Redigerer Gamle Logen

{{Infoboks bygning
| navn = Gamle Logen
| adresse = [[Grev Wedels plass (Oslo)|Grev Wedels pl.&nbsp;2]]
| område = [[Sentrum (Oslo)|Sentrum]]
| kommune = [[Oslo]]
| formål = Møte- og festivitetslokale
| påbegynt = 1836
| ferdigstilt = 1839
}}
[[File:Operaballet i Oslo 2007.jpg|thumb|Oslo Symfoniorkester spiller i Store Sal på [[Operaballet i Oslo|Operaballet]] 2007]]
'''Gamle Logen''' ([[uttale]]: ''gamle losjen'') på [[Grev Wedels plass (Oslo)|Grev Wedels plass 2]] i [[Oslo]] er et konsert- og selskapslokale som ble oppført i tiden fra [[1836]] til [[1839]] etter initiativ fra grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]]. Det ble oppført som kombinert [[frimureri|frimurer]]losje, festivitetslokale, konsertlokale og kommunalt møtelokale, med kommunal delfinansiering.

Logens rike festtradisjoner<ref>{{Snl|Gamle_Logen}}</ref> går helt tilbake til innvielsen av bygningen 28. januar 1839, da det ble avholdt borgerball med kong [[Karl III Johan]] og kronprins [[Oscar I|Oscar]] som æresgjester. I 1844 ble Gamle Logens Store Sal innviet med sin [[Empire|senempirestil]]. Bygningen huset også byens fineste restaurant og første teaterkafé, senere kalt på folkemunne for «Sumpen», hvor byens kunstnere møttes.

Logen spilte en viktig rolle i utviklingen av den norske kulturidentitet gjennom 1800-tallet. Kjente og internasjonale kunstnere hadde sitt virke her: [[Edvard Grieg]], [[Henrik Ibsen]], [[Ole Bull]], [[Johan Svendsen]], [[Halfdan Kjerulf|Halfdan Kierulf]], [[Henrik Wergeland]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]].

I bygningens store sal holdt bystyret i [[Kristiania]] sine møter i mange år, og den fungerte også som byens beste konsertlokale til [[Universitetets Aula]] ble oppført. Her feiret [[Stortinget]] sitt 50-årsjubileum for unionen med [[Sverige]], og kong [[Haakon VII]] sitt 25-årsjubileum som [[Norges konge]]. Rettssaken mot [[Vidkun Quisling]] ble i 1945 holdt i Logens store sal.

I mellomkrigstiden hadde [[Det Norske Studentersamfund]] møter her. Den [[9. april]] [[1940]] stod det på dagsordenen i Oslo kommune en sak om å overdra den Gamle Logen til velferdshus for studentene.<ref>[http://studentersamfundet.no/historie.php?side=2 Det Norske Studentersamfund fra 1813 til i dag]</ref>
Under [[den andre verdenskrig|krigen]] ble bygningen brukt av tyskerne, og Logens arkiv gikk tapt. Verdifullt inventar som lysekronene ble borte. Det Norske Studentersamfund var på befaring i 1946, men hadde ikke midler til å overta oppussingsarbeidene som var påkrevet på Logen. Gamle Logen gjennomgikk mange år med forfall, og den ble lenge brukt av Oslo Laste- og Losseforening til fordeling av arbeidsoppgaver for bryggearbeidere. Etter en omfattende rehabilitering ble Logen igjen åpnet som konsert- og møtelokale i [[1988]].

[[File:Gamle Logen, Operaball 2005.jpg|thumb|Operaball i Gamle Logen, 2005]]
[[Fil:Erna Solberg Mental Helse.jpg|miniatyr|Statsminister [[Erna Solberg]] holder åpningstale under [[Mental Helse]] sin 40-årsjubileumskonferanse, arrangert i Gamle Logen i 2018.]]
[[File:Filharmonisk Selskaps Orkester ca. 1920 (cropped).jpg|thumb|[[Oslo-Filharmonien|Filharmonisk Selskaps Orkester]] og [[Georg Schnéevoigt]] avbildet i Gamle Logen en gang mellom 1919 og 1921{{byline|Narve Skarpmoen. Eier: [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
== 1850-årene – da julelagene og maskefestene florerte == 
I Gamle Logen ble byens store ball holdt i det 19.århundre. Ballselskapet af [[Kringla|28.december 1838]] holdt sine danseselskaper i Logen<ref>av Henrik Wergeland omdøpt til "Kringla"</ref>
I februar-mars lokket avisenes avertissementer med stadig nye maskeball. Studentenes maskeradeball ble store begivenheter fra 1850-tallet. Ti år senere ble det første [[kunstnerkarneval]] i Logens Store Sal holdt – den 26. februar 1863, og i flere år konkurrerte studentene og kunstnerkarnevalet om det beste maskeballet.<ref>Mentz Schulerud Norsk kunsterliv 1963</ref> [[Johan Svendsen]]s [[Festpolonese]] ble urfremført her i 1874. Siden gjenåpningen i 1988 har det igjen vært årlige [[ball (dans)|ball]] i Logens store sal – «[[Operaballene]]»  i regi av studentforeningen [[Tårnseilerne]].

