Redigerer Galnemåndagen

{{Infoboks orkan
| navn = Galnemåndagen
| type = Ekstratropisk orkan
| år = 1822
| område = Nordlige Nordsjøen med kystområdene inkl. Sogn og Fjordane
| bilde = 
| bildetekst = 
| Dannet = 11. eller 12. mars 1822
| Oppløsning = 12. mars 1822
| 10-min vinder =
| 3-min vinder = 
| 1-min vinder = 
| vindkast = 
| lufttrykkpre = 
| lufttrykk = 940
| lufttrykkpost = 
| døde = Minst 170, kanskje 300
| skadde = 
| skader = Mange forlis og havarier, ødelagte hus, [[stormflo]] m.m.
| kostnad = 
| områder_rammet = I Norge kysten fra Utsira til Stad
| Orkansesong = Vinterhalvåret
}}
[[Fil:The Crazy Monday - church register from Os parish.jpg|mini|upright=1.6|Side med liste over omkomne i uværet, fra [[Os (Hordaland)|Os]] [[kirkebok]]. Over halvparten på denne listen var under 30 år.]]
'''Galnemåndagen''' er [[tilnavn]]et på [[mandag ]]11. mars 1822, da en [[orkan]] utløste en [[katastrofe]] langs [[Vestlandet|vestlandskysten]] i Norge.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Austestad, Atle | utgivelsesår = 1980 | tittel = Austestad gnr. 24 bnr. 2 i Fusa | utgivelsessted = [Øystese] | forlag = A. Austestad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061708157 | side = 54}}</ref> Uværet krevde flere menneskeliv enn i noen annen tilsvarende kjent hendelse i Norge. [[kirkebok|Kirkebøkene]] oppgir 157 omkomne, mens andre dokumenter oppgir ytterligere 13 omkomne.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Bergen/Nettartikler/Den-galne-maandagen Cecilie Skauge Knoph: «Den galne måndagen»]</ref> Sammenlagt oppgir kirkebøker og andre dokumenter 170 ofre, men mørketallene for savnede var store. På folkemunne ble det sagt at 300 omkom den dagen.<ref>[https://klassekampen.no/utgave/2022-03-11/den-galne-stormen Karoline Henanger: «Den galne stormen»,] ''[[Klassekampen]]'' 11. mars 2022</ref>

Det store antallet dødsofre skyldes at orkanen kom hurtig, uten forvarsel ([[værvarsling]] fantes ikke i 1822), mens et rikt [[sildefiske]] hadde trukket til seg hundrevis av [[fiskebåt]]er ute i havgapet. På den tiden brukte fiskerne små, åpne båter, med årer og seil. Kanskje trodde de også at våren var kommet med roligere vær, og regnet derfor ikke med et så kraftig uvær.

I forhold til katastrofens omfang er øyenvitneskildringer og andre opplysninger om orkanen svært sparsomme. Man kjenner til tre øyenvitneskildringer: [[sogneprest]]en i [[Kvinnherad]], [[Peder Harboe Hertzberg]] (1775-1830), bonden og [[politiker]]en Ingebret Gulliksen fra [[Klepp]], og [[Gjest Bårdsen]], som satt i arrest hos en [[lensmann]] på [[Byrknesøyna]] i [[Gulen]].

==Beskrivelse==
Vårsildfisket var godt i 1822, med over 300 000 tønner vårsild.<ref>[https://sverre-halleraker-lokalhistorie.no/artiklar/sjukdommar%2C%20ulykker%20og%20epedimiar/den%20galne%20m%C3%A5ndagen.html Sverre Halleråker: «Den galne måndagen»]</ref> Morgenen opprant med lite vind og lettskyet eller klart, pent og mildt vær – så fiskerne reiste til havs allerede i grålysningen. Men mørke skyer trakk fort opp på himmelen, og vinden økte raskt. På [[Jæren]] begynte uværet ca. klokken 8 og var på det sterkeste klokken 11–12 – på [[Byrknesøyna]] nord for [[Fedje]] trakk skyene opp på himmelen ved nitiden.

