Redigerer Galteefjellene

{{Infoboks fjell
| navn = Galteefjellene
| andre navn = ''Cnoc Mór na nGaibhlte''
| bilde = Galtee range aherlow.JPG
| bildetekst = Galtee- eller Galtyfjellene sett fra nord, med toppen av Galteemorei midten
| høyde = 917,9
| høyde_ref = 
| pf = 688
| pf_ref = 
| sf = 6
| sf_ref = 
| land = {{Flagg|Irland|lenke}}
| fjellrekke = Galteefjellene
| første = 
| enkleste rute =
| kart = 
| posisjonskart = Irland
| breddegrad = 52.22
| lengdegrad = -8.09
}}
'''Galteefjellene''' ([[irsk]]: ''Cnoc Mór na nGaibhlte''),<ref>[https://www.logainm.ie/en/67201 «Cnoc Mór na nGaibhlte / Galtymore Mountain»], ''Placenames Database of Ireland''</ref> også skrevet '''Galty''', er en [[fjellkjede]] i provinsen [[Munster]] sentralt på [[Irland]]. Kjeden strekker seg gjennom grevskapene [[Limerick (grevskap)|Limerick]], [[Tipperary (grevskap)|Tipperary]] og [[Cork (grevskap)|Cork]]. Galteefjellene er den høyeste fjellformasjonen i det irske innlandet, og har form som en høy rygg som stiger bratt opp fra det omliggende slettelandskapet. Den høyeste toppen i Galteefjellene er  [[Galteemore]], som med sine 917,9 [[moh]] også er det høyeste fjellet i hele provinsen Munster.<ref name="mountainviews">[http://mountainviews.ie/summit/14/ «Galtymore»], ''MountainViews Online Database''</ref><ref> [http://www.peakbagger.com/peak.aspx?pid=9010 «Galtymore»], ''Peakbagger.com''</ref> Det er også det 12. høyeste på Arderinskalaen, og 14. høyeste på Vandeleur-Lynam-skalaen. Galtymore har den 4. høyeste [[topografi]]sk prominens sammenlignet med enhver fjelltopp i Irland, noe som klassifiserer Galtymore som et P600, eller «stort fjell», og én av de 13 irske [[Munro]] (klassifisering for særlig høye fjell over 914 meter).<ref>[https://walkjohnnywalk.com/the-irish-munros/ The Irish Munros]</ref>

Galtymore er den høyeste av Galteefjellene, eller helst Galtyfjellene, en fjellkjede av [[sandstein]] og [[skifer]] med 24 topper over 100 meter, som strekker seg i retningen øst-vest i tretti kilometer mellom fylkene Tipperary og Limerick; Galtymore er det høyeste punktet i begge fylkene. Fjellet er tilgjengelig for fjellvandrere via den 3–4 timer lange fjellruten Black Road Route, men er også toppet som en del av den lengre 5–6 timers Glencushnabinnia-rundturen, og den minst 10 timer lange øst-til-vest-krysset av hele rekkevidden, kalt Galtee Crossing, som bestiges årlig i «Galtee utfordringen».<ref>[https://galteewalkingclub.ie/challenge/ «Challenge»], ''Galtee Walking Club''</ref>

== Navngivning ==
[[Fil:Galtymore_Mountains.JPG|thumb|left|Galteemore er det høyeste fjellet i Galteefjellene.]]
Den irske akademikeren Paul Tempan oppførte i ''Irish Hill and Mountain Names Database'' (2010), navnet «Galtymore» som navnet på fjelltoppen, og «Galty Mountains» som navnet på området.<ref name="Tempan">Tempan, Paul (Februar 2012): [http://www.mountaineering.ie/_files/Paul%20Tempan%20Irish%20Mountain%20Placenames%20-%20Feb%202012.pdf ''Irish Hill and Mountain Names''] (PDF). ''MountainViews.ie''</ref> Det er anglifisering fra irske ''Cnoc Mór na nGaibhlte'', som betyr «den store bakken i Galtees». «Galtymore» er registrert så tidlig som 1654–1656 av ''Civil Survey of Co. Tipperary'' (Down Survey, 1654–56) som et grensetrekk ved baroniet Clanwilliam.<ref name="Tempan"/> Toppen er kalt «Galtymore Mountain» på [[Ordnance Survey Ireland]]s kart (''Discovery Map'').<ref name="Tempan"/><ref>Ordnance Survey Ireland (Desember 2012): ''Cork, Limerick, Tipperary, Waterford'' (Irish Discovery Series, No. 74). ISBN 978-1908852007.</ref> Distriktet i de sørlige skråningene heter Knocknagalty (''Cnoc na nGaibhlte'').<ref>[https://www.logainm.ie/en/31603 «Cnoc na nGaibhlte / Knocknagalty»], ''Placenames Database of Ireland''</ref>