== Historiske datoer ==
[[Fil:Operaballet_i_Oslo_1990_STore_sal,_Gamle_logen.jpg|thumb| Historisk dans på [[Operaballet i Oslo|Operaballet]] 1990]]
[[Fil:Gamle Logen OB.OT130.jpg|thumb|Festningsplassen og Gamle Logen fotografert 
mellom 1863 og 1883.{{Foto|[[Ole Tobias Olsen]] / [[Oslo Museum]]}}]]
[[Fil:Gamle Logen OB.Y3210.jpg|thumb|Bygningen fotografert i 1929.{{Foto|[[Anders Beer Wilse]] / [[Oslo Museum]]}}]]
Arkivene til Gamle Logen forsvant under krigen, her er noen historiske datoer som har funnet sted i Gamle Logen.

=== 1839 og 1840-årene === 
* 1839 konsert 21. september av [[Rudolph Willmers|Willmers]], som ble den første som tok lille sal i bruk som konsertsal. Christiania Theaters orkester og dirigent [[August Schrumpf]]. Senere samme høst holdt han konsert med fiolinisten Eduard d'Aubert<ref>''Salongen er fortræffeligt bygget for Musik; den er desuten ret elegant, Entreen såre bekvem og 3 mark ingen udgift tatt i betraktning det meget Gode man faar for Pengene'' anmeldelse i den Constitutionelle, 1839</ref> Det gikk nesten en hel sesong før det dukket opp nye kunstnere i frimurerlokalet<ref>Et hus i Europa, red. Dag Andersen 1994 s 88</ref>
* I Begyndelsen af 1840-Aarerne var det gjort forsøg med at afholde offentlige Baller – saakaldte 40-Skillingsballer i Frimurerlogens nye Festivitetslokale, for en videre selskabelig kreds<ref>"En Christianiensers erindringer fra 1850- og 60-aarene" av [[Yngvar Nielsen]]
Utgitt i Kristiania i 1910</ref>
* 1840 17. august ble kjellerrestauranten – Norges første teaterkafe – innviet.<ref>"Sannes og Loranges nye Etablissement i Frimurerlogens nye Locale" som Henrik Wergeland skriver</ref><ref>Restauranten, kalt Sumpen, ble drevet frem til 1857, da restauratør Engebret Christophersen flyttet out av Logen og åpnet Engebrets Cafe på Bankplassen</ref>
* 1840 8. november ga "Harzverein" kafekonsert à la Strauss i Sannes og Loranges nye etablissement (kjellerrestauranten)<ref>"Historien om Harz-Musikverein", i Studia Musicologica Norvegica 14, Oslo 1988</ref> Harzverein spilte soireer to til tre ganger i uken med et repertoire på 225 melodier: Vals, galopp og polonaise, men likesågjerne ouverturer og populære operautdrag. Fra september 1840 til mai 1841 ga orkesteret mer enn 80 konserter i Logen. I fastetiden var det karnevalsuke med [[maskerade]]. Musikktilbudet ble gjerne supplert med innslag av tryllekunstnere og akrobater. 
* 1841 januar Harpisten [[Antoine Edouard Pratte|Antoine Pratte]] holdt konsert i Logens lille sal <ref>kunngjøring i Den Constitusjonelle 1843.01.22</ref>. Maskerade i lille sal 31.1.<ref>referert i den Constitutionelle 17.2.1841</ref>
* 1842 december Ole Bull ga konserter i Logens lille sal, utsolgt tross den "temmelige høie Entreepris" på en speciedaler. 
* 1842 16. December gir Ole Bull konsert i Logens Store Sal og er dermed den første som gir konsert i denne salen, før den egentlig står ferdig. 
* 1842 Etter Bulls opptreden blir store sal straks tatt i bruk til andre formål. Konsertmester Albert Schrumpf og cellisten Albert Pettersen startet noen dager senere en konsertserie med påfølgende [[Operaballet i Oslo|ball]]. Ballet begynte kl 21 og varte til kl 2 på natt.
* 1843 Våren 1843 ble det hver måned arrangert konserter med påfølgende ball. På programmet stod ouvertyrer av Mozart, Mendelssohn, Aubert, Halevy og Rossini. Kongens fødselsdag ble feiret 26.1.1843 med Borgerball i lille sal 
* 1844 8. mars døde Kong [[Carl Johan]]. Store sal ble tatt i bruk under hoffsorgen, selv om den enda ikke var helt ferdig.
* 1844 innvies '''Store Sal''' i Gamle Logen, ofte kalt Logens Festivitetssal (samme år ble de rituelle frimurerlokaler innviet under ledelse av statsråd [[Nicolay Johan Krog|Krog]]. Biskop Sørensen holdt festtalen, og det ble fremført en kantate av Henrik Anker Bjerregaard
* høsten 1844 spiller fiolinisten Michael Hauser fra Bratislava i lille sal, senere sammen med danserinnen Augusta Nilsen og Fiolinisten Weinholdt holdt konsert med orkesterouvertyrer og instrumentalstykker. 
