|tīmaîn}} || {{Unicode|τῑμαῖς}} || {{Unicode|tīmaîs}}
|}

Kort alfa-stammer finnes ikke blant maskuline substantiv, altså bøyes bare {{Unicode|ᾱ}}-stammer og {{Unicode|η}}-stammer.
{| rules=all style="text-align: left; border: 1px solid darkgray;" cellpadding=3
! rowspan="3" |
! colspan="12" style="text-align: center;" | '''Maskulin'''
|-
! colspan="6" style="text-align: center;" | '''{{Unicode|ᾱ}}-stems (''{{Unicode|ταμίᾱς}}'' ''{{Unicode|tamíās}}'' tjener) '''
! colspan="6" style="text-align: center;" | '''η-stems (''{{Unicode|ποιητής}}'' ''{{Unicode|poiētḗs}}'' dikter) '''
|-
! colspan="2" style="text-align: center;" | '''Singular'''
! colspan="2" style="text-align: center;" | '''Dual'''
! colspan="2" style="text-align: center;" | '''Plural'''
! colspan="2" style="text-align: center;" | '''Singular'''
! colspan="2" style="text-align: center;" | '''Dual'''
! colspan="2" style="text-align: center;" | '''Plural'''
|-
| '''Nominative''' || {{Unicode|ταμίᾱς}} || {{Unicode|tamíās}} || {{Unicode|ταμίᾱ}} || {{Unicode|tamíā}} || {{Unicode|ταμίαι}} || {{Unicode|tamíai}} || {{Unicode|ποιητής}} || {{Unicode|poiētḗs}} || {{Unicode|ποιητᾱ́}} || {{Unicode|poiētā́}} || {{Unicode|ποιηταί}} || {{Unicode|poiētaí}}
|-
| '''Vocative''' || {{Unicode|ταμίᾱ}} || {{Unicode|tamíā}} || {{Unicode|ταμίᾱ}} || {{Unicode|tamíā}} || {{Unicode|ταμίαι}} || {{Unicode|tamíai}} || {{Unicode|ποιητά}} || {{Unicode|poiētá}} || {{Unicode|ποιητᾱ́}} || {{Unicode|poiētā́}} || {{Unicode|ποιηταί}} || {{Unicode|poiētaí}}
|-
| '''Accusative''' || {{Unicode|ταμίᾱν}} || {{Unicode|tamíān}} || {{Unicode|ταμίᾱ}} || {{Unicode|tamíā}} || {{Unicode|ταμίᾱς}} || {{Unicode|tamíās}} || {{Unicode|ποιητήν}} || {{Unicode|poiētḗn}} || {{Unicode|ποιητᾱ́}} || {{Unicode|poiētā́}} || {{Unicode|ποιητᾱ́ς}} || {{Unicode|poiētā́s}}
|-
| '''Genitive''' || {{Unicode|ταμίου}} || {{Unicode|tamíou}} || {{Unicode|ταμίαιν}} || {{Unicode|tamíain}} || {{Unicode|ταμιῶν}} || {{Unicode|tamiôn}} || {{Unicode|ποιητοῦ}} || {{Unicode|poiētoû}} || {{Unicode|ποιηταῖν}} || {{Unicode|poiētaîn}} || {{Unicode|ποιητῶν}} || {{Unicode|poiētôn}}
|-
| '''Dative''' || {{Unicode|ταμίᾳ}} || {{Unicode|tamíāi}} || {{Unicode|ταμίαιν}} || {{Unicode|tamíain}} || {{Unicode|ταμίαις}} || {{Unicode|tamíais}} || {{Unicode|ποιητῇ}} || {{Unicode|poiētêi}} || {{Unicode|ποιηταῖν}} || {{Unicode|poiētaîn}} || {{Unicode|ποιηταῖς}} || {{Unicode|poiētaîs}}
|}

-->

== Eksempeltekst ==
Fra [[Platon]]s ''[[Menon]]'':

'''Μένων'''

ἔχεις μοι εἰπεῖν, ὦ Σώκρατες, ἆρα διδακτὸν ἡ ἀρετή; ἢ οὐ διδακτὸν ἀλλ' ἀσκητόν; ἢ οὔτε ἀσκητὸν οὔτε μαθητόν, ἀλλὰ φύσει παραγίγνεται τοῖς ἀνθρώποις ἢ ἄλλῳ τινὶ τρόπῳ;

'''Σωκράτης'''

ὦ Μένων, πρὸ τοῦ μὲν Θετταλοὶ εὐδόκιμοι ἦσαν ἐν τοῖς Ἕλλησιν καὶ ἐθαυμάζοντο ἐφ' ἱππικῇ τε καὶ πλούτῳ, νῦν δέ, ὡς ἐμοὶ δοκεῖ, καὶ ἐπὶ σοφίᾳ, καὶ οὐχ ἥκιστα οἱ τοῦ σοῦ ἑταίρου Ἀριστίππου πολῖται Λαρισαῖοι. τούτου δὲ ὑμῖν αἴτιός ἐστι Γοργίας· ἀφικόμενος γὰρ εἰς τὴν πόλιν ἐραστὰς ἐπὶ σοφίᾳ εἴληφεν Ἀλευαδῶν τε τοὺς πρώτους, ὧν ὁ σὸς ἐραστής ἐστιν Ἀρίστιππος, καὶ τῶν ἄλλων Θετταλῶν. καὶ δὴ καὶ τοῦτο τὸ ἔθος ὑμᾶς εἴθικεν, ἀφόβως τε καὶ μεγαλοπρεπῶς ἀποκρίνεσθαι ἐάν τίς τι ἔρηται, ὥσπερ εἰκὸς τοὺς εἰδότας, ἅτε καὶ αὐτὸς παρέχων αὑτὸν ἐρωτᾶν τῶν Ἑλλήνων τῷ βουλομένῳ ὅτι ἄν τις βούληται, καὶ οὐδενὶ ὅτῳ οὐκ ἀποκρινόμενος.

== Se også ==
*[[Wikipedia:Transkripsjon fra gresk|Transkripsjon fra gresk]]

== Litteratur ==

*Tor Hauken: ''Lógos Attikós: Lærebok i gresk'', Fagbokforlaget, 2001. ISBN 82-7674-641-1
*Einar Weidemann: ''Antikken i Perspektiv: Kulturhistoriske emner fra det gamle Hellas og Roma'', Aschehoug, 1989. ISBN 82-03-13030-5
*Chr. Gorm Tortzen: ''Prologos: introduktion til græsk'', [[Museum Tusculanums Forlag]], 1999. ISBN 87-7289-467-9
*Chr. Gorm Tortzen: ''Basis: græsk grammatik for begyndere'', Museum Tusculanums Forlag, 1999. ISBN 87-7289-426-1
* ''An Intermediate Greek-English Lexicon: Founded upon the 7th ed. of Liddell and Scott's Greek-English Lexicon'', 1889. ISBN 978-0-19-910206-8
*Gavin Betts, Alan Henry: ''Teach Yourself Ancient Greek'', 2003. ISBN 0-340-86785-X
*William W. Goodwin: ''A Greek Grammar Revised and Enlarged'', 1892.

== Eksterne lenker ==
* [http://perswww.kuleuven.be/~u0013314/greekg.htm Ancient Greek Grammar on the Web]
* [http://www.perseus.tufts.edu/cache/perscoll_Greco-Roman.html Perseus Greek and Roman Materials]
* [http://www.textkit.com Textkit : Greek & Latin Learning Tools]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gresk]]
[[Kategori:Språk i antikkens Hellas]]