Redigerer Galatia

[[Fil:Roman Empire - Galatia (125 AD).svg|thumb|right|300px|Provinsen Galatia i 125 e.Kr.]]
'''Galatia''' ([[gresk]]: Γαλατία) var i [[antikken]] et område i høylandet i sentrale [[Anatolia]] (dagens [[Tyrkia]]). Dagens tyrkiske hovedstad [[Ankara]] ligger i det som var [[oldtiden]]s Galatia.

Galatia har navn etter innvandrende [[Gallia|gallere]] (eller et folk som snakket et [[Keltiske språk|keltisk]] språk) fra [[Trakia]] (sammenlign med [[Tylis]]) som bosatte seg her på 200-tallet f.Kr. og ble den herskende samfunnsklassen. Området ble kalt for «Gallia i Øst», romerske skribenter karakteriserte dets innbyggere som ''galli'' (gallere eller [[keltere]]). Galaterne selv etterlot seg ikke skriftlige kilder og [[Eksonym og endonym|deres navn på dem selv]] er derfor ukjent.

== Geografi ==
Galatia var omgitt i nord av [[Bithynia]] og [[Paflagonia]] i øst mot [[Pontos]], i sør mot [[Kilikia]] og [[Lykaonia]] og i vest mot [[Frygia]]. Hovedstaden var Ancyra (det vil si dagens [[Ankara]]).

== Keltiske Galatia==
[[Fil:Ancient Anatolia nor.png|thumb|Kart over Anatolia]]
Ved å se på galaterne som en form for helleniserte villmenn, kalte [[Francis Bacon]] og andre skribenter i renessansen dem for «gallo-graeci», «gallere bosatt hos grekerne» og landet for «Gallo-Graecia», det samme gjorde den [[latin]]ske historikeren fra 200-tallet e.Kr., [[Junianus Justinus]].<ref>Justinus: ''Epitome of Pompeius Trogus'', 25.2 og 26.2; det beslektede emnet av forbindende sammensetninger hvor begge er av lik tyngde, er grundig behandlet i Hatcher, Anna Granville (1951): ''Modern English Word-Formation and Neo-Latin: A Study of the Origins of English'', Baltimore: Johns Hopkins University.</ref> I en mer vanlig betegnelse i antikken er {{lang|grc|Ἑλληνογαλάται}} (''Hellēnogalátai'') av [[Diodorus Siculus]]' ''Biblioteca historica'' v.32.5, i et avsnitt som er oversatt: «... og ble kalt for ''gallo-graeci'' grunnet deres forbindelse med grekerne», noe som identifiserer Galatia i greske Østen i motsetningen til [[Gallia]] i Vest.<ref>Dette skillet er bemerket i Ramsay, William M. (revidert av Mark W. Wilson) (1997): '' Historical Commentary on Galatians'' s. 302; Ramsay bemerker at statsmannen og filosofen [[Themistios]] fra 300-tallet e.Kr. benyttet {{lang|grc|Γαλατίᾳ τῇ Ἑλληνίδι}}.</ref>

Galaterne var i deres opprinnelse en del av den store keltiske utvandringen som invaderte [[oldtidens Makedonia]], ledet av en viss [[Brennos]] (død 279 f.Kr.). De opprinnelige keltere som bosatte seg i Galatia kom via Trakia under lederskapet av Leotarios og Leonnorios en gang rundt 270 f.Kr. Tre stammer utgjorde disse stammene, [[Volcae|tektosagere]], ''trocmii'', og ''tolistobogii''.

Brennos invaderte [[Oldtidens Hellas|Hellas]] i 281 f.Kr. med meget stor krigsbande og ble slått tilbake i siste liten fra å plyndre tempelet til [[Apollon]] i [[Delfi]]. På samme tid kom en annen gallisk gruppe av menn, kvinner og barn som vandret gjennom [[Trakia]]. De hadde skilt lag fra Brennos' folk i 279 f.Kr. og hadde innvandret inn Trakia under ledere Leonnorios og Lutarios. Disse dukket opp i Anatolia i 278–277 f.Kr.; andre invaderte Makedonia, drepte den [[Ptolemeerdynastiet|ptolemiske]] herskeren Ptolemaios Keraunos, men ble til sist slått tilbake av den makedonske konge [[Antigonos II Gonatas]], sønnesønn av den beseirede ''[[diadokene|diadok]]'' (hærfører) [[Antigonos I Monofthalmos]] («den enøyde»).