* Etter 1844 ble årlige pasjonskonserter lagt til Logens store sal. Dette var oratorier og kor med dirigent Riessiger i påsken, men lot seg ikke spille i kirken fordi musikken var katolsk og de norske protestanter var ikke vant til å høre operamusikk i kirken<ref>Riessiger hadde dannet et sanginstitutt i 1843, og fremførte deler av [[Haydn]]s [[Skapelsen]] våren 1843 i Logen</ref><ref>etter skjærtorsdag 1. april 1847 ble Beethovens Oratorium "Christus paa Olieberget" fremført sammen med en salme av Mendelsshon, i 1848 Grauns Pasjon, i 1849 oratoriet Paulus og i 1850 Riessigers eget Requiem</ref>
* 1845 9. februar inviterte Georg F.Pettersen til Stor Maskerade i Logen <ref>Den Constitusjonelle 1845.02.07</ref>
* 1846 Den norske musikforening innbyr til abonnementskonserter i Logens Lille sal, med ouvertyrer av Lumbye, Lahitzhy og Strauss. I januar spilte fiolinisten [[August Möser]] fra Berlin etpar utsolgte konserter i lille sal. Den franske cellisten [[Lise Christiani]] gjestet logen i juni 1846 og de tre døtrene [[Berwald]] holdt en konsert. 9 år gamle William Hervig spilte, og fikk penger til videre studier av dronningen. I oktober spilte [[Thomas Tellefsen]] i store festivitetssal med kongehuset til stede. 
* 1847: Velgjørenhetsball i Gamle Logen under [[Markedsdagene]] (vanligvis 3-4 dager i februar), beskrevet av [[Halfdan Kjerulf]] <ref>Den Constitusjonelle 1847.02.04 "Maskeraden i frimurerlogen 3.markedsdag begynner kl 8. Billetter til den samme a 60Sk erholdes Onsdagen den 3ie og Torsdagen den 4de Februar i Hr A.Flühs Tobaksudsalg, Østregade 21 samt i min Restauration. Christiania den 1.Februar 1847 W.Nielsen"</ref>
* 1847 17. april Den første konserten til [[Det Philharmoniske Selskab|Det philharmoniske selskab]] fant sted i Logens Store sal.  Grunnleggerne var [[Ludvig Mathias Lindeman]] og [[Georg Andreas Gehrmann]] stiftet selskapet i 1846. I begynnelsen var konsertene kun for medlemmer og konsertene videre var i [[Hotel du Nord]], logen var for dyr<ref>Første konsert hadde program av Beethoven, Tryllefløyten av Mozart, Gluck og Schultz Et hus i Europa. Dag Andersen, red. 1994 s 93 og 118</ref> 
* 1847 Thomas Tellefsen holdt en Concert-tombola, der flygelet som var gitt av Fr.Chopin og George Sand ble utloddet etter konserten.<ref>vinner ble bokhandler [[Johan Dahl]]</ref>
* 1847 6. desember holder [[Therese Atmer]] sangkonsert med operautdrag i Logens lille sal. 
* 1848: 26. februar var det en sørgefest i anledning [[Christian Frederik|Chr. Fredriks]] begravelse 
* 1848 22. mai holdt pianisten og komponisten [[Carl Arnold]] konsert med sin cellist-sønn. For første gang stod [[Beethoven]]-sonater på programmet. 
* 1848 10. august ble [[David Thranes]] opera Skredderen, som uriktig ble kalt Norges første opera, fremført i logen av Therese Atmer og hennes sangelever. 
* 1848 25. november holder Ole Bull den første av fire konserter i Logen i løpet av november og december<ref>Biljettane kostad 2 krunur, og alltid var det fullt bus. (Oddmund Vik: Ole Bull Bergen 1890 Litlere) Leie av store sal kostet 40 speciedaler og et forværelse "til deri at opbevare Reisetøiet" kostet 10 speciedaler</ref>
* 1848 '''10.december''' Etter den tredje konserten til Ole Bull inviterer Studentersamfundet Ole Bull til en Sexa i Logens lille sal. I takketalen betonte han ''nødvendigheden av et Nationaltheater og benyttelse av vaare norske kunstskatte''. Han ble båret til sin bolig i triumf, og om takk til minne om festen lover han å komponere en fantasi. Til minne om [[10.december 1848|10.december]] skriver han [[Sæterjentens søndag]], urfremført 10. mars 1849, som lenge var kjent som bare ''10. December 1848''<ref>Hvorfor skulle ikke ''på solen jeg ser'' være komponert på en av årets korteste dager: Per Egil Hegge "Logen og det norske. De som bygde landet" Et hus i Europa Dag Andersen (red) 1994</ref>
* 1849: 15. januar konserten med "[[Myllarguten]]" Thorgeir Audunsson i Logens Store sal "med Assistance af Ole Bull" 1600 mennesker var til stede
* 1849 tradisjonen med ''Concert à la Strauss'' ble tatt opp igjen, men nå med en interessant programutvidelse: midt i programmet, mellom marsjer, valser og polonaiser, kunne en høre en Beethoven symfoni eller Mozarts symfoni i g-moll
* 1849 Kunstnerforeningen ble stiftet i Gamle Logen