Fjellkjeden ble historisk kalt Sliabh gCrot («Pukkelfjellene»), anglisert som ''Slievegrot'';[9] eller ''Crotta Cliach'' («Puklene til Cliú»), etter territoriet til Cliú.<ref name="Hendroff"> Hendroff, Adrian (2010): ''From High Places: A Journey Through Ireland's Great Mountains''. The History Press Ireland. ISBN 978-1845889890; s. 150. </ref><ref name="Rynne"> Rynne, Colin; Buttimer, Neil; Guerin, Helen (2000): ''The Heritage of Ireland''. Collins Press. ISBN 978-1898256151; s. 146. </ref>

== Geologi ==
[[Fil:Galtymore Summit.jpg|thumb|Galtymores topp (midten), nordlige klipper (høyre)]]
[[Geologi]]en til Galtyfjellene beskrives som [[gammel rød sandstein]] fra den geologiske [[Devon (geologi)|devonperioden]] og [[leirskifer]] fra [[Silur|silurtiden]].<ref name="NationalParks">[https://www.npws.ie/sites/default/files/publications/pdf/CP000646.pdf «Galtee Mountains cSAC (Special Area of Conservation)»] (PDF). ''National Parks and Wildlife Service (Ireland)''. Juli 2005. s. 12.</ref> Gammel rød sandstein er også vanlig i fjellkjeden [[MacGillycuddy's Reeks]], og i tillegg til å ha en lilla-rødaktig farge, er den også blottet for [[fossil]]er.<ref name="NationalParks"/>

De glatte sørlige skråningene av Galtyområdet gir plass til en bratt nordside, full av dype [[botn]]er og deres tilhørende [[morene]]sjøer.<ref name="NationalParks"/> Den lange sentrale ryggen til Galtyfjellene, som løper rundt 15 kilometer i øst-vest retning, var for høy til å bli overstyrt av innlandsisen, og selv om det resulterte i dannelsen av små botnbreer, er toppene dekket av fjellknauser dannet av [[Konglomerat (geologi)|konglomeratstein]] (på engelsk kjent som ''Slievenamuck Conglomerat Formation'').<ref name="NationalParks"/>

== Geografi ==
[[Fil:Wall and Summit - geograph.org.uk - 1031562.jpg|thumb|«Galtyveggen» fører vestover til toppen av Lyracappul]]
Fjellklatreren og skribenten Paddy Dillion sa om området: «de høye Galtyfjellene har skogkledde flanker; og det er mye lyng, myrer og bratte bakker, men innsatsen er verdt det og Galtymore er et fantastisk utsiktspunkt.»<ref name="Dillion">Dillion, Paddy (1993): ''The Mountains of Ireland: A Guide to Walking the Summits''. Cicerone. ISBN 978-1852841102.</ref>

Galtyfjellene er et stort sett rett 30 kilometerøst-vest gressdekket område med en 15 kilometer lang sentral ås, som strekker seg fra Greenane 801 meter i øst, til Temple Hill 783 meter i vest. Denne sentrale ryggseksjonen består av de høyeste toppene med Galtymore 918 meter, Lyracappul 825 meter, Carrignabinnia 823 meter og Slievecushnabinnia 775 meter. Mange av toppene i midtpartiet har en moderat [[topografi]]sk [[primærfaktor]], noe som gjør at midtryggen holder en rimelig vedvarende høyde; en attraktiv funksjon for fjellvandrere.<ref name="Dillion"/>

