Redigerer Gamlehaugen

{{Infoboks bygning
| område = [[Fana]]
| kommune = [[Bergen]]
| påbegynt = 
| ferdigstilt = 
| stilretning = [[sveitserstil]]
| høyde = 
| gulvareal = 
| grunnflate = 
| etasjer = 
| rom = 
| commonscat = Gamlehaugen
}}
[[Fil:GamlehaugenMainBuilding.jpg|thumb|Inngangsparti]]
[[File:GamlehaugenGardens.jpg|thumb|Parken]][[Fil:GamlehaugenWinterGarden.jpg|thumb|Vinterhagen]]
[[Fil:Gamlehaugen Bergen Norway 2009 2.JPG|thumb|Fasade mot øst]]
[[File:GamlehaugenStable.jpg|thumb|Lindetrærne ved vognhuset tilhørte den gamle hagen på Gamlehaugen.]]
'''Gamlehaugen''' er den offisielle kongeboligen i [[Bergen]]. Bygget ligger i et parkanlegg på [[Paradis (Bergen)|Paradis]], like ved [[Nordåsvannet]] i [[Fana]] bydel.

==Lyststedet Gamlehaugen==
I middelalderen og fram til [[svartedauden]] var det gårdsdrift knyttet til stedet hvor Gamlehaugen ligger i dag. I 1665 ble det igjen jordbruksland knyttet til [[Fjøsanger hovedgård]]. 

I 1809 ble Lille Fjøsanger gård utskilt fra Fjøsanger og omdøpt til Nyhaugen. Først da kom navnet Gamlehaugen i offisiell bruk, men er kjent fra 1665. Gamlehaugen ble regnet som en plass under Fjøsanger hovedgård frem til [[Danckert Krohn]]s niese, Marie Krohn, arvet den i 1809.<ref name=":0" /> Nyhaugen like ved ble overtatt av nevøen Albert Henrik Krohn. På begge eiendommene ble det oppført nye våningshus. Disse var tilnærmet identiske enetasjes bygninger med midtark og avvalmet [[mansardtak]]. Gamlehaugen ble senere ombygget til [[sveitserstil]]. Nyhaugen ble også ombygget før denne ble revet for å gi plass til ny bebyggelse.

Gamlehaugen ble i 1838 kjøpt av Schack Stenberg. I 1864 kjøpte [[Ole Bull]]s sønn, Alexander Bull, eiendommen. Etter to år solgte han den videre til kobbersmed Ole Andreas Gundersen. Den siste eieren som drev Gamlehaugen som gård var kjøpmann [[Anton Mohr]], som kjøpte eiendommen i 1878. Da han døde i 1890, solgte enkefru Alethe Mohr eiendommen til murmester J. G. Nilsen og byggmester Arne Gullaksen. Hun fikk for øvrig bo på stedet fram til sin død.

==Villa for Michelsen==
I 1898 kjøpte rederen og politikeren [[Christian Michelsen]] Gamlehaugen. Han fikk revet den eksisterende hovedbygningen for å gi plass for den nåværende bygningen i mur. Denne slottsaktige villaen ble oppført årene [[1900]]–[[1902|02]] etter tegninger av arkitekt [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]]. 

Gamlehaugen ble donert som kongebolig til den norske stat i 1925 gjennom en folkegave som påla staten å vedlikeholde bygget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/i/A2Vbo3/gamlehaugen-tas-tilbake-til-christian-michelsens-tid|tittel=Gamlehaugen tas tilbake til Christian Michelsens tid|besøksdato=2022-04-01|dato=2018-08-05|språk=nb|verk=www.bt.no|forlag=Bergens Tidende}}</ref>

Michelsen flyttet selv inn i bygningen da den stod ferdig, men fra 1911 stykket han ut [[parsell]]er for salg, de fleste på østsiden av jernbanelinjen og utbygd med bolighus.<ref name=":0">''Kulturminnegrunnlag Fjøsangerkrysset'' (s. 6), reguleringsplan, byantikvaren i Bergen 2001, Bergen kommune</ref>

===Interiør===
Hallen er i [[dragestil]] og de store dobbeltdørene har stolper med dyrehoder. På døroverstykket finner vi [[drage]]r i kamp, den ene er omgitt av et [[romansk]] rankeverk. Forbilder er sene 1200- og 1300-talls [[stavkirke]]portaler. Trappegelendere og rekkverk har dekor med motiver fra [[saga]] og [[mytologi]], utført av treskjæreren [[Ingebrigt Vik]] etter arkitekt Kiellands tegninger.

==Parken==
Villaen på Gamlehaugen er omkranset av et stor park på rundt 120 dekar. Michelsen fikk gartneren Olav Moen til å opparbeide parken rundt villaen i engelsk landskapsstil, med visse trekk av nyformalisme. I 1999 startet et rehabiliteringsarbeid som skulle opprettholde grunntrekkene i Michelsens park og tilføre nye kvaliteter i tråd med vår tid. Det er blant annet bygget nye murer mot veien og opparbeidet en badeplass. Norske anleggsgartnere - NAML tildelte parken utmerkelsen [[Årets grønne park]] 2005.<ref name="pris1989-2005"/> Parken er åpen for besøkende, bortsett fra når kongefamilien er i Bergen.

==Forvaltning==
Eiendommen driftes i dag av [[Statsbygg]] etter føringene for forvaltning av gaven. Bygningene og parken er formelt ikke [[Fredning (kulturminnevern)|vedtaks- eller forskriftsfredet]], men forvaltes gjennom såkalt administrativt vern hvor [[Riksantikvaren]] uttaler seg i alle saker som går utover jevnt vedlikehold.

== Referanser == 
<references>

<ref name="pris1989-2005">{{Kilde www
 |url       = http://www.utemiljo.info/Neringsliv/gronn_park2002.htm
 |tittel    = Årets grønne park 1989-2005
 |utgiver   = Grøntanleggsbransjens hjemmeside utemiljo.info
 |dato      = 
 |forfatter = 
 |arkiv_url = https://www.webcitation.org/61qLkKUZ0?url=http://www.utemiljo.info/Neringsliv/gronn_park2002.htm
 |arkivdato = 2011-09-20
 |url-status=død
}}</ref>

</references>

==Litteratur==
* [[Stephan Tschudi-Madsen|Tschudi-Madsen, Stephan]]; «Dragestilen» i ''Honnør til en hånet stil'' s. 19–45, Oslo 1993 ISBN 82-03-22009-6
* {{ Kilde bok | forfatter = Welle-Strand, Erling (1916-2013) | utgivelsesår = 1974 | tittel = Museums in Norway | isbn = 8271770039 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Royal Ministry of Foreign Affairs | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041206034 | side = 34 }}

==Eksterne lenker==
* [http://www.gamlehaugen.no Gamlehaugen.no] {{Wayback|url=http://www.gamlehaugen.no/ |date=20100819165937 }}
* [http://www.kongehuset.no/c26994/artikkel/vis.html?tid=27638 Kongehuset.no om Gamlehaugen]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1427132 Bergen byleksikon på nett, om Gamlehaugen]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Parker i Bergen]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Fana]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1902]]
[[Kategori:1902 i Norge]]
[[Kategori:Norske kongelige eiendommer]]
[[Kategori:Jens Zetlitz Monrad Kielland]]