=== 1850-årene === 
* 1850: 16. februar: Minnefest til [[Adam Oehlenschläger]] – ''en høitdelighet, hvis make byen ikke tidligere hadde sett''
* 1850 pasjonskonsertene i påsken fortsetter under Saolo Sperati, etter Riessiger fikk sparken.<ref>Sperati holdt en konsert i kirken, men avisene skrev det var galt å holde kirkekonserter som det tok inngangspenger for, og konsertene fortsatte i logen</ref>
* 1850: Byens tre sangforeninger (Handelsstandens, Haandværkernes og Studentenes) ga konsert til inntekt for [[Chateau Neuf|studentenes velferdshus]] i mai
* 1851: Barneball 6.jan (arr: den venskabelige foreningen). 1. pinsedag talte [[N.F.S. Grundtvig]] til «halvandet tusinde» ved det nordiske studentermøtet. «ja, nu staaer jeg her da virkelig i Norge». «Den hvithaarede skald, med Nordens ungdom lyttende ved hans fødder, udtalte:saalænge hans gamle Øine kunde skue Solens Lys, vilde han aldrig glemme denne Sommers Ungdomsmøde i Norge.»
* 1851: 15. oktober arrangerte studentene en musikalsk aftenunderholdning til fordel for det norske teater i Bergen i protest mot at Stortinget hadde «negtet understøttelse» til [[Ole Bull]]s [[Den Nationale Scene]] i Bergen. Det var fullt hus i Logen: [[Henrik Ibsen]] skrev prologen og utbyttet ble over 300 SpD, som samfundet oversendte teatret i Bergen. 10 dager senere var Henrik Ibsen ansatt som teaterdikter i Bergen!
* 1852 28. februar Maskeradeball i Gamle logen, det ble åpnet med hardingfelespill og oppvisning av halling
* 1852: ''Afskedsfest i frimurerlogen ved studentermøtet i Kristiania'' i pinsen
* 1853: 23. februar holdt studentene [[maskeball|maskeradeball]] for å skaffe inntekter til nytt [[Chateau Neuf|studenterhus]]. Det skal ha vært 1100 deltagere i salen og to herolder red foran på hester i polonaisen i Logens store sal
* 1853 28. oktober holdt 13 år gamle Alexander Rancheraye konsert. Han hadde holdt konserter i byene rundt christiania i påvente av at koleraen i hovedstaden skulle gi seg 
* 1853: 30. desember holdt studentene maskerade med ''Déjeuner musical, dramatique & dansant givet af Hs Excellence Statsminister von Hasenpflug og Gemalinde'', året etter (1854) var rammen ''Gaardbruger Mons Thorsen Bjørnebæks og velagte Hustru Birthe Gurine Gudbrandsdatter Bjørnebæks Sølvbryllup'' og i mars 1855 foranstaltet man den største tilstelning av dem alle, hvor rammen var et marked i Kähwinkel.
* 1854: 4. november Folkefest i Store Sal i anledning feiringen av 40-årsdagen for Norges og Sveriges forening
* 1854: 1. september fest i Logen til feiring av åpningen av [[Hovedbanen|Norsk Hovedjernbane]] fra Christiania til Eidsvold<ref>Aasmund Olavsson Vinje skriver i korrespondanse at han har vært med og feiret vedtaket om å legge en jernbane fra Eidsvold til Christiania med champagne i Logen</ref>
* 1855: april spontan fest i logen for engelskmennene ombord i dampskipet "Courier" som befridde det innefrosne Christiania etter langvarig isblokade
* 1857 [[J.G. Conradi]] og Kierulf startet høsten 1857 Abonnementskoncerter i Logen med 650 abonnenter første sesong. På en av konsertene dirigerte Conradi Beethovens 5. symfoni, den 17-årige Johan Svendsen var til stede og ble yr av begeistring- og kvelden ble avgjørende for hans senere kunstnerliv
* 1857 Maskeball 25. februar, arr. den venskabelige foreningen <ref>Kunngjøring i Morgenbladet 20.2.1858</ref> 30. juli: den 16 årige fiolinvirtuosen Maria Serato holdt avskjedskonsert i logen etter 2 måneder i christiania og de tre vidunderbarna i familien Neruda (14,17 og 19) med cellisten Franz og søsteren Wilma holdt konsert
* 1858 6. november medvirket Myllarguten på Ole Bulls avskjedskonsert
* 1859: 9. april stiftes [[Hans Majestet Den Gyldne Gris|H.M.den gyldne gris]], en ordenspromosjon for medlemmer av studentersamfundet som har utmerket seg i samfunnet. H.M. Grisen er studentenes symbol, en sparegris.
* 1859: november Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson stifter [[Det Norske Selskab (1859)|Det Norske Selskab]]

