Redigerer Gallehus-hornene

[[Fil:Guldhornene DO-10765 original.jpg|thumb|Gallehus- eller Gullhornene, to [[drikkehorn]] av [[gull]] fra [[400-tallet]], ble funnet sør i [[Jylland]] i [[1639]] og [[1734]]. Originalene ble stjålet og smeltet om i 1802. Bildet viser kopier som bygger på gamle tegninger og er utstilt i [[Nationalmuseet]] i København.]]
'''Gallehus-hornene''', også kalt '''Gullhornene''' (på dansk ''Guldhornene''), var et dansk [[nasjonalklenodium]] som bestod av to [[drikkehorn]] i [[gull]] fra [[romersk jernalder]] ([[400-tallet]]). Hornene ble funnet enkeltvis i to omganger ved Gallehus nær landsbyen [[Møgeltønder]] i [[Sønderjylland|Slesvig]] (dagens Sønderjylland). Det lange ble funnet i [[1639]], og det korte i [[1734]]. Hornene ble stjålet i [[1802]], og deretter smeltet om. Kopier basert på tegninger av de opprinnelige hornene ble laget på 1980-tallet. Disse er utstilt på [[Nationalmuseet]] i København.

Gullhornene ble på 1800-tallet dansk [[nasjonalsymbol]] og motiv i [[Adam Oehlenschläger|Oehlenschlägers]] berømte [[nasjonalromantisk]]e dikt ''[[Guldhornene (dikt)|Guldhornene]] fra 1802.

== Funn==
[[Fil:Guldhorn_worm.jpg|thumb|Den danske legen og oldtidsforskeren [[Ole Worm]]s tegning av det lengste gullhornet hentet fra hans avhandling ''De aureo cornu'' fra 1641. Det målte 75,8 cm langs ytterkanten, veide 3,2 kg og var dekorert med runeinnskrift og avbildninger av mennesker, dyr og fantasivesener i flere oppdelte paneler. Dekoren blir i tegningen vist som et utbrettet avtrykk.]]
[[Fil:Pigen, der finder guldhornet (1906) harald slott-møller.jpg|thumb|«Jenta som finner gullhornet» (''Pigen, der finder guldhornet''), oljemaleri av den naturalistiske danske maleren og keramikeren [[Harald Slott-Møller]] fra 1906.]]
Det lange hornet ble funnet av tjenestejenta Kirsten Svendsdatter [[20. juli]] 1639, det korte av husmannen Erich Lassen [[21. april]] 1734. Det lange hornet målte 75,8 cm langs ytterkanten og veide 3,2 kg. Opprinnelig har hornene vært like lange, men spissen av det ene var blitt funnet tidligere og smeltet om.

Kirsten Svendsdatter meldte funnet til kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] og mottok et skjørt som [[finnerlønn]]. Etter å ha mottatt gullhornet ga kongen det til sønnen [[Christian prins av Danmark|prins Christian]] som restaurerte det og brukte det som drikkehorn.<ref name="Magdalena Sibyllas guldhorn">[http://oldtiden.natmus.dk/udstillingen/yngre_jernalder/guldhornene/magdalena_sibyllas_horn/ Magdalena Sibyllas guldhorn] {{Wayback|url=http://oldtiden.natmus.dk/udstillingen/yngre_jernalder/guldhornene/magdalena_sibyllas_horn/ |date=20101031045213 }} fra Nationalmuseet</ref> Det var hjemme hos prinsen oldtidsforskeren [[Ole Worm]] så hornet første gang. Etter prins Christians død i 1647 arvet ektefellen [[Magdalena Sibylla av Sachsen|Magdalena Sibylla]] gullhornet. Da hun giftet seg igjen etter noen år, måtte hun levere det tilbake til det danske kongehuset.<ref name="Magdalena Sibyllas guldhorn"/>

Lassen leverte sitt funn til [[greve]]n på [[Schackenborg slott|Schackenborg]], som ga det videre til kongen. Greven fikk 200 [[riksdaler]] av kongen; til gjengjeld fikk Lassen en festegård av greven. Hornene ble oppbevart på [[Kongens kunstkammer|Det kongelige kunstkammer]] ved [[Christiansborg]] i [[Rigsarkivet]]s nåværende bygning.

Gallehus-hornene vakte oppsikt fra første stund, og alt i [[1641]] utga Ole Worm en avhandling om det første hornet, ''De aureo cornu'', som også inneholder den ene av to bevarte tegninger av originalene. Hornet ble også omtalt i [[Det Franske Vitenskapsakademi]]s tidsskrift ''Journal des Savants'' i [[1678]]. Det andre hornet ble beskrevet av arkivar Richard Joachim Pauli i [[1734]].

== Tyveriet av hornene ==
Gallehus-hornene ble stjålet om kvelden den [[4. mai]] 1802. Tyveriet vakte stor bestyrtelse og tyven ble etterlyst både i aviser og i [[skillingsvise]]r. En dusør på 1000 riksdaler ble utlovet. 27. april [[1803]] ble [[Niels Heidenreich]], en fattig gullsmed og urmaker, pågrepet, og tilsto tyveriet tre dager seinere. Han hadde da i lengre tid vært mistenkt av medlemmer av gullsmedlauget. Det viste seg at Heidenreich hadde låst seg inn ved hjelp av nøkkelen til sin egen inngangsdør og en nøkkel som han hadde forlenget skaftet på. Heidenreich ble dømt og satt i tukthus til 1840.

