Redigerer Galtung

[[Fil:Coatofarms-galtung.jpg|thumb|Galtung-familiens våpenskjold.<br />[[Anders Thiset]]. Familien har brukt dette våpenet siden 1916]]
:''For middelalderslekten som tidligere feilaktig ble omtalt som Galtung, se [[Melsætten]]''
'''Galtung''' er en norsk slekt som kjennes siden 1600-tallet og som stammer fra [[fogd]] i Halsnøy og Hardanger Laurits Johannessøn, visstnok kalt Galte (død 1659). Fogdens sønn Laurits Galtung (1610–1661), var admiral og ble anerkjent som adelig i 1646-48,<ref>{{kilde www |url=http://www.vigerust.net/tore/adel/adel1814_slektsregister.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-01-27 |dødlenke=ja |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304190211/http://www.vigerust.net/tore/adel/adel1814_slektsregister.html |arkivdato=2016-03-04 }}</ref> på grunnlag av påstander om at han allerede tilhørte en adelsslekt. Dokumentasjonen for dette er dårlig. Hans etterkommere var på 17- og 1800-tallet for det meste vanlige bønder og [[underoffiser]]er i Jondal, blant annet på gården Torsnes, og noen slektsmedlemmer tok på 1800-tallet universitetsutdanning og levde i borgerlige forhold. Eldre tiders genealoger tilla feilaktig navnet Galtung en adelsslekt i middelalderen, også kalt [[Melsætten]], og hevdet at den yngre slekten skulle stamme fra denne. Det finnes ikke dokumentasjon for dette. 

== Historie ==
[[Fil:LauritzGaltung.jpg|thumb|left|Admiral [[Lauritz Galtung]]. ]]
[[Fil:Glass paintings Torsnes.jpg|thumb|Glassmalerier fra omkring 1635 malt på vinduene på Torsnes.{{byline|Elin Galtung Lihaug}}]]
=== Melsætten, tidligere feilaktig kalt Galtung ===
En middelaldersk adelsslekt, feilaktig kalt Galtung av eldre tiders genealoger. Selv kalte de seg [[Melsætten]], og hadde sitt sete på Mel, Hatteberg og Eik ([[Baroniet Rosendal|Baroniet i Rosendal]]) i Hardanger. Stein fra den opprinnelige Galtekirken på Mel ble bygget inn det senere baronibygget.<ref>{{kilde www|url=https://norgeskirker.no/wiki/Mel,_forsvunnet_kirke_(Rosendal)|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2024-03-11|arkivurl=https://norgeskirker.no/wiki/Mel,_forsvunnet_kirke_(Rosendal)|arkivdato=2024-03-11|forfattere=Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff|forlag=Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU|sitat=Den hadde åpenbart forfalt eller var blitt revet før den nåværende hovedbygning på baroniet Rosendal ble bygget (1658) da stein fra kirken etter tradisjonen ble brukt til byggingen av hovedbygningen.|dødlenke=}}</ref> Et særlig fremstående medlem av slekten var [[riksråd]] [[Gaute Eriksson|Gaute Eiriksson]], som hadde en [[galte]] av [[villsvin]] som sitt [[våpenskjold]]. Det ble lenge sagt at mannslinjen døde ut med Gaute som arvet godset, men slekten ble ført videre av sysselmann på Færøyene Greip Ivarsson Galte (ca. 1355-1400) sine etterkommere. Det er ingen kjent tilknytning fra denne slekten til den nålevende slekten med samme navn.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Til soga om ættene på Sandvin og Torsnes på 13-1400-talet|publikasjon=Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|url=https://genealogi.no/produkt/nst-bind-12/|dato=1949|forfattere=Lars Hamre|bind=12|hefte=2|sider=97-120|sitat=I eit diplom frå 1409, kunngjer seks lagrettemenn at folket på Torsnes har eigd ein skogteig i Knarrevik mellom Årvik og Årsand. Her vert ramsa opp slekta til Bård og Sigurd Guttormsøner i seks tidlegare generasjonar: 1. Viking, 2. Inga, dotter hans, 3. Guttorm Kalvson, son hennar, 4. Sigurd Guttormson, 5. Guttorm Sigurdson, 6 Sigurd Guttormson og 7. Bård og Sigurd Guttormsøner. Det er såleis sannsynleg at den gamle Torsnesætta kan førast tilbake til omkring 1200.}}</ref>


=== Den nye slekten ===

En slekt på gården Torsnes i Jondal stammer fra [[fogd]] i Halsnøy og Hardanger Laurits Johannessøn, visstnok kalt Galte (død 1659). Laurits eide en rekke gårder og gårdparter i Hardanger. Det har vært hevdet at denne slekten skal stamme fra den middelalderske adelsslekten ''Galte'', feilaktig omtalt som ''Galtung'' av eldre genealoger. [[Fodens Band|Fogdens]] sønn, Laurits Galtung (1610–1661), var den første som kalte seg Galtung, ble admiral og ble anerkjent som adelig i 1646-48.