Orkanen skyldtes et uvanlig kraftig [[lavtrykk]], hvis bane og forløp er rekonstruert etter bl.a. de få øyenvitneskildringene som er kjent. Orkansentret passerte [[Skottland]] eller like nord for Skottland og beveget seg raskt øst- eller nordøstover mot norskekysten – en meget vanlig lavtrykksbane, særlig i vinterhalvåret. Hele kysten fra [[Utsira]] til [[Sogn og Fjordane]] ble herjet av uværet. Også andre land rundt [[Nordsjøen]] kan ha blitt rammet. Vinden var sørvestlig, men dreide senere mot nordvest. Vindstyrken på Klepp og Byrknesøyna er beregnet til 35&nbsp;m/s, mens Utsira antagelig hadde sterkere vind (32,7&nbsp;m/s og mer er orkan). I moderne tid har likevel sterkere orkaner forekommet langs norskekysten. Under [[nyttårsorkanen 1992]] og orkanen «[[Dagmar]]» 2011 ble den sterkeste vinden målt eller anslått til henholdsvis 46 og 44,6&nbsp;m/s. Disse orkanene hadde en lignende, men litt nordligere bane. Nyttårsorkanen gav således «bare» [[full storm]] på Utsira.<ref>{{Kilde www|url=http://met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1080|tittel=Nyttårsorkanen 1. januar 1992 - met.no|besøksdato=2019-03-12|dato=2013-10-06|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2013-10-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131006182750/http://met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1080|url-status=unfit}}</ref>

Det laveste [[lufttrykk]]et under Galnemåndag er beregnet til 940 hPa<ref>Kolstad 2006.</ref> Det er lavere enn under nyttårsorkanen, kanskje fordi orkanen av 1822 hadde større utstrekning. Orkanen førte med seg nedbør som [[sludd]] og [[snø]] selv ytterst på kysten, skriver både Gulliksen og Baardsen. Temperaturen må altså ha vært lavere enn under nyttårsorkanen.

Skal en dømme etter senere uvær av lignende styrke og vindretning, kan bølgehøyden ha vært 15–20 m, og sikten meget dårlig både pga. alt sjørokket og nedbør som sludd og snø.

I [[Stavanger]] skal [[sjøbod|sjøhus]] verd 20 000 [[spesiedaler]]e ha blitt ødelagt, anslått til rundt 30 sjøboder. I [[Bergen]] havn slet store [[seilskip]] seg og slo inn i hverandre.<ref>[https://sverre-halleraker-lokalhistorie.no/artiklar/sjukdommar%2C%20ulykker%20og%20epedimiar/den%20galne%20m%C3%A5ndagen.html Sverre Halleråker: «Den galne måndagen»]</ref>

== Tap av menneskeliv ==
Orkanen krevde menneskeliv langs kysten fra [[Egersund]] til [[Selje (kommune)|Selje]], men særlig rundt og nord for Bergen. Mange av fiskerne som var ute denne dagen, var sesongfiskere fra innlandsbygdene. Det var håndverkere og bønder som utstyrte seg hos kystbefolkningen, og drev garnfiske fra januar til mars. Uværsdagen var vårsildfisket nærmest over, men det lå mange bønder fra [[Os (Hordaland)|Os]] og [[Fusa]] på fiske i [[Sotra|Sund]] og [[Austevoll]]. De dro ut gjerne i små båter, [[færing]]er eller [[trekeiping]]er, med plass til to-tre mann om bord. De fastboende fiskerne fra Sund og Austevoll holdt seg denne dagen hjemme, da de var utrygge for været.<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Bekkjarvik | isbn = 8273260453 | forlag = [K. Halstensen] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100503011 | side = 12}}</ref>

Mange omkom da de små, åpne fiskebåtene kullseilte eller ble knust mot båer og skjær. Men også større fartøyer gikk det ille med. Mellom [[Bømlo]] og Bergen forliste 30 [[jekt]]er og større fartøy.<ref name=":1" /> 13 år gamle Ole Reiersen i Sveio var ute og sanket [[lyng]] til fôring av [[husdyr]] da han ifølge [[ministerialbok]]en ble «qvalt paa Land af Sneekav.»<ref>[https://sverre-halleraker-lokalhistorie.no/artiklar/sjukdommar%2C%20ulykker%20og%20epedimiar/den%20galne%20m%C3%A5ndagen.html Sverre Halleråker: "Den galne måndagen"]</ref> Ved Egersund omkom en dreng da en [[låve]] falt sammen over ham.