=== 1860-årene === 
* 1860: Fire Gange hver Vinter kom dertil endnu [[balselskabet Foreningen]]s Fester. Der maatte man være med for at kunne henregnes til den selskabelige Kreds. Foreningen var ''Kringla'' og havde overlevet Wergelands Dage. Sjælen i dens Ledelse var Ceremonimester Harald Holst, Universitetssekretærens høitidelige og formelle Broder. Disse Baller gaves i Frimurerlogens '''lille Sal''' og var alltid meget pene. Kong Carl kom der gjerne, naar han var i Byen<ref>[http://www.folkedans.com/folkedans/Erindringer%20Yngvar%20Nielsen.htm Yngvar Nielsen]</ref>
* 1860 7. mai  holdt den tsjekkisk-jødiske fiolinisten Ferdinand Laub konsert<ref>''ein reint makalaus spilemann ... men Bull .. vil alltid tala mest gugsamt til det mennesklege hjarta '' Aasmund Olavsson Vinje</ref>
* 1860 '''17. mai''' 400 herrer med stortingspresidenten i spissen feirer dagen med en utsøkt diner – og de "fæstligkledte damer" måtte sitte på galleriet. "og se på de etende og drikkende menn mens de viftet seg og nød duften av steken". 
* 1861 Myllarguten holder Afskedsconcert – og må holde til ekstrakonserter i lille sal i logen.
* 1863: 26. februar det første kunstnerkarneval (kunstnerforeningen), det kostet 1 speciedaler. Kunstnerkarnevalene ble årlige arrangement i Logen frem til 1890-årene, men det var ikke hvert år kunstnerforeningen våget seg utpå det. Fra 1905 overtok rokokkosalen på Grand Hotell)<ref>[[Aasmund Olavsson Vinje]] var også med på fester i Logen, på et kunstnerkarneval opptrådte han som gud Amor</ref>
* 1864: '''17. mai''' Festsoupe i Logen i anledning 50-årsjubileet for grunnloven, samme dag som fedrelandssangen [[Ja, vi elsker]], ble fremført for første gang. Prins [[Kong Oscar II|Oscar]] var æresgjest og odelstingspresident Johan Sverdrup hovedtaler. Damer i [[krinoline]]r måtte stå på galleriet.<ref>Ved store kongemiddager i Logen ble det servert 11-12 rettes middager med vin til hver rett</ref>
* 1865 ''Vikingen'' skriver om kunstnerkarnevalet 
: '' Ja, der var prægtie løier, min Bror, Paa Karnevalsfesten i forgaars. En opera var der med Sange og Chor, langt bedre end nogen af Borgaars:
: ''Keisere, Konger og Fyrster der var, Franske Marschaller, ja Bismarck saagar; Jo, der var prægtige Løier, min Bror, paa Karnevalsfesten i forgaars ''
* 1865 30. november startet Bøhn, Hennum og Ursin kammermusikk- soareer i lille sal. 
* 1866 høsten 1866 sørger Kjerulf for å engasjere Edvard Grieg som fast dirigent i det philharmoniske selskab og fra den tiden ble Logen hans arbeidsværelse og konsertsaler. 
* 1867 2. februar Grieg fremfører sin første konsert som dirigent av det philharmoniske selskab, med 18 musikere og 80 i koret og blant annet Beethovens 5. symfoni på programmet. Den neste konsert var 23. mars 1867 med tre satser av Griegs symfoni og en klaverkvintett av Mozart og den siste konserten den sesongen var 13. april 1867 der Otto Winter-Hjelm urfremførte sin 2. symfoni mens Grieg dirigerte det øvrige programmet. På selskabets generalforsamling ble det besluttet å nedlegge selskapet, men Grieg tilbød en ny sesong i egen regi. 12. desember spilte han Mozarts g-moll symfnoi og Beethovens Egmont. 18. februar 1868 var det ouverturen fra Tannhauser og Schumanns b-dur symfoni, og 17. mars gikk seriens siste konsert med Beethovens 8.symfoni og [[Agathe Backer-Grøndahl]] spilte Beethovens klaverkonsert i ess-dur. Den fjerde orkesterkonserten var 4. april med Mendelssohns a-moll konsert.
* 1868 Grieg innbød til fire nye abonnementskonserter, men en konflikt om leie og honorar brøt ut, han tok ikke sjanse på underskudd og han avlyste konsertene. våren 1869 mottok Grieg et statsstipend og han var ikke tilbake i Christiania før i 1870.<ref>Konflikten førte til at Bjørnson skrev en stor hyllest til Grieg i Norsk Folkeblad</ref>
* 1869 Under Griegs Roma opphold klarte Otto Winter-Hielm å samle kor og orkester til nye abonnementsorkester: 11. desember åpnet de med Svendsens 1. symfoni og siste konsert var 4. mars 1870 med Bach sin konsert for tre klaver

