Redigerer Gammastråling

[[Fil:Gamma radiation (alternative).svg|miniatyr|Illustrasjon av gammastråling (''γ'') fra en atomkjerne.|alt=]]
'''Gammastråling''' (γ-stråling)  var opprinnelig definert som [[elektromagnetisk stråling]] relatert til prosesser i atomkjernen, hvor også partikkelstråling som [[alfapartikkel|alfapartikler]] (''alfastråling'') og [[betapartikkel|betapartikler]] (''betastråling'') oppstår. Gammastråling er den mest energirike elektromagnetiske strålingen i [[elektromagnetisk spekter|det elektromagnetiske spekter]]. Gammastråling er da definert å gjelde for [[bølgelengde]] under omtrent 10 [[Pikometer|pm]], eller [[frekvens]] over omtrent 30 [[Hertz|EHz]].

Av den grunn, har '''gammastråling''' et sterkere penetreringsnivå, samt lengre rekkevidde. '''Gammastråling''' kan derfor benyttes i helsehjelp og produksjonsfabrikker som [[tappefirma]].
[[Fil:EM_Spectrum_Properties_edit.svg|miniatyr|Guide til hvor gammastråling ligger i det elektromagnetiske spekteret.]]

== Egenskaper ==
* Elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn [[røntgenstråling]]
* Energi over omtrent 100 [[elektronvolt|keV]] eller omtrent 20 [[Joule|fJ]]  ([[femto]][[Joule]]).
* Har rett etter [[nøytronstråling]] den mest gjennomtrengende kraften av alle [[Radioaktivitet|radioaktive]] strålinger {{tr}}
* Oppstår ved endringer i atomkjernens struktur, desintegrasjon eller annihilasjon av [[Elementærpartikkel|elementærpartikler]]
* Kan forårsake stor [[Skader (medisin)|skade]]
*Strålingen reduseres ved bruk av tykke [[bly]]plater

== Anvendelsesområder ==

=== Stråling av mat ===
Gammastråling kan brukes til desinfisering av mat.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mn.uio.no/kjemi/forskning/grupper/miljovitenskap/miljovitenskapbloggen/bestralt-mat.html|tittel=Bestrålt Mat - Kjemisk institutt|besøksdato=2021-01-26|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|språk=no|verk=www.mn.uio.no|forlag=Universitetet i Oslo : Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet|sitat=|arkiv-dato=2021-01-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210131085355/https://www.mn.uio.no/kjemi/forskning/grupper/miljovitenskap/miljovitenskapbloggen/bestralt-mat.html|url-status=yes}}</ref> Matvarene blir ikke radioaktive etter strålingen. men holdbarheten øker. Forskere er usikre på om gammastrålingen påvirker matvarene på en annen måte, derfor er det kun lov å bestråle krydder i Norge. Det samme regelverket gjelder også i EU. I andre land kan det være lov å bestråle egg, frukt, grønnsaker, kylling og reker.

=== Sterilisering av medisinsk utstyr ===
Store doser stråling fra radioaktive kilder kan drepe bakterier, sopp og insekter. I 1958 tok folk i bruk stråling for å sterilisere medisinsk utstyr som vanligvis ble sterilisert ved varme og damp. I dag brukes også stråling til å sterilisere sprøyter, bandasjer, blodoverføringsutstyr og annet medisinsk utstyr, Dette har forbedret renholdet i helsearbeidet og forhindret mange infeksjoner.

=== Kreftbehandling ===
Før ble radium brukt som strålekilde i kreftbehandling. I dag bruker vi andre stoffer og nyere metoder, men navnet Radiumhospitalet i Oslo forteller oss at radium en gang var viktig. Energirik elektromagnetisk stråling og stråling fra andre radioaktive kilder kan gjøre at celler utvikler seg til å bli kreftceller, men strålingen kan også brukes i kreftbehandling.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mn.uio.no/kjemi/forskning/grupper/miljovitenskap/miljovitenskapbloggen/kreftbehandlings-utvikling-%E2%80%93-fra-kirurgi-til-stral.html|tittel=Kreftbehandlingens utvikling – fra kirurgi til strålebehandling - Kjemisk institutt|besøksdato=2021-01-26|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|språk=no|verk=www.mn.uio.no|forlag=Universitetet i Oslo : Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet|sitat=|arkiv-dato=2020-09-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200921141211/https://www.mn.uio.no/kjemi/forskning/grupper/miljovitenskap/miljovitenskapbloggen/kreftbehandlings-utvikling-%E2%80%93-fra-kirurgi-til-stral.html|url-status=yes}}</ref> Celler som deler seg raskt i kreftsvulster blir lettere ødelagt av strålingen enn celler i friskt vev. Strålingen blir konsentrert mot det syke kreftvevet og veksten av kreftcellene blir bremset. Ved gjentatt behandling kan kreftcellene drepes. For det meste brukes røntgenstråling fra spesialbygde terapimaskiner. I noen tilfeller brukes også gammastråling fra radioaktive isotoper, gjerne kobolt (Co-60) og cesium (Cs-137). Moderne teknologi gjør det mulig å sende stråling med høy energi til kreftsvulster langt inne i kroppen uten å skade det friske vevet rundt i stor grad.

=== Medisinske undersøkelser ===
Radioaktive stoffer kan brukes til å undersøke forskjellige organer i kroppen. Noen radioaktive stoffer samler seg i lungevevet, andre binder seg i stoffer i nyrene, skjelettet Osv. Strålingen kan måles med spesielle instrumenter og legene kan lage strålings bilder. Disse bildene kan sammenlignes med bilder fra en frisk person for å finne ut om noe er galt. Strålingsdosene i disse undersøkelsene er svært lave.

=== Røykvarslere ===
Mange røykvarslere i private hjem inneholder en radioaktiv kilde som senter ut alfastråling. Disse partiklene har positiv ladning og gjør at lufta i røykkammeret i varsleren leder en svak elektrisk strøm . Røykpartikler som kommer inn i dette kammeret får flere elektrisk ladde partikler til å lede strøm. Når denne elektriske strømmen øker utløser røykvarsleren alarmen. Strålingen fra en slik røykvarsler er mye mindre enn den naturlige bakgrunnsstrålingen og utgjør ingen strålingsfare.

==Se også==
*[[Gammaglimt]]
*[[Batse]] var et [[NASA]]-prosjekt som innbefattet gammastråling.
*[[Elektromagnetisk spekter]]
*[[Elektromagnetisk stråling]]
*[[Radioaktivitet]]

==Referanser==
<references/>


{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elektromagnetisk stråling]]
[[Kategori:Ioniserende stråling]]