== Etableringen av Galatia ==
[[Fil:Galatian head Thrace detail.jpg|thumb|En galaters hode avbildet på en trakisk gullgjenstand, 200-tallet f.Kr. Istanbuls arkeologiske museum.]]
De kom på invitasjon fra [[Nikomedes I av Bithynia|Nikomedes I]] av [[Bithynia]] som ba om hjelp i en dynastisk kamp mot sin bror. Tre stammer krysset over fra Trakia til Anatolia. Deres antall skal ha utgjort rundt 10 000 stridende menn og rundt det samme antallet kvinner og barn, fordelt på de tre nevnte stammene. De ble til sist beseiret av [[Selevkide-riket|selevkiderkongen]] [[Antiokos I Soter]] i kamp hvor selevkiderne benyttet krigselefanter som sjokkerte kelterne. Selv om slagets framdrift ble brutt, var galaterne på ingen måte utryddet. Isteden førte innvandringen til etableringen av et langvarig keltisk området i sentrale Anatolia som omfattet de østlige delene av oldtidens Frygia, et området som ble kjent som Galatia. Der bosatte de seg og ble styrket med ytterligere innvandring fra samme stammer i Europa, de overkjørte Bithynia og skaffet seg rikdommer og forsyninger med å plyndre naboland. Galaterne invaderte den østlige delen av [[Frygia]] ved minst en anledning, i henhold til romerske kilder.<ref>Plinius den eldre: ''Naturalis Historia'', 5.42.</ref>

Forfatningen av staten Galatia er beskrevet av den greske historiker og geograf [[Strabon]]: i overensstemmelse med skikker, var hver stamme delt inn i kantoner, hver styrt av en «[[tetrark]]», høvding, med en dommer under seg, hvis makt var ubegrenset, unntatt i tilfeller av mord som ble bedømt for et råd av 300 menn trukket fra tolv kantoner og som møttes ved et hellig sted, et stykke underfor Ancyra, skrevet på gresk som Drynemeton, men peker mot keltiske ''*daru-nemeton'' i betydning «hellig sted med eik», ''drys'' = eik, og ''nemeton'' = hellig lund. Den opprinnelige lokale befolkningen i [[Kappadokia]] var selvstyrende av egne byer og det meste av landet, men betalte tiendedel til deres nye overherrer som utgjorde et militært aristokrati og holdt avstand i deres befestede jordbruksområder, omgitt av deres krigsbander.

[[Fil:Dying gaul.jpg|thumb|«[[Døende galler]]», romersk marmorkopi av en hellenistisk skulptur, slutten av 200-tallet f.Kr. (Kaptiolmuseene i Roma).]]
Galaterne var krigere, respektert av både grekere og romere. De ble ofte innleid som leiesoldater, tidvis kjempet de på begge sider av store slag. I årevis herjet høvdingene og deres bander den vestlige halvdelen av Anatolia som allierte til den ene eller den andre av de stridende fyrster inntil de stilte seg sammen med den opprørske selevkiderfyrsten [[Antiochos Hierax]] som styrte i Anatolia. Hierax forsøkte å beseire kong [[Attalos I av Pergamon]] (241–197 f.Kr.), men isteden ble de hellenistiske byene forent under Attalos' fane og hans hær påførte motstanderne alvorlige nederlag. En gang rundt 232 tvang han galaterne til å bosette seg fast og holde seg til den regionen som de allerede gitt sitt navn. Det kunstneriske temaet «[[Døende galler]]», en berømt statue som ble vist i Pergamon, forble et yndet objekt i hellenistisk kunst for over en generasjon og er fortsatt verdsatt.

Deres rett til området ble endelig og formelt anerkjent. De galatiske stamme forble som beskrevet over:
* Tektosagerne i midten, rundt deres hovedstad Ancyra,
* Tolistobogii i vest rundt Pessinus i Frygia som deres fremst by, hellig til gudinnen [[Kybele]], og
* Trocmi i øst rundt deres hovedby Tavium, eller Tavia,

[[Fil:Volcae Tectosages.jpg|thumb|right|Den opprinnelige lokaliseringen til stammen Tectosages i [[Gallia]].]]
[[Attaliddynastiet]] i [[Pergamon]] benyttet seg av galaterne som leiesoldater i de økende ødeleggende krigene i Anatolia. Andre grupper deserterte fra deres egyptiske overherre [[Ptolemaios IV av Egypt|Ptolemaios IV]] etter at en [[solformørkelse]] hadde forskrekket dem.

