Redigerer Gamle Hunn kirke

{{Infoboks kirke
| bilde = Hunn gamle kirke.jpg
| bildetekst = 
| byline = 
| sted = Gjøvik
| dato = 
| byggeår = 1821
| endringer = Revet 1881
| viettil = 
| kirkegård = Ja
| arkitekt = [[Abraham Pihl]]
| teknikk = 
| materiale = Tre
| mål = 
| tårn = 
| støpul = 
| takrytter = 
| portal = 
| kor = 
| skip = 
| prekestol =
| døpefont =
| alter =
| sitteplasser =
| diverse =
| kategori = Gamle Hunn kirke
}}
[[Fil:Hunn gamle kirke med Tranberg gård i bakgrunnen.jpg|thumb|Hunn gamle kirke med Tranberg gård i bakgrunnen.{{foto|Hilda Marie Julin (1861-1926)}}]]
[[Fil:Hunn gml kirkes prekestolalter.jpg|thumb|Kirken hadde prekestolalter.]]

'''Gamle Hunn kirke''' (også skrevet «Hund») (1821–1881) var en [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantet]] trekirke i daværende [[Vardal]] prestegjeld og kommune (nå [[Gjøvik]]).

Gamle Hunn kirke var sammen med Braastad kirke annekskirker til hovedkirken på Haug (dagens [[Vardal kirke]]).<ref name=":4" /> Den lå der Gjøviks gamle kirkegård ligger i dag, på gården Hunns grunn. Den sto midt på kirkegården, på kirkegårdens høyeste punkt,<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel = Beskrivelse over Vardal prestegjeld før og nu|etternavn = Blom|fornavn = P.|utgiver = Gjøvik historielag|år = 1983|isbn = 8290323077|utgivelsessted = |sider = |kapittel = |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010101220040}}</ref> der den ruvet i landskapet.<ref name=":4" /> Kirken var en avlang, åttekantet tømmerbygning med sentraltårn («kuppel»), og beskrevet som en «temmelig stor bygning».<ref name=":2" /><ref name=":0" /> Østre tilbygg var sakristi, det vestre hovedinngang med våpenhus. Hunn kirke ble revet da [[Gjøvik kirke]] skulle bygges. Byggearbeidet ble påbegynt i 1818,<ref name=":3">{{Kilde www|url = https://nkl.snl.no/Svend_Halvorss%C3%B8n_Aspaas|tittel = Svend H. Aspaas|besøksdato = 20. februar 2016|forfattere = Jens Christian Eldal og Julius Malling|dato = udatert|forlag = Norsk kunstnerleksikon}}</ref> kongen hadde i 1808 gitt løyve til å bygge ny kirke på Hunn så snart det ble fred. Den forrige kirken på stedet var "af Ælde i brøstfældig Tilstand" og var første gang nevnt i 1577 og var laget av digert furuvirke og bredd med tjære. Den forrige kirken ble revet da Gamle Hunn kirke var ferdig. I 1822 ble også Braastad kirke revet.<ref name=":4" />

Ifølge Alm ble Gamle Hunn kirke, [[Jevnaker kirke]] (1834) og [[Åmot kirke (Nordre Land)|Åmot kirke]] (1823) bygget etter mønster av [[Vang kirke (Ridabu)|Vang kirke]] ved Hamar. Byggmester [[Svend Aspaas]] fra [[Røros]] laget trolig modellen som ble sendt i en sekk til Torpa da Åmot kirke skulle bygges. Alm antar at samme modell ble brukt for Hunn og Jevnaker.<ref>{{Kilde bok|tittel = Vest-Oppland og Valdres|etternavn = Alm|fornavn = Jens M.|utgiver = Gyldendal|år = 1982|isbn = 8205131937|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062624003}}</ref> Kunstnerleksikonet antar at [[Stor-Elvdal kirke]] også kan ha vært et forbilde.<ref name=":3" /> Ifølge Kolsrud var det Pihl selv som laget modellen. Gamle Hunn kirke lignet på Åmot kirke ved at den hadde en liten stubbe av et tårn midt på taket, mens kirkene på Jevnaker og Vang har et stort firkantet tårn i vestenden. Hunn kirke skal ha vært noe mindre enn Åmot kirke. Prekestolalteret var også likt utformet ifølge Kolsrud, med oppgang til prekestolen via en trapp fra sakristiet.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/732925f2442ffc19dbc269f65ae8288e?index=4#15|tittel=Tapte kulturværdier: Christianssunds kyrkja; Frei-Kyrkja ved Christianssund; Hunns-Kyrkja i Vardal|etternavn=Kolsrud|fornavn=Oluf|utgiver=|år=1915|isbn=|utgivelsessted=Oslo?|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Innbyggerne skal ha ment at Gamle Hunn kirke var vakrere enn den nye Gjøvik kirke. Interiøret blir beskrevet som særpreget og vakkert. Bygget skal ha vært vanskelig å varme opp om vinteren.<ref>{{Kilde bok|tittel = På fedres gamle veier: Gjøvik bys historie gjennom 100 år|etternavn = Mollgard|fornavn = Reidar|utgiver = |år = 1961|isbn = |utgivelsessted = Gjøvik|sider =151–155 |kapittel = |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071606005#152}}</ref> Ifølge Kolsrud var det god akustikk i Gamle Hunn kirke.<ref name=":4" />

