Redigerer Gammelfransk

'''Gammelfransk''' er en betegnelse for et historisk [[fransk språk]] og på den periode i det franske språkets utvikling i tiden rundt år [[800]] til år [[1300]].<ref>År [[842]] er datoen for ''Serments de Strasbourg'', det tidligste kjente dokument som ble skrevet på morsmålet (det vil si ikke latin).</ref>

Gammelfransk er karakterisert av en stor rikdom når det gjelder lyd- og formlære. Til det mer kompliserte i forhold til moderne fransk hører tokasusbøyningen av [[substantiv]], [[adjektiv]] og [[pronomen]] foruten parallelle bøyningsmønster for verb. Til gjengjeld er ordstillingen fri og setningsbygningen parataktisk: setningene består hovedsakelig av hovedsatser. Når det gjelder vokabularet, eksisterte det et stort antall [[synonym]]er.

Det eksisterte et stort antall regionale forskjeller, eksempelvis skilte [[gammelnormannisk]] seg ut med andre språklige påvirkninger, blant annet fra [[norrønt språk|norrønt]], som følge av en ikke ubetydelig mengde skandinaver som slo seg ned i Normandie. Gammelfransk, hovedsakelig dialekten fra et større område kulturelt sentrert rundt Paris, var kjent som ''langue d'oïl'' i samtiden for å skille det fra et beslekta språk kalt for ''langue d'oc'', det vil si [[provençalsk]], som ble snakket i sørlige [[Frankrike]]. Dette var et separat språk, og er nærmere beslekta med norditalienske dialekter, og katalansk, enn med ''langue d'oïl''. Selv om både ''langue d'oïl'' og ''langue d'oc'' begge er direkte utvikla fra [[latin]] har ulikhetene mellom de to å gjøre med historiske forhold, og språklig påvirkning fra [[Germanere|germanske]] stammer som [[frankere|frankerne]] påvirket bl. a. den direkte forfaderen til ''langue d'oïl'',  en av vulgærlatinske dialekter, på [[400-tallet|400-]] og [[500-tallet]]. Terminologien ''langue d'oïl'' og ''langue d'oc'' stammer fra Dante Alighieri, som også var en tidlig språkforsker, og det definerende siste ordet i betegnelsene, hvv. ''oïl'' og ''oc'' er ordene for ''ja'' på de respektive språkene. ''Oïl'' reflekteres i moderne fransk ''oui'', mens ''langue d'oc'' er nær ved å være utrydningstrua, under press fra standardfransk, som er svært dominerende i dagens Frankrike.

I perioden ble det forfattet flere kjente verk som helteeposet ''[[Rolandskvadet]]'' (''Chanson de Roland''), den komiske [[fabel]]en ''Aucassin et Nicolette'', romanen om reven (''Renard''), og ikke minst [[Chrétien de Troyes]] verk (''Conte du Graal'', ''Cligès''). Mange av disse kjente franske verkene, som ofte var skrevet i verseform, ble faktisk oversatt til norrønt i Håkon Håkonssons regjeringstid, antakelig som en del av hans program for å gjøre Norge til en moderne europeisk føydalstat. Dette var en viktig del av fødselen til litteraturen skrevet på norrønt språk, i motsetning til det lærde latin, og gammelfransk språk og kultur spilte slik en ikke helt ubetydelig rolle ved Håkon Håkonssons hoff i 1200-tallets Norge.

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Delamarre, X. & Lambert, P. -Y. (2003): ''Dictionnaire de la langue gauloise : Une approche linguistique du vieux-celtique continental'' (2nd ed.). Paris: Errance. ISBN 2-87772-237-6
* Pope, M.K. (1934): ''From Latin to Modern French with Especial Consideration of Anglo-Norman Phonology and Morphology''. Manchester: Manchester University Press.
* Kibler, William (1984): ''An Introduction to Old French''. New York: Modern Language Association of America.

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20070521184009/http://www.oldfrench.org/ ''Old French on the Web'']
* [https://web.archive.org/web/20070221015801/http://www.utexas.edu/cola/centers/lrc/eieol/ofrol-0-X.html Old French Online] Gammelfransk på internett hos Universitetet i Texas ved Austin
* [https://web.archive.org/web/20071109204905/http://asteriamusica.com/dictionnaire/ Dictionnaire Medievale] – en wikiordbok for gammelfranske ord og fraser
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fransk]]
[[Kategori:Språk i Frankrike]]