Redigerer Galway

{{Infoboks geografi
| navn = Galway
| navn2 = Gaillimh {{språkikon|ga}}
| bilde = Galwaycitycollage.jpg
| bildetekst = Fra toppen; venstre til høyre: Katedralen i Galway, Universitetet i Galway, torget Eyre Square, havnen i Galway, Long Walk
| status = By (''[[Bystatus#Engelsktalende land|city]]'')
| grevskap = [[Galway (grevskap)|Galway]]
| provins = [[Connacht]]
| posisjonskart = Irland
| befolkning = 83456
| befolkningsår = 2022
| breddegrad = 53.27
| lengdegrad = -09.05
}}
'''Galway''' ([[irsk]]: ''Gaillimh'') er administrasjonsbyen i [[Galway (grevskap)|Galway]] innenfor provinsen [[Connacht]] vest i [[Irland]]. Den ligger ved elven [[Corrib]] mellom innsjøen Lough Corrib og [[Galway Bay|Galwaybukten]], og er den sjette mest folkerike byen på øya Irland og den fjerde mest folkerike i republikken Irland, i henhold til folketellingen i 2022 har en befolkning 83 456 innbyggere.<ref name="Census"> [https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-cpr/censusofpopulation2022-preliminaryresults/geographicchanges/ Census of Population 2022 - Preliminary Results], ''Central Statistics Office''. 2022. «Table 2.2 Population by local authority, 2022 [..] Galway City [..] 83,456»</ref>

Galway, som lå nær en eldre bosetning, vokste rundt et festningsverk bygget av kongen av Connacht i 1124. Et kommunalt [[charter]] i 1484 tillot innbyggerne i den da befestede byen å danne et råd og en borgermesterskap. I stor grad kontrollert av en gruppe handelsfamilier, kalt for «Galways stammer», hovedsakelig av anglo-normannisk opprinnelse,<ref>O'Laughlin, Michael (17. desember 2010): [https://www.irishcentral.com/roots/history/14-tribes-galway «The 14 Tribes of Galway»], ''Irish Central''</ref> vokste byen til en handelshavn. Etter en periode med nedgang på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet er Galway etablert som et [[turist]]mål kjent for festivaler og arrangementer, blant annet kunstfestivalen Galway Arts Festival, grunnlagt i 1978.<ref name="Thisisgalway">[http://thisisgalway.ie/events/ «Festivals And Events»], ''Thisisgalway.ie''</ref>

Galway kåret til Europeisk gastronomiregion i 2018, en tittel som gis en gang årlig av Det internasjonale institutt for gastronomi for stimulere bedre matopplevelse.<ref>[https://www.europeanregionofgastronomy.org/platform/galway-west-of-ireland-2018/ «Galway-West of Ireland 2018»] {{Wayback|url=https://www.europeanregionofgastronomy.org/platform/galway-west-of-ireland-2018/ |date=20200609203831 }}, ''Europeanregionofgastronomy.org''</ref><ref> [https://www.europeanregionofgastronomy.org/ European Region of Gastronomy]</ref> Byen ble utpekt av [[UNESCO]] som europeisk kulturhovedstad i 2020, sammen med [[Rijeka]] i [[Kroatia]].<ref>[https://en.unesco.org/creativity/policy-monitoring-platform/galway-2020-european-capital Galway 2020 - European Capital of Culture 2020], ''UNESCO''</ref>

== Navn ==
Byens navn er avledet fra det irske navnet ''Gaillimh'', som i sin tid dannet den vestlige grensen til den eldre bosetningen, ''Dún Gaillimhe'', «Gaillimh-borgen».<ref name="Quinn">Quinn, David B. (April 1992): "Columbus and the North: England, Iceland, and Ireland", ''The William and Mary Quarterly'', Third Series, '''49'''(2), s. 278–297</ref> Mytiske og alternative avledninger av navnet er omtalt i ''History of Galway''. Historisk sett ble navnet anglisert som ''Galliv'' eller ''Gallive'',<ref>Kavanagh, Mary (2000): ''Galway-Gaillimh: a bibliography of the city and county''. Galway County Council.</ref> noe som lå nærmere den opprinnelige irske uttalen. Byens navn på [[latin]] er ''Galvia''. Innbyggere i byen blir referert til som galwegianere.

== Historie ==
[[Fil:Galway Spaninsh Arch.jpg|thumb|left|Den spanske bue i bymuren]]
[[Fil:Galway Riverside Quay.jpg|thumb|left|Kaien ved elven Corrib nær den spanske bue en vinterkveld.]]
[[Fil:Galway cathedral.jpg.jpg|thumb|left|Katedralen i Galway.]]
Festningen Dún Gaillimhe («Borgen ved munningen til Gaillimh»), senere engelsk navn som Galway Castle, ble fullført i [[1124]] av [[Tairrdelbach Ua Conchobair]] (1088–1156), som var [[Liste over konger av Connacht|konge]] av [[Connacht]] og [[Overkonge (Irland)|overkonge]] av Irland.<ref>Blake-Forster, Charles Ffrench (1872): «The Irish chieftains; or, A struggle for the crown''. McGlashan and Gill. Sitat: In 835 the plundering Danes [..] burned the village which then stood on the present site of Galway. In 1124 the village was rebuilt, and [..] a strong castle was erected»</ref> Festningen fungerte som en marinebase som flåten hans opererte fra.<ref>Martyn, Adrian (2016): [http://worldcat.org/oclc/985506115 ''The tribes of Galway, 1124-1642'']. ISBN 978-0-9955025-0-5. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/985506115 985506115]; s. 30–35</ref> En ny bosetning vokste fram rundt den. Under den [[Normannere|normanniske]] invasjonen av Connacht på 1230-tallet ble Dún Gaillimhe erobret av Richard Mor de Burgh, som hadde ledet invasjonen. Da den senere familien de Burgh til slutt ble gælisert, presset de mektige kjøpmennene i byen, de såkalte «stammene i Galway», på for større kontroll over den [[Forsvarsmur|befestede byen]].<ref>Hardiman, James (1820): ''The History of the Town and County of Galway'', Kennys Bookshops and Art Gallerie, s. 59.</ref>