Tidlig på 100-tallet f.Kr. hadde de vist seg som fryktinngytende allierte for [[Antiokos III den store]], den siste konge av [[Selevkideriket]] som forsøkte å få overherredømme over Anatolia. I 189 f.Kr. sendte Roma [[Gnaeus Manlius Vulso]] på et krigstokt mot galaterne i det som kalles for [[den galatiske krig]]. Han beseiret dem og Galatia ble deretter dominert av Roma gjennom regionale herskere fra 189 f.Kr. og framover. Galatia forfalt og falt inn under [[Pontos (oldtidsrike)|Pontos]], et oldtidsrike som lå lengre øst og mot kysten av Svartehavet. De ble endelig frigjort i [[de mitridatiske kriger]] mellom Pontos, ledet av [[Mitridates VI av Pontos|Mitridates VI]], og Romerriket og hvor galaterne støttet Roma.

I avtalen av 64 f.Kr. ble Galatia en klientstat av Romerriket, deres gamle forfatning forsvant og de tre høvdingene, feilaktig kalt for «tetrarkere», ble utnevnt, en for hver stamme. Men dette opplegget ble snart lagt til side grunnet at en av disse høvdingene hadde egne ambisjoner. [[Deiotaros av Galatia|Deiotaros]], en samtidig med [[Cicero]] og «Julius Cæsar», gjorde seg selv til herre av de andre to høvdingene og ble til sist anerkjent av romerne som «konge» av Galatia.

== Romerske og kristne Galatia ==
[[Fil:MonumentumAncyranum28Nov2004.jpg|right|thumb|Et nyere utsyn over tempelet til Augustus og Roma i Ankara.]]
Da Deiotaros døde ble kongedømmet Galatia gitt til [[Amyntas av Galatia|Amyntas]], en kommandant av hjelpetropper i den romerske hæren til [[Marcus Junius Brutus|Marcus Brutus]] og [[Gaius Cassius Longinus]] som siden fikk velviljen til [[Markus Antonius]].<ref>Det synes som Amyntas var forbausende ivrig i å slå mynter for hans ulike prestasjoner (med sin tittel som konge): [http://www.asiaminorcoins.com/gallery/thumbnails.php?album=191 Asia Minor Coins - Amyntas] {{Wayback|url=http://www.asiaminorcoins.com/gallery/thumbnails.php?album=191 |date=20180224173525 }}</ref>

Imidlertid ved hans død i 25 f.Kr. ble Galatia underlagt Romerriket av [[Augustus|Octavius Augustus]] og ble en ordinær romersk provins. Ved hovedstaden Ancyra bygde kongens arving, Pylamenes, et tempel for den frygiske guden [[Men (guddom)|Men]] for å ære Augustus, ''[[Monumentum Ancyranum]]'', som en tegn på hans troskap. Det var på murene av dette tempelet i Galatia at kilden til Augustus' [[Res Gestae Divi Augusti|''Res Gestae'']] ble bevart for ettertiden. Få av de romerske provinsene var mer entusiastisk lojale til Roma enn denne. Galaterne praktiserte også en form for romersk-keltisk [[polyteisme]], vanlig i keltiske land.

I løpet av sin andre misjonsreise besøkte [[apostelen Paulus]] fra Tarsus, fulgt av [[Silas]] og [[Timoteus]], i henhold til ''[[Apostlenes gjerninger]]'' 16:6 i [[Det nye testamente]],<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/ryh+7mgIM6Z+8gppjgHehcTJvjDsA01lA8C+1qij+6e Apostlenes gjerninger 16:6]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> «det frygiske og galatiske området» og hvor han ble holdt igjen av sykdom.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=QqsEa9mVPn/UZbX8snhUEnmhx5AjFcjbWovGkb5KiZXW8MsMr4SE368wIqYUl6qi Paulus’ brev til galaterne 4:13]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Den [[Jøder|jødisk]]-[[Romerriket|romerske]] historikeren [[Josefus]] har knyttet den bibelske figuren [[Gomer (Bibelen)|Gomer]] til Galatia (eller til Gallia generelt): «Gomer fant de som grekerne nå kaller galatere [gallere], men deretter kalt for gomerittere.»<ref>Josefus: ''Ioudaike archaiologia'' («Jødisk forhistorie»), I:6.</ref> Andre har knyttet Gomer til [[kimmeriere]].