=== 1870-årene ===
* 1870 Grieg kom tilbake fra Roma og 26. november dirigerte han igjen abonnementskonserter. Han åpnet med Lohengrin av Wagner. Otto Winter-Hjelm startet sin egen abonnementsserie med symfoniorkester i store sal i konkurranse med Grieg. Han tok 36 skilling per konsert, mens Grieg tok 60. 17. desember holdt Grieg konsert i store sal i anledning Beethoven-jubileet, med A-dur symfonien, Egmont ouvertyren, medvirkende var Nina Grieg og Erika Lie. 
* 1871 Christiania Musikforening, den direkte forløper til [[Oslo-Filharmonien]], ble stiftet av Edvard Grieg i 1871, og musikkinteresserte ble oppfordret til å tre inn i denne. Den var ment som en videreføring av Det Philharmoniske Selskab. Musikforeningens første konsert ble holdt 2. desember med Beethovens 2. symfoni, en konsert i g-moll av Handel.
* 1872 I 1872 var Grieg mer optimistisk enn noen gang. Han hadde 60 musikere og 150 korister på scenen. På høsten kom Johan Svendsen tilbake og Grieg delte sesongens konserter med ham.
* 1873 Svendsens Festpolonese for orkester (1873) Op. 12 ble uroppført 6. august 1873, og Norsk Kunstnerkarneval den 13.dec. Sesongen 1873-1874 ga Musikforeningen 11 konserter.
* 1874 Svendsen og Grieg fikk begge kunstnerlønn og året ble et høydepunkt i deres Christiania-periode.
* 1874: 17. mars Mottoet for karnevalet var «Prins Karnevals formæling med Dovregubbens datter», og Johan Svendsen ledsaget karnevalsopptoget. Han dirigerte selv et 80-manns orkester på galleriet. Op. 14, Norsk Kunstnerkarneval for orkester (1874) ble uroppført. [[Knud Bergslien]] var [[Dovregubben|Dovregubbe]] og [[Brynjulf Bergslien|Brynjulf]] var Prins Karneval.
* 1876 I perioden frem til 1876 fortsatte Johan Svendsen alene som dirigent for Musikforeningen.
* 1877 våren 1877 avsluttet Grieg sitt faste engasjement med Musikforeningen. Han var blitt 33 år.
* 1877-1880 var Ole Olsen dirigent for Musikforeningen.

=== 1880- og 90-årene ===
* 1881 2. april setter Johan Svendsen opp Beethovens 9. symfoni: Da hadde det gått 13 år siden orkestermiljøet i byen hadde klart å spille de 8 første symfoniene (Grieg spilte den 8. i 1868). 
* 1883 Kunstnerkarnevalets tema var dronning SemiRamis østerlandske prakt (beskrevet som tiårets virkelig store karneval)<ref>Mentz Schulerud, Norsk Kunstnerliv s 279 1963</ref>
* 1885 Karneval ved Kristiania Kunstnerforenings 25-årsjubileum
* 1886 Kunstnerkarnevalet hadde tema Peking, i 1890 "orientalist-kongressen.
I 1883-86 var musikforeningens dirigent komponisten [[Johan Selmer]], og han tok initiativ til dannelse av orkesterforeningen. Fra 1886-1911 var dirigenten [[Iver Holter]] 
* 1889 urfremførelse av Grieg og Bjørnsons operafragment Olav Trygvason
* 1890-91 Logen ble ombygget av brannhensyn, med inngang bak og utbygg foran. 
På 1890-årene vokste byen Christiania voldsomt, og flere konsertsaler kom til. Grieg åpnet Cirkus – salen i 1890. Likevel kom Musikforeningen tilbake til Logen i 1892. 
* 1893 Johannes Haarklou arrangerte en serie filharmoniske konserter i Logen
På 1890-årene flyttet kunstnerkarnevalene noen år til Grand, og i 1895 gikk Kunstnerkarnevalet på galeien – Tordenskiold og Løwendahls galei med karneval i sjøheltens tegn, men i 1898 var karnevalet tilbake i Logen med tema "et marked i Nürnberg". A.Bloch og Jens Wang var i 1898 dekoratører, etter mange år med Bergslien.
* 1896 2. mai gjestet Berlin-filharmonikerne Logen, med Beethovens 5.symfoni, Danse Macabre av Saint-Seans og Tannhauser ouvertyre
* 1897 29. mars Jubilee singers holdt konsert med Negro Spirituals i Logen "Slavernes folkesange, der aldrig før har været hørt i Norge".
* 1898-99 ble et merkeår for norsk musikk, med fire komposisjonsaftener. På 1880-tallet hadde Johan Svendsen, Johannes Haarklou og Iver Holter gitt egne komposisjonsaftener, men nå var det ikke romanseaftener, men store orkesterkonserter. Komposisjonsaftenene fortsatte 18. mars 1899 med at Johan Halvorsen presenterte seg som fiolinist, dirigent og komponist.

=== 1900 - ===
I 1894 flyttet frimurerne til egen bolig, og en ny era tok til. Bygningen ble overtatt av Oslo kommune, Bystyret og formannskapet flyttet inn, slik at Logen en periode fungerte som Oslo rådhus. En periode hadde Oslo bystyre sine møter her. I 1940 okkuperte tyskerne bygningen og Gamle logen var Nazi-offisersmesse. Sommeren 1940 var norske offiserer blitt holdt internert i Logen. Fra 1945-47 var Logen igjen kommunelokale, deretter overlatt Oslo losse- og lastekontor. Lille sal ble brukt som lønningskontor, Store sal som kantine og oppropslokale.