Det førte til at de fikk full kontroll over byen og at byen fikk status som borgermester av den engelske kronen ved kong [[Rikard III av England|Rikard III]] i desember 1484.<ref> [https://www.ouririshheritage.org/content/category/archive/place/mo-ghaillimh-fein-my-own-galway/within-the-walls-of-medieval-galway «Within the Walls of Medieval Galway»], ''Ouririshheritage.org''. Sitat: «In 1484, Richard III granted Galway a charter, permitting its citizens to form a corporation and to elect a mayor»</ref> Galway tålte vanskelige forhold sammenlignet med sine irske naboer. Et varsel over den vestlige porten til byen, fullført i 1562 av ordfører Thomas Óge Martyn, uttalte «Fra de grusomme O'Flahertys må Gud beskytte oss». En vedtekt forbød de innfødte irene (i motsetning til byens irsk-normanniske borgere) ubegrenset tilgang til Galway, og sa «verken O’ eller Mac skal strutte eller svirre gjennom gatene i Galway» uten tillatelse.<ref>[https://www.irishtourism.com/galway «Galway»], ''Irish Turism''</ref>

I løpet av [[middelalderen]] ble Galway styrt av et [[oligarki]] av fjorten handelsfamilier (tolv som hevdet å være av normannisk opprinnelse og to av irsk-normannisk opprinnelse).<ref>De hadde navn som Athy, Blake, Bodkin, Browne, Darcy, Deane, Font, Ffrench, Joyce, Kirwin, Lynch, Martyn, Morris, og Skerrett.</ref> Dette var «Galways stammer» (irsk: ''Treibheanna na Gaillimhe''). Byen trivdes med internasjonal handel, og i middelalderen var den den viktigste irske havnen for handel med [[Spania]] og [[Frankrike]]. Den mest kjente påminnelsen fra den tiden er ''ceann an bhalla'' («enden av muren») i bymuren, nå kjent som den spanske buen, konstruert under borgermesterskapet til Wylliam Martin (1519–20). I 1477 fikk Galway besøk av [[Christofer Columbus]], muligens et opphold på en reise til [[Island]] eller [[Færøyene]]. Syv eller åtte år senere bemerket han i margen på sin kopi av ''Imago Mundi'' noe uklart:

{{sitat|Menn fra Cathay har kommet fra vest. [av dette] har vi sett mange tegn. Og spesielt i Galway i Irland har en mann og en kvinne, med ekstraordinært utseende, kommet for å lande på to trestammer [eller tømmer? eller en båt laget av slike?] —''Christofer Columbus''}}

En forklaringen på disse likene er at de var [[inuitter]] som ble feid østover av [[den nordatlantiske strømmen]].<ref name="Columbus">Quinn, David B. (April 1992): [https://www.jstor.org/stable/2947273 «Columbus and the North: England, Iceland, and Ireland»], ''The William and Mary Quarterly'', Third Series, '''49'''(2), s. 278–297</ref>

[[Fil:Old-Galway.jpg|thumb|Den befestede byen Galway i 1651.]]
I løpet av 1500- og 1600-tallet forble Galway for det meste lojal mot den engelske kronen, selv under den irske gjenoppblomstringen, kanskje av hensyn til overlevelse. Imidlertid hadde byen i 1642 alliert seg med det katolske forbundet i [[Kilkenny]] under den britiske borgerkrig (også kalt for krigen i de tre kongeriker) i årene 1639 og 1651. Under den resulterende [[Oliver Cromwell]]s erobringen av Irland, erobret Cromwells styrker byen etter en ni måneder lang beleiring. På slutten av 1600-tallet støttet byen [[jakobittene]] i Vilhelmskrigen i Irland]] og ble erobret av den engelske regjeringshæren etter en svært kort beleiring ikke lenge etter [[slaget ved Aughrim]] i 1691. De store familiene i Galway ble ruinert. Byen led senere ytterligere under [[Hungersnøden i Irland 1845–1849|den store hungersnøden]] i 1845–1852.<ref>[https://www.advertiser.ie/galway/article/40780/the-great-famine-in-galway «The Great Famine in Galway»], ''Galway Advertiser''. 16. juni 2011</ref>

== Kommunikasjon ==
Tre av de nasjonale hovedveiene går til Galway: [[N17]] fra nord ([[Tuam]], [[Sligo]] og [[Donegal]]); [[N6]] fra øst ([[Athlone]] og [[Dublin]]) og [[N18]] fra sør [[Shannon (by)|Shannon]], [[Limerick]] og [[Cork]]). Byen har også jernbaneforbindelse med Dublin og andre byer.

[[Galway Airport]] har flyvninger til flere destinasjoner på [[De britiske øyer]], og [[Shannon International Airport]] ligger omkring 90 minutters kjøring unna. 

Elven [[Corrib]] renner fra [[Lough Corrib]] og ut i havet i Galwaybukten. 16 km vest for byen ligger [[An Spidéal]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|en}} {{wikivoyage|Galway}}

{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Europeisk miljøhovedstad}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Galway]]
[[Kategori:Havner i Irland]]
[[Kategori:Europeiske kulturhovedsteder]]