Galaterne snakket fortsatt [[galatisk]] (gallisk) på tiden til [[Hieronymus]]' tid (347–420 e.Kr.) som skrev at galaterne i Ancyra og [[Treveri|treverne]] i [[Trier]] (i hva som i dag er [[Tyskland|tyske]] [[Rheinland-Pfalz|Rhinland]]) snakket det samme språket.<ref>Hieronymus: ''Comentarii in Epistolam ad Galatos'', 2.3, skrevet ca. 387.</ref>

I en administrativ omorganisering i tiden 386-395 ble Galatia etterfulgt ved ny inndeling i henholdsvis Galatia Prima og Galatia Secunda eller Salutaris, som inkluderte deler av Frygia. Skjebnen til det galatiske folket er et emne preget av usikkerhet, men det synes som om de antagelig ble absorbert i den gresktalende befolkningen i de vestlige og sentrale delene av Anatolia.

Det var et kortvarig forsøk på 1000-tallet å gjenetablere et uavhengig Galatia ved [[Roussel de Bailleul]], en [[Normannere|normannisk]] eventyrer.

== Arkeologisk funn ==
<gallery>
Fil:Galatian bronze horse bit.jpg|Galatisk hestbitt av bronse, 200-tallet f.Kr. fra gravhaug i tyrkiske [[Bolu]], Istanbuls arkeologiske museum.
Fil:Galatian bracelets and earrings 3rd century BCE Bolu Hidirsihlar tumulus.jpg|Galatisk armbånd og øreringer, 200-tallet f.Kr. fra gravhaug i tyrkiske Bolu, Istanbuls arkeologiske museum.
Fil:Galatian torques 3rd century BCE Bolu Hidirsihlar tumulus.jpg|Galatisk ''torc'', som vist på skulpturen «[[Døende galler]]», 200-tallet f.Kr. fra gravhaug i tyrkiske Bolu, Istanbuls arkeologiske museum.
File:Galatian plate 3rd century BCE Bolu Hidirsihlar tumulus.jpg|Galatisk plate, 200-tallet f.Kr. fra gravhaug i tyrkiske Bolu, Istanbuls arkeologiske museum.
File:Galatian object 3rd century BCE Bolu Hidirsihlar tumulus.jpg|Galatisk objekt, fra 200-tallet f.Kr. fra gravhaug i tyrkiske Bolu, Istanbuls arkeologiske museum.
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Barraclough, Geoffrey, red. (1989): ''HarperCollins Atlas of World History''. 2. utg. Oxford: HarperCollins, s. 76–77.
* King, John (2000): [http://www.scribd.com/doc/9305492/John-King-Kingdoms-of-the-Celts-A-History-and-Guide-2000 ''Celt Kingdoms''], s. 74–75.
* Mitchell, Stephen (1993): ''Anatolia: Land, Men, and Gods in Asia Minor'', bind 1: «The Celts and the Impact of Roman Rule», Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-814080-0. Concentrates on Galatia; bind 2 dekker "The Rise of the Church". ([http://ccat.sas.upenn.edu/bmcr/1995/95.02.02.html Bryn Mawr Classical Review])
* Rankin, David [1987] (1996): ''Celts and the Classical World'', London: Routledge: kapittel 9 «The Galatians».
* Coşkun, A. (2008): «Das Ende der "romfreundlichen Herrschaft" in Galatien und das Beispiel einer "sanften Provinzialisierung" in Zentralanatolien» i: Coşkun, A.: ''Freundschaft und Gefolgschaft in den auswärtigen Beziehungen der Römer (2. Jahrhundert v. Chr. – 1. Jahrhundert n. Chr.)'', Frankfurt M. u. a., (Inklusion, Exklusion, 9), s. 133–164.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20090112221356/http://www.galloturca.com/galatians.htm Celtic Galatians]
* [http://www.wales.ac.uk/Resources/Documents/Research/TheCeltsInTheEast.pdf Detaljert kart over de keltiske bosetningene i Galatia] {{Wayback|url=http://www.wales.ac.uk/Resources/Documents/Research/TheCeltsInTheEast.pdf |date=20110927030621 }} (PDF)
* [http://www.unrv.com/provinces/galatia.php UNRV.com: Galatia]

{{Romerske provinser 120}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lilleasia]]
[[Kategori:Oldtidsriker]]
[[Kategori:Oldtidsfolk]]
[[Kategori:Tyrkias historie]]
[[Kategori:Apostlenes gjerninger]]