Ifølge slektsboka ''Austestad'' omkom 43 personer i Os prestegjeld de få timene uværet varte. I [[Bjørnafjorden]] omkom Lasse Johnsen, hans morbror Berge Eikeland og drengene Torbjørn Rosvold og Hans Østestad. Alle fire befant seg sannsynligvis i samme båt.<ref name=":0" /> Det var store mørketall, for Os kirkebok har innført 43 døde som følge av uværet, mens sogneprest Hertzberg noterte at fra Os [[prestegjeld]] «nesten 100».<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/QrJ4q/ekstremuvaer-anno-1822 Marianne Herfindal Johannessen: «Ekstremuvær anno 1822»], ''[[Bergens Tidende]]'' 28. september 2007</ref>

==Gjest Baardsens redningsaksjon==
Da orkanen kom, satt Gjest Baardsen i arrest sammen med Sven Olsen Brekke<ref>[https://byhistoriskforening.org/wp-content/uploads/2022/01/Stavangeren-3-2004.pdf Gunnar Skadberg: «Rådstuen på 1700- og 1800-tallet», ''Stavangeren'' 3/2004  (s. 27)]</ref> fra [[Rennebu]] hos lensmannen på Byrknesøy, der et tyvetalls familier den gang var bosatt. Nesten bare kvinner, barn og eldre menn var igjen på land denne dagen, men seks av barna hadde samme morgen rodd ut til holmene for å sanke mose og lav til [[dyrefôr]] i [[vårknipe|vårknipa]]. Heller ikke barna rakk hjem før orkanen var over dem med kulde, snø og sludd. Panikkslagne mødre tryglet Baardsen og Brekke om hjelp til å få barna trygt tilbake. Gjest Baardsen var da også båtvant og kjent for sine dristige seilaser. Hans egen far var blitt borte på sjøen. Utpå dagen fikk han og Brekke – skriver Baardsen i sin [[selvbiografi]] – overtalt noen av de mest brukbare karene til å bli med ut og redde barna før de frøs i hjel. De tok to av de beste båtene og lot det stå til. Etter to timers kamp med storm og bølger nådde de ut til den første holmen, der noen vettskremte barn krøp forfrosne sammen i en bergsprekk. På den neste holmen fant de resten av barna, fikk dem i båtene og helskinnet hjem. Stormen stilnet først utpå kvelden, og de neste dagene drev omkomne fiskere inn mot strendene fra Jæren til [[Stad]].<ref>[https://klassekampen.no/utgave/2022-03-11/den-galne-stormen Karoline Henanger: «Den galne stormen»,] ''[[Klassekampen]]'' 11. mars 2022</ref> Bare i [[Finnås]] prestegjeld ([[Bømlo]] og deler av [[Sveio]] kommune) omkom elleve personer.

== Sogneprest Hertzbergs notat ==
9. og 10. mars holdt Hertzberg [[preken]] ved Ølve i Kvinnherad. 9. mars noterte han sterk nordvest med snøfokk, og den 10. slo været om til storm og regn fra syd, så han ble liggende værfast på Terøy. Selve ulykkesdagen mandag 11. mars var imidlertid været rolig, men til alt hell overtalte lokalbefolkningen ham til å utsette hjemreisen til ni-titiden om morgenen - og nettopp da brøt uværet løs. Hertzberg beskrev den som «en rasende orkan av nordvest» med snøfokk, og selv ville han, om han hadde reist tidlig om morgenen, møtt uværet midtveis i fjorden mellom Ølve og [[Rosendal]]: «''Gud maae selv bedst vide, hvordan det havde gaaet!''»<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/QrJ4q/ekstremuvaer-anno-1822 Marianne Herfindal Johannessen: «Ekstremuvær anno 1822», ''Bergens Tidende'' 28. september 2007]</ref>

== Sagn i etterkant ==
Det oppstod [[sagn]] om «den store merkedagen» som den ble kalt i Austevoll, der noen tidfestet den til 11. mars 1934. Det ble sagt at 57 votter skylte i land og ble funnet i en bergsprekk. Under fisket hadde nemlig fiskeren på seg én vott mens den andre lå i båten. En svaksynt gammel mann fra [[Storakalsøy]] ble sagt å ha vært ute i båt med datteren sin, da han varslet de andre om en innkommende storm. Gamlingen og datteren var de eneste som reddet seg i land, så vidt det var.<ref>[https://segner.no/?sid=370 Sagn i etterkant: «den store merkedagen» i Austevoll]</ref>

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
* Erik Kolstad 2006: Uvær. Cappelen. ISBN 978-82-02-26088-0.
* [[Erling Gjelsvik|Erling T. Gjelsvik]]: ''Jakten på Gjest Baardsen: en biografi'' (2000)
* Gjest Baardsen: Mitt liv. Nordenfjeldske Forlag. ISBN13 9788270050260

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ekstremvær]]
[[Kategori:Hendelser i 1822]]
[[Kategori:Naturkatastrofer]]