* 1919 [[Oslo-Filharmonien|Filharmonisk Selskaps]] Orkesters første konsert fant sted i Logens Store Sal 27. september 1919, med 59 musikere på podiet og med Georg Schnéevoigt som dirigent.<ref>På programmet var [[Rikard Nordraak]]s «Ja, vi elsker», [[Johan Svendsen]]s Festpolonaise, [[Christian Sinding]]s Symfoni nr. 1, Edvard Griegs Klaverkonsert i a-moll og til slutt «Landkjenning», med operasangeren Erik Bye som barytonsolist, og med Den norske Studentersangforening og Christiania Handelsstands Sangforening i korpartiene</ref>
* 1920-tallet Filharmonisk orkester vekslet med imponerende oppslutning mellom aulaen (1100 plasser) og logen (900 plasser). Aulaen ble etter hvert hovedarena, men logen fortsatte som prøvesal og for lørdagskonserter
* 1923 konsert med [[Fritz Kreitsler]], fiolinvirtuos, han spilte igjen i Logen for annen gang i 1939, 64 år gammel. 
* 1925 debutkonsert til [[Robert Riefling]], 14 år gammel pianist
* 1926 19. november, debut for [[Eivind Groven]] som komponist. Medv. [[Melvin Simonsen]] (pianist) og [[Dagny Sandvi]] (sanger)
* 1927 2. september satt [[Nina Grieg]] selv ved flygelet i Logens store sal, 60 år etter hun først hadde fylt denne sal med sang. Hun var 82 år gammel. Hun akkompagnerte  [[Romanse (musikk)|romanser]] av Grieg sunget av Nina Grieg-Halvorsen og spilte Griegs 4-hendige norske danser med Fridtjov Backer-Grøndahl. Kongefamilien var til stede.

Jazzen gjorde sitt inntog i 1920-årene. The Manhattan Five orkester spilte i logens restaurant i 1924. I 1930 spilte et stort sigøynerorkester i logen, en måned senere spilte Jose Padilla slageren "Valencia". [[Louis Armstrong]] var på besøk høsten 1933 og spilte i Logen 2. november. Noen uker senere ga [[Joséphine Baker]] cabaretforestilling i Logens store sal. I 1937 spilte [[Jimmie Lunceford]] og i 1938 [[Nat Gonella]]. [[Duke Ellington]] og hans orkester har også stått på scenen i Logens store sal.

Den siste ordinære konsert i Logen var i april 1939, med ''Bergliot'' av Grieg og operafragmentet ''Olav Tryggvason'', frimurernes orkester og dirigent Per Nordsjø.

I april [[1940]] holdt [[Jens Book-Jenssen]] en konsert i Gamle logen. Alle de tilstedeværende var Norske offiserer. De var internert av tyskerne.
I [[1945]] ble Eidsiva lagmannsrett satt i Store sal da tiltalebeslutningen mot vernepliktig major [[Vidkun Quisling]] ble lest opp. Den lød på høyforræderi.

I 1947 ble bygningen kontor og kantine for Oslo laste- og losseforening. I 1970- og 80-tallet ble det mønstret interesse for å ta vare på bygningen. I 40 år var det byens sjauere, bryggens lossearbeidere som huset bygningen. I 1986 ble stiftelsen Den gamle logebygningen opprettet av Oslo kommune. 11. oktober 1988 ble Gamle Logen innviet på ny.

I august 1993 spilte [[Svjatoslav Richter]] to konserter i Logens store sal til ære for 150-årsjubilanten Edvard Grieg, som i 11 år hadde sitt virke i Gamle Logen.

=== Ballene ===
Siden gjenåpningen i 1988 er det igjen årlige [[Operaballet i Oslo|ball]] i Gamle Logen, studentene ved Universitetet i Oslo gjenopptok tradisjonen som bygningen alt har sett i 150 år: første historiske kostymeball var i januar 1989. Opptil 700 deltagere i maskeradens kveld og fyller Logens underverden med intime kamre med korrupte kortlag, spilleglade pianister, sangere og rabiate poeter.<ref>Fugl Fønix flyr Fritt. Den lille gullalderen av Terje Strøm-Olsen i Et hus i Europa, Dag Andersen 1994, s152</ref>

=== Kunstnere som har opptrådt i Gamle Logen<ref>Utarbeidet av Dag Andersen som forslag til galleri/Kunstnertrapp i Gamle Logen til 150 års jubileet i 1994</ref> ===

Norske Komponister <br />
1844-1865 [[Carl Arnold]], [[Ole Bull]], [[Halvdan Kjerulf|Halvdan Kierulf]], [[Ludvig Mathias Lindemann|Ludv. Math. Lindemann]], [[Rikard Nordraak]]<br />
1865-1895 [[Otto Winter-Hjelm]], [[Edvard Grieg]], [[Johan Svendsen]], [[Agathe Backer-Grøndahl]]<br />
1895-1940 [[Johan Halvorsen]], [[Christian Sinding]], [[Eyvind Alnæs]], [[Sigurd Lie]], [[David Monrad Johansen]], [[Bjarne Brustad]]<br />
Norske pianister [[Thomas Tellefsen|Thomas D.A. Tellefsen]], [[Edmund Neupert]], [[Erika Nissen| Erika Nissen Lie]], [[Martin Knutzen]], [[Fridtjof Backer-Grøndahl]]<br />
Norske sangere [[Thorvald Lammers]], [[Nina Grieg]], [[Johan Behrens|Johan H. Behrens]], [[Cally Monrad]], [[Kirsten Flagstad]]<br />
Strykere: [[Myllarguten]], [[Gudbrand Bøhn]], [[Gustav Fr. Lange]], [[Hans Nielsen]], [[Arve Arvesen]]<br />
Billedkunstnere [[Thomas Fearnley|Fearnley]], [[Gude]], [[Christian Krohg|Chr.Krogh]]<br />
Scenekunstnere [[Laura Gundersen]], [[Johs. Brun]], [[Johanne Dybwad]], [[Lillebil Ibsen]], [[Ernst Rolf]]<br />
Forfattere [[Henrik Anker Bjerregaard]], [[Wergeland]], [[Ibsen]], [[Bjørnson]], [[Aasmund Olavsson Vinje|Vinje]], [[Arnulf Øverland|Øverland]]<br />
Internasjonalt. [[Anton Rubinstein]] (1882), [[Henryk Wieniawski]] (1870 og 1876), [[Pablo de Saraste]] (1878), [[Kristina Nilsson]], [[David Popper]]<br />
Jazz [[Louis Armstrong]], [[Fats Waller]], [[Django Reinhardt]], [[Josephine Baker]]