Den nålevende slekten tilhørte en innflytelsesrik slektskrets i [[Hardanger]]-området, blant annet på gårdene Aga og Torsnes, samt med flere kjente sjøoffiserer og [[admiral]]er. Slekten har også en villsvinsgalte i [[slektsvåpen]]et. Avbildninger av slektsvåpenet og slektningers våpen fra blyglassruter som har vært på Torsnes vises til høyre. For mer informasjon om slektsvåpnene, se egen side om [[Torsnes (Hordaland)|Torsnes]].

== Adelskap ==
Adelshistoriker og riksarkivar [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas]] anførte i en artikkel fra 1885 at slekten inngikk såkalte «ulikebyrdige ekteskap» i perioden [[1670]]–[[1870]], og at det førte til at slektens adels''preg'' falt bort. Det er uvisst om slektens adel''skap'' falt bort formelt sett, for de gamle ekteskapsbestemmelsene fra adelsveldet på 1500-tallet gikk mer eller mindre ut av bruk etter at den kongelige enevelden ble innført i 1660. Hele slekten levde omkring 1800 i [[bondestanden|bondestand]], blant annet på den gamle ættegården Torsnes i [[Jondal]], Hardanger, der slektsmedlemmer fortsatt bor. Fra slutten av 1800-tallet lever deler av slekten i [[borgskapet|borgerstand]], blant annet som embedsfolk, byborgere, leger, tannlege, gullsmed, advokater og andre jurister. Denne delen av slekten er tatt med i ''[[Danmarks Adels Aarbog]]''.

== Kjente medlemmer ==
* [[Bjørg Hope Galtung]], stortingsrepresentant
* [[Johan Galtung]], professor, fredsforsker og samfunnskritiker
* [[Rigmor Galtung]], komiker

== Litteratur ==
* Galtung, Johan Ellertsen: ''Galtungslekten i fortid og nutid'', Oslo 1997. 
* Elin Galtung Lihaug: «From Brandenburg through the Scandinavian and Baltic Countries to Russia and Great Britain - a Line of Descent Covering More Than 400 Years»,''Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences'', Oslo 2014, utgitt av Slektshistorisk forlag i 2015, side 227-236 
*[[H.J. Huitfeldt-Kaas|Huitfeldt-Kaas, Henrik Jørgen]] : «De nulevende Adelsslægter i Norge», [[Christiania]] 1885. 
* Huitfeldt-Kaas, Henrik Jørgen m.fl.: ''Norske [[segl|Sigiller]] fra Middelalderen'', Oslo 1899-1950 ([[segl]] nr. 928, 946, 1089 og 1308)
* {{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.nb.no/utlevering/nb/2f6c721517a4a64cdc056c0f2498ed56#&struct=DIVP273 
 |tittel = Norske Slægter 1912
 |besøksdato = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøksår = 
 |forfatter = [[Haagen Krog Steffens|Steffens, Haagen Krog]]
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |dato = 1911
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = [[Gyldendalske Boghandel]], [[Kristiania]] 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}
* [[Christopher Morgenstierne Munthe|C. M. Munthe]]: «Norske slegtsmerker», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk slektshistorisk tidsskrift]]'', bind I, Oslo 1928, side 32 ff og side 155 ff, særlig side 188 og figurene 189-192
* Haukanes, K. og Jon : ''Segl og [[bumerke]] frå [[Hardanger]]'', Oslo 1944, side 23, 101, 248, 281 
* [[Hans Cappelen (1945-)|Cappelen, Hans ]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976) (med avbildning av moderne heraldisk [[ex libris]] og en ny [[skjold (heraldikk)|skjoldtegning]] i [[heraldisk stil]])
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Løvenskiold, Herman L.]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* [[Anders Thiset|A. Thiset]] og P.L. Wittrup: ''Nyt dansk Adelslexikon'', [[København]] 1904 
* H. Storck: ''Dansk Vaabenbog'', København 1910
* [[Sven Tito Achen| Achen, S. T.]]: ''Danske adelsvåbener'', København 1973
* Peter Kurrild-Klitgaard: Nordiske heraldiske exlibris, København 2019 (Ellen og Fredrik Galtungs [[ex libris]] med slektsvåpenet, side 50)

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Utdødde slekter]]<!-- gjelder bare Galtung I -->
[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Adelige slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]
[[Kategori:Norske adelige familier]]