Redigerer Gamlebyen (Jerusalem)

{{Infoboks verdensarven
|tittel=Gamlebyen i Jerusalem og dens murer
|bilde=Jerusalem Oesterreichisches Hospiz 2.JPG
|bildetekst=
|land=
|land2=Ingen nevnt av UNESCO<ref>Anerkjent som en del av {{flagg|Palestina}} [[de palestinske områdene]], okkupert/annektert av {{flagg|Israel}} [[Israel]], tidligere i {{flagg|Jordan}} [[Jordan]].</ref>
|sted=[[Jerusalem]]
|år=1981
|sone=Asia
|kriterium=ii, iii, vi
|nr=148
|posisjonskart=Israel
|breddegrad=31.776667
|lengdegrad=35.234167
|koordinatregion=IL
}}
'''Gamlebyen''' ([[hebraisk]]: {{hebraisk|העיר העתיקה}}; ''ha'ir ha'atika''; [[arabisk]]: البلدة القديمة; ''al-Balda al-Qadimah'') er et 0,9&nbsp;km² stort område i dagens [[Jerusalem]].<ref>{{cite book |last=Kollek |first=Teddy |authorlink=Teddy Kollek |chapter=Afterword |editor=John Phillips |title=A Will to Survive - Israel: the Faces of the Terror 1948-the Faces of Hope Today|publisher=Dial Press/James Wade|year=1977|quote=about 225 acres}}</ref> Frem til 1860-tallet utgjorde området hele byen Jerusalem. Flere severdigheter med stor religiøs og historisk betydning ligger i Gamlebyen: [[Tempelberget]] og den tilhørende [[Vestmuren]] for [[jøder]], [[Den hellige gravs kirke|Gravkirken]] for [[Kristendom|kristne]], og [[Klippedomen]] og [[al-Aqsa-moskéen]] for [[Islam|muslimer]]. 

Tradisjonelt har Gamlebyen vært delt inn i fire kvarterer, selv om dagens betegnelser ble introdusert først på 1800-tallet.<ref>{{cite book |last=Ben-Arieh |first=Yehoshua |pages=[https://archive.org/details/jerusalemin19thc00bena/page/14 14] |editor=|title=Jerusalem in the 19th Century, The Old City|url=https://archive.org/details/jerusalemin19thc00bena |publisher=Yad Izhak Ben Zvi & St. Martin's Press|year=1984| | id = ISBN 0312441878}}</ref> I dag blir Gamlebyen grovt sett delt inn i det [[Det muslimske kvarter|muslimske]], [[Det kristne kvarter|kristne]], [[Det jødiske kvarter|jødiske]] og [[Det armenske kvarter|armenske]] kvarter.

Det jødiske kvarter ble sterkt ødelagt etter [[den arabisk-israelske krig 1948]], men ble restaurert etter [[seksdagerskrigen]] i 1967. [[Jordan]] la fram et forslag om at Gamlebyen skulle bli tillagt i [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]] i 1980,<ref>[http://whc.unesco.org/archive/advisory_body_evaluation/148.pdf Advisory Body Evaluation] (PDF file)</ref> og den ble lagt til i 1981.<ref>[http://whc.unesco.org/archive/repext81.htm#148 Report of the 1st Extraordinary Session of the World Heritage Committee]</ref> I 1982 kom Jordan med en forespørsel om å få den satt på [[Truede verdensarvsteder|listen over truede verdensarvsteder]].<ref>[http://whc.unesco.org/archive/repcom82.htm#jerusalem Justification for inscription on the List of World Heritage in Danger, 1982: Report of the 6th Session of the World Heritage Committee]</ref>

==Historikk==
Ifølge [[Det gamle testamente]] i [[Bibelen]] var byen sterkt befestet allerede i 1000-tallet f.Kr før kong [[David av Israel|David]] erobret den. I dag er det antatt at kong Davids by lå sørvest for murene som omgir gamlebyen, utenfor Møkkaporten. Davids sønn, kong [[Salomo]], utvidet bymurene og omkring 440 f.Kr, i den persiske perioden, vendte [[Nehemja]] tilbake fra fangenskap i [[Babylon]] og bygde dem opp igjen. Fra 41 til 44 bygde romren [[Marcus Vipsanius Agrippa]] en ny bymur som kalles ''Den tredje mur''.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Wikivoyage|Jerusalem/Old_City|Jerusalem/Gamlebyen}}

{{Gamle Jerusalem}}

{{portal|Israel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jerusalem]]
[[Kategori:Gamlebyen i Jerusalem| ]]
[[Kategori:Verdensarven i Asia]]
[[Kategori:Nabolag i Jerusalem| ]]