Kirkevegen i Gjøvik har navn etter Gamle Hunn kirke – og fortsetter som Føllingstads veg opp mot det gamle kirkestedet, som har vært i bruk siden middelalderen. I dag er det oppført [[Hunn kapell og krematorium|kapell med krematorium]] på øvre del av det som nå betegnes som gravlund, og som fortsatt bruker Hunn-navnet. Dagens [[Hunn kirke]] er derimot et stykke lenger opp mot [[Hunndalen]].

Deler fra Gamle Hunn kirke ble gjenbrukt ved oppføringen av dagens Gjøvik kirke.<ref>[http://www.mediamannen.no/menblad/pdf/5807185449paaskeweb072.pdf Be og Hør] {{Wayback|url=http://www.mediamannen.no/menblad/pdf/5807185449paaskeweb072.pdf |date=20131113222651 }}, menighetsblad for Gjøvik, nr. 1/2007, s. 22.</ref>

Da Gjøvik ble kjøpstad i 1861 ble det ikke umiddelbart bygget kirke i byen (trolig av pengemangel) og Gjøvik brukte Hunn kirke i forståelse med Vardal. Julie og Martin Engelhardt Hoff sa seg villige til å betale for kirke i Gjøvik og kjøpstaden fikk sin egen kirke i 1882 etter at grunnsteinen ble lagt ned i 1881. Planen var å bruke materialer fra den nedrevne Hunn kirke, men det viste seg at lite kunne brukes.<ref name=":0">{{Kilde bok | ref= | forfatter= Blichfeldt, Leif | redaktør= | utgivelsesår= 1981 | tittel= Det var en gang. Gjøvik-glimt fra en svunnen tid | bind= | utgave= | utgivelsessted=Gjøvik | forlag=E. Blichfeldt | side= | isbn= 82-990816-0-2 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080924014}}</ref> Andre kilder oppgir at "meget og godt tømmer" fra den gamle kirken ble brukt.<ref name=":2" /> Kirkeklokken og nattverdssettet ble overført til den nye kirken.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel = 2000 katekismen for Vardal og Gjøvik|etternavn = Lundh|fornavn = Gregers|utgiver = Vardal og Gjøvik prestegjeld|år = 2000|isbn = |utgivelsessted = |sider = |kapittel = |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030108001}}</ref> Døpefonten finnes nå i [[Bråstad kirke]].<ref>{{Kilde bok|forfatter= Rasmussen, Alf Henry|utgivelsesår= 1993|artikkel=Bråstad kapell|tittel=Våre kirker. Norsk kirkeleksikon|utgivelsessted= Kirkenær|forlag=Vanebo forlag|side=591|isbn=82-7527-022-7|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543#592}}</ref>

Det hadde vært minst to tidligere kirker på stedet. Frem til 1661 sto der en stavkirke trolig oppført mellom 1150 og 1250. Stavkirken ble erstattet av en korskirke som sto til 1820. Den åttekantede kirken ble da satt opp omkring 200 meter nordvest for det forrige kirkebygget.<ref name=":1" />

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Grønland, Tormod | redaktør= | utgivelsesår= 2003 | artikkel= Hunn og Gjøvik kirke | tittel= Vardal hjembygdens kirke 200 år. Glimt fra Vardal prestegjelds historie | bind= | utgave=| utgivelsessted= Gjøvik | forlag= Vardal menighetsråd | side=56-60 | isbn= 82-303-0146-8| id= | språk= | kommentar= | url=}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= Martin Dehli og Bils Duvaland | utgivelsesår= 1982 | artikkel= | tittel= Gjøvik kirke og menighet gjennom hundre år 1882-1982 | bind= | utgave= | utgivelsessted=Gjøvik | forlag= | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=}}

==Eksterne lenker==
* [http://www.gjovik.kirken.no/index.php?option=com_content&view=article&id=5&Itemid=5 Gjøvik kirkelige fellesråd om kirkegården]
* {{Kulturminne|84660}}

{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Gjøvik]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 1821]]
[[Kategori:Kulturminner i Gjøvik]]
[[Kategori:Abraham Pihl]]
[[Kategori:Oktogonale kirker i Norge]]
[[Kategori:Tidligere kirker i Innlandet]]