De 24 toppene i Galtyfjellene rekker med en høyde over 100 meter, og omfatter 13 topper med en høyde over 610 meter, og fem som er klassifisert som Marilyns – som er fjelltopper over 150 meter.<ref name="Stewart"> Stewart, Simon (2013): ''A Guide to Ireland's Mountain Summits: The Vandeleur-Lynams & the Arderins''. Collins Books. ISBN 978-1-84889-164-7.</ref> Galtyfjellene beskrives som Irlands høyeste «innlandsområde».<ref name="Stewart"/>

Galtymore og Galtybeg ligger nær midten av området, og nordsidene deres viser bevis på iserosjon med en rekke dype [[botn]]er, hvorav de fleste nå består av innsjøer. Mellom Galtymore og Galtybeg ligger innsjøen Lough Diheen, mens innsjøen Lough Curra ligger mellom Galtymore og Slievecushnabinnia.<ref name="Dillion"/>

== Flyulykke i 1976 ==
20. september 1976 ble tre flyvere: Tom Gannon, Jimmy Byrne og Dick O'Reilly fra landsbyen Abbeyshrule drept da flyet deres styrtet ikke langt fra O'Loughlin's Castle, som er en steinformasjon nær Greenane West, på Galtyfjellene. De tre var grunnleggende medlemmer av flyklubben Abbyshrule Air Club. Et steinmonument i form av et flys halefinne ble reist (R393223) et lite stykke inn i Black Road Route på stien til Knockeenatoung. Krasjet førte til opprettelsen av fjellredningstjenesten South Eastern Mountain Rescue Association (SEMRA) i 1977.<ref>O'Dwyer, John G. (27. november 2008): [https://www.irishtimes.com/life-and-style/travel/love-is-in-the-air-1.941265 «Love is in the air»], ''Irish Times''. Sitat: «After about 20 minutes of gentle ascent you will observe a monument in the shape of an aircraft tail about 50m to your right. It was erected to the memory of three Abbeyshrule airmen who died in a crash on a nearby mountainside. This event triggered the foundation, in 1977, of South Eastern Mountain Rescue Association, which provides a comprehensive rescue service across several ranges.»</ref> Begivenheten ble minnet på 40-årsjubileet av SEMRA i september 2016.<ref> [https://avondhupress.ie/forty-year-commemoration-galtee-mountains-light-aircraft-crash-held/ «Forty year commemoration of Galtee Mountains light aircraft crash held»], ''Avondhu Press'' 20. september 2016. Sitat: «Members of South Eastern Mountain Rescue Association (SEMRA) and relatives of the three men who died in a light aircraft crash in the Galtee Mountains in 1976, commemorated the event on Saturday last, 17th September. Forty years on from that fateful day on Monday, 20th September 1976, the deceased airmen continue to be remembered by their families as well as local people. A large group of relatives of all ages, and local people were accompanied by members of SEMRA on Saturday last, when they walked to the stone monument on the Black Road.»</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Dillion, Paddy (1993): ''The Mountains of Ireland: A Guide to Walking the Summits''. Cicerone. ISBN 978-1852841102.
* Fairbairn, Helen (2014): ''Ireland's Best Walks: A Walking Guide''. Collins Press. ISBN 978-1848892118.
* O'Dwyer, John G. (2018): ''The Comeragh, Galtee, Knockmealdown & Slieve Bloom Mountains: A Walking Guide''. Collins Press. ISBN 978-1848893474.
* Stewart, Simon (2013): ''A Guide to Ireland's Mountain Summits: The Vandeleur-Lynams & the Arderins''. Collins Books. ISBN 978-1-84889-164-7.

== Eksterne lenker ==
*[https://mountainviews.ie/summit/14/ Galtymore], MountainViews, nettsted for irske fjell
*[http://www.hills-database.co.uk/downloads.html Database of British and Irish Hills], den største databasen på fjell i De britiske øyer og Irland (DoBIH)
*[https://web.archive.org/web/20120829114800/http://maps.osi.ie/publicviewer/#V1,591271,743300,0 Ordnance Survey Ireland (OSI) Online Map Viewer]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Limerick]]
[[Kategori:Cork]]
[[Kategori:Tipperary]]
[[Kategori:Fjell i Republikken Irland]]