== Salenes navn i Selskapslokalene i Logen ==
* '''Lille sal''' ble omdøpt til Strangersalen til ære for tidligere ordfører [[Rolf Stranger]] ved H.M.Grisens ordenspromosjon i 1990
* [[Balselskabet Foreningen|'''Kringla''']] var et navn Henrik Wergeland ga til ballselskapet "Selskabet av 28.dec.1838" som holdt danseselskaper i Logen. Det er også navnet på et skuespill Henrik Wergeland skrev.<ref name="kringla">{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Henrik Wergeland
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1839
  | artikkel=
  | tittel= Selskabet "Kringla"
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Christiania
  | forlag=
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=Norsk
  | kommentar=
  | url=http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WII4/WII4017.html
 }}</ref> Siden selskapet var alkoholfritt, skrev Wergeland at serveringen utelukkende bestod av småkaker, boller, kringler og te<ref>[http://www.nb.no/forfattere/henrik-wergeland/artikler/mangfoldige-wergeland/dramatikeren/farser/selskabet-kringla Dette skyldtes at selskapet var åpent for kvinnelige medlemmer og av den grunn måtte avstå fra alkoholholdige drikkevarer]</ref> og kalte det for et teselskap eller "Kringla"
* '''Hoffpensjonisten''' var et kallenavn på Henrik Wergeland. Før han ble utnevnt til riksantikvar mottok han et lite gratiale fra Kong Karl Johan.<ref>s. 221 i Tore Pryser: ''Norsk historie 1814-1860'' [[Det Norske Samlaget]] 1999, ISBN 82-521-5547-2</ref>  Wergeland tok imot og så på pengene som lønn for folkeopplysningsarbeid, og det var denne lønnen som satt ham i stand til å gifte seg. Men mange gamle venner vendte seg fra ham, og oppfattet det som et svik mot den republikanske saken. Wergeland tok det tungt at han ble kalt «hoffpensjonist».
* '''Statsraaden''' er oppkalt etter statsråd [[Nicolay Johan Krog|Krog]], som ledet frimurerlosjen ved åpningen av Store Sal i 1844.<ref>Statsråd Krog var ordførende mester i St Olaus til den hvide Leopard ved grunnsteinsnedleggelsen for Logen i 1836. Nøyaktig 50 år etter innvielsen av store sal ble frimernes nye loge ved Stringet høytidelig åpnet av kong Oscar II (1894)</ref> Han var statsråd fra 1821 og førstestatsråd 1836-1855
* '''Amaldus''' er oppkalt etter sørlandsmaleren[[Amaldus Nielsen]] etter hans maleri hang der i mange år
* '''[[Hans Majestet Den Gyldne Gris|H.M.Grisens]] sal''' er til ære for studentenes symbol, en [[Hans Majestet Den Gyldne Gris|''sparegris'']], til innsamling for et velferdshus og møtelokale som ble innstiftet her den 9. april 1859. Studentene hadde i nærmere 10 år holdt ball og konserter til inntekt for eget hus (grunnsteinen til [[universitetsgata 26]] ble nedlagt i 1859, festsalen stod ferdig til universitetets 50-årsjubileum i 1861). I senere perioder holdt studentersamfundet i mange år offentlige møter i Gamle Logen.

Salenes navn er lagt i bladgull over inngangen til hver sal

== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
* Ibsen, Henrik: «Kortfattet oversigt over samfundets historie» – ''Samfundsbladet'' 15. februar 1851
* Conradi, Johan Gottfried Kortfattet oversikt over Musikens udvikling og nuværende standpunkt i Norge Christiania 1878
* Arvesen, Olaus Oplevelser og erindringer fra 1830-årene og utover, Kristiania 1812
* Wallem, F.: ''Det Norske Studentersamfund gjennom hundrede år 1813-1913'', Aschehoug 1916
* Andersen, D. (red): ''Et hus i Europa. Gamle Logen 150 år'', Oslo, 1994
* Herresthal, H. Det philharmoniske selskaps historie 1840-69, ms
* Herresthal, H.: ''Med Spark i Gulvet og Quinter i Bassen. Musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge'', Oslo 1993
* Schulerud, Mentz: ''Norsk Kunstnerliv'', Oslo 1963
* Schulerud, Mentz: "Gamle Logens fortid og fremtid", St. Halvard nr 4 38-49 Oslo 1986

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|86140}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikk i Oslo]]
[[Kategori:Byggverk i Oslo]]
[[Kategori:Kulturminner i Sentrum (Oslo)]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1839]]
[[Kategori:Blå skilt i Oslo]]