I året som var gått mellom tyveriet og pågripelsen hadde Heidenreich smeltet om hornene hjemme på sitt eget kjøkken og brukt gullet til å fremstille smykker, skospenner og nipspagoder, for en stor del oppblandet med [[messing]]. Kjøperne av «guldhornsgull» leverte gullet tilbake, hvoretter det ble smeltet om på [[Den Kongelige Mønt]]. Dermed forsvant sporene etter Gullhornene for alltid. En liten rest av gullhornsgullet er muligens bevart i et par øreringer som i dag finnes på museet i [[Ringe]] på [[Fyn]].

== Kopiene ==
[[Fil:Copenhagen - Nationalmuseet - Golden horns of Gallehus.JPG|thumb|Kopier av Gullhornene utstilt på Nationalmuseet i København.{{byline|2005}}]]
Etter tyveriet ble en kopi av hornene framstilt ut fra tegninger og samtidige beskrivelser. (Nøyaktige [[gips]]kopier var laget tidligere på bestilling av [[kardinal]]en i [[Roma]], men skipet med kopiene gikk ned utenfor [[Korsika]].) En ny kopi av gullhornene ble laget i [[1980-årene]]. Her har hornene fått en vridd form, noe som trolig er nærmere originalene. De moderne kopiene ble stjålet under en utstilling på Jelling den 17. september 2007. De ble gjenfunnet, og er i dag utstilt på Nationalmuseet i København.

== Hornene som historisk kilde ==
Hornene er blitt datert til [[5. århundre]], (slutten av [[romersk jernalder]]). Det ene bar langs kanten på munningen den [[urnordisk]]e [[runer|runeinnskriften]]: «''Ek hlewagastiʀ holtijaʀ horna tawidō''», som kan bety: «Jeg, Legjest av Holt, gjorde hornet», eller: «Jeg, Legjest skogmann, gjorde hornet». Noen mener at Legjest må være den ''Liutgast'' som kjennes som konge i [[folkevandringstiden|folkevandringstida]] i Danmark omkring [[450]], og som skulle være «rik på gull».<ref>[http://solbib.blogspot.com/2007_09_01_archive.html Bibliotekomtale]</ref> Det edle materialet og utsmykningen tyder på at hornene hadde en rituell funksjon. Det fantes på denne tiden importerte drikkehorn av [[glass (materiale)|glass]] med en liknende form, ved siden av hjemlige av oksehorn med [[bronse]]beslag. En hadde også trehorn til å blåse på som likner gullhornene. En 78 cm lang [[lur]] (et treblåserhorn) fra det 5. eller [[6. århundre]] ble i [[1993]] funnet ved Holing utenfor [[Herning]].

Motivene på gullhornene forteller myter med avbildninger av mennesker, dyr og fantasivesener i flere oppdelte paneler. Ole Worm mente at ornamentene fortalte moralske allegorier. Willy Hartner kom i sin fortolkning fra [[1969]] til at de er [[astronomi]]ske opptegnelser om en [[solformørkelse]] i [[413]]. Det finnes en omfattende litteratur av tolkningsforslag som varierer fra seriøse til fullstendig forrykte.<ref>"[https://tidsskrift.dk/fortidognutid/article/view/73591 De inciterende, inspirerende guldhorn]", Erik Moltke, i Fortid og nutid, 27, bind 1977-78.</ref>

== Hornenes betydning for dansk kultur ==
Tyveriet av gullhornene ga [[Adam Oehlenschläger]] inspirasjonen til ''[[Guldhornene (dikt)|Guldhornene]]'', et av dansk litteraturs mest kjente dikt, som begynner med ordene: «De higer og søger i gamle Bøger – ». Diktet ble skrevet rett etter tyveriet, mens Oehlenschläger bodde bare noen få hus unna Heidenreich. Etter tapet av originalene ble gullhornene et symbol på ''Danmarks glorværdige fortid'' - «Danmarks strålende fortid».

Også [[Hans Christian Andersen|H.C. Andersen]] lot seg inspirere av tyveriet til avslutningen av [[eventyr]]et om ''Prinsessen på erten'': «- og Ærten kom på Konstkamret, hvor den endnu er at see, dersom ingen har taget den.»<ref>[https://web.archive.org/web/20100114134825/http://www.kunstkammer.dk/H_R/historie01.shtml Kunstkammer.dk]</ref>

==Se også==
* ''[[Guldhornene (dikt)|Guldhornene]]'', romantisk dikt av  [[Adam Oehlenschläger]] fra 1802

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat|Golden horns of Gallehus}}
* [https://web.archive.org/web/20101216201114/http://www.sa.dk/content/dk/temaer_til_inspiration/webudstillinger/pa_kant_med_loven/tyveriet_af_guldhornene Tyveriet af Guldhornene 1802 – Statens Arkiver]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologi i Danmark]]
[[Kategori:Jernalderen i Danmark]]
[[Kategori:Runeinnskrifter]]
[[Kategori:Danmarks historie]]
[[Kategori:Nordisk folkeminne]]
[[Kategori:Vitenskap i 1639]]
[[Kategori:Vitenskap i 1734]]
[[Kategori:Severdigheter i København]]
[[Kategori:Nationalmuseet]]
[[Kategori:Drikkehorn]]